Max Vasmer
| Max Vasmer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Max Julius Friedrich Vasmer 28. feb. 1886[1][2][3][4]  St. Petersburg[5][6] | ||
| Død | 30. nov. 1962[1][2][3][4] (76 år) Vest-Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, slavist | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Ektefelle(r) | Cezaria Baudouin de Courtenay Ehrenkreutz Jędrzejewiczowa | ||
| Søsken | Richard Vasmer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Det russiske keiserdømmet Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Vest-Tyskland | ||
| Gravlagt | Evangelischer Kirchhof Nikolassee | ||
| Medlem av | 13 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1958) | ||
Max Julius Friedrich Vasmer (russisk: Макс Ю́лиус Фри́дрих Фа́смер, født 28. februar 1886 i St. Petersburg i Russland, død 30. november 1962 i Berlin) var en russiskfødt tysk lingvist. Han studerte problemer knyttet til etymologi i indoeuropeiske språk, finsk-ugriske språk og tyrkiske språk og arbeidet med slavisk, baltisk, iransk og finsk-ugrisk språkutvikling.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Vasmer ble født til tyske foreldre i St. Petersburg. Han studerte fra 1903 til 1907 ved universitetene i Wien og Graz og ved Statsuniversitetet i St. Petersburg. Vasmer tok doktorgrad ved Statsuniversitetet i St. Petersburg i 1907 (promovert) og habiliterte seg i 1909 i faget indogermansk språkvitenskap ved samme universitet.[8]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Fra 1910 holdt han foredrag på Statsuniversitetet i St. Petersburg som professor.[9] Under den russiske borgerkrigen i 1917–1922 arbeidet han ved universitetet i Saratov og Universitetet i Tartu.[9] I 1921 slo han seg ned i Leipzig, men i 1925 flyttet han til Berlin.[9] I 1938–1939 holdt han forelesninger ved Columbia University i New York.[9] Det var der han begynte å arbeidet på sitt magnum opus, sin russiske etymologiske ordbok, Russisches etymologisches Wörterbuch (russisk: Этимологический словарь русского языка).[9] Han holdt avskjedstale for professor Aleksander Brückner i Berlin Wilmersdorf i 1939 og tok over som leder for slaviske språk ved Universitetet i Berlin.
I 1944 ble Vasmers hus i Berlin bomberammet og mesteparten av hans arbeid ble ødelagt.[9] Likevel fortsatte Vasmer sitt arbeid, som munnet ut i utgivelsen av verket sitt i tre bind av Universitetet i Heidelberg i 1950–1958 som Russisches etymologisches Wörterbuch.[9]
Vasmer døde i Vest-Berlin den 30. november 1962.[9]
Den russiske oversettelsen av Vasmers ordbok, med utfyllende kommentarer av Oleg Trubatsjov, ble utgitt fra 1964 til 1973.[9] Siden har den vært et viktig verk blant slavister.[10][11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 63978[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vasmer-max, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6072r20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фасмер Макс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Professorenkatalog der Universität Leipzig - Die Professoren-Datenbank für Leipzig». research.uni-leipzig.de. Besøkt 9. august 2022.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 «Макс Фасмер (1886-1962). Очерк жизни и деятельности». vasmer.narod.ru. Besøkt 9. august 2022.
- ↑ Coudenys, Vladislava Warditz and Wim (22. juli 2021). «Slavic Studies as Migrant Knowledge: The Case of Max Vasmer». https://migrantknowledge.org/ (på engelsk). Besøkt 9. august 2022. Ekstern lenke i
|verk=(hjelp) - ↑ «Этимологический словарь Макса Фасмера». Gufo.me (på russisk). Besøkt 9. august 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Richard Meister: Geschichte der Akademie der Wissenschaften in Wien. 1847–1947 (= Österreichische Akademie der Wissenschaften. Denkschriften der Gesamtakademie. Bd. 1. A. Holzhausen, Wien 1947, s. 280.
- Margarete Woltner, Herbert Bräuer (utg.): Festschrift für Max Vasmer zum 70. Geburtstag am 28. Februar 1956 (= Veröffentlichungen der Abteilung für Slavische Sprachen und Literaturen des Osteuropa-Instituts (Slavisches Seminar) an der Freien Universität Berlin. Bd. 9, ISSN 0067-592X). Osteuropa-Institut, Berlin 1956.
- Norbert Reiter (utg.): Max Vasmer zum 100. Geburtstag (= Veröffentlichungen der Abteilung für Slavische Sprachen und Literaturen des Osteuropa-Instituts (Slavisches Seminar) an der Freien Universität Berlin. Bd. 66). Harrassowitz, Wiesbaden 1987, ISBN 3-447-02733-9.
- Werner Hartkopf: Die Berliner Akademie der Wissenschaften. Ihre Mitglieder und Preisträger 1700–1990. Akademie Verlag, Berlin 1992, ISBN 3-05-002153-5, s. 372.
- Marie-Luise Bott: Die Haltung der Berliner Universität im Nationalsozialismus. Max Vasmers Rückschau 1948 (= Neues aus der Geschichte der Humboldt-Universität zu Berlin. Bd. 1). Humboldt Universität, Berlin 2009, ISBN 978-3-9813135-6-7 (online; PDF; 1,2 MB).
