LUSTER� ETTER DEN STORE MANNEDAUDEN

Versjon uten figurer. Er du interessert i figurene m� du se den trykte utgaven p� et bibliotek.

 � Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Dokumentet er laget i 1998, men lagt p� internett 16.9.2002.

 

MANNEDAUDEN I 1349 OG PESTENE FRAM TIL �R 1600

Den store mannedauden i 1349 ble p� mange m�ter et vendepunkt i Luster, som for resten av landet. Et samfunn som hadde v�rt gjennom en rik vekstperiode siden 600-tallet ble n� plutselig rammet av en pest, som har f�tt navnet Mannedauden eller Svartedauden. Senere kom ogs� en rekke andre pester som reduserte folketallet betydelig. Det var byllepester som var for�rsaket av bakterier. Bakteriene levde p� lopper, som igjen bodde p� rotter. N�r loppene bet rottene ble de smittet og d�de. N�r rotta d�de s�kte de etter nye rotter. N�r det ikke var flere rotter igjen s�kte de etter nye muligheter, en del bosatte seg p� mennesker.

Pesten startet i Kina i 1343. Den f�rste pesten kom til Europa fra Nord-Afrika eller Asia i 1347. Den spredte seg s� fra S�r-Italia og n�dde Storbritannia og Danmark i 1348. I mai eller juni 1349 br�t pesten ut fra Oslo-omr�det. Den spredde seg s� ut fra Oslo sommeren og h�sten 1349, og n�dde det meste av �stlandet og S�rlandet i l�pet av sommeren og h�sten 1349. I august eller september kom det et skip til Bergen, med smitten ombord. Fra Bergen spredde s� smitten seg uavhengig av pesten p� �stlandet. Vi vet ikke om Luster fikk smitten fra Gudbrandsdalen, Valdres eller Bergen, men senh�sten 1349 var nok pesten kommet til Luster og blitt "mannedauden". Det siste vi h�rer om pesten var i Stavanger i januar 1350. Da var nok pesten over. Da pesten hadde lagt seg var omtrent en tredjedel av de som bodde i Norge d�de (Benedictow, 1996). I et skriv fra Sogndal i 1358 ble pesten "man daudan" omtalt og vi m� tro at mannedauden var det navnet de brukte p� Svartedauden i Sogn. Det er ikke mange kilder en har om og fra Luster i denne tida. Siste kildeskriv fra Luster f�r den store mannedauden er datert v�ren 1349. Etter det har vi ikke flere kilder f�r en kommer fram til 1358.

Hvor mange som d�de i Luster av denne f�rste pesten er ukjent, men et sted mellom en tredel og halvparten er nok et rimelig overslag. Pesten i 1349 ble den f�rste av pestene som kom med jevne mellomrom fram til ut p� 1600-tallet. I alt kjenner vi til 26 pestepidemier i denne tida. De islandske annalene forteller om pester i Norge i 1349, 1360 ("Barnedauden"), 1370-71 ("Drepsotta"), 1390 og 1392. Vi kjenner ogs� mange pester p� 1400- og 1500-tallet. I 1452 og 1459 var det pest i Bergen, og i �r 1500 p� Vestlandet. I 1530 var det igjen en pest i Bergen. I 1547 ble kongens bes�k i Norge utsatt p� grunn av pest. I 1566 var det pest igjen. Etter denne h�rer vi igjen om pester i 1583 og 1599-1600. H�sten 1599 gikk en pest i Bergen som rask spredde seg b�de nord- og s�rover (Rasch, 1860).

Dette er minimumstall, og det virkelige tallet p� pester har nok v�rt st�rre. Vi kjenner til ti pestepedemier i Sverige fra 1413 til 1511. I Storbritannia h�rer vi om 14 pester i perioden 1413 til 1507. Det samme kan det ha v�rt i Norge, men kildegrunnlaget er d�rlig. Det kan v�re at pestene ikke hver gang spredde seg over hele landet. En kan nok likevel regne med at en hadde en pest i gjennomsnitt hvert tiende �r i hele perioden 1349-1600. Dersom det ikke var pester ville en normalt regne med 25-30 �r f�r en fikk tilbake en befolkningsmessig tilstand slik den var f�r pesten. N�r den opptr�dte oftere fikk en en nedgang i folketallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for � falle igjen hver gang det var pest. Folketallet tok trolig ikke til � �ke igjen f�r i f�rste halvdel av 1500-tallet.

Virkningene av pestene i Luster

Vi vet ikke sikkert hvorledes folketallet utviklet seg. Den enkleste m�lestokken for utviklingen er tallet p� garder som var i bruk. F�r 1349 var det omlag 200 garder som var i bruk (Kvitrud, 1998), mens det i 1522 bare var 66 garder som fortsatt var i bruk. Plotter vi utviklingen f�r 1349 sammen med de opplysningene vi har fra 1522, 1563 og 1600 f�r vi denne kurven:

Vi ser at to tredjedeler av alle garder f�r 1349 l� �de i 1522. Tallet p� garder var nede p� samme niv� som vi hadde midt i vikingtiden. Det er samtidig blitt f�rre bruk p� hver gard og det er trolig ogs� blitt f�rre folk p� hvert bruk enn f�r 1349. Ut fra oppgavene over jordbruksproduksjonen kan vi f� en videre forst�else av folketallsutviklingen. Vi skal derfor g� gjennom de kildene vi har.

I 1374 f�r vi vite at biskopens andel av tienden fra Nes og Ornes minst var 20 s�ld korn. Det svarte til 15 l�per sm�r (Dybdal, 1981). Omkring 1330 var tienden i Nes og Ornes 33 l�per. Tienden i 1374 var da bare 45% av det den var et halvt �rhundre tidligere. Tienden var 10% av jordbruksproduksjonen.

I en jordebok for Munkeliv kloster i Bergen fra omlag �r 1500 er det oppf�rt at klosteret fikk 6 m�nedsmatabol (6 l�per sm�r) i Vangsnes, som biskop Oluf fikk av Elling "Flockungh" for tienden i Gaupne. I samme periode fikk biskop Olav 16,5 m�nedsmatabol for tienden i Solvoren. Oluf var biskop i perioden 1434-48. Sammenlikner vi disse tallene med tiende omkring 1330 var det en kraftig nedgang, som m� ha sin �rsak i redusert produksjon av jordbruksvarer. Til sammen ble det bare produsert 42% av det som ble produsert kring 1330. Det var alts� omtrent det samme som i 1374.

I en jordebok for Munkelig kloster fra 1463 (DN XII s 203-204) f�r vi vite hva klosteret eide. Vi kan samtidig sammenlikne landskylden med en eldre liste fra 1427 (DN XII nr 189), som oppgir gammel landskyld fra f�r 1349. Klosterets eiendeler var p� 38,5 l�per, mens det i 1463 bare fikk inn 5,5 l�per av de samme gardene. Det var bare 14% av gammel verdi, s� det var skjedd en ny dramistisk nedgang mellom 1427 og 1463. Landskylden var da grovt sett nede p� samme niv� som det hadde fram til �r 1600.

I 1533 og 1535 har vi en oversikt over det erkebiskopen og adelsmannen Vincent Lunge eide. Samtidig f�r vi vite hvor mye en fra gammelt kunne f� i leieinntekt (landskyld) av de samme eiendommene. Sammenholder vi opplysningene ser vi at en fra gammelt kunne f� 112,5 l�per (ca 1,8 tonn sm�r) i leie, mens en i 1533-1535 bare fikk 13,3 l�per (ca 208 kg). Leieinntektene var nede i 12 % av gammel verdi.

Kornproduksjonen i perioden 1300-1600. Produksjonen er satt til 100% kring 1330.

Fra andre halvdel av 1500-tallet har vi noen f� oppgaver over tienden som ble betalt i 1563, 1567 og 1596. Det er enten direkte opplysninger eller tall vi kan regne oss til ut fra inntektsoppgaver fra presten eller kjerkene.

Utviklingen av kornproduksjonen som vist p� figuren, viser at pestene var en katastrofe. Kornproduksjonen var helt avhengig av hvor mange som kunne spa opp �krene. En m� derfor tro at kornproduksjonen og folketallet �kte og minket i hovedtrekk p� samme m�ten om ikke sammenhengen er helt en til en. Om en har full tiltro til kurva vil en kunne si at produksjonen ble halvert ved pestene i 1349, 1360 og 1370/71. Vi f�r mer enn en ny halvering som f�lge av pestene p� 1450-talet. Da bunnen n�s en gang p� slutten av 1400-tallet eller i begynnelsen p� 1500-tallet var jordbruksproduksjonen 10-15% av det den var f�r 1349.

Det var store forskjeller i Luster og store omr�der l� �de. I 1522 var f�lgende bygder �de: Fortunsdalen, muligens med unntak av Berge og S�vde, M�rkrisdalen, Dalsdalen, Engjadalen, Jostedalen, Vigdalen, Leirdalen, Mollandsmorki og Veitastrondi (NRJ, bind III). Vi ser ogs� at produksjonsnedgangen var st�rre i Hafslo enn i gamle Luster kommune. N�r s� mye jord ble lagt �de f�rte det til at gardbrukerne selv i stor grad kunne velge og vrake hvor de ville bo og de flyttet nok da til de beste gardene.

Mellom 1522 og 1563 er det en betydelig nyrydding av sm�garder. Det ble ryddet ti nye garder med landskyld mellom to og fire l�per og fem garder med landskyld mindre enn to l�per. Folke�kningen kommer her i Fortunsdalen og Dalsdalen som ble bygd i denne perioden. I perioden 1563-1600 var det en stor �kningen i nye garder som var mindre enn to l�per. �rsaken var i hovedsak nyryddingen i Jostedalen.

 

Som figuren viser var de store gardene i bruk hele perioden, mens etterhvert kom flere sm�garder i bruk.

Andreas Holmsen (1937, s 67) har beregnet folketallet i Luster p� 1500-tallet. Han har antatt at det har v�rt henholdsvis 5, 6 og 7 personer for hver skatteyter i �rene 1522, 1567 og 1603. Et slikt anslag kan diskuteres, men det gir f�lgende folketallsutvikling:Til sammenlikning regnet �ie (1986, s 437) med at det i Sogndal var �tte personer p� hvert bruk i 1522. Lillehammer og Lindanger (1986, s 148) regnet med 5,7 personer for hvert bruk i Rogaland.

Folketapet f�rte til at leieutgiftene (landskylda) for jorda falt kraftig, men prisreduksjonen var mindre en folketapet. Fram til 1349 var prisen for en eiendel p� en m�nedsmatabol mellom 4 og 5 kyr, med 4,5 kyr som en middelverdi (Holmsen, 1937, s 50). I perioden 1373-1512 var middelverdien halvert til 2,2 kyr (Holmsen, 1937, s 62). Samtidig var det en st�rre spredning i prisene. Noen eiendeler - trolig de mest sentrale - falt minst i pris, mens de mest usentrale falt mest. Mange av de nedlagte gardene var neppe salgbare i det hele tatt.

 

Pesten i 1566

Tidlig i september 1566 startet pesten i Bergen. Et skip som kom fra Dantzig hadde pesten med seg og de fleste ombord d�de. En b�tsmann p� skuta ga ei bukse til en mann i Bergen, og med den skal pesten ogs� ha kommet i land i Bergen. Omkring hver fjerde innbygger i Bergen d�de.

N�r vi har skattelister fra Hafslo og Solvoren for 1563 og 1567 kan vi studere virkningen av pesten. Om vi studerer de pestene en hadde i Luster i 1600 og 1618, vil en se at pesten hadde tre virkninger som en kan finne ved � studere skattelistene f�r og etter. Om lag en tredjedel av alle b�ndene d�r, det blir mange enker det �ret pesten kommer og noen f� �r etter er det nye b�nder p� om lag halvparten av alle gardene. Sammenlikner vi de to skattelistene for Hafslo for 1563 og 1567 ser vi at av 53 b�nder i 1563 finner vi de samme igjen p� 36 av gardene i 1567. Vi finner bare ett kvinnenavn - trolig en enke - i lista fra 1567. Ut fra det vil jeg tro at pesten har n�dd fram til Luster senh�sten 1566. Trolig har pesten kommet sent p� �ret da virkningene er noe mindre enn i de to pestene p� 1600-tallet.

 

�stsida av Lustrafjorden

For � f� et inntrykk av forholdene i Luster hvordan de utviklet seg p� 1500-tallet skal vi ta runden fra Kinsedal og Ornes til Skjolden, langs fjorden til Gaupne, ta med oss Jostedalen, fortsette over Hafslo og ende opp i Solvoren. De st�rste gardene var bosatt gjennom hele perioden eller ble som regel nedlagt sist og bosatt f�rst. Jeg vil i det f�lgende bruke opplysningene fra 1635 om hvor mye leilendingene betalte i leie til eierne som et m�l for st�rrelsen p� gardene. Enheten er l�per sm�r der en l�p er 15,6 kg sm�r.

Sammenfatter en en del opplysninger f�r en:

Gard���	landskyld i 1635 (l�per sm�r)	Skatteytere 1522	Bruk i 1563	Bruk i 1603
Ornes� �����������	18,5	1 (2?)	2	3
Kroken �����������	12,5	3	2	2
S�rheim	10,0	-?	1	2
Lerum �����������	9,0	1	1	2
Hagenes	4,3	1	1	1
Bergheim	3,0	-	1	0
Feigum	3,0	-	1	1
Kinsedal	3,0	-	-	2
Lingjerde	3,0	-	-	-
Sande�	2,9	-	-	-
Havreberg	1,3	-	-	-
Loven�	1,0	-	-	-
Stokkenes	(0,8 i 1661)	-	-	-
Kj�tnes	0,5	-	-	-
Alme	(0,3 i 1661)	-	-	-
Aslevold	-	-	-	-
Talsete	-	-	-	-

P� lista har jeg sl�tt sammen Indre og ytre Kroken. I 1567 har vi bare tall fra Ornes. Da var det tre bruk der.

De tallene vi har fra 1522 er trolig ikke s� langt unna et lavm�l p� antall bosatte garder. Gardene Talsete og Aslevoll som var bosatt f�r 1349 ble ikke bosatt som egne garder igjen.

I 1522 er det bare de st�rste gardene som er bebodd, Vi ser at det merkelig nok ikke var noen p� S�rheim. Det er merkelig fordi S�rheim i s�fall ville ha v�rt den st�rste garden i Luster som ikke var bosatt. N�r vi bare noen f� �r etter finner at adelsmannen Johan Kruckow bodde p� S�rheim, �ker det skepsisen til at S�rheim var nedlagt. Det kan v�re at Johan Kruckow eller en annen adelsmann har bodd p� garden, men at de har skattet et annet sted. Johan Kruckow selv skattet s� langt vekke som i Andenes. En kan ogs� se for seg at han bodde p� ulike steder p� ulike tider av �ret. Jeg vil nok konkludere med at p� tross av det skattelista forteller, s� var S�rheim bosatt. Det er lite trolig at Johan Kruckow har bosatt seg p� en nyryddingsgard. For de andre gardene gir lista et riktig bilde.

I perioden fram til 1563 kom det til folk p� Bergheim og Feigum, men n�r disse ble bosatt igjen vet vi ikke. I 1603 var det i tillegg kommet folk p� Kinsedal; ett bruk i 1600 og to i 1603. Bergheim var fraflyttet igjen i 1603.

 

S K J O L D E N, F O R T U N S D A L E N OG M � R K R I D S D A L E N

 

Gard�������������� �����������	landskyld 1635	skatteytere i 1522	Bruk i 1563	Bruk i 1603
Bolstad����������	22,1	5	6	7
Fortun������������	8,0	-	3	3
Berge�������������	7,5	1?	3	2
Hauge������������	7,5	4	2	1
Heltne������������	3,6(1646)	1	0	0
Dr�gni�����������	3,5	-	1?	1
Eide���������������	3,5(1646)	1	1	0
M�rkrid���������	2,8	-	-	-
Yttri���������������	2,5	-	-	-
S�vde������������	2,5	1?	1	1
Skagen�����������	2,0	-	-	-
Optun������������	2,0	-	-	1
Rebni�	2,0	-	1	1
Svends�y	1,5	-	-	-
Bj�rk��	1,0	-	1	1
Holmestad	1,0	-	-	-
Steig���	1,0	-	-	-
Gjerseggen	1,0	-	-	-
Ormelid	0,7	-	-	-
Sk�r	0,7	-	-	-
Moen��	0,4(1646)	-	-	-
Bj�rk�y(�iane)	0,3	-	-	-

I 1522 ser vi at det var folk p� flere garder i Skjolden. M�rkrisdalen var helt fraflyttet. Fortunsdalen er mer problematisk. Vi har to S�vde- og to Berge-garder i Luster. Vi kan ikke si sikkert fra skattelista, hvilke av disse som var bosatt. Det ville v�re underlig om det i Fortunsdalen bare var S�vde og Berge som var bosatt, mens de �vrige gardene l� �de. Egen prest hadde det nok ikke v�rt p� Fortun siden 1300-tallet, s� det er heller ikke noen forklaring p� at ingen skatter p� garden Fortun i 1522. I 1531 ser vi likevel at Johan Kruckow p� S�rheim fikk skattefritak for sin andel i garden Fortun. Det tyder p� at garden Fortun da var bosatt, men helt sikkert er det likevel ikke. Det samme er det med erkebiskopen som i 1533 eide en del av S�vde i Fortun (OE, s 70). Det er likevel mest trolig at det ikke bodde folk der i 1522, men at Forunsdalen ikke hadde v�rt fraflytte s� lenge.

I 1563 var Rebni i M�rkrisdalen bygd. I tillegg var det n� folk i Fortunsdalen. Gardene Fortun, Berge, Bj�rk, S�vde og mest trolig ogs� Dr�gni. Anders p� "Drendinge" kan nok ikke ha bodd andre steder enn Dr�gni. Mer tvilsom er Tormod og Iver p� "Outthe", som b�de kan tolkes som Ytri og Ottum. Jeg har nok likevel mest tro p� at det er Ottum. Vi kan ogs� lure p� om Fortunsdalen ble bosatt fra Gudbrandsdalen eller fra Luster. De b�ndene som vi m�ter i Fortunsdalen i 1563 hadde fornavnene Ivar, Anders, Johans, Halvor, Tore, Povel (Paul), Oluf, Knut og Lauritz. Alle disse navnene finner vi i bruk andre steder i Indre Sogn p� denne tida, s� det er ikke noe i navnene som tilsier at de ikke kom fra Sogn.

