Ithaca Chasma
Ithaca Chasma er en dal på Saturns måne Tethys. Den er opptil 100 kilometer bred, 3–5 km dyp og med en lengde på 2 000 km strekker dalen seg rundt omtrent tre fjerdedeler av Tethys' omkrets.[1]
Oppdagelse
[rediger | rediger kilde]Ithaca Chasma ble oppdaget av romsonden Voyager 1 den 12. november 1980 under dens passering av Saturn.[2] Dens fulle utstrekning ble dog ikke klarlagt før Voyager 2 passerte Saturn i 1981.[3] Den er oppkalt etter øya Ithaka i Hellas.[4]
Geologi
[rediger | rediger kilde]Ithaca Chasma er et gigantisk rennesystem som ligger omtrentlig innenfor en storsirkel gjennom Tethys' poler.[1] Det er tilnærmelsesvis konsentrisk med nedslagskrateret Odysseus.[5]
Ithaca Chasma har en ganske kompleks struktur med forgreininger og terrasser, og bredden varierer fra noen få kilometer til over 100 km. De ytre sidene består av mange noenlunde parallelle bratte skråninger og terrasser, som noen steder danner en rand opptil 0,5 km over omgivelsene.[1]
Alderen til Ithaca Chasma er estimert til rundt 4,0 milliarder år. Antall kratere indikerer at den er noe eldre enn Odysseus-krateret, men mye yngre enn de omkringliggende slettene.[6]
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Det er to hypoteser for hvordan Ithaca Chasma ble dannet. Den første hevder at den ble dannet da Tethys' indre globale saltvannshav frøs til, som forårsaket at månen utvidet seg og at overflaten sprakk opp for å gi plass til det ekstra volumet av isen innenfor.[1] Alle nedslagskratere som ble dannet før Tethys frøs til ble sannsynligvis utslettet av geologisk aktivitet før det.[6]
Tethys' indre globale hav kan ha vært resultatet av en 2:3 baneresonans mellom denne månen og Dione tidlig i Solsystemets historie. Resonansen ville ført til en eksentrisk bane og tidevannsoppvarming som kan ha varmet opp Tethys' indre nok til å danne havet. Etter at månene unnslapp resonansen kan den påfølgende frysingen av det indre havet ha generert strekkspenningene som skapte Ithaca Chasma.[7][8]
En alternativ hypotese er at rennen ble dannet samtidig med det store krateret Odysseus, som ligger nær en av Ithaca Chasmas «poler». Sjokkbølgen fra nedslaget som skapte Odysseus kan ha gått gjennom Tethys og produsert en tilnærmet sirkulær revne i overflaten.[1] Aldersbestemmelse basert på antall kratere på høyoppløselige bilder fra Cassini har imidlertid vist at Ithaca Chasma er eldre enn Odysseus, noe som gjør nedslagshypotesen usannsynlig.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 Moore, Jeffrey M.; Schenk, Paul M.; Bruesch, Lindsey S.; Asphaug, Erik; McKinnon, William B. (2004). «Large impact features on middle-sized icy satellites» (PDF). Icarus. 171 (2): 421–443. Bibcode:2004Icar..171..421M. doi:10.1016/j.icarus.2004.05.009. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ Stone, E. C.; Miner, E. D. (10. april 1981). «Voyager 1 Encounter with the Saturnian System» (PDF). Science. 212 (4491): 159–163. Bibcode:1981Sci...212..159S. PMID 17783826. doi:10.1126/science.212.4491.159. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ Stone, E. C.; Miner, E. D. (29. januar 1982). «Voyager 2 Encounter with the Saturnian System» (PDF). Science. 215 (4532): 499–504. Bibcode:1982Sci...215..499S. PMID 17771272. doi:10.1126/science.215.4532.499. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ USGS/IAU (5. juni 2008). «Tethys: Ithaca Chasma». Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS Astrogeology. Besøkt 20. august 2025.
- 1 2 Jaumann, R.; Clark, R. N.; Nimmo, F.; Hendrix, A. R.; Buratti, B. J.; Denk, T.; Moore, J. M.; Schenk, P. M.; Ostro, S. J.; Srama, Ralf (2009). «Icy Satellites: Geological Evolution and Surface Processes». Saturn from Cassini-Huygens. s. 637–681. ISBN 978-1-4020-9216-9. doi:10.1007/978-1-4020-9217-6_20. Besøkt 20. august 2025.
- 1 2 Giese, B.; Wagner, R.; Neukum, G.; Helfenstein, P.; Thomas, P. C. (2007). «Tethys: Lithospheric thickness and heat flux from flexurally supported topography at Ithaca Chasma» (PDF). Geophysical Research Letters. 34 (21): 21203. Bibcode:2007GeoRL..3421203G. doi:10.1029/2007GL031467. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ Chen, E. M. A.; Nimmo, F. (2008). «Thermal and Orbital Evolution of Tethys as Constrained by Surface Observations». 39th Lunar and Planetary Science Conference, (Lunar and Planetary Science XXXIX) (PDF). League City, Texas: Lunar and Planetary Institute. s. 1968. LPI Contribution No. 1391. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ Rincon, Paul (14. mars 2008). «Saturn moon 'once had ocean'». news.bbc.co.uk. BBC News. Besøkt 20. august 2025.
