Hopp til innhold

2A

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

2A var under andre verdenskrig navnet på et nettverk av norske motstandsceller med utgangspunkt i et miljø på vestkanten i Oslo. Organisasjonen var også aktiv i Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Trondheim.

2A knyttet allerede i 1940 kontakt med Den britiske legasjonen i Stockholm, senere med SOE og Osvald-gruppen under Asbjørn Sunde. I en periode fra høsten 1941 fungerte Osvald-gruppen som en aksjonsgruppe for 2A. Kontakten med Den norske legasjonen i Stockholm gikk gjennom det såkalte Idrettskontoret (ledet av Harald Gram) som var dekke for arbeidet med den norske hjemmefronten. Blant de mest sentrale medlemmene var Karl Armin Fürst, Øivind Øwre, Trygve Høgberg, Sverre Ellingsen, Rolf Tjersland, Jan Skappel, Gunnar Sønsteby, Asbjørn Bryhn og Alfhild Hovdan.

2A var, i likhet med kommunistene, involvert i aksjoner mot okkupantene på et tidspunkt da dette fremdeles var i mot London-regjeringens politikk. Etter hvert fikk organisasjonen flere undergrupper:

  • 2AX – flyktningetrafikk ut av Norge (X stod for «EKSport»)
  • 2AE – etterretning
  • 2AP – varsling (P stod for «Politigruppen»)

Organisasjonen var også innblandet i trykking og distribusjon av illegale aviser samt aksjoner for å befri arresterte motstandsfolk. Det var medlemmer av 2A som blant annet befridde Max Manus etter at han ble tatt av tyskerne i 1941.

Mange i 2As ledelse var kritiske til London-regjeringen og ønsket en mer aktiv motstandslinje. Fra 1943 førte dette til konflikter med Milorg og det norske militærapparatet i Sverige. Idrettskontoret ble nedlagt i 1943 og erstattet av Sambandskontoret, som stod under tettere kontroll fra London-regjeringen. I 1944 toppet konflikten seg ved at 2As representanter ved Sambandskontoret måtte fratre sine stillinger.

Gruppen, og deler av den, gikk under ulike betegnelser, som 2A, Hundregruppen, Zero.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Pryser 1994, s. 91
  • Gerd Vold Hurum: En kvinne ved navn «Truls», Wings, Oslo 2006
  • Tore Pryser: Fra varm til kald krig : etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord. Oslo, Universitetsforlaget, 1994 ISBN 82-00-21942-9 (E-bok fra NB)
  • Gunnar Sønsteby: Rapport fra nr. 24, Mortensen, Oslo 1960
  • Ragnar Ulstein: Etterretningstjenesten i Norge 1940—45, bind I, Cappelen, Oslo 1989

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]