Fortidsminneforeningen
| Fortidsminneforeningen | |||
|---|---|---|---|
 Fortidsminneforeningens hovedadministrasjon holder til i Magistratgården, en bygård fra 1647 i kvadraturen i Oslo | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 970167994 | ||
| Stiftet | 16. desember 1844[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Magistratgården | ||
| Adresse | Dronningens gate 11 0152 Oslo | ||
| Generalsekretær | Sigrid Solheim Murud | ||
| Virkeområde | Kulturarv | ||
| Lokale ledd | 18 fylkesavdelinger | ||
| Medlemskap | International National Trusts Organisation[2] Norges kulturvernforbund[3] | ||
| Periodikum | Fortidsvern | ||
| Antall ansatte | 58[4] (2026) | ||
| Antall medlemmer | Ca. 8 500 | ||
| Nettsted | fortidsminneforenin... (no) fortidsminneforenin... (en) | ||
Fortidsminneforeningen, egentlig Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, er en norsk organisasjon som arbeider for bevaring av fortidsminner, kulturminner og kulturmiljø, med særlig fokus på tradisjonshåndverk og det bygde kulturarven. Foreningen ble stiftet 16. desember 1844 etter initiativ av maleren Joachim Frich. J.C. Dahls arbeid var av avgjørende betydning for at foreningen ble stiftet.
Foreningen har over 8 000 medlemmer og er medlem av Norges kulturvernforbund. Tidsskriftet Fortidsvern utgis av foreningen og kommer ut med fire nummer hvert år. I tillegg utgir foreningen en årbok.
Formål
[rediger | rediger kilde]Foreningen arbeider særlig for
- praktisk kulturmiljøvern
- å styrke kulturmiljøvernet i offentlig regi
- å bedre betingelsene for det frivillige kulturmiljøvernet
- kunnskapsformidling
Foreningens hedersbevisninger
[rediger | rediger kilde]Urnesmedaljen
[rediger | rediger kilde]Foreningen deler ut den nasjonale Urnesmedaljen i henhold til statutter fastsatt av representantskapet.[5]
Hedersnålen
[rediger | rediger kilde]Foreningen deler også ut den nasjonale Hedersnålen, i henhold til statutter fastsatt av representantskapet.
Æresmedlemskap
[rediger | rediger kilde]Videre kan foreningens representantskap etter forslag fra hovedstyret utnevne æresmedlemmer.[5]
Nasjonal vernepris
[rediger | rediger kilde]Foreningen har siden 2022 delt ut Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris.[6] Mottakere av Verneprisen er følgende:
- 2022: Sølensjøen Lotteierlag SA, Fiskevollen i Rendalen (Innlandet)
- 2023: Jorunn S. G. Moslet og Torgeir Moslet, Saxenborg Gård og bygningsmiljø i Trondheim (Trøndelag)
- 2024: Christianslunds Holding ved søsknene Susan, Anita, Sarah og Petter Christianslund for vern og istandsetting av fabrikkanlegget Vaterland 28 i Fredrikstad (Østfold)
- 2026: Værøy kommune og NSW Arkitektur for vern og istandsetting av Verøy skole (Nordland)
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Representantskapet
[rediger | rediger kilde]Representantskapet i Fortidsminneforeningen er foreningens øverste myndighet, og har møte én gang i året.[5]
Hovedstyret
[rediger | rediger kilde]Mellom representantskapets møter ledes foreningen av et hovedstyre valgt på representantskapsmøtet. Hovedstyret består av styreleder, fire styremedlemmer og fire varamedlemmer. Fra 2022 har arkeolog Trude Knutzen Knagenhjelm vært foreningens styreleder.[7]
Generalsekretærer
[rediger | rediger kilde]Den daglige driften av foreningen ledes av en ansatt generalsekretær.[5] Hovedstyret ansetter og har arbeidsgiveransvar for generalsekretæren samt for redaktøren av tidsskriftet Fortidsvern.[5]
- 1844–2013: ?