I perioden fram til 1603 var det sm� endringer i bosetningen.Tallet p� bruk gikk ned fra 19 til 18. Optun ble bygd, men det var ikke noen som skattet p� Eide i 1603.

V E S T S I D A� A V� L U S T R A F J O R D E N

9.10.1438 ble det gjort et makeskifte, - mest trolig p� prestegarden i Dale. Biskop Olaf i Bergen p� vegne av Domkjerka i Bergen byttet bort ti m�nedsmatabol i Hengestig. Hengestig var husl�s og �de. Phillipus Eindridesen byttet bort ni m�nedsmatabol i Loven i Aurland. Tilstede var presten Finn Sigmundsen og Peder Jonsen som begge var krossbr�dre i Kristkjerka i Bergen, og lagrettemennene Ivar Gunnarsen og Ivar Oddsen. De to siste var nok bosatt i Luster (DN I nr 765). Hvorfor bytte Phillipus til seg en gard som l� husl�s og �de? Det kan v�re at han bodde p� en nabogard og ville bruke Hengestig som tilleggsjord til sin egen gard. Dokumentet er det f�rste vitnesbyrd om en gard i denne delen av Luster, som var helt forlatt.

Gard���	Storleik i 1635 (l�per sm�r)	Bruk i 1522	Bruk i 1563	Bruk i 1603
Nes�����	15,0	4	3	5
S�vde� �����������	13,5	4 (3?)	2	3
Bringe �����������	13,0	1	2	4
H�yheim�����������	11,5	1 (?)	3	3
Talla��� �����������	9,0	1	1	1
Ottum �����������	8,4(1661)	1	2	2
For�����	8,0������	2	2	0 !
Skildeim�����������	7,0	1	1	1
H�ri��� �����������	6,8������	1	1	1
Berge� �����������	6,5	1 (?)	1	0 (1?)
Fj�sne �����������	6,3������	1	0	1
Sk�r���� �����������	5,8������	-	2	1
Kvale� �����������	5,0������	-	1	1
Heltne �����������	4,5������	0(1?)	0	1
Flahammer�����������	4,5(1646)	1	1	1
Frakstu�����������	4,5	1	1	1
Flikki�� �����������	3,5������	-	1	1
Lavold�����������	3,5������	1 (?)	0	0
�sen��� �����������	2,5	-	1	1
Dale��� �����������	2,5(1585)	0?	0?	0?
Kolstad�����������	2,0	-	1	0
�rstun �����������	2,0	-	1	1
Hengestig�����������	1,5(1674)	-	1	1
Langen�����������	0,9(1672)	-	-	-
Kilen�� �����������	0,5������	-	-	-
D�sen�	-����������	-	-	-
Sage��� �����������	-����������	-	-	-

I 1522 var det en omfattende bosetning p� vestsida av Lustrafjorden. Berge er som omtalt under Fortunsoknet usikker, men det er ikke usannsynlig at Berge p� Vestsiden av Lustrafjorden var bosatt. Det er ikke oppf�rt noen som bodde p� Dale, men Dalepresten har nok bodd der. Dalsdalen var fraflyttet i sin helhet og ble nok brukt til eng- og beiteland.

Fram til 1563 er Lavold og Fj�sne blitt fraflyttet, mens det er kommet folk p� Sk�r, Kvale, Flikke, �sen, Kolstad, �rstu og Hengestig.

I 1590 er det en sak om fellesbeiter ved Bringest�len. Det er nok et tegn p� at nye omr�der blir tatt i bruk, og at eindomsforholdene kan ha v�rt uklare etter at omr�det var ubrukt i mange �r.

I 1603 er Fj�sne bygd p� nytt. Det er underlig at ingen betaler skatt p� Fuhr. Om Fuhr ikke var bosatt, ville det ha v�rt den st�rste garden i Luster uten folk. Det kan likevel v�re at en adelsmann, futen eller lensmannen som bodde der, og at han var fritatt for skatten. I 1605 bodde lensmannen p� Talle, s� en fut eller en adelsmann er mer trolig. Det er ikke urimelig om det var en av futene Peder Frost eller Anders Lauritzen (Heiberg) som bodde p� Fuhr i 1603.

G A U P N E

Vi har et dokument fra Gaupne som kaster litt lys over hva som skjedde n�r garder ble nedlagt. Dokumentet er et vitnesbyrd om forfall. En tok seg til rette og det var nok vanskelig � bevise at en hadde retter. Arveoppgj�r ble ogs� vanskelige n�r mange d�de p� en gang.

Trond Hermandsen, Lodin Torkildsen, Torgil Ellingsen og andre menn var 30. september 1371 p� Flattun i Gaupne i Marheim skipreide. Torkild Sigurdsen som m�tte for Munkeliv kloster spurte Fredrik Arnesen om han var lovlig ombudsmann for Apostelkjerka (i Bergen) over Flattun (DN XII nr 107). Fredrik nektet p� at han hadde det ombudet. Torkild beskyldte da Fredrik Arnesen for � ha brutt ned tungarden (gjerdet), satt uskiftet, brukte hus, innmark og enger som klosteret eide. P� halve Hyliarekrene hadde Torkild s�dd uten � ha f�tt lov. Fredrik Arnesen ble stevnet til tinget tirsdag nest etter Mikkelsmesse (30.9.1371). Den som var rett ombudsmann for Apostelkjerka, m�tte da vise fram sine bevis til Tore Karlssen, som var kongen sin ombudsmann.

Etter innstevningen m�tte s� Torkild Sigurdsen fram i Marheimfj�ra tingstue. Han fortalte at han var ombudsmann for Apostelkjerka og ba om at lagrettemennene ville sverge p� at det ikke var holdt skifte (utskifting) p� Flattun. Det gjorde Torgils Karasen og "Peruss Kotkalss mager", som var de eldste mennene i soknet. Torkild krevde da at Tore Karlsen tok imot disse vitnem�lene. Tore Karlsen vedkjente at han var i kongens ombud for Apostelkjerka (kongen hadde ekspropriert godset til Apostelkjerka, da kjerka brant ned). Torkild framf�rte s� for Tore all den skade Munkeliv kloster hadde hatt.

I 1522 var flere av gardene i bygda �de som : Ormshaug, Helknum, Solli, Leirdal, Vigdal, Alsmo, Leirmo, Belgen, Jelde, Hole, Hotla, Haugen og p� de fjellgardene som har v�rt i Vigdalen, Leirdalen og Engerdalen. P� andre garder var flere av brukene lagt ned. P� �vreb� hvor det var minst to tun f�r 1350, var det bare det ene tunet igjen. Haugen ble sl�tt sammen med Drevdal. I 1522 var 16 bruk bosatt i Gaupne. Det var �vreb� (to bruk), Kalhagen, Tandle, �berge, Berget, Valde, R�um, Sandvik (tre bruk) og Bollingberg. I tillegg var det fem gardbrukerer som vi vet navnet p�, men det ble ikke sagt hvor de bodde. Det er den eneste gangen at Berget er nevnt som egen gard. Gardsnavnet Berget kan ikke ha v�rt R�umsberget, der vi p� 1600-tallet finner husmenn som kalla seg Berget. Det skyldes at Berget og Gaupne l� til Marifj�ra skipreide, mens R�um og R�umsberget h�rte til Dals skipreide p� denne tida. Berget kan ha v�rt �berge, Bollingberg eller en forsvunnet gard.

 

Gard	Landskyld����������� (l�per sm�r)�����������	Skatteytere i 1522	Bruk i 1563	Bruk i 1603
Sandvik�����������	13,0	3���������	3	4
R�neid����������� �����������	9,5	?���������	1	3
�vreb������������	9,0	2	2	2
Drevdal�����������	6,8������	?���������	2	2
R�um� �����������	6,5	1���������	2	2
Tandle	6,0	1	1	1
Haugen�����������	4,6(1646)	?	1	1
Flattun����������� �����������	4,5������	?	1	1
Bollingberg�����������	4,0������	1	1	1
Prestegarden�����������	3,6	?	1	0
�berge�����������	3,6	1 (2?)	1	1
Svangstu�����������	3,5	?���������	1	1
Kalhagen�����������	3,5������	1���������	1	1
Leirdalen�����������	3,3������	-����������	-	-
Valde� �����������	2,5	1���������	1	1
Vigdal �����������	2,5(1616)	-	-	-
Leirmo����������� �����������	0,7	-	-	-
Alsmo �����������	0,5	-	-	-
Belgen �����������	0,5(1570)	-	-	-
Hotla�� �����������	0,5(1645)	-	-	-

 

Sp�rsm�lstegnene i lista fra 1522 viser til mulig steder de fem b�ndene vi vet navnet p� i 1522, kan ha bodd. Noe mer presist kan vi ikke v�re, men det er mest trolig at disse har h�rt til p� de st�rste gardene. Jeg har da tatt det for gitt at de minste var ubebodde.

I 1563 var det to bruk mer enn i 1522. I 1563 eide gardbrukerne i Gaupne 0,42 l�per i snitt. For hele Luster var tallet 0,23 l�per. B�ndene i Gaupne eide mer enn hva som var vanlig i Luster. I 1522 var det motsatt. Ut hundre�ret holdt tallet p� jordeiere seg omlag p� samme niv�. Formuen var jevnt fordelt p� gardbrukerne og vi finner ikke s�rlig rike folk som i 1522.

I 1570 ble det betalt landskyld av Belgen. Om garden var bosatt eller bare brukt som tilleggsjord for andre gardar vet vi ikke, men i 1603 var Belgen ikke bosatt. Mellom 1563 og 1603 ble Vigdal bosatt og det ble flere bruk p� R�neid og Sandvik. Ei skatteliste fra 1585 viser at de fleste gardene i Jostedalen da var busett. Ut fra det m� vi nok tro at Vigdal ogs� var bosatt i 1585. Prestegarden var nok sammen med Haugen eller Drevdal.

P� Vassvodlane i Engerdalen var det i 1592 en strid om bruksrettane. En tolvmannsdom slo da fast at Valde og Tandle hadde rettar i omr�det sammen med R�um. Det var nok en gammel �degard som ble delt. Det er ogs� et tegn p� nyrydding og behov for � ta i bruk nye arealer.

 

J O S T E D A L E N

Sagntradisjonen om at Jostedalen l� �de etter mannedauden i 1349 er fremdeles levende. Sagnet om Jostedalsrypa kjenner de fleste. De siste �ra har arkeologer og botanikere vist at det kan ha v�rt folk og beiting i Jostedalen ogs� i hundre�rene etter mannedauden. Botanikaren Mons Kvamme mener � kunne vise at det har v�rt beiting p� F�bergst�len og �y sammenhengende siden mannedauden. Det kunne han vise ved � se p� endringer av vegetasjonen. Senere har arkeologen Kjersti Randers funnet kullgroper som er tidfestet til 1400-tallet ved Myri p� oppsiden av Geisdalsfossen. I samme retning peker ogs� at gardsnavnet Kronen og bruksnavnet Krokgilja p� �sen var i bruk f�r pestene. Noen m� ha brukt navnene, ellers ville de ha forsvunnet. Hvorledes henger dette sammen? Var Jostedalen bosatt eller ikke? Jeg vil pr�ve � vise hvorledes Jostedalen kan ha v�rt brukt i hundre�rene etter 1349. I tillegg vil jeg se p� hvem det var som bodde i dalen og hvor de kom fra.

 

	St�rrelse 1614���	St�rrelse 1626	Bruk i 1585 eller 1596	Bruk i 1600
Krigen	1,7	1,5	2	1
F�berg	1,3	2,2	2	2
Melv�r	1,3	2,8	2	2
Kronen	1,0������	1,6	2	0
Nedrelid	1,0	1,5	2	0
Bakken	0,9	0,8	-	-
Haugen	0,8	1,1	0	3
�sen���	0,7	1,1	1	1
Myklemyr	>0,5	2,2	2	2
Lid�����	0,5	1,1	1	1
Sperlen	0,3	0,2	-	-
Foss����	0,3	0,9	1	1
Sn�tun�����������	0,3	1,1	-	-
Espe���	0,3	0,8	1	0
Helleland	0,1	0,6	-	-
Bruheim	-	0,6	1	1
Elvekrok	-	0,2	-	1
Grov���	-	1,5	-	1
Ormberg	-	0,7	1	1
Bj�rk��	-	1,1	-	1
Kjeppe�����������	-	1,6	1	0
Berset�	-	0,6	-	-
Krondalen	-	-	4	1
Bortne	-	-	-	2
Kousse	-	-	-	1
Vedberg	-	-	-	1
Bj�rnetun	-	-	-	1
Flatejord	-	-	1	1

Andreas Holmsen (1937) skrev at en p� 1300-tallet hadde om lag 24 garder i Jostedalen. Hvorledes han regnet seg fram til det tallet skrev han ikke. En del av gardene kjenner en likevel fra skriftlege kilder. Ser en p� gardene p� 1600-tallet, kan mange av de hatt bosetning ogs� f�r 1349. De gardene som hadde st�rste landskylda kan da ha hatt det beste grunnlaget for gardsdrift og kan da v�rt av de gardene som fikk de f�rste nyryddingene, men det er uvisst. Som hjelp i en slik vurdering har jeg satt opp lista p� foreg�ende side. Tallene som angir st�rrelsen p� gardene er i l�per sm�r (1 l�p = 15,6 kg).

Vi har ikke skriftlege kilder fra Jostedalen fra 1349 og fram til 1585. Et dokument som tidligere var datert til 1374, viser seg � v�re fra f�r 1349.

I Statsarkivet i Bergen finnes det i Bispearkivet en bok som det p� omslaget st�r at den er fra 1585. Den inneholder en fortegnelse over inntekter og jordegods som tilh�rte kjerker og geistlige i Bergen Bisped�mme. I denne boken finner en ogs� en liste over 25 personer i Jostedalen. Dateringen av boka er likevel usikker, da det for eksempel i boka er en liste som inneholder tiendeoppgaver fra 1596, se blant annet Johannessen (1996, s�rlig side 18-19). Vi kan se for oss flere fortolkninger:

a) Det kan v�re at boka er p�begynt i 1585,

b) at den er skrevet senere, men med en liste fra 1585 som grunnlag eller

c) at den i hovedsak er skrevet i 1596 eller senere (�iane, 1994)

For � kaste litt lys over dateringen av lista fra Jostedalen har jeg pr�vd � se p� endringer av brukere p� ulike garder i Jostedalen fra denne lista og til lister som vi kjenner fra �ret 1600 og senere. Sammenlikner vi den med ei liste fra 1600, s� er det knapt noen navn som g�r igjen. Heller ikke ligner den p� senere lister, om en skulle anta at den var enda yngre. Sammenlikner vi endringene i listene over hvem som hadde gardene i Jostaedalen i fire�rsperioder p� 1600-tallet, er det som regel sm� endringer. Om lista skulle v�re fra 1596 m� en ha hatt en usedvanlig stor utskifting av b�nder over en sv�rt kort periode. Det kunne ha v�rt pesten i 1599 som hadde gjort et stort innhogg. Ut fra de erfaringene en har med senere pester ville en da i skattelista for �r 1600 ha v�rt flere enker. Jeg ville ogs� ha forventet at en i Jostadalen ville ha f�tt flere �degarder, slik som det skjedde etter pesten i �r 1600. Jeg holder derfor i fortsettelsen p� dateringen til 1585 for brukerlista, selv om det er gode argumenter ogs� for 1596.

1585-lista forteller at det var 25 b�nder i Jostedalen. De hadde et kapell og egen sokneprest. Om Jostedalen ble det sagt at den er "en �dedall Nyligen optagen". Spr�kbruken viser til at dalen nylig m� ha v�rt bosatt, trolig i manns minne. Vi kjenner to skattelister fra Sogn, fra 1522 og 1563. En m� tro at de er fullstendige. I disse listene finner vi ikke noen fra Jostedalen som skattet. Kan det da v�re rimelig at det ikke var noen som skattet i Jostedalen i 1563, mens det i 1585 var 25 b�nder? Det m� da ha v�rt en hurtig og omfattende nyrydding av Jostedalen bare i l�pet av et par ti�r.

En lov som kom i 1557 ga ryddingsfolk skattelette i 3 �r ved nyrydding av �degarder og bygselsrett p� livstid. De f�rste nybyggerene kan ha kommet til Jostedalen alt tidlig p� 1560-tallet. De kan da ha unng�tt skattelista fra 1563. Nybyggerne i Jostedalen i 1585 betalte ikke tiende, og skattene har v�rt lave. I tillegg var utgiftene for jorda mye lavere enn det en m�tte ut med i nabobygdene for en tilsvarende gard.

Om Jostedalen hadde v�rt helt �de fra Svartedauden til 1560-tallet skulle en tro at dalen ville ha grodd til med kratt og skog. Botaniske unders�kinger p� �y viser at det ikke var slik. Det kan v�re at det var ei viss gjengroing, men den var liten. Det m� i det minste ha v�rt beiting store deler av denne tida. Inne i jorda var det ogs� kullpartikler. De m� en tro kom fra et ildsted som ikke var langt borte.

Hvem var det s� som hadde buskapen sin der f�r 1560?

Jostedalen kan ha hatt en lignende, men sterkere avfolking enn resten av Luster. En f�r tro at Jostedalen gradvis ble lagt �de utover p� 1300-tallet, eller muligens inn p� 1400-tallet. St�rre og bedre garder ble ledige i andre bygder, i Luster, Nordfjord og i Gudbrandsdalen. De som ble igjen har litt etter litt flyttet fra Jostedalen. Sagnet om Jostedalsrypa, om den har noe historisk i seg, trenger da ikke v�re fra pesten i 1349, men fra en av de andre pestene. Unders�kelser av flere st�ler i Jostedalen viser ogs� at de kan ha blitt lagt �de p� 1300-tallet. Nedlagte garder kan ha v�rt brukt som st�ler etter hvert som folketallet gikk ned.

P� en �dest�l ovenfor Liast�l i Jostedalen er det ei tuft. Et kullag er datert til 1385, men med et standardavvik p� 45 �r (Randers og Kvamme, 1992, s 35) er det en rimelig sjanse for at den likevel er eldre enn 1349. I Vigdalen er det ogs� gjort en datering av et kull-lag i en tuft til �r 1445 med et standardavvik p� 45 �r (Randers og Kvamme, 1992, s 41). Denne dateringen er nok et sikrere tegn enn dateringen p� �yst�lsrese, av at det kan ha bodd folk i Jostedalen fram mot �r 1400 eller et par ti�r inn p� 1400-tallet.

