Hopp til innhold

Kristian Biong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristian Biong
Image
Født23. nov. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ullensaker[2][5][3][4]
Død31. aug. 1959[2][6][7]Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo[2][5]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
BarnHenrik Nissen Biong
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[8]

Kristian Hjalmar Biong (1870–1959) var en norsk arkitekt. Han ble av sin samtid regnet som en av landets fremste arkitekter, og var blant annet formann i Norske arkitekters landsforbund. Han etterlot seg en lang rekke offentlige og private bygg, blant andre Blakstad Asyl, Veum Asyl, Kongevillaen på Voksenkollen og Villa Sole på Jessheim.

Liv og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Biong begynte sin utdannelse ved Kunst og Håndverksskolen, før han reiste til England i 1895 for å studere videre. I årene 1895 til 1900 foretok han flere studiereiser på stipend til Nederland, Belgia og Frankrike, før han i 1900 slo seg ned som praktiserende arkitekt i Oslo og startet eget kontor.

Han var en svært produktiv arkitekt. Blant hans mest kjente bygg er Grefsen og Ris høyere skoler, dr. Dedichens private asyl i Østre Aker (i dag Trosterud), Blakstad og Veum Asyl, Vardaasen og Landeskogen sanatorier, tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde, Den norske Creditbank og AS Realbankgården i Oslo samt Psykiatrisk klinikk på Vinderen. Biong vant også konkurransen om kongevillaen på Voksenkollen.

I avisutklipp og artikler funnet i Nasjonalbibliotekets utklippsbøker skildres han som et høyt ansett medlem av arkitektstanden. Da han i 1930 avsluttet sin fire år lange periode som formann i Norske arkitekters landsforbund, ble det i Byggekunst trykket et takkeskriv, forfattet av Harald Aars, hvor han blir beskrevet som en beskjeden, sindig og klok mann – og «Han utviklet sig raskt til å bli en av de dyktigste formenn landsstyret har hatt». Aars vektlegger spesielt Biongs rolle i de beslutninger som ble tatt på landsmøtet på Lillehammer i 1927 – vedtagelse av etiske regler, omordning av Byggekunsts organisasjon og dets forhold til landsstyret, medlemskap i det internasjonale forbundet C.P.I.A, og hans initiativ til dannelsen av NALs driftsfond.

Biong var dessuten aktiv i flere tillitsverv og forstanderskap, blant annet i Akers Fasaderåd, Aker bygningskommisjon og styret for Oslo gårdeierforening. Blant andre verv nevnes han i representantskapet i Borregard og i Kristiania Hypotek- og Realcreditbank, samt hans rolle i forstanderskapet for Kunst- og Håndverksskolen.

Kristian Biong mottok for den Den norske Creditbanks gård, Kirkegata 21 i 1928 Houens fonds diplom for fremragende arkitektur.

Biong Arkitekter

[rediger | rediger kilde]

Kristian Biong etablerte Biong Arkitekter mellom 1898 og 1900, et firma som lever den dag i dag og således er et av Norges eldste aktive arkitektkontorer. Kontoret drev han fra 1930 sammen med sin sønn, og da gikk under navnet Biong & Biong AS. Navnet ble beholdt frem til 1996, selv om eierstrukturen ble endret i 1986. Firmaet endret i 1996 navn til Biong Arkitekter. Et av kontorets mest kjente moderne bygg er Vikingskipet på Hamar.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Hvem er hvem? (1930), side(r) 49[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kristian_Biong, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Hvem er Hvem? (1912), side(r) 25[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Hvem er Hvem? (1948), side(r) 53[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kristian_Hjalmar_Biong, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Kristian Hjalmar Biong, Norsk kunstnerleksikon ID Kristian_Hjalmar_Biong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ KulturNav, oppført som Kristian Hjalmar Biong, KulturNav-ID 4b8664e4-eef8-4ee5-9b0a-986360e2f96e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID bb0dcf99-72f8-4b88-89af-f719e46e211b[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]