- ?–?: Einar Wexelsen
- ?–?: Elisabeth Seip
- 2013–2026: Ola Harald Fjeldheim[8]
- 2026–: Sigrid Solheim Murud[9]
Historikk
[rediger | rediger kilde]En av verdens første organisasjoner for kulturminnevern
[rediger | rediger kilde]
Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet i 1844 av norske kunstnere, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven. De hadde også under sine studier i Tyskland knyttet kontakter til personer og organisasjoner som arbeidet for bevaring av kulturminner. Maleren J.C. Dahl (1788–1857) var den første som tok til orde for å bevare de gjenværende og rivningstruede stavkirkene, og han forsøkte å vekke internasjonal forståelse for dem gjennom utgivelsen av plansjeverket Denkmale einer sehr ausgebiltdeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens i 1836-37. Han foreslo også å restaurere Håkonshallen og Nidarosdomen. Tiden omkring 1840 var en økonomiske oppgangstid med begynnende industrialisering, som førte til modernisering på mange felter, men også til radikale samfunnsendringer som truet gamle kulturformer. Samtidig oppsto nasjonalromantiske strømninger som ga grobunn for tanken om å ta vare på tradisjonelle kulturytringer. Dahl var ikke Fortidsminneforeningens stifter, men ble dens første æresmedlem.[10]
Invitasjonen til å stifte en forening for kulturminnevern ble trykt i Morgenbladet] 17. mai 1844, og den ble formelt stiftet på den konstituerende generalforsamling på universitetet 16. desember samme år. Formålet var «at opspore, undersøge og vedligeholde norske Fortidsmindesmærker, især saadanne som oplyse Folkets Kunstfærdighed og Kunstsans i Fortiden, samt gjøre disse Gjenstande bekjendte for Almenheden ved Afbildninger og Beskrivelser.» Den første «Direktion» (styre) besto av malerne Joachim Frich og Adolph Tidemand, arkitekt Johan Henrik Nebelong, kammerherre Christian Holst og formannen, professor i historie Rudolf Keyser.[11] Kong Oscar I sa seg villig til å være foreningens beskytter.
I 1846 ble Tautra klosterruin kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, og gitt til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster ble slik Fortidsminneforeningens første eiendom.[12][13][14] Den neste ervervelsen var Håkon den godes gravhaug på Seim i Nordhordland, kjøpt for 50 spesiedaler. I 1873 fikk Fortidsminneforeningen to foræringer: Ådlandstova[15] på Stord, gitt av privatpersoner, og Sakshaug gamle kirke på Inderøy, en gave fra det lokale kommunestyret. Moster gamle kirke ble ervervet etter at foreningen fikk beløpet prutet ned til 100 spesiedaler. Borgund stavkirke ble overtatt i 1877.[16]
Antikvar Nicolaysens formannstid
[rediger | rediger kilde]Malere, arkitekter og historikere var drivkreftene i de første årene. Men god fremdrift ble det først da juristen Nicolay Nicolaysen (1817–1911) ble med i direksjonen og ble formann i 1851. Med færre enn 1 000 betalende medlemmer var økonomien for svak til å oppnå resultater, og Nicolaysen søkte og fikk tilskudd over statsbudsjettet. Han ble i 1860 ansatt som foreningens antikvar med statlig lønn.
Helt fra starten utga foreningen sine årsberetninger, og snart ble de supplert med praktfulle plansjeverk med oppmålingstegninger av stuer, loft og kirker. Uten et lovbasert statlig kulturminnevern var bevaring en sak for spesielt interesserte privatpersoner. For kirkenes del var lovverket tvert imot en trusel, siden Kirkeloven av 1851 påla kommunene å holde seg med kirker som kunne romme 3/10 av innbyggerne. For å redde fortidsminner fra rivning eller forfall måtte foreningen som siste utvei kjøpe dem og ta ansvaret for restaurering og vedlikehold. Slik ble foreningen en stor eiendomsbesitter, og det er dens fortjeneste at stavkirkene i Urnes, Borgund, Hopperstad, Torpo og mange flere bygder fremdeles eksisterer. Med tiden ble foreningen eier av åtte stavkirker, fire steinkirker og fire klosterruiner fra middelalderen, ruinen av Steinvikholm slott – til sammen nær 40 eiendommer.
I Nicolaysens formannstid drev foreningen også arkeologiske utgravninger og innsamling av oldsaker til norske museer. Mot slutten av 1800-tallet var arkeologiske museer etablert i fem landsdeler, og da lov om fredning og bevaring av fortidslevninger ble vedtatt i 1905, overtok staten det fulle ansvar for kulturminner fra før reformasjonen. Men da var Nicolaysens tid som formann over, og en ny generasjon overtok ledelsen. Foreningen konsentrerte seg deretter om vern av bygninger fra nyere tid.
Eiendommer
[rediger | rediger kilde]Foreningen eier og tar vare på mer enn 40 eiendommer rundt om i Norge. De fleste eiendommene er store og viktige steder som villaeiendommer, festninger, fyr, slottsruiner, kirker og stavkirker. Foreningen har også engasjert seg for bevaring av mindre bygninger som gårder, setervoller, bygårder og telefonkiosker.
Noen av foreningens eiendommer.