F�r 1349 var det ei kjerke i Jostedalen. I 1585 var det satt opp et kapell. Den gamle kjerka m� da ha forfalt, og kunne ikke lenger brukes. 1656 ble det sagt at kjerka (kapellet?) var omlag 100 �r gammel, s� det m� ha v�rt f�rste generasjon nybyggere som bygde den. Strekker en starten p� nybyggingen helt tilbake til 1560 kan alderen p� kapellet slik det ble oppgitt i 1656, v�re rimelig rett. P� Natnes p� Ormberg har en funnet flere store stokker under gr�fting p� en �ker (Randers og Kvamme, 1992, s 45). Det kan ha v�rt bygningst�mmer og de viste tydelige spor etter �ksehugg, b�de i endene og langsmed. De var omlag 1,8 m lange og 40-50 cm i diameter. En C-14-datering av en av stokkene ga �ret 1545 med et standardavvik p� 85 �r. Fra Sjursst�len i Stordalen har en et datert kull-lag i ei tuft til 1530 med et standardavvik p� 80 �r (Kvamme og Randers, 1982, s 62). Til sammen gir disse funnene indisier p� at Jostedalen kan ha v�rt bygd p� nytt p� midten av 1500-tallet.

Jeg har brukt de opplysningene en har om alderen p� kjerka (1556 og antatt et standardavvik p� 30 �r), samt C-14 dateringene av trestokken og kull-laget som et hypotetisk grunnlag for � si noe om n�r Jostedalen ble bosatt f�rste gang. Alle tre opplysningene er veiet likt. Kurven p� neste side viser at p� grunn av den store spredningen (standardavviket) en har p� C-14-dateringene, f�r en en ganske flat sannsynlighetskurve. Dersom hypotesen er rimelig rett, sier kurva grovt sett at det er omlag en tredjedeles sjanse for at Jostedalen ble bosatt f�r 1540, en tredjedels sjanse for at den ble bosatt i perioden 1540-1580 og en tredjedels sjanse for at bosettingen kom etter 1580. Om en ser p� tjue�rsperioder er den h�yeste sannsynligheten i perioden 1540-1560, men p�liteligheten i dette tallet er lavt. Det er anslaget p� n�r kapellet ble bygd, som betyr mest siden standardavviket her er antatt � mye mindre enn de �vrige. Antatt standardavvik p� kapellet er helt skj�nnsmessig. Et st�rre tall vil gi en flatere kurve og et h�yere tall en mer spiss kurve. Tallet 10 p� vertikalaksen svarer til 10% sjanse for at bosettingen startet i den tjue�rsperioden som er angitt p� horisontalaksen.

 En kan se for seg flere slag folk som har v�rt i dalen mellom �r 1400 og 1560. Det kan ha v�rt:

a)�������� jegere som har v�rt der i lengre eller kortere tid,

b)�������� fredl�se som har bodd der i lengre eller kortere perioder,

c)�������� det kan v�re enkelte som har bodd der i en kortere eller lengre tid og s� flyttet igjen.

d)������� Jostedalen kan ha v�rt brukt som st�l for nabobygdene. Hadde det v�rt slik, ville de nok likevel hatt retter i Jostedalen i dag ogs�. Det har de ikke, s� dette er lite trolig,

e)������� Jostedalen kan ha v�rt brukt av driftekarar. De har kj�pt dyr i ytre str�k og hatt de p� beite i Jostedalen om sommeren. De kan s� ha blitt solgt videre i Sogn, Gudbrandsdalen eller p� �stlandet.

I 1585 og utover p� 1600-tallet var det en kjerkelig eier av alle gardene i Jostedalen. Unntaket var flere allmenninger der driftekarene hadde retter. I tillegg hadde driftekarene beiteretter p� F�bergst�len. Jeg vil tro at driftekarene hadde retter som gikk tilbake til middelalderen, eller at det var retter som de fikk etter �r 1400, retter som ogs� har blitt holdt i hevd i �rene etter. Denne driftefarten m� senere ha v�rt til hinder for b�ndene i dalen, men de har nok ikke kunnet gj�re noe med det. I ei liste over inntekter til kongen fra Jostedalen i �ret 1600 finner en Johanns, Oluf og Lasse som alle er f�rt som "kremmer". Tre handelsmenn i Jostedalen m� ha v�rt for mange til � h�ndtere bare de som bodde der. Vi m� tro at de alle var driftekarer som kj�pte og solgte husdyr. I lista er de alle plassert mellom b�ndene p� Haugen. Om det er en tilfeldig plassering eller om de bodde der vet jeg ikke.

En kan stanse litt med eiendomsforholdene i Jostedalen. I 1585 var all jorda i Jostedalen under kapellet. G�r en tilbake til tida f�r 1349 finnes det ikke sikre opplysninger om hvem det var som eide jorda. Vi vet bare at kongen eide noe. Fra andre deler av Sogn er kildene rike p� opplysninger om private som solgte, kj�pte og arvet jord. Fra Jostedalen er det alts� ikke et eneste skriv. Kongen kan ha eid hele Jostedalen alt i mellomalderen. Mer trolig er det likevel at Kongen har tilkjent seg retten n�r ingen andre gjorde krav p� den eller ville betale skatt av eiendelene en gang p� 1400- eller 1500- tallet. Mest trolig ga kongen kapellet rett p� leieinntektene for ei tid, som en del av arbeidet med � f� bosatt Jostedalen. At Apostelkjerkja i Bergen fikk eiendomsretten senere, kan ha sin �rsak i at presten og kapellet senere fikk andre inntekter, som tiende.

Bedarlag

De josted�lene som kom til Jostedalen fra 1560-tallet og utover, vil jeg tro organiserte seg i grender og bedarlag. Fra Hans Kvam har jeg ei liste over hvilke bedarlag det var i Jostedalen fram til 1940. Han kjenner til 11 bedarlag. De samme bedarlagene kan ha v�rt de samme siden Jostedalen ble ryddet p� nytt.

Bedarlaga kan fortelle noe om hvilke garder som f�rst ble rydda. P� 1560-tallet kan en se for seg at det har v�rt en gard og et bruk i hvert bedarlag. Om det er rett s� var det 11 garder i Jostedalen. N�r nye garder eller bruk ble skilt ut, ble de nye b�ndene knyttet til opphavsgarden ved at de kom med i samme bedarlaget. De hadde da ofte felles beitemark og st�l slik at de s� hverandre ofte. Bedarlaga hadde fra gammelt en funksjon ved at en ba de som bodde der i bryllup og gravferd. De som bodde i bedarlaget var ogs� med i dugnadsarbeid.

De gardene som jeg p� denne m�ten kan tro var bosatt allerede p� 1560-tallet var : Myklemyr, Aareb� (Ormberg), Fossen, Lien (Nedrelid), �sen, Krigen, Prestegarden, Kronen, Krondalen og Mjelv�r. Espe har trolig v�rt skilt ut fra Krigen, og F�berg og Lien fra Mjelv�r. Det kan ha skjedd alt p� 1570-tallet.

Hvorledes kan s� nyryddingen ha startet? Jeg ser for meg at eieren (kongen ved h�vedsmannen p� Bergenhus eller en fut) har f�tt delt opp Jostedalen i garder med h�velig st�rrelse, og fastsatt grensene. Oppdelingen kan ogs� ha v�rt bygd p� en inndeling av garder en kjente fra dokumenter som var laget f�r dalen ble fraflyttet. Tidlig p� 1600-tallet h�rer vi om en "�sterdalens kr�nike", hvor rettene til josted�lene i Dale var beskrevet. Dette dokumentet kan nok ogs� ha inneholdt andre spesifikke opplysninger om tidligere gardsinndeling, men er n� tapt. Gardene kan s� ha blitt lyst ledige av futen p� tingsteder eller p� kjerkebakken. N�r det meldte seg interesserte, fordelte en s� gardene. En kan heller ikke se vekk fra at noen var straffanger som fikk en ny sjanse. Ryddingen av alle 11 gardene kan da ha startet samme �ret, eller i l�pet av et par �r.

I 1585 var det 4 bruk i Krondalen. Det var nok flere av de gardene en fortsatt har i Krondalen, men som den gang ikke hadde eget navn, eller ikke var f�rt med sitt egentlige navn. Flatejord (Helgegard) kan jeg ut fra en slik tenkning se for meg ble skilt ut fra Kronen kring 1580.

Perioden 1585-1600

Ser en p� utviklingen i Jostedalen fra 1585 til 1600 finner vi at tallet p� b�nder gikk opp fra 25 til 28. I tillegg har det nok v�rt et bruk p� Prestegarden (Nedre Bruheim ?) som har v�rt bosatt begge �rene av presten, og som det ikke har v�rt skattet av. St�rste endringen var det tilsynelatende i Krondalen, men �rsaken m� v�re at brukene p� garden Krondalen fikk egne navn. Krondalen har i nyere tid bare v�rt brukt som navn p� dalen. Ellers merker en seg at ingen p� Nedrelid skattet i �r 1600, og heller ikke i 1603. Det kan ha sin �rsak i flere u�r p� slutten av 1590-tallet. Det kan ogs� v�re at lensmannen har bodd der. Han ville i s� fall ikke betalt skatt..

P� disse 15 �rene fikk en flere nye garder : Haugen, Bj�rk, Kousse (?), Bj�rnetun, Bortne (Bakken ?), Vedberg (Vamberg?) og Elvekrok. Haugen har trolig v�rt et bruk p� Kronen. Elvekrok var trolig en nyrydding i utmarka til Kronen. Bj�rk ble trolig skilt ut fra Bruheim. Hvilke garder de andre er skilt ut fra kan jeg ikke si noe sikkert om. I 1600 finner en alts� gardsnavnene Vedberg, Bortne, Kousse og Bj�rnetun f�rt under Jostedalen. Om de virkelig h�rte hjemme der eller er f�rt feil vet jeg ikke. Navnene er ukjente i dalen i dag. Vedberg kan ha v�rt en forvansket skrivem�te for Vamberg og Bortne det samme som Bakken. Det kan ogs� v�re garder som senere er forsvunnet

Nybyggerne

Bygdebokforfatterne Jon Laberg (1939, s 16-17) og Lars �iane (1994) skriver at innflytterne til Jostedalen kom fra Nordfjord. Laberg begrunner det med dialekten, som har st�rst likhet med Nordfjord. Jeg skal fors�ke � teste en slik hypotese.

Ser en p� lista fra 1585 er det bare en som har familienavn. Det var Johanns R�g i Kronen. En finner flere med familienavnet R�g i Luster i slutten p� 1500- og starten p� 1600-tallet. Han kom alts� mest trolig fra Sogn. Om en sammenlikner lista over brukere i Jostedalen i 1585 og nye navn i 1600 med navnebruk i nabobygdene fra 1500-tallet finner vi :

Jostedalen 1585	Indre Sogn 1563	Nordfjord 1563	Gudbrandsdalen 1560-62
Anders	+	+	+
Johans	+	+	+
Oluf	+	+	+
Povel	+	+	+
Sivert	+	+	+
Christoffer	+	+	+
Elling	+	+	+
Endre	+	+	+
John	+	+	+
Halvard	+	+	+
Laurits/Lasse	+	+	+
Hans	+	+	+
Helge	+	+	0
Einer	+	+	0
Sebj�rn	+	+	0
Ragnilde	+	0	0
Job	0	0	0
Sueken	0	0	0
Mariche	0	0	0
Nye navn i �r 1600
Knut	+	+	+
Erik	+	+	+
Stener	0	+	+
Thoer	+	+	+

Tegnforklaringen er : + er n�r navnet er brukt og 0 er n�r navnet ikke er brukt.

Indre Sogn og Nordfjord kommer alts� noks� likt ut, mens det ut fra denne fordelingen er lite sannsynlig at hovedtyngden av tilflyttere kom fra Gudbrandsdalen. Jeg har ogs� sett p� ei liste fra 1522, men uten at det kommer fram store forskjeller i forhold til det som er vist over.

De fleste navnene g�r alts� igjen i nabobygdene. Navnene Job, Sueken og Mariche finner en ikke igjen noen steder. Mariche er trolig et kvinnenavn, s� det er ikke heilt uventet at en ikke finner navnet igjen andre steder. Dette fordi kvinner sjeldent er navngitt. I lista fra 1585 finner vi Ragnilde p� �sen. En kunne tro at det er kvinnenavnet Ragnhild, men slik det er skrevet er det brukt som mannsnavn i Sogn, og s� langt jeg vet, bare der. En kan likevel ikke se helt bort fra at det er kvinnenavnet Ragnhild som en finner brukt i b�de Nordfjord og Gudbrandsdalen. Ragnilde, Helge, Einer og Sebj�rn var ikke brukt i Gudbrandsdalen. Vi ser likevel at en i Nordfjord brukte menage bibelnavn, s� det er ikke urimelig � tro at Job kom fra Nordfjord.

Av de 25 b�ndene i Jostedalen i 1585 kan en trolig knytte to av de til Sogn og en til Nordfjord. Hvor resten kom fra vet jeg ikke, men det har nok i hovedska v�rt tilflytting fra Nordfjord og Sogn. Det er et navn (Sueken) som en ikke i det hele tatt finner igjen i nabobygdene. Det kan tyde p� at enkelte har kommet tilflyttende fra andre steder i landet.

Ser vi p� lista over b�nder i Jostedalen i �r 1600 finner vi stort sett de samme navnene som i 1585. Navner Stener var ikke i bruk i Sogn. Mest trolig var han da fra eller �ttet fra Nordfjord eller Gudbrandsdalen.

En del har knyttet josted�lene til Nordfjord siden enkelte josted�ler eide jord der p� 1600-tallet. Hva 1585 generasjonen av josted�ler eide vet en ikke. Ser en p� f�rste halvdelen av 1600-tallet har jeg bare funne en jordeier i Jostedalen. Det var kona til lensmannen Knut Sjursen �sen. Hun eide odelsgods i Luster, s� hun kom nok fra Luster. Jordeie utenfor Sogn var der ikke. Mellom b�ndene i Luster var det mange jordeiere. Ut fra det skulle en tro at josted�lene gjennomsnittlig hadde mindre penger enn i nabobygdene. De har nok ikke h�rt til de h�yeste sosiale lagene. Andre har pr�vd � finne ut hvor josted�lene kom fra ved � se p� dialekten og p� kranieformer. De observerte kranieformene i Jostedalen kring �r 1900 hadde den sterkeste likheten med kranier fra Luster og Hafslo, men ogs� med innslag fra Nordfjord. Dialekten har m�lmerker fra b�de Sogn, Nordfjord og Gudbrandsdalen, men hvor p�virkningen fra Nordfjord er sterkest.

Det ser ut til at det var tilflytterer fra flere nabobygder. Svakest er innslaget av gudbrandsd�ler.

Om en ser vekk fra at josted�lene betalte skatter og avgifter, er det ikke mye en vet om de f�rste josted�lene. I 1585 var Oluf Skomaker f�rt opp. Det kan v�re at han bodde i Krondalen.

Sammendrag

Etter flere pester fra 1349 og utover har trolig Jostedalen blitt avfolket p� 1300-tallet eller tidlig p� 1400-tallet. Jostedalen var s� i bruk av driftekarar. De skaffa seg hevd p� beiteretter, noe de har hatt heilt opp til v�r tid. P� 1560-tallet kan de f�rste nybyggerne ha kommet. Skattelette og fritak for leie p� jorda la grunnlaget for en rask nyrydding av dalen. Minst elleve garder kan ha blitt ryddet i l�pet av kort tid. Omkring 1585 var det 15 garder og 25 bruk i Jostedalen. De fleste nybyggerne kom nok fra Sogn og Nordfjord. Holmsen (1937) anslo folketallet til 130 i �r 1600. Josted�lene hadde lavere formue enn b�ndene i nabobygdene. Det var fortsatt noe nyrydding fra 1585 og fram til 1600.

INDRE FYLKESBYGDA

Bygdenavnet Folk er kjent f�rste gang i Soga om kong Sverre og navnet Folk holdt seg til 1400-tallet. Folk ble s� gradvist avl�st av Fylke og Fylkesbygda. Dette navnet var i bruk til slutten av 1800-tallet, men etterhvert ble det avl�st av Hafslo. Hafslo var gardsnavnet der kjerka ble bygd. Det ble soknenavnet og etterhvert ogs� bygdenavnet. Navnet Folk kan en se var i bruk fram til 1490. Fra 1427 finner en Fylke som navn i stedet for Folk. Det var delt i Indre og Ytre Fylke eller Fylkesbygda. Solvoren ser en ikke omtalt som en del av Fylkesbygda.

 

Gardsnavn	Landskyld 1635 (l�per)	Bruk i 1522	Bruk i 1563	Bruk i 1567	Bruk i 1600
Nedre Joranger	19,5	8	5	3	4
�vre Joranger	12,5	1	-	2	1
Melheim	11,6	4	4	2	2
Fet	10,0 (1624)	2	0!	0!	0!
Oppheim	9,0	3	2	2	3
H�gi	8,8	3	1	2	2
S�nnesyn	6,7	2	2	2	1
Sviggum	6,0	-	-	-	1
Baten	5,3	-	-	-	1
Morken	4,5	-	-	-	-
Kj�rlaug	4,0(1646)	1	1	1	1
Lid	3,8(1650)	1	1	1	2
T�rvi	3,8	1	1	1	1
Josvanger	3,4	-	-	-	1
Lunde	2,5(1619)	-	1	0	1
Ugulen	2,3	-	-	1	1
Veum	2,0	-	-	-	-
Marheim	1,7	-	-	-	1
Oppheimshaug	1,4	-	-	-	-
Eikjaberg	1,0	-	-	-	-
Lad	0,9	-	-	-	-
Fl�ten	0,3	-	-	-	-
Hunshamar	0,2	-	-	-	-
Underhaugen	-	-	-	1	-

Pestene m� ha fart hardt fram. Mollandsmarki har nok blitt �de alt p� 1300-tallet. I tillegg kom en lang rekke mindre garder som vi kjenner i tida f�r 1349, og som aldri ble bygd igjen. Mer enn halvparten av alle navnegarder l� �de i 1522. Vi kan likevel se for oss �degardene brukt som eng, �ker, st�l eller beitemarker for de andre gardene.

Vi har omtrent ikke kilder fra perioden 1349 til 1522. V�r kunnskap om enkeltpersoner er i hovedsak knyttet til folk p� Fet og som var blant det �verste sosiale laget i landet. Vi kan derfor ikke f�lge utviklingen i detalj.

I perioden 1522 til 1563 skjedde der ikke store endringen. Lunde er den eneste garden som ble bygd p� nytt. Tallet p� skatteytere gikk noe ned, men �rsaken kan v�re at skatten i 1522 var en formueskatt og ble utliknet p� alle : b�nder, h�ndverkere, k�rfolk, og tjenere, mens skatten i 1563 bare ble utliknet p� b�ndene.

