Mellomnavn

Et mellomnavn er et navn mellom fornavn og etternavn/slektsnavn, med status som «en egen type fornavn» frem til navneloven av 1964; i Skandinavia bare brukt om navn som opprinnelig var slektsnavn/etternavn, og i likhet med fornavn regnet som et «personlig» navn. Skikken med mellomnavn begynte i høyere sosiale lag, med navn oftest hentet fra egen slekt. På 1700- og 1800-tallet viste mellomnavn stor variasjon i samme søskenflokk, som når fiolinisten Ole Bornemann Bulls bror het Knud Geelmuyden Bull.

I NOU 2001: 1 heter det:

Mellomnavnet er etter sin art et slektsnavn og settes mellom fornavnet og slektsnavnet. Det er et personlig navn og ikke en del av slektsnavnet. Det kan bare i begrenset utstrekning overføres til ektefelle og barn. I motsetning til fornavn og slektsnavn er det et «unødvendig» navn sett fra det offentliges synspunkt. Ingen må ha mellomnavn, og ingen plikter å bruke mellomnavnet. Som følge av den nye liberale navneloven fra 2003, har man i dag samme rett til etternavn og mellomnavn.

Omtrent 18 prosent av Norges befolkning hadde i 2001 mellomnavn. Man kan ha så mange mellomnavn man ønsker, begrenset av hvilke navn man er berettiget til. Før den nye navneloven fra 2003 kunne nordmenn bare ta sine foreldres slektsnavn eller mellomnavn som eget mellomnavn. Med den nye navneloven kan man ta et hvilket som helst slektsnavn eller mellomnavn, brukt av ens forfedre tilbake til tippoldeforeldre, som etternavn eller mellomnavn.

Mellomnavn i Danmark, Norge og Sverige

I Skandinavia betegner «mellomnavn» (dansk: mellemnavn, svensk: mellannamn) bare navn som også kan være etternavn. Mellomnavn oppstod i Skandinavia ved oppkalling, der en kunne få navn etter en fadder eller andre, også utenfor slekten. Før 1900-tallet var etternavnet oftest et patronym, etterfulgt av gårdsnavnet om man kom fra gård. Dette skiftet hvis man flyttet til en ny gård eller plass. På 1900-tallet oppstod skikken med å ta mors slektsnavn som mellomnavn, jfr Erling Braut Haaland, der Braut er hans mors slektsnavn. I navn som «Bie Lorentzen» uten bindestrek vil Bie bli stående som mellomnavn, som i Henriette B. Lorentzen fortel, i fjernsynsserien Eit nytt kvinneliv, NRK 20. desember 2000).

I navn som Carl Viggo Manthey Lange er Carl «første fornavn», Viggo «andre fornavn», Manthey «mellomnavn» og Lange «etternavn». Ved omtale uten fornavn heter han «Lange» (etternavnet), ikke «Manthey Lange» («dobbelt etternavn» krever etter navneloven av 2003 bindestrek). Ordnet alfabetisk vil han stå som «Lange, Carl Viggo Manthey». En gren av den danske uradelsslekten Bille (eller Bilde), kjent tilbake fra ridderen Jakob Bille på Sjælland i kilder fra 1246, fikk tredobbelt slektsnavn etter at grev Preben Charles Bille-Brahe (1842–1918) i 1873 tok navnet Bille-Brahe-Selby etter en eiendomskjøp.

I 2017 ble navneloven i Sverige forandret, og ordet mellomnavn (svensk: mellannamn) erstattet med «to etternavn». Det har vært problemer med forveksling med det engelske begrepet middle name som dreier seg om fornavn; middle name betyr «personens andre fornavn». I Spania, Portugal eller Latinamerika er det vanlig med to etternavn, men dette regnes ikke som mellomnavn.

Se også

• Patronymikon
• Fornavn
• Etternavn
• Slektsnavn