- Abborhøgda
- Borgund stavkirke
- Demokratihuset eller Sigholts Minde
- Elvebakken, Balsfjord
- Finnesloftet, Voss
- Garnisonssykehuset i Stavern
- Hestad kapell
- Holdhus kirke
- Hopperstad stavkirke, Sogn og Fjordane/Vestland fylke
- Hove kirke
- Hustad kirke
- Huth fort
- Kvernes stavkirke
- Lillingstonheimen
- Logtun kirke
- Ole Bulls villa Lysøen, Hordaland/Vestland fylke
- Moster gamle kirke
- Munkeby kloster, Levanger
- Nonneseter kapell, Trøndelag
- Nore stavkirke
- Nyholmen fyr
- Per Amundsagården, Røros
- Rasmusgården, Røros
- Rein kloster
- Rødven stavkirke
- Steinvikholm slott
- Stordal gamle kirke
- Stranges stiftelse
- Tautra kloster, Trøndelag
- Torpo stavkirke, Gudbrandsdalen
- Urnes stavkirke
- Uvdal stavkirke
- Vøienvolden gård, Oslo
Kaupanger stavkirke tilhører menigheten, mens Fortidsminneforeningen forvalter kirken som turistmål.[17][18]
Kongelig beskytterskap
[rediger | rediger kilde]Da foreningen ble stiftet i 1841 sa unionskongen, kong Oscar I, seg villig til å være foreningens beskytter. Tradisjonen med kongelig beskytterskap ble videreført etter unionsoppløsningen i 1905; per 1953 var kong Haakon VII foreningens beskytter.[19] Per 2026 er dronning Sonja foreningens beskytter.[20]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, w2.brreg.no, besøkt 28. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.into.org, besøkt 10. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ kulturvern.no, besøkt 29. november 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/970167994; Enhetsregisteret; besøksdato: 6. juni 2026.
- 1 2 3 4 5 «Fortidsminneforeningens lover (pdf)» (PDF). 2018. Besøkt 28. oktober 2020.
- ↑ «Fortidsminneforeningens nasjonale vernepris». Fortidsminneforeningen (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2024.
- ↑ «Ordførerskap og hovedstyre». Fortidsminneforeningen (på engelsk). Besøkt 24. august 2026.
- ↑ Heggestad, Enya (2. april 2026). «Dei er ikkje i mål, men no gir Ola seg: – Det er litt rart». Sogn Avis (på norsk). Besøkt 13. september 2026. «For ganske nøyaktig 13 år sidan byrja Ola Fjeldheim å jobba i Fortidsminneforeiningen. No er tida inne for å prøva noko nytt.»
- ↑ «Sigrid Murud blir ny generalsekretær». Fortidsminneforeningen. 1. september 2026. Besøkt 13. september 2026. «Sigrid Solheim Murud er ansatt som ny generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Hun tiltrer stillingen 1. desember 2026.»
- ↑ Myklebust, Dag: "Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Historien 1844 – 1994" I: Fortidsminneforeningens Årbok 1993, side 25
- ↑ Christie, Håkon m.fl. (1993): Til felts mot forfall. Med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste. Oslo: Nasjonalgalleriet.
- ↑ «Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark)» (pdf) (på norsk). Riksantikvaren. 2007. Besøkt 6. januar 2022.
- ↑ Ekroll, Øystein (2003). Munkeby - Tautra. [Trondheim]: Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling.
- ↑ Til felts mot forfall. Cappelen. 1960. s. 40.
- ↑ «Ådlandsstova», kringom.no
- ↑ Øystein Ekroll: Moster kirke, Fortidsminneforeningen, ISBN 9788276830767 (s. 24-26)
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. august 2015. Besøkt 16. september 2015. lest 16. september 2015.
- ↑ Fortidsvern nr. 1-1978, medlemsblad for Fortidsminneforeningen.
- ↑ «Foreningens administrasjon 1953». Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring : trykt utg.). 1953 Vol. 108. Oslo. 1953. s. 204.
- ↑ «Dronning Sonjas beskyttarskap». www.kongehuset.no. Besøkt 13. september 2026.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christie, Håkon mfl. Til felts mot forfall. Med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste. Oslo: Nasjonalgalleriet 1993
- Myklebust, Dag: «Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Historien 1844 – 1994» I: Fortidsminneforeningens Årbok 1993.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (no) Offisiell blogg
- (no) Fortidsminneforeningen på Facebook
- (no) Fortidsminneforeningen på Instagram
- (no) Fortidsminneforeningen på YouTube
- (no) Arkivet Fortidsminneforeningen - Den trønderske avdeling finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og inneholder fotografier av kirker i Trøndelag.