I 1567 var det ikke lenger folk p� Lunde, men det var kommet nye folk p� Ugulen og Underhagen. Ellers er det samme brukertallet i 1563 som i 1567. Brukertallet p� Melheim gikk ned, men ble erstattet med et nytt bruk p� H�gi.

I tiden 1567 til 1600 var det en vekstperiode. Det ble gardsdrift p� Sviggum (f�r 1591), Baten, Josvanger, Lunde (f�r 1597) og Marheim. Egentlig er det underlig at store garder som Sviggum og Baten var ubygd, mens mye mindre garder p� Ytre Hafslo var i bruk. Det kan ha sammenheng med at de ble brukt sammen med garder som Fet eller Jordanger. I tillegg vet vi at deler av Sviggum ble brukt under garden Flattun i Gaupne.N�r det i mange �r ikke er noen som skatter p� Fet har det sammenheng med at garden var skattefri adelsgard (setegard).

Ytre Fylkesbygda

Gard��� �����������	Landskyld 1635 (l�per)	Skatteytere i 1522	Bruk i 1563	Bruk i 1567	Bruk i 1600
Hillestad�����������	20,4	4	3	3	3
Kvam�	15,5����	1	3	3	1
Lomheim	13,8	1	1	1	2
Solvi��� �����������	10,8	1	2	1	2
La�������	10,3	2	2	2	2
Alme��	9,8	4	0	1	2
Sterri��	9,7������	2	2	2	1
Kjos���	8,0	3	2	2	2
Skjervo	6,5������	1	2	2	2
Mo�����	6,0������	2 (3?)	1	2	1
Venjum	6,0(1614)	1	1	1	1
Holsete	5,9������	1	0	1	1
Haugen�����������	4,3������	1	1	1 (2?)	1
Beim��	4,0(1614)	1	1	1	1
Kalhagen	3,8	1	1	1	1
B�saker�����������	3,0	2	1	1	1
Tang���	2,5������	1	1	2	3
Heggestad	2,0	-	-	-	-
Oklevik	1,0	-	-	-	-
Nes	1,0	-	-	-	-
Hilleren	0,9	-	-	-	-
Kjerringnes	0,3	-	-	-	-
Rjupheim	-	-	1 ("Rissem")	1? ("Rinnpin")	0
Stemmingo	-	-	-	-	-
Prestegarden	-	1	0	1	0

 

I Munkelivs kloster sin bok over eiendeler fra 1427 (DN XII nr 189) sies det at eiendelen Borgheim i ytre Fylket m�tte ettersp�rres. I 1463 er garden str�ket av lista over det klosteret eide. Det tyder p� at den l� �de. Det samme har nok skjedd med mange andre garder ogs�.

I motsetning til de andre bygdene i Luster var s� godt som alle gardene p� Ytre Hafslo bebygd i 1522. Vi ser likevel at Veitastrondi var fraflyttet. Det var nok f�rre bruk p� Ytre-Hafslo enn f�r 1349. Det er vanskelig � si hvorfor det ble slik. Ser vi p� formuesforholdene, var gjennomsnittsformuen lav. De rikeste p� Ytre Hafslo i 1522 var heller ikke spesielt rike. Det kan v�re at den lave formuen hadde sammenheng med at brukene relativt sett var sm� i forhold til andre bygder i Luster, der en hadde mer jord � dele seg i mellom, - blant alle de nedlagte gardene.

I 1563 ser vi at det ikke var folk p� Alme og Holsete. For Alme er det underlig, men �rsaken kan v�re at garden ble styrt fra for eksempel Kvam. Det kan ogs� v�re at det var lensmannen eller en adelsmann som hadde garden. Tallet p� skatteytere g�r ogs� ned fra 1522 til 1563. Det er den motsatte tendensen av det en ser i andre deler av Luster. Vi ser likevel av garden Trodheim ble bygd p� nytt, men hadde n� f�tt navnet Rjupheim. Garden var likevel bare i bruk en kort tid for s� � bli nedlagt igjen for godt.

Fra 1563 til 1567 ser vi at det igjen blir en liten �kning antall bruk. Pesten som vi kjenner fra Bergen i 1565 kan da ikke ha gjort noe stort innhogg i befolkningen.

Pesten i 1599 kan v�re medvirkende til at vi ikke f�r noen �kning i brukstallet fram til �r 1600. Veitastrondi er fortsatt ikke i bruk. I motsetning til Jostedalen og Mollandsmorki ser vi at kongen ikke hadde overtatt hele eiendomsretten til Veitastrondi. Det skyldes nok at dalen har v�rt i bruk som beite eller eng og at private eiendomsretter har blir ivaretatt, p� tross av nedleggingen av gardene. I 1600 f�r kongen ett bukkeskinn i landskyld fra Veitastrondi. Det er ikke f�r i 1603 vi ser at det har flyttet inn folk p� Heggestad, Nes og Indre Kvam.

 

SOLVOREN

�ystein Torleifsen og Torstein Halvardsen som var svorne lagrettemenn og i tillegg Bj�rn Eiriksen kunngjorde 1.3.1406 at B�rd Jonsen ville gi hustru Ingebj�rg Trondsdatter det hun hadde rett til, p� vegne av arvingene til Sigmund. Sigmund bodde p� hennes jord i Kirkeb� i Solvoren. Ragnhild eier og arvet det etter Sigmund. Hun skulle f�lge alle de avtaler som han gjorde som hennes ombudsmann om f�rnevnte jord (DN IV nr 757). I 1522 var det ingen garder i hele Luster som var bebodd og som var s� sm� som Kirkeb�. Vi har her et enslig tegn p� at sm�garder fortsatt var i bruk i begynnelsen p� 1400-tallet. I 1522 var Kirkeb� sammen med de andre sm�gardene fraflyttet. Det kan v�re pestene p� 1450-tallet som legger dem �de. Pettersen og Sprauten (1997, s 525) daterer dette dokumentet til 21.2.1390. Hva som er grunnlaget for det vet jeg ikke.

Med fire b�nder i Solvoren i 1522 m� pestene ha fart hardt fram. B�nder var det bare p� �vreb�, Sj�tun, Voll�ker og Eikum. Som andre steder er det en sammenheng mellom st�rrelsen p� garden og om den var i bruk eller ikke, men likevel ikke s� klar som mange andre steder i Luster. De som ble igjen kan nok ha forsynt seg av nabogardene og brukt dem til �ker, beite- og sl�ttemark.

 

 

Gard��� Bruk i 1563	Bruk i 1567	Bruk i 1600
Eikum	7,2������	1	0		1		1
�vreb������������	6,3	1	3		3		3
Elvetun	4,1������	-	1		0		1
Bj�rnetun�����������	4,0	-	1		1		1
Mollandsmork	3,8	-	-		-		-
Voll�ker	4,0	1 (2?)	2		1		1
Grov���	3,0������	-	1		1		1
Sj�tun	2,3������	1	0		1		1
R�ym�	2,0������	-	-		-		-
Kirkeb�	(1,3 i 1618)	-	1		1		1
Lilleskog	(1,3 i 1618)�����������	-	-		-		-
Sie	1,3������	-	-		-		-
Brekken	1,0	-	-		-		1
Vedviki	1,0������	-	-		-		2?
Reseland	(0,5 i 1618)	-	-		-		-
Notedal	0,3	-	-		-		-
Fevold	-	-	-		-		-
Kjeldedal	-	-	-		-		-

�����������

I �rene fram til 1563 ser vi en rask vekst, og det var i 1563 ni b�nder i bygda. Vi ser likevel merkelig nok, at Eikum ble fraflyttet. I �rene fram til 1567 ser vi likevel at bosettingen er labil. Elvetun er fraflyttet, mens det p� Sj�tun og Eikum er folk i 1567. Det kan v�re at Elvetun og Sj�tun ble brukt som en enhet. P� Eikum kan det ogs� ha bodd en adelsmann, men det er uvisst.

I 1600 er det opplyst at det var 12 �degarder i Mollandsmarki. Vi ser at det er b�ndene i Solvoren og Gudi p� Baten som har dem. Det er da tvilsomt om noen bodde der fast.

 

 

DAGLIGLIVET

Jordbruket

Avfolkingen gjorde at det ble store arealer tilgjengelige for hver enkelt. Produksjonen var likevel avhengig av hvor mange folk det var tilgjengelig til � spa opp �krene og til � samle vinterfor til dyrene. Produksjonsmetodene var nok i stor grad som de var f�r �r 1349.

Biskopen i Bergen Absalon Pedersen (Beyer) (NM I s 111-112) skrev p� 1560-tallet at en noen steder i Sogn s�dde to ganger i �ret og at Sogn var rik p� sm�r. De hadde "rent korn" (bygg) og havre, samt fet ost og laks. Det var ogs� viltvarer som "los", ulver, rever, oter, m�r, "fjellfras", graaverk (ekorn) og hermelin. Han forteller videre at det var god tj�re. Vincent Lunge skriver i 1533 i Marifj�ra (DN XXII nr 254) at de hadde lagte godt hamburger�l i Sogn. Vi ser ogs� at Johan Kruckow p� S�rheim hadde med seg en t�nne numme til erkebiskopen i 1533. I 1570 h�rer vi om sognemalt p� Hafslo.

Nyryddingen i andre halvdel av 1500-tallet var delvis motivert ut fra en folke�kning. Samtidig var det en stimulering fra myndighetene for � f� ryddet garder som l� �de. En lov som kom i 1557 gav ryddingsfolk skattelette i 3 �r ved nyrydding av �degarder og bygselsrett p� livstid. I tillegg var leien for nyryddete garder mye lavere enn det en m�tte ut med for de etablerte gardene. Da s� mange fjellgarder ble lagt �de m� vi tro at de har v�rt nytta som st�ler. Det var Fortunsdalen, M�rkrisdalen, Dalsdalen, Engerdalen, Jostedalen med sidedaler, Mollandsmorki og Veitastrondi. Mange av st�lene til fjells har nok v�rt ubrukte eller s� har de bare v�rt brukt en kort periode hver sommer.

20.1.1585 h�rer vi om en kverndam i "Graff" (Grov) i Solvoren (NRR II side 592). Det er f�rste sikre tegnet vi har p� vasskverner. Slike kverner kan likevel ha en flere hundre �r gammel historie i Luster uten at det er omtalt i kildene. Et stykke ut p� 1600-tallet ser vi at nesten alle gardene i Luster hadde bekkekverner der de malte korn.

P� Myri i Jostedalen er fire tydelig markerte kullgroper (Randers og Kvamme, 1992, s 35). de er 1,2 til 1,8m i diameter og 15-25 cm dype. De kan ha v�rt brukt til kullmiler. Den ene gropa er datert til 1445 med et standardavvik p� 55 �r.

 

Inntekt- og eiendomsforholdene p� 1500-tallet

Skattelista fra 1522 forteller en god del om bygdene i Luster, og om Luster i forhold til andre deler av landet. Dybdal (1981) oppsummerer at formuen var lav i Ryfylke, J�ren og Dalane med 22 til 28 mark i median, et relativt h�yt niv� i Hardanger, Sogn og Fjordane med 40-45 mark. Fra Sunnfjord og nord til og med Lofoten l� det lavt med 20-30 mark, for igjen � overskride 40 mark igjen nord for Lofoten. Medianen er den verdien hvor halvparten av skatteyterne betalte mer og halvparten mindre enn denne verdien. I Sogn var det ogs� store variasjoner. Norum skipreide i Sogndal toppet med 58 mark og �rdal hadde lavest med 30 mark. I Luster finner vi Solvoren skipreide (Solvoren og Ytre Hafslo) med 35 mark, Marifj�ra skipreide (Indre Hafslo og Gaupne) med 38 mark og Dale skipreide hadde 50 mark som median. Hva som var grunnen til disse forskjellene vet vi ikke.

De b�ndene som hadde st�rst formue i Luster i 1522 var (NRJ, bind III) :

1	Engebret Skildeim	320 mark
2	Olaf Bottolfsen (i Gaupne)	260 mark
3	Hermund Kj�rlaug	250 mark
3	Elling p� "Radinn" (R�um?)	250 mark
5	hustru Unni p� Flahammar	240 mark
6	Guttorm Nes	230 mark
7	Margrete Venjum	175 mark
8	Amund Franstun ( i Dale soknet)	160 mark
9	Arnbj�rn Jordanger	130 mark
10	Erland Lerum	120 mark
11	Oluf Sande	102 mark
12	Oluf Fet	100 mark
13	Torsten Hagenes	100 mark

Dybdal (1981) skriver at de som hadde en formue p� 300 mark, m� ha eid verdier som var mer enn verdien av 100 kyr. De var ogs� rike i landsm�lestokk. Engebret Skildeim som topper lista er ellers ukjent i de kildene vi har, s� vi vet ikke hvorfor han var s� rik, eller hvor det ble av rikdommen hans.

Vi kan legge til at det ogs� var andre i Luster som skattet - det var prestene. Vi tar ogs� med adelsmannen (v�pneren) og riksr�den Johan Kruckow som vi m�ter p� S�rheim fra 1524 og utover. Han skattet i 1522 i Andenes.

1	Guttorm, prest i Dale	605 mark
2	Bj�rn, prest p� Ornes	550 mark
3	Johan Kruckow	545 mark
4	Lauritz, prest i Hafslo	180 mark

Som vi ser m� det ha store forskjeller p� folk, og presteyrket kunne gi langt st�rre inntekter enn en normalt kunne f� fra bondeyrket. Presteyrket var i praksis forbeholdt rikmannss�nner.

De b�ndene som hadde st�rst jordeie i Luster i 1563 var :

Oluf Venjum	2,4 l�per
Botolf (Helgesen) R�neid	1,7 l�per
Ivar Alme	1,4 l�per
Lauritz R�neid	1,4 l�per
Per Jordanger	1,4 l�per
T�rris Kj�rlaug	1,4 l�per

Lista er noe merkelig ved de st�rste jordeierne eide s� lite og at femten personer var oppf�rt med akkurat en l�p. Det var 19 jordeiere p� Hafslo og 21 i gamle Luster. Tallet p� jordeiere er rimelig, men det kan v�re at eiendelene p� hver enkelt er satt for lavt.

De jordeierne i Luster som hadde mer enn to l�per sm�r i inntekt av eiendommer i 1603 (Laberg, Lensregnskaper, bind 2) var :

	Leieinntekter i l�per sm�r
Oluf (Lassesen?) Fet	17,0
Torstein (Lassesen) Venjum	5,8
Lauritz Bedheim	5,8
Oluf Darre p� R�neid	4,8
Lasse B�saker	4,8
B�rd Mo	4,6
Gunder (Gundersen) Alme	3,3
Oluf Svangstu	3,0
Lasse R�neid	2,4
Erik (Iversen) Alme	2,3
Peder (Olsen) Hillestad	2,3
Nils Frakstun	2,1

Oluf Fet hadde en usedvanlig stor formue. Det har v�rt gjettet p� at han var s�nn til Lasse p� Venjum, men det er usikkert. Han bodde senere p� Fj�sne.

 Seglene til Erik Iversen Alme, B�rd S. Mo og Lauritz T. Beheim i 1610.

Annen n�ringsvirksomhet

En har hatt noen h�ndverkere i Luster i denne perioden. Det meste ble nok likevel gjort i hjemmene. En del spesialvarer ble nok kj�pt inn fra Bergen som hadde et stort h�ndverksmilj�. Som gruppe er det bare skomakerne som var spesialiserte nok og hadde arbeid nok til at de kunne leve av det i Luster. P� 1600-tallet kommer likevel mange nye grupper til, n�r rikdommen og folketallet �ker. I 1570 (NM I s 405) h�rer vi om en skredder "i Sogn", men vi har ingen direkte opplysninger fra Luster. De skomakerne en kjenner er:

Navn	Bosted	Kjent fra
Nils Skomaker	Gaupne	1522
Jacob Skomaker	Solvoren	1563
Oluf Skomaker	Jostedalen	1585
Oluf Skomaker	Marifj�ra	1597
Helge Skomaker	Marifj�ra	1597

Noe malerarbeid har v�rt utf�rt. I Norsk Folkemuseum er det oppbevart en �lbolle av r�dmalt tre fra Luster. Den har s�lvbeslag og er laget i Norge p� 1500-tallet (Kielland, 1957), men det er nok tvilsomt om s�lvbeslaget er laget i Luster. P� slutten av 1500-tallet ble veggene i Dalekjerka malt. Mohn (1937) skriver at arbeidet var utf�rt av en erfaren maler under innflytelse av utlendinger eller av en utlending. Noe mer vet vi ikke om ham, men han m� ha v�rt dyktig. 

Finere arbeider i metall, som s�lvbeslaget har nok v�rt utf�rt i Bergen. Det samme gjelder det lille en har av kjerkekunst fra denne perioden. Heiberg (1970) skriver at det i Fortunskjerka var to sm� lysestaker og et messing d�pefat med gotiserte ornamenter og en besynderlig minnuskelinnskrift, neppe eldre enn slutten av 1500-tallet.

Veving har nok foreg�tt hjemme med enkle m�nster og metoder. Mer avanserte arbeider ble kj�pt inn fra utlandet. Et teppe i Hafslokjerka kan v�re fra Munkeliv kloster i Bergen. Om det er laget i Munkeliv kloster i Bergen er det nok fra perioden 1430-1530. Det er et teppe fra Gaupnekjerka fra 1500-tallet (Solberg, 1997, s 55). Det er ett av ti kjente tepper fra Skandinavia fra denne tiden, og er sv�rt godt bevart. Teppet er stort og sv�rt vakkert. I tillegg til t�yer har nok veverne ogs� laget �klede, som er vevde tepper med m�nster i. Den eldste beretningen om et �klede i Luster har vi fra 1590. �kledene ser ut til � ha v�rt brukt som sengetepper og som veggpryd i ulike sosiale lag. Robert Kloster (1937 side 188) skriver at Sogne�kledene fra 1700- og 1800-tallet var storm�nstret med en rik variasjon av ruteinndeling og enkle m�nstre. Fargene var typisk r�dt, bl�tt, gult, svart og hvitt. Vi kan se for oss det samme p� 1500-talls teppene.

I 1503 h�rer en for f�rste gang omtale av sager i Norge. Det var to sager ved Mossefossen i �stfold. I l�pet av 1500-tallet ble de vanlige i Norge. Kring �r 1600 var det kring 180 vassager p� Vestlandet (Christensen, 1995). I skattelistene en kjenner fra 1560-tallet er det ikke f�rt noe sagbruk i Sogn. F�rste sikre tegn p� virksomhet i Luster har en ikke f�r i 1597. I 1603 var det ti sagbruk i Sogn. I Luster var det sagbruk i Kinsedal og Kvam (Lie, 1927, side 14).

