Mogens Svale

Mogens Svale tilhørte en langelandsk adelsfamilie. Som sitt våpenmerke hadde Svale-familien en svart svale i blått eller sølv felt med to blå vesselhorn på hjelmen, hvert belagt med en svart bjelke. Han er omtalt som svein og herremann i lønningslistene på Akershus slott i 1557 og 1561. I 1559 var han ansvarshavende på blokkhuset i Flekkerøy. Hans bror Christopher Svale var gift med Anna Vincensdatter Lunge (datter av Vincens Lunge), og da dette ekteparet døde barnløst, arvet Mogens eiendommen Hatteberg i Sunnhordland etter dem i 1562. Denne eiendommen hadde han ikke lenge, og Hatteberg gård ble senere en del av Rosendal baroni.

Da den nordiske sjuårskrigen brøt ut i 1563, fikk Mogens Svale flere kommandoposter og omtales som landoberst. Han utmerket seg ved flere anledninger. I 1565 nevnes han som befalingsmann over Solør og utkjempet flere vellykkede slag mot svenske hæravdelinger i grenseområdene. Våren 1568 utnevnte kong Frederik 2. ham til høvedsmann over 500 skyttere som skulle yte bedre motstand mot de inntrengende svenske troppene.

Svale førte troppene sine over store deler av Østlandet, blant annet skal han under et av felttogene sine ha fratatt bønder i Indre Østfold hjemmelsbrevene deres.

For sin innsats i krigen, som ble avsluttet i 1570, fikk Svale inntekten av Marker len og Idd skipreide. Litt senere fikk han trolig også Hammerhus len (Hamar) med eiendommen Åker med den underliggende gården Disen som adelig setegård, det vil si fri for betaling av landskyld og vanlige skatter.

Svale var i sin tid i Norge en trofast tilhenger av Frederik 2. og ble også i fredstid brukt til ulike kongelige oppdrag. Blant annet fikk han i 1572 befaling om å pågripe og arrestere adelsmannen Erik Munk, som kongen mente hadde gjort seg skyldig i embetsforsømmelse.

Det ser ut til at Svale oppholdt seg jevnlig både i Idd og på Hedemarken. Han deltok på tingsamlingene i Vang på Hedemarken i 1572, og han fikk kongens brev på eiendommene som hørte under St. Nicolai alter i Hamar domkirke i 1575. Inntektene fra disse eiendommene ble i 1582 overført til hans enke Maren Bjelke, som senere slo seg ned på sin eiendom Sakslund i Stange.

I slutten av 1570-årene hadde Mogens Svale trolig flyttet til Idd. Han fremmet nemlig høsten 1577 et ønske til kongen om å makeskifte et par av sine eiendommer i Østfold med den store eiendommen Os i Idd. Dette makeskiftet gikk i orden i mars 1579, og han tok trolig fast opphold på Os gård. Han ble fortsatt benyttet av kongen til ulike oppdrag, blant annet var han en av dem som på kongens vegne besiktiget eiendommen Seierstad, som høsten 1579 ble innlemmet i Fredrikstad by. Han deltok også i rettertinget i Oslo i 1578.

Mogens Svale har skjenket en kalk og en disk til Løten kirke.

• den nordiske sjuårskrigen
• lensherre
• Norge under dansk styre
• Norsk forsvarshistorie

• Christiansen, G.E.: Åker i Vang, 1989
• Frøyset, Helge: Eidsberg bygdebok, bind 2, Mysen 1986
• Finne-Grønn, Stian H.: Elverum. En bygdebeskrivelse, bind 2, 1921
• Kjøs, E. m.fl. (red.): Løten kirke gjennom 800 år, Løten 2000
• Norske Herredagsdombøker, rekke 1, 1893–1894
• Norske Rigs-Registranter, bind 1 og 2, 1861–1863
• Sandberg, Per- Øivind: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 9, 2005
• Scheen, R.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 16, 1969