Nekrolog

Nekrolog (av gresk: nekro-, «død» og -log, «ord»)[1] er en offentlig tekst om noens bortgang, vanligvis trykt i en avis, med omtale av en nylig avdød. Teksten inneholder vanligvis en kort biografi. Per Bronken samlet nekrologer og utga dem i bokform under tittelen Aldri vi deg glemme vil, tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.[2]
Forfatteren Johan Borgens skrev for sikkerhets skyld sin egen nekrolog, som begynte: «Med Johan Borgen er en hyggelig fyr gått bort. Han mente det godt, selv om han ikke fikk til noenting.» Vi får også vite at: «Borgen skrev mye i Dagbladet, men likte det ikke. Det var bare for pengenes skyld.»[3] Også sykepleiersken Mary Anne Noland fra Richmond i Virginia skrev sin egen nekrolog, og klargjorde hvorfor: «Stilt overfor valget mellom å stemme enten på Donald Trump eller Hillary Clinton, valgte Mary Anne Noland i stedet å overgi seg til Guds evige kjærlighet søndag 15. mai 2016.»[4]
I Dagbladets gamle setteri i Akersgata hang det, gjemt bak et forheng, lange papiravtrykk som var ferdigskrevne nekrologer, i tilfelle personen brått skulle dø. Forfatteren Helge Krog og redaktøren Anton Beinset skal ha tatt turen innom en kveld for å lese korrektur på eget stoff. Ved en misforståelse var det sine egne nekrologer de fikk til gjennomlesing. Beinset sa etterpå at han «hadde pusset litt på noen adjektiver». Krog hadde tidligere vakt oppsikt da han i et kåseri i Dagbladet hadde omtalt kunstnerrådets planer for overføring av fortjente kunstneres urner til Vår Frelsers gravlund. Tenk om han skulle ende med «å bli begravd i en ganske alminnelig folkelig gravlund».[5]
I Storbritannia er nekrologskriving en egen sjanger, og mange aviser har hatt egne nekrologforfattere, for minneord er godt stoff. I 1980-årene, da avisene kjempet om lesere, ble kjente personers nekrologer en viktig del avisenes stoff, og «nekrologen som underholdning» var skapt. 1800-tallets høytidelige stil ble avløst til fordel for en mer personlig, anekdote-preget stil. Nå ble nekrologene også signert, men ikke i Times eller Daily Telegraph der de er anonyme.[6] En godseier fikk i skussmål at han «hadde satt seg meget beskjedne mål, og gjorde ingenting for å nå dem».[7] Daily Telegraph har utgitt nekrologer de har hatt på trykk.[8]
Så mener da også generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, at Daily Telegraph står for de ærligste nekrologene i verden. Men Vetle Lid Larssen var heller ikke borte i sin nekrolog over den pratsomme Erling Lægreid i desember 2011: "For mange var Erling Lægreid en radiostemme. For andre var han et bilde på livet selv...Og nå død. Som en sild. Det er bare én trøst tilbake: Omsider er det mulig å få siste ord.»[9]
Nekrologen over Eva Haddeland på Torshov ble skrevet av hennes tidligere nabo, Alexander Gjersøe, som presenterte avdøde for Aftenpostens lesere. Gjersøe tegnet et levende bilde av enken og livet hennes slik hun hadde fortalt om det.[10] Forfatteren Knut Hamsuns nekrolog over Adolf Hitler stod på trykk i Aftenposten 7. mai 1945, en uforbeholden hyllest til diktatoren.[11]

Den lille engelske lokalavisen Oldham Evening Chronicle satte på trykk en nekrolog forfattet av avdødes nabo, som ble omtalt som et trivelig hagemenneske, men med den skavanken at han låntes andres hageredskaper og aldri leverte dem tilbake: "Han etterlater seg ikke bare en hyggelig familie, men helt sikkert en kjeller full av naboenes hageredskaper."[12] Enda mer frittalende var tidsskriftet Rolling Stone i sin nekrolog over aktivisten Andrew Breitbart (1969-2012), demonstrert med overskriften «En dusts død» (Death of a douche). Skribenten åpnet med ordene «Godt...jeg kunne ikke vært lykkeligere, nå som han er død», men erkjente å ha «respektert hans skamløshet», fulgt av flere motstrebende godord.[13] Krassere er en nekrolog fra juni 2018, der et amerikansk søskenpar, Gina og Jay, mintes moren sin som reiste fra mann og barn da de var små. Nå var hun død, «og vil nå få sin dom. Hun vil ikke bli savnet av Gina og Jay, og vi mener verden er et bedre sted uten henne.»[14]
I 1888 var en fransk avis for tidlig ute med en nekrolog over den svenske kjemikeren Alfred Nobel, attpåtil med overskriften: «Dødens handelsmann er død». Nekrologen utdypet med at «dr. Nobel som ble rik på å finne måter å drepe flere mennesker raskere på enn noen gang før, døde i går.» Men Alfred Nobel var lys levende og leste dette med forferdelse. Nekrologen skal ha fått ham til å ønske seg et bedre ettermæle og satt ham på tanken om å stifte Nobels fredspris.[15]
Den tyske humoristen Loriot, kjent blant annet for sin frimerkeserie,[16] var svært kortfattet da han i 2011 skrev sin egen nekrolog: Lieber Gott, viel Spass! («Kjære Gud, ha det moro!»)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Bokmålsordboka: «Nekrolog», ordbok.uib.no Arkivert 23. oktober 2019 hos Wayback Machine.
- ↑ Per Bronken: Aldri vi deg glemme vil
- ↑ «Johan Borgens nekrolog», dipsolitteraten
- ↑ Mary Anne Nolands nekrolog, legacy.com
- ↑ «Døden i Aftenposten»
- ↑ Charlotte Boyce & Danielle Mariann Dove: Obituary, gender, and posthumous fame: the New York Times overlooked project
- ↑ «Døden i Aftenposten»
- ↑ Best of Daily Telegraph obituaries
- ↑ [https://www.aftenposten.no/kultur/i/zG06O/skriver-nekrologer-til-aa-le-av Jan Gunnar Furuly: Skriver nekrologer til å le av, Aftenposten 4. februar 2013
- ↑ Joda, hun vil bli savnet, nrk.no
- ↑ «Hamsuns nekrolog over Hitler», Aftenposten 7. mai 2015
- ↑ Finn Bjørn Tønder: «Avdøde var rett og slett en dust», Bergensavisen 19. juli 2021
- ↑ forbes.com
- ↑ Kathleen Dehmlow, barnas nekrolog; findagrave.com
- ↑ Anders Gudmundsson: «I Alfred Nobels ånd», hentet fra Wayback Machine
- ↑ Tyske frimerker tegnet av Loriot, tikonline.de
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Nekrolog; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)