Alf var dreng p� Svangstu i 1563. Han er den eneste drengen vi vet navnet p� f�r �r 1600. I 1522 skatter en "Peder Fisch" i Gaupne (var det en fisker?) (NRJ III side 396-397).

 Handel

I 1590 h�rer vi at futen Peder Frost hadde forbudt alle � handle med kremmere p� en "fri kirkeg�rd" i Luster. Det var bare lov � handle med Peder Frost. Det er nok et tegn p� at det fram til den tid hadde v�rt en fast handelsplass i Luster. Det ble ikke fortalt hvor den var, men den m� ha v�rt et sted i Dale sokn. Det er nok ikke umulig at den kan ha v�rt p� Dals�yri, ikke langt fra Dalekjerka.

Det har ogs� v�rt handel andre steder. Vi ser at flere fra Luster var i Bergen, det har nok ofte v�rt handlet i byen samtidig. Futen Peder Frost i Luster dro opp i Gudbrandsdalen som kj�pmann kring 1590. B�nder fra Luster m�tte da l�ne ham hester og kl�vsadler. I et dokument som er fra omlag �r 1400 (DN V nr 403) h�rer vi at b�ndene i Lom hadde plikt til � vedlikeholde veger og broer p� Sognefjellet. Tilsvarende plikter kan vi ogs� se for oss at en hadde i Luster p� "D�lafjellet". I 1611 har vi et dokument som sier at folk i Dalesoknet slapp � dra i krigen fordi de skulle vedlikeholde veien over fjellet.

I 1480 (NST 34, s 195) h�rer vi om Kaupangermessen i Kaupanger. Vi m� g� ut fra at det jevnlig var marked p� Kaupanger p� denne tida. I 1596 h�rer vi om L�rdalmarkedet (NRR III side 441). Dette var nok i hovedsak handel med Valdres. Folk i Luster har nok opps�kt disse markedsplassene.

I ei liste over inntekter til kongen fra �ret 1600 finn en p� Haugen i Jostedalen Johanns, Oluf og Lasse som alle er f�rt som "kremmer". Tre handelsmenn i Jostedalen m� ha v�rt for mange for f� som bodde der. Vi m� tro at de alle var driftekarar som kj�pte og solgte husdyr.

Et tegn p� handelsvirksomhet har en i myntfunnene under golvet i Urneskjerka (Svarstad, 1961). Av 236 mynter er de aller fleste fra f�r 1349 og bare 10% fra perioden 1349-1600. Det kan v�re et tegn p� mindre penger blant folk og mindre handel. Fra perioden 1349-1600 ser en at flertallet av mynter er utenlandske. Fordeler en dem etter opphavsland blir det:

Liden (1981 side 144) skriver at det ogs� er funnet 21 mynter i Hafslokjerka, under utgravingen av golvet. Den eldste var fra erkebiskop Olav Engebretsens tid (1523-1537). Noe mer detaljert om dette funnet er ikke publisert.

Vi vet ikke s� mye hva de solgte fra Luster, men ut fra de f� kildene vi har kan handelsvarer ha v�rt ost, sm�r, laks, vilt, tj�re, t�mmer og �l.

Navnebruken

I skattelistene fra 1522, 1563 og 1603 f�r vi et innblikk i bruken av personnavn i Luster. Det er i hovedsak mannsnavn, men ogs� noen ganske f� kvinnenavn. De mest brukte mannsnavnene var :

Navn	1522	1563	1603	Sum
Oluf / Ola	13	14	31	58
Per / Peder	7	10	11	28
Lars / Lauritz	3	7	14	24
Niels / Nils	8	5	6	19
Erik	5	2	9	16
Anders	3	4	8	15
Jon	2	2	9	13
Knut	0	4	7	11
Johans	1	3	7	11

Ola var alts� det suverent mest brukte navnet i Luster p� 1500-tallet. Det var ogs� regionale forskjeller innen Luster med hensyn til hvilke navn som ble mest brukt. Ser en som eksempel p� Gaupne var Oluf ogs� det mest popul�re navnet, mens Erik kom p� andre plass.

Kvinnenavn er det f�rre av i skattelistene. De som er oppf�rt er nok alle enker. Noen ganger er de bare oppf�rt som "enken". De navnene som er brukt i 1522, 1563 og 1603 var Berete, Berit, Gudi, Gunhild, Helga, J�ren, Margrete, Unni og �got. Ser vi p� hele Sogn for � f� et bedre statistisk grunnlag, ser vi i 1563 at det i skattelista var 24 kvinner. Om "Ragnille" var et kvinnenavn topper det med � ha v�rt i bruk p� 4 ganger. Randi, Berete og Ingeborg er brukt 3 ganger og Margrete og Sisilie 2 ganger. Andre navn er bare brukt en gang. Ragnille ser vi brukt b�de som mannsnavn og som kvinnenavn.

STYRINGEN AV LUSTER

Offentlige inntekter

Styresmaktene fikk inntekter fra lokalsamfunnene fra b�ter for brudd p� lover og leieinntekter fra eiendeler (landskyld). Til kjerke og presteskap ble det betalt tiende. Den var 10% skatt p� inntekter. B�ndene betalte ogs� en krigsskatt til kongen - leidang, som etterhvert ble en fast �rlig avgift. Avgiften var koblet mot landskylden. Da landskylda falt minket ogs� inntektene til kongen. Kongen fikk da gjennom en leidangsavgift som var uavhengig av landskylden for � minke inntektstapet. I forbindelse med krigen mellom Danmark /Norge mot Sverige kom det en rekke nye skatter i 1519-22. I 1522 har vi ogs� oppbevart en skatteliste fra Luster. Skatten var da en 10% formueskatt.

En stor inntekt for kongen og presteskapet kom fra jordeiendommer. Ser en p� jordeiendommene i Luster var det samlet omkring 550-600 l�per p� 1500-tallet. De jordeierne en kjenner var:

Eiere	Eiedommer (i l�per)	Kilde
Prester og kjerker i Luster	ca 50	Bergen kalvskinn 1351
Biskopen i Bergen	ca 35	1567 for Hafslo og 1646 for Luster
Kongen	ca 30	1567 for Hafslo og 1646 for Luster
Nonneseter + Gims�y + Munkeliv + Lyse kloster	ca 30	Jordeb�ker
Kjerker i Bergen	ca 15	Bergen kalvskinn 1350-tallet
Erkebiskopen i Trondheim	ca 10	Jordebok 1440

Samlet eide styresmaktene omkring fjerdeparten av all jorda i Luster. Det var lavere enn mange andre steder. Det kan ha forbindelse med at sentrale kjerker og kloster pr�vde � samle sitt gods s� n�rt som mulig; n�r kjerka eller klosteret. Luster ble da en utkant; der det ble dyrt � kreve inn leieinntekter. Det ga anledning til st�rre grad av selveie og store jordeiendommer i hendene p� lokale stormenn, enn hva som var vanlig andre steder i landet. En har knapt noe grunnlag for � vite hvor mye b�ndene eide av jord f�r 1349. G�r en til 1563 eide 41 b�ndene til sammen bare kring 40 l�per. Tallet p� jordeiere ser rett ut, men som vist over kan hvor mye hver enkelt eier, v�re f�rt for lavt. I 1603 var det 36 jordeiere som eide 81 l�per.

Den rikeste private jordeieren vi kjenner fra Luster er Erling Einarsen, som kan ha v�rt sysselmann i Sogn. Han bodde p� bygarden Hildugard i Bergen. P� slutten av 1300-tallet m� ha eid minst 200 m�nedsmatabol, som svarer til omlag 25-30 l�per.

Eiendelene til biskopen, klostrene og erkebiskopen ble i forbindelse med reformasjonen i 1537 ekspropriert av kongen. Han ble da eier av over 100 l�per - nesten 20% av all jord i Luster.

Rettssystemet og straffesaker

I rettssaker ser vi at saker ble tatt opp i ulike rettsinstanser. Den laveste rettsinstansen var bygdetinget. Dommer var lagmannen, som var lovkyndig, men han f�r st�tte fra lagrettemennene i lokale forhold. Lagmannen reiste rundt i bygdene og styrte rettsm�ter. Fram til 1349 ser vi at hver bygd hadde sine lokale ting. I 1371 h�rer vi om et lokalt ting i Marheimfj�ra. Avfolkingen har trolig gjort det n�dvendig � tilpasse tingene. Det kan se ut som om de mindre tingene ble erstattet med ting for st�rre omr�det. Det er mulig at hele Sogn ble ett slikt omr�de. G�r vi til 8.12.1428 h�rer vi om at Halvard Styrk�rsen og Omund �ysteinsen var svorne lagrettemenn "i Sogn", og ikke for et skipreide. Brevet ble skrevet p� Dale (DN I nr 722). De hadde tydeligvis hele Sogn som ansvar og ikke bare sitt eget skipreide. I 1529 var folk fra hele Sogn samlet i Vik, det kan v�re at en hadde m�tene fast der, men mer trolig har det g�tt p� omgang. I desember 1533 (DN XXII nr 254) fortalte Vincent Lunge at han hadde holdt ting p� alle tingstedene i Indre Sogn, men uten � fortelle hvor det var. Brevet skrev han likevel i Marifj�ra, s� han hadde tydeligvis hatt ting der. Det kan v�re at dette var et s�rtilfelle der lensherren Vincent Lunge ville m�te folk. P� 1600-tallet h�rer vi om fylkesting, som ble holdt p� ulike steder i Sogn (Holmsen, 1937, s 77). Mest trolig gikk det nok p� omgang p� 1400- og 1500-tallet ogs� - i Dale i 1427 og i Vik i 1529. P� slutten av 1500-tallet h�rer vi igjen om lokale ting, som i 1593 da vi h�rer om Dals alminnelige v�rting. I 1591 ble sorenskriverembetet opprettet med hovedoppgave � f�rte protokoll over rettsm�tene. Det er likevel usikkert om en da fikk sorenskrivere i Sogn. Vi kjenner ikke noen kilder om sorenskrivere i Sogn f�r et stykke ut p� 1600-tallet.

En annen viktig funksjon hadde lensmannen. Vi kjenner ikke navnet p� noen lensmenn p� 1500-tallet, men i �r 1600 var B�rd p� Mo lensmann i Solvoren skipreide.

I �r 1600 h�rer vi at Nils p� Vallaker og Styrker p� �vre Jordanger holdt tingstue (Laberg, regnskaper, bind 1). De var da fritatt for skatten som ble kalt leding. Det var i samsvar med et vedtak kong Fredrik II gjorde 4.5.1579 om at de som bodde p� tingstedene skal v�re fri for leding (NRR II side 321). Alt i 1349 h�rer vi om en tingstue p� stranda i Solvoren, s� det kan ha v�rt tingsted her i lange tider. 30. september 1371 h�rer vi om "Marheimfj�ra" tingstue. G�r vi fram til 1625 h�rer vi om en tingstue p� Sandvik i Gaupne. I tillegg vet vi at der var ting i Dale i 1593, men uten at vi f�r vite hvor. Tingstuer har de da hatt flere steder i Luster.

Den �verste rettsinstansen var Herredagen. Dommere var det �verste laget av aristokratiet (adelen). Vi kjenner flere saker fra Luster som har v�rt behandlet her og de var alle arve- og eiendomssaker. Vi skal her se p� noen andre saker.

8.12.1428 kunngjorde Halvard Styrk�rsen og Omund �ysteinsen svorne lagrettemenn i Sogn, at de var tilstede da to vitner Torgils Ivarsen og �se Arnulfsdatter la sine hender p� boka (bibelen) og svor full ed. De var i Aurland juledagen (i 1427?) da Asbj�rn Olufsen skadet Sigrid Eilifsdatter. Brevet ble skrevet p� Dale i Luster (DN I nr 722).

13.5.1454 var Ivar Eriksen prest i Hafslo. Han var da p� Sult i Aurland og vitnet da at br�drene Birger og �ystein Helges�nner kvitterte Eystein Sigmundsen for drapsb�ter for deres bror. Det er ukjent hvorfor Ivar var i Aurland, men det kan v�re at gjerningsmannen eller offeret var fra Hafslo. De andre som var tilstede var Ivar Gunnarsen, Eidride Einarsen, Asbj�rn B�rdsen og Jon Magnussen som alle var svorne lagrettemenn "i Sogn". Ivar Gunnarsen kjenner vi igjen som vitne i et makeskiftet i Dale i 1438. Han var nok da trolig fra Luster (DN II nr 805).

I 1567 har vi en liste over b�ter i straffesaker fra Sogn. Her finner vi blant annet at Halvard S�nnesyn fikk bot for "stavhugg", Torbj�rn og Christoffer p� Lunde fikk bot for knivstikk, og Oluf Johansen fikk bot fordi han hogg Lasse p� Nes (NLR IV side 190-191).

9.4.1571 kommer det en melding til Bergen. Peder Jonsen i Sogn som var gift med Torbj�rn Gautesens brordatter, er sl�tt i hjel av Lasse "paa Wonge" (Venjum). Per Jonsen ville sl� en annen, men traff Lasses hustru i ryggen. Da Lasse s� det, stakk han Per Jonssen i hodet med en daggert (en kniv), som han d�de av (NM I side 405).

I 1590 h�rer vi om et slagsm�l og tre sedelighetssaker. Vi kommer tilbake til dem senere.

I 1595 m�tte mange b�nder p� Hafslo, Oluf Flattun i Gaupne og to fra Sogndal ut med en bot (sakefall) p� 50 daler. Mange av dem hadde fortsatt ikke betalt denne i 1597. Grunnen til at Oluf Flattun m�tte ut med denne boten, kan v�re at han i tillegg til Flattun hadde et bruk p� Sviggum. Tilsvarende kan karene fra Barsnes og Kvale hatt eiendeler eller bruk p� Hafslo. �rsaken til denne bota vet vi ikke, men det kan ha v�rt et oppr�r mot styresmaktene. De som betalte var : Einar Hillestad, Peder Olsen Hillestad, Tore "min karl" (det vil si futen sin medhjelper - lensmannen?), Alf Oppheim, Oluf Flattun, gamle Anders Melheim, unge Anders Melheim, Enken p� �vre Jordanger, Lasse Lomheim, gamle Lasse Solvi, Lasse Venjum, Hans Kvale og Lauritz Barsnes.

I 1597 fikk Paul F�berg en halv daler i bot for � ha g�tt til sengs med Anna Christoffersdatter Kronedal. Einar i Jostedalen (Fossen?) fikk samme �ret to daler i bot for � ha sl�tt Christoffer Kronedal slik at han bl�dde.

I 1598 fikk Lauritz Bedheim og Mogens Tang bot for � sl�ss.

I de f� tilfeldige sakene vi kjenner er det to drapssaker, fem slagsm�l og fire utroskapssak. P� landsbasis p� 1500-tallet var tallet p� domfelte for drap og annen vold i forhold til innbyggertallet omlag fem ganger h�yere enn i dag (Bj�rkvik, 1996, s 116). S� dette m� ha v�rt et meget stort samfunnsproblem.

En annen oppgave for lagrettemennene var � v�re med � hylle nye konger. Lokalsamfunnene i landet valgte en gruppe som dro til Oslo og var med p� den formelle innsettingen av kongen. Samtidig avla de troskapsl�fte til den nye kongen p� vegne av almuen. 15.4.1591 (Johnsen, 1929, side 100) var Ivar Alme, Arne Jordanger og Helle �berge med en 12 manns delegasjon fra Sogn til Oslo for � hylle den nye kongen - kong Christian IV. Av de som ble hjemme, men som ogs� var med p� hyllingsbrevet fra Sogn er Lauritz Hansen p� "Brinde" (Bringe?), Peder Andersen p� "Tiufven" (T�rvi?) og Amund p� "Sviger" (Sviggum?).

 Seglene til Helge �berge (delvis �delagt), Ivar P. Alme og Arne Jordanger 15. april 1591.

Skipreide

Vestlandet var delt opp i millit�re omr�der - skipreider. Hvert skipreide skulle stille et skip med mannskap ved krig eller fare for krig (leidang). I 1277 var det 16 skipreide i Sogn som hver skulle ha et skip med 25 "sessar" - 25 par �rer. Fra kildene kjenner en disse skipreidene : L�rdal i 1522, Marheimfj�ra i 1371, �rdal i 1348, Dale i 1522, Hafslo i 1348, Sogndal i 1522, Solvoren i 1522 og Borgund fra 1611. En kjenner alts� 8 skipreider i den indre delen av Sognefjorden. Dalsskipreide omfattet nok vestsida av Lustrafjorden fra Fj�sne eller Ottum til Nes, R�um eller Sandvik. Dalsskipreide som �g omfattet Fortun m�ter en ikke f�r i 1522. Hvilket �r denne ordningen ble gjeldende vet en ikke. Indre Fylkesbygda (Indre Hafslo) var en del av Marheim Skipreide i lag med hele eller deler av Gaupne. I 1427 ble Flattun og Kalhagen i Gaupne regnet med til Indre Fylkesbygda.

Fallet i folketallet m� ha f�rt til en reduksjon ogs� i det antall mann som skulle stille i krigssituasjoner. I stedet for at hvert skipreide stilte med et skip h�rer vi i 1557 at hele Sogn bare skulle bemanne ett skip med 80 mann (NRR1, s 210). Hvert �r skulle de �velsesmessig bemanne skipet og det skulle etterses. Futen skulle v�re h�vedsmann (sjef) ombord.

Vi kjenner bare noen f� kilder hvor sogningene ble utkalt. 26.3.1380 (DN II nr 461) meldte kong H�kon til innbyggerne i Sogn at tyskerne (hanseatene) hadde hadde sagt opp v�penhvileavtalen. Han krevde utferdsleding av hele Sogn med skip og fullt v�pnet mannskap. De skulle m�te ved Kongshelle senest en m�ned etter at brevet n�dde fram. I et annet skriv fra kongen i 1559 h�rer vi at skipet fra Sogn ble beordret til K�benhavn (NRR 1 s 260). 18.6.1567 skriver kongen (NM I s 480) at b�ndene og allmuen i Sogn hadde skrevet til kongen om de d�rlige forholdene som var da. De slapp da i f�rste omgang � sende folk i krigen.

10.9.1568 skriver kong Fredrik II til Anders Nilss�n p� Kroken. Da Anders hadde engasjert seg for kongens og rikets tjeneste mot landets fiender, fikk han slippe � betale en restanse p� avgifter for de siste to �rene (NRR 1 side 606). Han er den eneste enkeltperson fra Luster i denne perioden, som vi direkte kan knytte opp mot krigshandlinger.

Len og futer

P� 1300-tallet var Sogn styrt administrativt av en sysselmann. Fra 1400-tallet ble Sogn i hovedsak styrt administrativt fra Bergenhus, sammen med de �vrige lenene p� Vestlandet. Lensherrene rapporterte direkte til kongen. Vi ser likevel at Sogn i en periode f�r �r 1500 var et eget len da Erlend Eindridesen og senere fru "Lwtze" hadde lenet. Videre i en kort periode p� 1520-tallet var Sogn delt opp i tre len. De tre lenene ble styrt av henholdsvis Johan Kruckow ( se side 81ff), Trond Benkestok (se side 92ff) og Erik Ormsen. Johan Kruckow hadde Luster og Sogndal. I 1529-1537 ser vi at Vincent Lunge hadde lenene Sogn og Jemtland. Etter Vincent Lunge ble igjen Sogn lagt inn under h�vedsmannen p� Bergenhus. Fra 1565 og ut hundre�ret ser vi at Dals prestegjeld ble skilt ut som et eget len.

For folk flest var nok den som styrte lenet ofte en fjern person. Den daglige oppf�lgingen var det futene som sto for. De fikk de ubehagelige jobbene med � kreve inn skatter og avgifter. Det ble ogs� ofte klager p� futene, og de ble upopul�re. Futene var ikke fast l�nnet, men hadde andeler av det de klarte � kreve inn. Det var derfor i deres egen interesse � f� inn mest mulig penger. Futen var likevel avhengig av den som styrte lenet. Ansettelser kan ha g�tt mye p� vennskap og slektskap. N�r den som styrte lenet ble skiftet ut av kongen, ble futene ogs� skiftet ut. De futene en kjenner fra Sogn var :

Helge Trulssen	f�r 1463
Hallvard Gjordsen	1480
Guttorm Tjeld	1484
Peder Islending	1518-21
Erik Ormsen	1526
Svend Bagge	til 1530
Truls Jude	1530
Anders Skj�llandsfar	1541
Christoffer Andersen	1565
Christen Jensen	1568
Peder Tysk	til 1569
Brynnill Simonsen	1570
Jens Holst	1574-78
Simon Pedersen	1591
Peter Fot	1595
Christoffer Wetzelsen	1597
Palle Lauritzen Friis	1600-01

I tillegg finner vi Peder Frost som fut i Dale len, som vi kommer vi tilbake til.

Lista viser at det var mange utlendinger. De var fra Island, Jylland, Sj�lland, Tyskland, Holstein og Frisland. Det var nok de i hovedsak danske lensherrene p� Bergenhus, som tok med seg disse.

 Dale len og Peder Frost

Kong Christian den fjerde skrev 15. desember 1590 et brev i Kolding i Danmark. Brevet var adressert til Anders Green, som var en av kongens betrodde menn. Han hadde fra 1572 til 1585 v�rt kongens sekret�r, og fra 1586 hadde han bodd p� Sundsby i B�huslen som den gang var en del av Norge. Han hadde flere oppdrag fra kongen; s�rlig i B�huslen. I 1604 ble han kansler for Norge. Som takk for sine tjenester fikk han i 1575 kronens (statens) inntekter fra Dals len i Luster. I 1578 og 1579 fikk han ogs� rett p� flere av kronens inntekter fra flere sokn og garder p� �stlandet. Dette fikk han som betaling eller bel�nning for sine tjenester til kongen.

Et len var et slags fylke. I Sverige finner vi fortsatt ordet "l�n" i bruk, som i B�huslen. Fram til 1565 var Sogn et len. Da ble Dals prestegjeld skilt ut som et eget len med egen lensherre. Den f�rste som fikk Dale i forlening var skriveren Anders Nilssen p� Kroken. Han var gift med Anna Kruckow, datteren til den tidligere riksr�den Johan Krukow p� S�rheim. Anders fikk fort �konomiske problemer. I 1568 fritok kongen Anders for flere �rs restanser for Dale soknet. Grunngivingen var at Anders hadde v�rt aktiv i krigen mot svenskene. I fredstid gikk det ikke heller og han ble skiftet ut i 27.5.1570. Deretter hadde Otto Galskytt lenet fram til Anders Green overtok. Otte Galskytt var fritatt for avgifter til kongen for lenet, det vil si at han kunne putte alle statlige inntekter fra Dale i egen lomme (NRR 1 side 655). Otte var en dansk adelsmann som hadde gjort seg bemerket i krigen med svenskene. Han ble drept i Ribe i 1575.

Da Anders Green d�de la kongen 6.12.1614 Dals prestegjeld inn under h�vedsmannen p� Bergenhus. Vi ser at det var egne futer i Dalesoknet etter den tid, men de rapporterte direkte til h�vedsmannen p� Bergenhus (NLR IV side 549).

Anders Green overtok alts� Dale da Otte Galskytt ble drept. Anders utnevnte Peder Frost som fut over Dale len, og det var Peder Frost brevet til kongen dreide seg om. Peder Frost var nok bosatt i Luster. Kongen hadde f�tt mange og alvorlige klager og han ba n� Anders Green om � s�rge for at orden ble gjenopprettet og at de som hadde lidd skade fikk erstatning. Hva slags klager var det s� kongen hadde f�tt?

Klageskrivet

17. juli 1590 hadde det v�rt tingsamling i Luster. Det ble da satt opp et h�ytidelig brev til kongen med klage over tilstanden i Luster. B�ndene klaget p� at de ikke hadde hatt lov eller rett siden Anders Green fikk Luster i forlening. De ga s� tilkjenne sin "Alvorlige Mening" om den lov og rett som hersket i Luster.

For � forst� klagene m� vi legge til at b�ndene betalte en fast avgift til jordeieren, en tilleggsavgift f�rste gang de leide jorda, og en ekstra avgift hvert tredje �r. Kongen var ogs� jordeier og krevde inn jordleie og leide ut garder. St�rrelsen p� disse avgiftene var delvis regulert i lovverket. I tillegg kom ogs� noen andre avgifter og skatter som tiende og leding. En annen byrde var skyssplikten. Med hest eller b�t skulle b�ndene skysse jordeieren og offentlige personer n�r det ble krevd. P� slutten av 1500-tallet hadde en del jordeiere tilsneket seg seg en del ekstra avgifter som sjenk og veitsle.

Klage 1 : Alltid f�r kunne vi fattige menn leie igjen v�re garder, til samme pris som vi leide den f�rste gang. N� sier futen til Anders Green at f�rst m� man betale leie til ham for � f� kongens brev.

Klage 2 : Det er en fattig mann som heter Mikkel p� Bj�rk, han hadde to l�pers leie (l�pene angir st�rrelsen p� garden) og skulle betale leie igjen etter det tredje �ret. Han m�tte da gi Peder Frost den beste kua han hadde. Videre en geitebukk og f�de bukken en vinter. Videre betale en l�p sm�r (15,6 kg) i landboveitsle. �tte dager deretter leide Peder Frost ut halve garden til en annen mann. Denne m�tte gi ham 3,5 gamle daler.

Klage 3: P� samme m�te m�tte Mikkel Bj�rk gi Peder Frost to meller korn i tiende, en halv l�pe (ca 7,8 kg) sm�r og arbeide to dager i hans humlehage (humle ble brukt til �lbrygging). Dette var i strid med landleiebolken i loven, f�rste og siste kapittel.

Klage 4: Peder Frost lokket en fattig mann som heter Karl Anundsen bort fra den garden han brukte, og til en av kongens garder som heter Ottum. Garden hadde fem l�per i �rlig leie. Det bodde en annen fattig mann p� garden. Bonden hadde betalt f�rste�rsleie for samme bruket p� Ottum, og betalt seks gamle daler i bygslingspenger og betalt to av de beste kyrne han hadde i husleie, men han fikk ikke lov � beholde garden. S� m�tte Karl Anundsen gi Peder Frost sjenk (en annen avgift) for Ottum. Det var to av hans beste kyr, tre l�per sm�r, fem gamle daler og en staselig fem �r gammel hest. Han fikk likevel ikke bruke garden i mer enn ett �r. Da Karl sine fe d�de av "Onde" gras, og kornh�sten slo feil fikk han ingen barmhjertighet i slik en n�d.

Klage 5: Det kom da rett etter en annen mann med navnet Lauritz Arnesen og leide samme bruket p� Ottum. Han ga 10 daler i bygslingsavgift og en daler i landveitsle. Klagerne legger til at " s�dan lov og rett skjer her hos oss fattige folk".

Klage 6: En fattig og simpel mann som het Gunnar Frach bodde p� S�vde. Bruket hadde en �rlig leie p� en l�pe sm�r. For denne ga han i tredje �rs bygselsavgift den beste kua han eide, 1,5 gamle daler og et m�rskinn. Han fikk likevel ikke beholde garden og m�tte flytte. Til saken legger de til at far til kona hans, var syk og bodde hos dem. Faren m�tte ogs� flytte fra S�vde og var n� blitt en "Stakkar". Trolig ble han n� sendt p� legd.

Klage 7: Den fattige mannen Torstein Andersen hadde forlovet seg og drukket feste�l i n�rv�r av presten og andre gode menn. De fikk s� barn f�r bryllupet fant sted. For det m�tte Torstein gi Peder Frost 16 gamle daler i kobber, gilde kyr og s�lv. Peder tok det han selv ville. Torstein, kona og barna var n� blitt arme stakkarer.

Klage 8 : Hermund, s�nn til Oluf Helgesen hadde ligget med sin fars tjenestejente. De var ikke i slekt med hverandre. For det m�tte Oluf Helgesen gi Peder Frost tre pund kobber, en s�lvstubb som veide 12 lot, den beste v�rf�dte kua han hadde og 7 gamle daler. I tillegg m�tte han gi en halv daler for at Peder Frost skulle gi ham vennskap. Jenta m�tte gi ham 2,5 pund nytt kobber.

Klage 9 : En fattig mann som het Ivar Ulfsen l� med sin tjenestejente. Han m�tte betale 24 daler. Videre tok han alle kyrne, som Peder Frost bare verdsatte til 5 skilling hver. Videre to lot s�lv (30 gram) som Peder verdsatte til en halv daler, ett pund kobber som han bare tok, og et �klede som bonden kunne selge for 2 gamle daler, betalte ikke futen mer enn fem, eller h�yst seks skilling for.

Klage 10 : En fattig mann som het Sebj�rn R�g l� med en fattig kvinne og giftet seg med henne like etter. Peder Frost tok og satte ham i fengsel og trakasserte ham. Klagerne legger til at det ikke er bra � gj�re slik mot godtfolk. Peder Frost tok s� fra S�bj�rn en fire �r gammel v�rf�dt hest, en voksen ku, tre lot (ca 45 gram) med "skie" og en halv l�p sm�r.

Klage 11 : En ung mann som heter Anders i �sen var i et bryllup. Anders hengte da for moro skyld en fugl i beltet til jenta til Peder Frost. Anders m�tte da gi Peder Frost en v�rf�dt ku, den beste han hadde, en l�p sm�r og en voksen "felfrodtz" (jerv?).

Vi vet fra senere kilder at Peder Frost hadde en s�nn og en datter. Han var ogs� gift to ganger.

Klage 12 : Anders i �sen m�tte ogs� gi Peder Frost to pund sm�r og en tre �r gammel geitebukk. �rsaken var at han ikke hadde f�rt drengene til Peder Frost. � f�re betyr � kj�re noen, skaffe hester for, � ri eller � ro noen. Det hvilte fra gammelt en plikt p� b�ndene � f�re jordeierne. Anders hadde v�rt opp i fjellet i to dager og det var heller ingen andre hjemme enn hans syke kone. Klagerne legger igjen til "s�dan lov er her".

Klage 13 : P� samme m�te tok han en l�p sm�r fra Karl p� Kolstad fordi han ikke f�rte (fraktet) hans dreng, selv om han ikke var hjemme.

Klage 14 : Aslak Gjertsen p� Bringe m�tte gi Peder Frost tre gilde kyr, en tre lodd "skie" i tredje�rsavgift, selv om Peder Frost ikke eide mer enn tre l�per i Bringe.

Klage 15 : To l�sgjengere som heter Knut Jonsen og Karl �mundsen har kommet (med sine dyr?) p� v�re setrer eller v�rst�ler. Det hadde skjedd med Peder Frost sitt samtykke. De hadde "fordervet" for elleve garder, og gj�r garder til �debruk. Dette var i Dals kjerkesokn.

Klage 16 : Peder Frost har tatt i bruk en besynderlig vekt. En l�p sm�r m� veie 3,5 pund, og siden m� man legge ekstra sm�r opp�. Til en halv l�p sm�r m� man legge til fire merket og mer til for alle de "onde ordene" som f�lger.

Klage 17 : Peder Frost lar ikke sine drenger gj�re annet n�r det lir p� sommeren, enn alltid � reise rundt og tvinge v�re hester fra setrene til andre oppgaver. De teller v�re hus og buskaper og p�f�re b�ndene store og tunge byrder n�r de m� gi mat til hans drenger p� setrene. N�r vi fattige menn skal kj�re hjem v�rt h�y eller korn, lider vi ogs� stor n�d og elendighet. Om noen klager blir de sl�tt.

Klage 18 : Peder Frost har forbudt alle � handle med kremmere p� en fri kjerkeg�rd her i Luster. Det var bare lov � handle med Peder Frost. Klagerne legger til "hvordan vi har det her, kjenner bare Gud i himmelen". At en handelsplass var "fri" betydde at handelsplassen var �pen for alle som ville handle.

Klage 19 : Peder Frost har satt til side all skikk og sedvane. N�r vi fattige menn skulle betale v�r tiende eller landskyld (leieavgiften), da overm�ler han hver melle (m�leenhet for korn). Selv om vi m�ler aldri s� n�ye hjemme, er det for lite. Motsatt er det n�r vi fattige folk trenger � kj�pe korn igjen fra ham.

Klage 20 : V�r leding vil ikke Peder Frost ta imot som det har v�rt sedvane fra gammelt med andre futer. N� gjelder bare det som Peder Frost synes om. Leding var en skatt som ble innkrevd for � holde milit�re styrker. Trolig har de m�ttet reise til Bergen for � betale.

Klage 21 : Om bonden gir 1,5 daler i jordskjenk m� han i tillegg gi sin beste ku. Kj�per bonden korn for 12 meller m� han gi en god ku i kj�pet. Siden m� han legge ut en tredje ku i kj�pet og "takke Gud" om Peder Frost vil gi ham seks skilling for kua, uansett hvor stor eller god den er.

Klage 22 : Peder Frost tvinger b�ndene til � f�re kongens slaktedyr. Det er imot gammel sedvane og rett. N�r bonden har f�rt en ku fram, s� m� han hjem etter en annen i tillegg. De har ogs� m�ttet frakte dyrene til Bergen. I denne f�ringen av slaktedyr har mange menn lidd stor livsn�d, da der ofte skjer onde hendelser.

Klage 23 : Nylig er allmuen tvunget, om at de som ikke gir kongen et geiteskinn for hans retter (i allmenninger?), skal de gi en melle korn eller 9 merker sm�r.

Klage 24 : En l�sgjenger kom og l� med kona til en fattig mann med navnet Jon "Snnob" (Soop?). Da det ble kjent, ble Jon forlikt med ham og tilga sin kone for sine sm� barns skyld. Da m�tte Jon Snnob gi Peder Frost seks pund kobber, et s�lvbelte som veide 14 lodd, en s�lvstubb som veide 7 lodd. Klagerne legger til at verdien av det han tok "kjenner bare Gud".

Klage 25 : Da Peder Frost dro opp i Gudbrandsdalen som kj�pmann, m�tte vi fattige menn fra Luster gi ham hester og 32 kl�vsadler. Under tvang og n�d m�tte vi f�re ham n�r han kom hjem. En mann som ikke kom av sted med hester og f�ring, m�tte gi Peder Frost en voksen sau med ull. Hadde bonden ikke sauer m�tte han gi sm�r og korn til samme verdi som sauen.

Klage 26 : Peder Frost tilb�d seg ( i 1588) � betale "Fr�kenskatten" for b�ndene med en daler for 2,5 pund sm�r. Fr�kenskatt var en skatt som ble innkrevd n�r en prinsesse giftet seg. Den ble brukt til � betale medgiften for prinsessen. Da b�ndene kom med sm�ret og ga det til Peder Frost fikk de ikke betaling. Enda til hadde de m�ttet gi �tte merker sm�r ekstra for hver l�p. I en l�p gikk det 64 merker.

Klage 27 : Peder Frost hadde tatt sju daler fra en fattig mann som het Svend Flekki uten dom. Grunnen var at Svend hadde kranglet med Erik H�yheim. Erik tok etter Svend og ville dra ham i h�ret. Da kom hans fingrer inn i munnen til Svend. Svend bet til, men Erik fikk ingen skade. Erik H�yheim m�tte gi Peder Frost ei ku for samme sak.

Etter � ha listet opp disse klagem�lene satte 20 mann sine segl og bumerker under brevet. Det var Ivar Fuhr, Bottolf Helgesen R�nneid, Ingebrigt Lauritzen R�nneid, Helge Torgeirsen �berge, Nils �rstu, Arne Knutsen Leri, Asbj�rn Lauritzen Nes, Oluf Johansen, Karl Omundsen, Ingebrigt Flahammar, Jon Snnob, Torstein Andersen, Oluf Johansen, Karl Amundsen og Anders Olsen.

Som vi forst�r av brevet til kong Christian, fikk klagene ham til � reagere. Peder Frost m� klart ha satt seg utover gjeldende lovgivning. Hvordan det gikk med saken vet vi ikke, men Peder Frost bodde trolig i Luster til han d�de omlag 1608. Peder var nok ikke verre enn mange andre danske futer. Det var en jevn str�m av klager p� futene over hele landet. Klagebrevet er likevel et klart tegn p� at b�ndene var klar over sine retter og plikter.

REFORMASJON, KJERKER OG PRESTER

Reformasjonen

I 1537 kom reformasjonen - den katolske l�ren skulle byttes ut med Luthers l�re. Det var slutten p� en lang prosess. Fra 1528 og i �rene framover ser en stadig sterkere innflytelse av protestantene i Bergen, og kongen tillot ogs� lutherske prester � preke i Bergen. Klostrene og flere kjerker i byen ble de neste �rene nedlagt, revet eller brent. Nicolaysen (1860, s 313) mente at alt i 1533 hadde lutheranerne overtatt alle kjerkene i Bergen. Endringene i Bergen har nok blitt sett p� med blandede f�lelser i bygdene. I 1529 sa talsmenn for b�ndene i Sogn samlet til ting i Vik, at de �nskte � holde p� fedrenes religion; den katolske l�ren.

Reformasjonen kom likevel sentralstyrt fra Danmark og var i stor grad et middel til � kvitte seg med en brysom og selvstendig statsmakt. Det var ogs� et middel for � f� kontroll over de inntekter og de eiendommer som sentrale geistlige institusjoner hadde bygd opp gjennom �rhundrer. Inntektsgrunnlaget for lokale prester og kjerker ble i hovedsak videref�rt. Sentralinstitusjoner som klostre, biskoper og erkebispesetet ble nedlagt. Deres inntekter, rettigheter og eiendeler tok kongen over. Biskopene ble erstattet med kongelige tjenestemenn - superintendenten.

For dagliglivet var nok endringene heller sm�. Reformasjonen f�rte likevel med seg en endring for de svakeste i bygda. F�r reformasjonen ble tienden delt i fire : til kjerka, presten, bispen og fattigfolk. Etterp� ble den delt i tre : presten, kjerka og kongen. Skadelidende ble fattigfolk. De mistet br�tt de inntektene de hadde. P� 1550-tallet ser vi at det p� �stlandet ble klaget til kongen p� ordningen ved at ikke noe gikk til de fattige (NRR 1, s 168) og noen steder fikk en en ordning med at en del tilfalt de fattige. Hvordan det ble i Luster har vi ikke noen kilder om.

Etter reformasjonen ble det slutt p� at det kunne betales for at prestene bad for avd�de, for at de fortere skulle komme til himmelen. Gamle avtaler om slike b�nner ble ogs� avsluttet. Vi ser ogs� at gaver som ble gitt til kjerkene for � foreta slike b�nder ble krevd tilbake. Giverne ser vi ogs� fikk medhold i det.

Gudstjenestene ble ogs� forskjellige. F�r var det messe av presten p� vegne av forsamlingen vendt mot alteret og hellige relikvier. Den nye ordningen innebar fjerning av relikvier. Prekestoler ble bygd og presten talte i deler av gudstjenesten til forsamlingen. Fra gammelt sto folk i kjerka. N� bygde folk i menighetene seg etterhvert private benkerader i kjerkene. De f�rste superintendentene i Bergen var sterkt imot billedbruk i kjerkene. I Gaupnekjerka st�r det fortsatt en typisk altertavle fra slutten av 1500-tallet. Det har kun tekst og er uten bilder.

P� slutten av 1540-tallet skriver h�vedsmannen p� Bergenhus et brev (DN XXII nr 468) til allmuen p� Vestlandet. Det gj�r han p� vegne av seg selv og i samr�d med superintendenten (biskopen) i Bergen. Det er p� et vis en liten oppsummering av noen av de startvansker innf�ringen av trosskifte f�rte med seg for vanlige folk. Han skriver at mange hadde l�rdagshelg, enda de var blitt advart mot det. N� ble det fastsatt en bot p� 10 mark for � holde l�rdagshelg. Det skulle g� over 400 �r f�r det igjen ble vanlig med helg p� l�rdager. Prester og ombudsmenn for kjerkene klaget over at de ikke fikk de inntektene de hadde krav p�. Han skriver ogs� at kjerkene skal holdes vedlike, at det skal bygges prekestol og at det skal tennes bare to lys p� h�yalteret, til kristi legeme og blodets �re. Videre n�r superintendenten (biskopen) var p� visitas, m�tte ikke folk opp. Det ble derfor bestemt at n�r biskopen kom skulle det utg� "korsbud", som i den ugudelige (!) visitas tid (det vil si f�r reformasjonen) for � samle folk. Spr�kbruken tyder nok p� at mange hadde problemer med trosskiftet.

Kjerkene

P� 1200-tallet og fram til 1349 ble det bygd en lang rekke kjerker i Luster og de fikk kostbar utsmykking. P� 1600-tallet bygde en igjen nye kjerker i Luster og kjerkene fikk en rik utsmykking. I perioden i mellom - 1349 til 1600 - skjedde sv�rt lite. Det ble bygd et kapell i Jostedalen mens kapellet p� S�vde ble revet. Noen av kjerkene fikk ny utsmykking, men i et sv�rt beskjedent omfang.

I 1563 m�tte kjerkene skatte med halvparten av sine renter og inntekter (Norske Lensregnskaper; bind III, Oslo, 1938 side 140). Vi mangler opplysninger om Urneskjerka i 1563.

De to hovedkjerkene p� Dale og Hafslo, og spesielt Dalkjerka hadde nok �ket sine inntekter p� bekostning av nabosoknene. En m�te � gj�re det p� kan ha v�rt � justere soknegrensene. Dalesoknet p� ha �ket betydelig p� bekostning av S�fdekjerkene og Neskjerka. Minkende inntekter har nok ogs� virket inn p� muligheten for vedlikehold av S�vdekjerka og den har til slutt blitt revet.

I 1596 h�rer vi for aller siste gang at det fortsatt sto et kapell p� S�vde. I 1726 (etter Jon Laberg) sies det: " Hr. S�ren Lem paa vegne av klokkeren i Lyster Christen Christensen bad allmuen besvare f�lgende: .. Om de ikke hadde h�rt av deres f�dre, at der i gammel tid skal ha v�ret et kapel paa Saude, som for mange aar siden ble �de. Allmuen svarer at kapellet stod paa et sted Kleivehaugen, hvor og vises stenene eller gjerde til kirkegaardens indregning." Vi vet ikke n�yaktig n�r kapeller ble revet, men det kan ha v�rt omlag �r 1600.

Prester

Mens det f�r 1349 i hovedsak var en prest for hver kjerke (ti stykk), var en i en helt annen situasjon p� 1500-tallet. Det var tre prester i 1522, to i 1563 og tre prester igjen omkring �r 1600. Det var fast prest i Dale- og Hafslokjerkene. I 1522 var Bj�rn prest i Urneskjerka og fra slutten av 1500-tallet kan det ha v�rt prest i Jostedalen. Prestene hadde betydelige inntekter om en sammenlikner med b�ndene i bygda og har h�rt til en overklasse.

De presten vi kjenner i Dalekjerka er som gitt i tabellen under. Jon Laberg (1926) har i tillegg en Tore p� Dale som mulig prest i 1395. Det framg�r ikke av dokumentet hvor det er laget. Vi h�rer ogs� om en Tore p� Dale i et annet dokument et par �r etter. Han bodde i �stfold. Det er nok mest trolig at det er samme mann.

Prestens navn	Kjent fra	Kilde
Sigurd	1376	DN I nr 437
Guttorm	1522	NRJ bind V
Peder Johansen Hagen	1533-1562	Lampe (1896)
Svend	1563	NLR bind III side 142
Johannes Pedersen	1576	Lampe (1896)
Ditlef	en gang i perioden 1576-1600	Lampe (1896)
Sven Westesen	1590-1594	Johnsen (1929, s 45)
Anders Johansen	1600-1605	Lampe (1896)

Fra Hafslokjerka kjenner vi disse prestene:

Prestens navn	Kjent fra	Kilde
Peter	1407	DN XXI nr 248
Henrik	f�r 1419	DN II nr 652
Ivar Eriksen	1454	DN II nr 805
Lauritz	1522	NRJ bind V s 5
Byrge	en gang mellom 1537 og 1563	Lampe (1896)
Oluf	1563	NLR III s 142
Jens Christensen	1570	NM bind I s 384-385
Christen Matsen	1590	Johnsen (1929, s 45)
Henrik Albertsen Graff	1596-1604	Lampe (1896, s 88)

Den presten vi vet noe s�rlig om er Jens Christensen. 13.9.1570 bad soknepresten Jens Christensen i Fylkesbygden om hjelp fra biskopen i Bergen - Absalon Pedersen Beyer og Jon Skolemester til � gj�re et forlik. Dorte fra Ribe hadde v�rt gift med Nils Skredder. Han var bror til Anders som var byfogd og gift med hustru Sunniva. Dorte sa at Nils reiste fra henne i noen �r og hun m�tte hente ham p� Hestb� (?) i Norge. Da Jens var student i Ribe hadde Jens lovet henne ekteskap og de fikk to barn sammen. Da hun kom til Bergen for � opps�ke Jens fant hun sin mann - Nils Skredder. Nils fikk tak i de brevene som Jens hadde skrevet til Dorte, og han ble s� sint at han ville sl� ihjel Jens. Jens gjorde da et forlik med Nils Skredder, som fikk ti daler. Nils d�de s� i pesten i 1567. I 1570 gikk Dorte til biskopen og klaget p� Jens. Han hadde lokket henne til Sogn. Hun hadde gjort en avtale med Jens at hun skulle f� kjortelsklede, men hadde ikke f�tt noe. Biskopen fikk s� i stand et forlik at Jens skulle gi Dorte ti daler i to terminer, en alen "Engelsk" (et fint engelsk stoff) til en tr�ye, og til vinteren en t�nne Sognemalt. Barnet som n� er ti �r gammel skal Jens ta seg av. Om barnet ikke ville, skulle mora ha barnet (NM I side 384-385). I 1579-1597 er Jens Christensen lesemester i Bergen (NRR II side 315 og NHD, 1894, s 93) og var sluttet som prest p� Hafslo f�r 1579.

 

�TTER FRA KVAM P� YTRE FOLK

Folkunge-slekten

"SM�RHETTESLEKTEN" P� FET

Samson Engebretsen Widekj�r

9.4.1428 kunngjorde Halvard Alfsen og flere menn som var samlet p� Sundbu i V�g� at de h�rte at hustru Gjertrud P�lsdatter med samtykke av sin mann Halvard Alfsen, ga Halvor Sigurdsen s� mye som hun eide i Hauge, Ytri og "ringo" (trolig Bringe) som ligger i Dals sokn frelst og "heimol�". Hustru Gjertrud hadde v�rt "syk p� sin kropp" (DN III nr 694). Halvard Alfsen kjenner vi igjen fra skiftet etter Gjertrud Anfinnsdatter i 1393, se Kvams�tten.

16.1.1429 kunngjorde soknepresten i V�g� (Roland Gotskalksen) og fem lagrettemenn at de hadde v�rt samlet p� S�ndre Sundbu i V�g�. Haldor Sigurdsen spurte da P�l Halvordsen om han ville samtykke i den avtalen som hans far Halvor Alfsen hadde gjort med med Haldor. P�l samtykte i det og de tok hverandre i h�nda p� det. Avtalen gjaldt et makeskifte ("jordskifte") der P�l fikk Blakar og tre kyrleiger i Nederste Stavrust begge i Lom. Haldor Sigurdsen fikk da s� mye jord som Gjertrud P�lsdatter hadde eid i Hauge, Bringe og Ytri i Dale. N�r Haldor tok initiativet til � f� eiendelene i Luster kan det v�re at han var bosatt i Luster. �rsaken til at Halvor ikke direkte fikk eiendelene som han fikk av hustru Jartrud P�lsdatter i 1428, kan v�re at P�l Halvorsen hadde odel i garden og s� kunne ta den igjen (DN X nr 151).

25.6.1585 var det en sak om "Fitt". Samson Engelbretsen p� "Th�nnel" (Sollied, 1928, s 210) stevnet Hans Teiste "paa Fitt" for Herredagen for noen odelsbrev til "Fitt". Da saken ikke var p�d�mt i en lavere rett f�r, ble den avvist og sendt tilbake. Vi ser Samson som eier av Fet senere s� han m� ha vunnet saken.

14.12.1587 og 11.5.1601 pantsatte Samson Engebretsen Videkj�r p� Tun�l i Vik flere garder i Luster : Reffue, Ytri, Talle, Eide, Bringe, Saude og Svangstu, samt Lid i Aurland og Midttun i Vangsnes til r�dmannen i Bergen : Johan Andersen og hans mor Hustru Karen Teiste (PT nr 2, side 128, med henvisning til Riksarkivets yngre diplomsamling av 25.4.1625). Bringe og Yttri er her i kombinasjon sammen, som i 1428 og 1429. Det kan tyde p� at det er godset til Haldor Sigurdsen som er kommet til Samson.

8.6.1591 var Samson Engebretsen adelsmann og skrev seg til "Finde" (Johnsen, 1929, side 105). Det kan ha v�rt Finne p� Voss eller Finne i Vik. Han hadde i 1591 et v�penmerke med en heraldisk lilje og over hjelmen st�r bokstavene S.I, men det er ikke noe hjelmmerke (Sollied, 1928, side 218). Bj�nnes (1992, s 380 med henvisning til Hirzholms v�penbok fra 1680-tallet) skriver at det i Dalekjerka var to v�penmerker i Dalekjerka. Det ble bare opplyst at de fantest i kjerka, men uten opplysninger om alder.

 V�penmerkene fra Dalekjerka (Bj�nnes, 1992). Samson brukte alts� et merke som ogs� var i bruk i Luster. Hjelmen over seglmerket viser nok til at eieren var adelig, selv om det ikke var helt faste regler. Selv om v�penmerkene her er like, er hjelm-merkene forskjellige. De kan da vise til to forskjellige �tter. Se ogs� v�penmerket p� side 79.

21.4.1611 (Tingboka 1650) solgte Samson Engebretsen T�nnel en eiendel i Fet til Karsten Jonsen Randal, som han hadde arvet etter sine avd�de foreldre. Det er underskrevet av Samson og s�nen Trond, men ikke beseglet eller tinglest. I 1612 skrev Karsten Jonsen (Tingboka 1650) at han skulle gi 24 daler til Samson Engebretsen for hans odelsrett og arvelige del i Fet. Adkomstbrevet til eiendommen skulle Samson Engebretsen ha til bel�pet var betalt. I 1650 opplyses det at salget ble omgjort, da det ikke ble betalt.

S�nnene til Samson m� for � v�re myndige i 1611 ha v�re minst 20 �r. Er de f�dt omkring �r 1590, kan Samson Engebretsen v�re f�dt omlag omlag 1560. Far til Samson kan da v�re f�dt omlag 1530. Far til Samson kan v�re Engebret p� Tuna�l i Vik som vi kjenner i 1563. Hoprekstad (1957, s 292) skriver at Samson Engebretsen arvet Bruavoll i Vik i 1561 etter Ola Atlesen. Om dette er rett m� vi trekke tidspunktet for n�r Samson Engebretsen ble f�dt, lengre bakover i tid. Engebret eide i 1563 omlag 31 l�per jordegods og m� ha v�rt en uvanlig rik mann. En mulig kandidat til bestefar til Samson er Jon som bodde p� Tun�l i 1522, og som ogs� var sv�rt rik. Vi finner ikke Samson eller noen av disse i slektstavla over "Sm�rhette-slekten" p� side 63. Samson og hans foreldre var likevel eier i Fet. N�r han i 1585 har tatt tilbake Fet m� det tyde p� at han har v�rt en arving etter Jens Olavsen. Han kan da nedstamme fra Adelus Erlingsdatter, men det er usikkert. 29.11.1471 f�r vi vite at Margrete Vigfusdatter p� Island eide i Tun�l (2 l�per) etter sin tante Ragna Ingemundsdatter. Det kan v�re at en her kan lage en knytning bakover i tid, men det blir s� langt unna Luster at vi her ikke skal g� inn p� det. Knytningen mot Gudbrandsdalen i 1428 og 1429 vet vi heller ikke mer om, men det kan v�re at dette er gods som kommer fra Kvams-�tten og havnet i Gudbrandsdalen via Jartrud Arnfinnsdatter. I 1618 eide Oluf Fj�sne i b�de Bringe og Fj�sne s� det kan ogs� v�re en knytning mot slekten hans.

 

KRUCKOW-�TTEN P� S�RHEIM OG KROKEN

Benkestokfamilien p� Jordanger

FRAKKSTU OG FRACKSLEKTEN

ADELS�TTEN P� STERRI, TANDLE OG SANDVIK

8. juni 1591 klokka 11 om formiddagen hadde 60 norske adelsmenn avtale med kong Christian (IV) i Oslo. Mellom dem som m�tte fram var det en fra Luster - Samson Nilsen p� Sterri. Adelsmennene hyllet da Christian som Norges nye konge. Samson brukte ikke selv noe slektsnavn.

Fra en dom som er utstedt en gang mellom 1523 og 1531 (Sollied og Sollied, 1928 med referanse til Thotts samling nr 1279 i Det kongelige Bibliotek i K�benhavn), fra senere rettsdokumenter og en v�penbok fra 1687-88 (Bj�nnes med flere, 1994, s 169 med referansetil Universitetet i Oslo, h�ndskriftsamling nr 597 4�, pag 69, nr 43 - Hirzholms v�penbok) kan en sette opp f�lgende slektstavle:

 Vi skal ikke her dr�fte alle leddene, men starte med Jens Andersen .

Jens Andersen m� vi tro har v�rt eier av deler av Tandle, Tjugum, Semeleng og noen hustomter i Bergen. Han har bodd i Vik. Han er omtalt i skattelista fra 1522. Han bodde da p� Stadem i Vik. Han var ikke mellom de aller rikeste i Sogn. Laberg (1926) har gjettet p� at �got p� Tandle i 1563 (NLR III s 135) kan ha v�rt enka etter Jens Andersen. Det er mulig, men vi kan ikke se p� det som annet enn en hypotese.

8.6.1591 er Samson Nielsen "til St�rre" - p� Sterri f�rt som adelsmann (Johnsen, 1929, side 105). Han undertegnet da en hylding av den nye kongen - kong Christian IV. Han brukte et l�nt seglmerke da han undertegnet hyldingen s� vi f�r ikke vite hvilket seglmerke han brukte.

  Trolig en gang mellom 1591 og 1600 har han flyttet fra Sterri til Tjugum i Leikanger. Samson Nilsen bodde p� Tjugum i 1604 (Bj�nnes mfl, 1994, s 169 med kilde et brev fra 1627) og 1608 (Bj�nnes mfl, 1994, s 169 med kilde et brev fra 1618). Hans enke Inger Kristoffersdatter holdt skifte p� Tjugum 18.10.1612 med stes�nnen Nils Samsonsen om Sterri. Sterri var hennes odelsgods. Selv om Samson var adelsmann i 1591 har han frasagt seg adelsskapet og g�tt over i bondestanden.

24.6.1592 var borgermester, r�dmann og fem borgere i Bergen vitne ved et forlik. Det var mellom br�dres�nnene Jens Samsonsen og Samson Nilsen, om den arv som var etter deres avd�de farfar ("gode far") Jens Andersen. Samson Nilsen hadde overlatt Jens Samsonsen garden Tandle i Gaupne, som han hadde arvet etter sin far Nils Jensen. Eiendelen var p� to l�per sm�r. De andre to l�pene som Jens Samsonsen og broren Samson Samsonsen eide i Tandle , og som var arv etter deres far Samson Jonsen var da ikke medregnet. Jens Nilsen hadde noen hustomter i Bergen som hun hadde solgt. Jens Samsonsen forbeholdt seg retten til videre rettssaker for � f� sin del av dem (�degard, 1931, s 64). I 1604 bodde Jens samsonsen p� Fimreite.

27.6.1616 ble det inng�tt forlik mellom Jens Samsonsen p� Sandvik og Nils Jensen p� Semeleng i Valdres og Nils Samsonsen p� Tjugum. Det hadde i lang tid v�rt tvister om eiendeler i Tjugum, Semeleng og andre garder. Disse skal heretter "fri og frelselig" tilh�re Nils Jensen og Nils Samsonsen, deres barn og arvinger (�degard, 1931, s 65).

Jens og Samson Samsonsen finner vi i skattelister p� Sandvik og Tandle i starten p� 1600-tallet. I 1618 flyttet Jens til Marheim hvor han bodde til 1621. Jens hadde en datter som var gift med Oluf Karlsen p� Jordanger og en datter gift med Mikkel Jonsen p� Mjeldum.

JOHANNS R�G P� KRONEN

KILDER

 

Utrykte kilder :

Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane, Leikanger:

Laberg Jon : Utdrag av Lensregnskapene, bok I . Arkivnummer P186,

Laberg Jon: Utdrag av tingb�ker, bok I. Arkivnummer P187,

Statsarkivet, Bergen :

Biskopen i Bergen : Jordebok Bergen Stifts Geistlige Gods 1585, bind 1a

Biskopen i Bergen : Jordebok Bergen Stifts Geistlige Gods 1596, bind 1b

Riksarkivet, Oslo:

Nordre Bergenhus Lensregnskaper

Statholderarkivet. Jordeb�ker 1624-26, D-IX-25.

Avskrift av klageskriv p� futen Peder Frost fra b�ndene i Luster fra 1590.

Seglavteikningar fra kongehyldinga i 1591 og 1610

Avskrift av forlik fra 1592 om Tandle.

Trykte kilder :

Achelis Th. O.: Norske studenter ved universitetene i Jena, Helmstedt, Wittenberg, Kiel, Halle og G�ttingen, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, nummer III, Oslo, 1932.

Arnesen Arne : Hamar-kr�nikken, med andre kilder til kunnskap om det gamle bispes�te ved Mj�sen, Oslo, 1937.

Benedictow Ole J�rgen : Fra rike til provins 1448-1536, i Norges Historie, bind 5, Oslo, 1977

Benedictow Ole J�rgen : Plague in the Late Medevial Nordic Countries, Epidemiological Studies, Middelalderforlaget, reprint, Oslo, 1996

Berg J Chr: Kong Fredrik den f�rstes norske handf�sting af 1524, Samlinger til de Norske Folks Sprog og historie, bind 1, Christiania, 1833

Berg J Chr: Nogle Efterretninger om Erik Munk til Hj�rne, Samlinger til de Norske Folks Sprog og historie, bind 1, Christiania, 1833

Berntsen Thv.: Erik S�mundsen, Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, s 560-562

Beyer Absalon Pedersen: Dagbok og Oration om Mester Geble, tekstbind ved Ragnvald Iversen, Bergen, 1963

Beyer Absalon Pederss�n: Norges Beskrivelse i 1567-1570, i N Nicolaysen, Norske Magasin bind 1, Kristiania, 1860,

Bj�nnes Anders: Lilje og kroner. Et norsk middelalderv�pen brukt i en slektshistorisk argumentasjon. NST XXXIII, 1992, side 371-386.

Bj�nnes Anders, Lars L�berg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-�tten i Valdres og Losna-�tten i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1994

Bj�nnes Anders: Aspa-�ttens heraldikk, Aspa-seminaret, Sandvika 25. oktober 1996 og Kristiansund 6-7. september 1997, Oslo, 1997

Bj�rkvik Halvard: Folketap og sammenbrudd 1350-1520, Norges hstorie, bind 4, Oslo, 1996

Brandt Wilhelmine: Sl�gten Benkestok, Kristiania, 1904

Bergen Domkapitels Forhandlingsprotokoll

Bondevik Kjell: Segner om svartedauden i Sogn, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 10, 1939

Brinchmann C og Angerholt, J. (utg.): Olav Engelbrektss�ns Jordebok, Oslo, 1926, s. 41.

Dahlstedt Gullik : Synspunkter p� Aspa-slekten p� Nordm�re, Aspa-seminaret, Sandvika 25. oktober 1996 og Kristiansund 6-7. september 1997, Oslo, 1997

Diplomatarium Norvegicum, som er forkortet med DN

Dypedahl Audun: Tiendepenningskatten 1520 som kilde til formueforholdene i det Nordenfjeldske Norge, Bod�, 1981

Dybdahl Audun: Agrarkrisen i �rdal, L�rdal og Borgund. I boka Seinmiddelalderen i norske bygder, Oslo, 1981

Ekkja Kolbj�rn T : Den kl�yvde lilja, Sveio, revidert utgave, 1983

Engelstad Sigurd: Magister Troels Christensen Krog, sogneprest til �rskog, NST, bind 20, side 279ff, 1966.

Engen Sigleif : Lagmanns�tta, Gard Toresen �tta fra S�r-Talgje i Rogaland, Stavanger? 1984

Espe Alfred: Det gamle S�rheimsgodset i Luster, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 25, 1976

Espe Alfred: Jostedalen,Jostedalen skule og bygdeavis, Jostedalen, 1991

Espeland Anton: Ei gammel norsk stormanns�tt i Sogn, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 11, 1944.

Finne-Gr�nn S H: Annaliske og andre optegnelser, Norsk Slektshistorsik Tidsskrift, bind 1, 1928 s 115f.

Galtung L T: Galtungslekten i fortid og nutid, 1974

Gillingstam Hans: Folkunga�tten, Svensk Biografisk Leksikon, 1964-66, s 260-266

Gr�nli Oddvar: Ei �ttetavle fr� reformasjonstida, Norsk Slekthistorisk Tidsskrift, bind XIII, 1952, s 209ff

Hamre Lars: Til soga om �ttene p� Sandvin og Torsnes, Norsk Slektshistorisk Tiddskrift, bind XII, 1949

Heiberg G. F.: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr. 23, 1970, s. 20-21.

Holmsen Andreas: Sogns �konomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937

Holmsen Andreas: Sogn, Granskingar i historie og kultur, Bergens museums skrifter nr 19, Bergen, 1939

Holmsen Andreas: Agrarkatastrofen i Norge i middelalderen, Oslo, 1985

Hoprekstad : Bygdabok for Vik i Sogn, bind III-2, Bergen, 1957

Hougen Engebret: Biskop Olav av Bergen, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV, Oslo, 1954

Hougen Engebret: Slekten Gyldenl�ve til Austr�tt, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV, Oslo, 1954

Hougen Engebret: �ttesoge for Gudbrandsdalen, bind 2, Otta, 1968, s. 153.

Huitfeldt H J (utg.): Biskop Eysteins jordebog (den r�de bog), fortegnelse over det geistlige gods i Oslo bisped�me omkring �r 1400, Christiania, 1879.

Huitfeldt-Kaas H J: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo, 1899/1950

Huitfeldt-Kaas H J: Norske Regnskaper og Jordeb�ger 1518- 1523, bind III, Kristiania, 1905

Huitfeldt-Kaas H J: Norske Sigiller fra middelalderen, Christiania/Oslo, 1899/1950.

Imsen Steinar: Avfolking og union 1319-1448, i Norges Historie, Oslo, 1977

Indreb� Gustav: Sognam�let, Bergen Museums skrifter nr 19, 1937

Johannessen Ole-J�rgen: Jordeb�ker for Bergen domkapittel, Bergen domkapittels jordbok 1618 og jordb�ker for Bergen domkapittel 1624, Nordica Bergensia, nr 8-1996, Nordisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Johnsen Oscar Albert: Anders Green, Norsk biografisk leksikon, bind IV, redakt�rer Edv. Bull og Einar Jansen, Oslo, 1929.

Johnsen Oscar Albert: Aktstykker til de norske st�nderm�ders historie 1548-1661, bind I, Oslo, 1929

Jaathun J J: Stangelands-�tta i Sola, Lagnaden, nr 6, Stavanger, 1946

Kindem Lars: Vossevangen, Voss, 1933

Kjellberg Halvard: Norges gamle love, annen rekke 1388-1604, fjerde bind 1513-1536, Oslo 1995 s 67-79.

Kleppe K S: Nils Christensen paa Gjerdesviks �tt og etterslekt, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVI, Oslo, 1958

Kleppe K S: H�rte Sigurd Matss�ns hustru Sissilias arvinger til Galtungslekten, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVII, Oslo, 1959

Kraft Jens: Det Vestenfjeldske Norge, topografisk- statistisk beskrivelse, Christiania, 1830.

Kvamme Mons og Kjersti Randers: Breheimunders�kelsene 1981, Arkeologiske rapporter 3 , Historisk Museum i Bergen, 1980).

Kvitrud Arne: R�g i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXX, 1986

Kvitrud Arne: �tta til Oluf Gunderson Slinde. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXII, Oslo, 1990

Kvitrud Arne: Erikgarden p� R�um, Stavanger, 1985

Kvitrud Arne: Soga om Gaupne, Stavanger, 1989

Kvitrud Arne: �tta til Oluf Gunderson Slinde, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 32, Oslo, 1990

Kvitrud Arne: Jostedalen i tida 1350-1600, i Jostedalen skule- og bygdeavis, nr 2, Jostedalen, 1992

Kvitrud Arne: Svangstu i Gaupne, i Kjelda nr 1, Leikanger, 1994

Kvitrud Arne: Bedarlaga som kjelde til tidleg busetnad, i Kjelda nr 2, Leikanger, 1994

Laberg Jon: Hafslo, bygd og �tter, Bergen 1926

Laberg Jon: Hafslo, bygd og �tt, Bergen, 1926

Laberg Jon: Luster, bygd og �tter, Bergen, 1926

Laberg Jon: Jostedalen. Ei stutt utgreiing um bygdi og folket, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, Leikanger, 1939 og 1944.

Laberg Jon: �rdal i Sogn, bygd og �tter, 1932

Lampe Johan: Bergens Stifts Biskoper og pr�ster etter reformasjonen, bind II, Christiania, 1896

Lange A Chr: Matrikel over Norske Studerende ved Rostock Universitet, 1419-1690, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852

Lange A Chr: Historisk-statistiske Notitser, Norske Samlinger, bind II, Christiania, 1860

Langekiel Atle Steinar: Slekten M�kleg�rd og Kil, de eldste kjente leddene, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIII, Oslo, 1991

Andreas Leiro: Mellomalderbrev fr� Vossabygdene, Voss, 1964, s.

Leistad Geirr I: De tre Hallvard�ene, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXV, Oslo, 1995

Lie Knut: Tilskot til Sogns �konomiske historie 1600-60, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 7, 1929.

Roald Lyngv�r: Leikanger bygdebok, �ttesoga, 1979, side 308

L�berg Lars og Tor Weidling: Ikke ett, men to Kalops-gods, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXII, Oslo, 1989

Mager�y Halvard: Urnes Stavkyrkje, Ornes-�tta og Ornes-godset, Historisk Tidsskrift, nr 2, 1988 side 140-142.

Mager�y Hallvard: Urnes stavkyrkje, Ornes-�tten og Ornes godset, Historisk Tidsskrift nr 2, Oslo, 1988

Mardal Magnus: Den ukjente hr. Toralde Sigurdsson, NST XXIX, 1984

Meidell Sigurd: Litt om en norsk-dansk arvetrette fra unionstiden, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind VIII, 1942

Meyer: Bergens Beskrivelse, Bergen, 1904

Munch P.A. (utg.): Aslak Bolts Jordebok, Christiania, 1852 (forkortet AB).

Munch P A : Registrum pr�diorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis saecula P.C.XIVto pertinentium, vulgo dictum "Bergens kalvskinn", Christiania, 1843.

Munthe Gerhard: Heraldisk-historiske Optegnelser, Samlinger til den norske folks sprog og historie, bind III, Christiania, 1835

Neuman: Antiqvariske Excursioner i Sogn, Urda, 1837

Nicolaysen N: Uddrag af Bergens Raadhus-Protokol for Tidsrummet juli 1592 - mai 1594, Norsk Magasin, bind I, Christiania, 1852.

Nicolaysen N: Reformationens Inf�relse i Bergen, Norske Samlinger, bind II, Christiania, 1860.

Nielsen Hallkild: Kommentarbind til Absalon Pedersens Dagbok og Oration om mester

Geble, Universitetsforlaget, 1970

Nielsen Yngvar: Om nogle middelalderske slekter i det vestenfjeldske Norge, Historisk Tidsskrift, Oslo, 1880.

Nielss�n Jens: Visitasb�ger og reiseopptegnelser 1574-1597, Kristiania, 1885

Norske Lensrekneskapsb�ker (NLR), bind I - VI

Norske Regnskaper og Jordeb�ker (NRJ), bind IV.

Nielsen Yngvar: Om nogle middelalderske sl�kter i det vestenfjeldske Norge. Historisk Tidskrift, 1880).

Norske Riksregistranter (NRR), bind I-III, Kristiania

Ohnstad Anders: Varebyte og handel i seinmellomalderen, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 20, 1961.

Olavsen O: Rike Torstein og arven efter ham, Hardanger Tidsskrift, Nordheimsund, 1928

Olavsen O: Rike Torstein p� Voss, Hardanger Tidsskrift, Nordheimsund, 1925

Pettersen og Rauten: Regesta Norvegicum, bind VII, Oslo 1997

Randers Kjersti: Breheimunders�kelsene 1982-1984, I : H�yfjellet, Arkeologiske rapporter nummer 10, Historisk Museum, Bergen, 1986

Randers Kjersti og Mons Kvamme: Breheimunders�kelsene 1982-1984, II : St�lsomr�dene, Arkeologiske rapporter 15, Historisk Museum, Bergen, 1992

Rasch A W: Gammel norsk Adel? Personalhistorisk Tidsskrift, 1910

Rasch Maurits Madss�n: Optegnelser fra Nordlandene 1581-1639, Norske Samlinger, bind II, Christiania, 1860

Sandal Per: Sogndal Bygdebok, 1986, bind 1, side 477

Sande Olav: Segner fr� Sogn, bind II, Bergen, 1892.

Seter Ola: Tre lag kalkmalerier i Dale kirke, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, �rbok 1953, s. 3-34.

Solberg Aud Ross: Vevkunst p� Oppstadvev, �rbok for Sogn, 1997

Sollied Henning og P R Sollied: Losna-�tten, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 1, 1928 side 14ff

Sollied Henning: Gamle �tter i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr 1, 1928 side 193ff.

Sollied Henning: �nes �tter og Galtungerne, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind II, Oslo, 1930

Sollied Henning: Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932

Sollied Henning: Slekten Heiberg, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IX, Oslo, 1944

Sollied Henning: Frang-slekten og Dallene i Hordaland, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV, Oslo, 1954

Sollied Hening: Kildekritiske unders�kelser vedr�rende nogen middelalderslekter, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind VIII, Oslo, 1942

Spangen Christian: Genealogi og arverettsregler, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XII, 1950.

Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, NST bind XVIII, 1961.

Steinnes Asgaut: Om rike Torstein, nemnen hans p� Bj�rko og rikdomen hans, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962.

Steinnes Asgaut: Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXI, Oslo, 1968

Steins�y Alf: Solund, gards- og �ttesoge, 1982.

Stene N: Slegten "Dal" til Frang, Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932

Stene N: Kruckow�erne i Norge, Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932

Stenseth Helge og Yngve Nedreb�: Den gamle slekten p� Hafstad i F�rde, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1993

Stilloff Anders: Hvem var Anders?, Tidsskrift for Valdres Historielag, 1935

Stokke Aasmund: "Forbedret" herr Toralde Sigurdsson sitt v�pensegl? NST XXXIV, 1994.

St�len Anders: Gotskalk-navn i Mauranger sokn, Kvinnherrad, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXI, Oslo, 1988

Svarstad Carsten: Myntfunnnene fra Urnes Stavkirke, Foreningen til Norske Fortidsminnemerkes Bevaring �rbok, Oslo, 1961.

S�dahl Rolf og Lars Wall�e: Folkevekst under gjentatte pestepedemiar studert ved simulering. Historisk Tidsskrift, 1982.

Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen r�kke, 1388-1604, Christiania, 1912

Thomle Erik Andreas (red.): Norske Herredags-Domb�ger, Christiania. 1893-1894.

Thomle Erik Andreas: Nogle Oplysninger om den adelige Famile Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1896

Thomle Erik Andreas: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende Sl�gt af dette Navn?, Personalhistorisk Tidsskrift, bind 4VI, 1903

Thomle Erik Andreas: Hvis datter var Fru Brynhild Benkestok til Lunde og hvis S�n hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger? Personalhistorisk Tidsskrift, 1889

Thomle Erik Andreas: Den saakalte familie Bratt i Gudbrandsdalen, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind II, Oslo, 1930.

Thomle Erik Andreas: Litt om den gamle norske adelssl�gt Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1933.

Thomle Erik Andreas: Lidt om familien Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IV, Oslo, 1934

Vigerust Tore H: Herborg Torbj�rnsdatter, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1993

Vigerust Tore H: Forskningshistorie: Utforskningen av Aspa-�ttene fra Tingvoll p� Nordm�re, Aspa-seminaret, Sandvika 25. oktober 1996 og Kristiansund 6-7. september 1997, Oslo, 1997

Wall�e Lars: Pest og folketall 1350-1750, Historisk Tidsskrift, Oslo, 1982.

Ytri Melchior: Om Jostedal og Jostedals-Rypen, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 10, 1939

Zachariassen Bj�rn : Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll, 1605-1624, Oslo-Bergen, 1961

�degaard O K: Similjenger, ei �ttesoge, Tidsskrift for Valdres Historielag, 6-10. �rgang, annet bind, 1921-1930, Gj�vik, 1931

�iane Lars: Luster, bind 1-5, Bergen, 1984, 1986, 1987, 1991 og 1994

�ie Ingvild: Senmellomalderen 1350-1536, Sogndal Bygdebok, 1986