Stemmerettsalder
Stemmerettsalderen er den alderen en person må ha fylt for å ha rett til å stemme ved valg. For å stemme ved politiske valg i Norge må personen som hovedregel fylle 18 år innen utgangen av valgåret.
Gjeldende stemmerettsalder i Norge
[rediger | rediger kilde]Det følger av Grunnloven § 50 at en person må fylle 18 år innen utgangen av valgåret for å stemme ved stortingsvalg i Norge. Den samme alderen gjelder for valg til fylkestinget og kommunestyreet, se valgloven § 2-2 første ledd.
Utviklingen av stemmerettsalderen i Norge
[rediger | rediger kilde]Bestemmelser om stemmerettsalder
[rediger | rediger kilde]I Norge har stemmerettsalderen vært endret flere ganger. Hver gang en endring har blitt gjennomført er aldersgrensen blitt satt ned.
Som utgangspunkt var det i Grunnloven av 1814 § 50 fastsatt at aldersgrensen for å delta i valg var 25 år.[1] Denne aldersgrensen ble opprettholdt frem til 1920, da aldersgrensen ble satt ned til 23 år. Endringen medførte at for første gang hadde over halvparten av befolkningen stemmerett.[2] I 1946 ble grensen satt ned til 21 år, og i 1967 til 20 år. Dagens gjeldende aldersgrense på 18 år i løpet av valgåret ble vedtatt i 1978, og har vært uendret siden.[3]
Forsøksordninger om stemmerett for 16- og 17-åringer
[rediger | rediger kilde]Både ved kommunevalget i 2011 og i 2015 ble det gjennomført en forsøksordning med stemmerett for 16- og 17-åringer. Forsøksordningen ble gjennomført på initiativ fra regjeringen etter ønske om å styrke deltakelsen i lokaldemokratiet.[4] På bakgrunn av resultatene fra forsøksordningene konkluderte forskere ved Institutt for samfunnsforskning at senket stemmerettsalder vil ha følgende effekt:
«Det generelle bildet er at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for det norske demokratiet. De som frykter negative konsekvenser av å gi så unge personer stemmerett, har ikke så mye å frykte, mens de som håper på positive endringer, godt kan dempe sine forhåpninger.»[5]
Den lave innvirkningen forsøksordningen hadde, sammen med liten tilslutning til forslaget om nedsatt stemmerettsalder, medførte at Regjeringen ikke ønsket å videreføre forsøksordningen for kommunevalget i 2019.[6]
Stemmerettsalder i resten av verden
[rediger | rediger kilde]Figuren nedenfor viser stemmerettsalderen i de forskjellige land i verden. Den mest utbredte stemmerettsalderen på verdensbasis er 18 år. Figuren skiller ikke mellom land der alderen må være oppnådd på valgdagen, slik som i Sverige,[7] eller der det holder å fylle 18 år i løpet av året, slik som i Norge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Grunnloven fra 1814». Stortinget (på norsk). 20. april 2020. Besøkt 4. mai 2020.
- ↑ «Valgdeltakelse og alder – mulige effekter av endrede aldersgrenser». ssb.no (på norsk). 23. juni 2021. Besøkt 15. september 2026.
- ↑ Kommunal- og regionaldepartementet (15. mars 2002). «Ot.prp. nr. 45 (2001–2002)». 016001-050016 (på norsk). Besøkt 7. juli 2022.
- ↑ Kommunal- og regionaldepartementet (20. juni 2008). «St.meld. nr. 33 (2007-2008)». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). s. 55. Besøkt 4. mai 2020.
- ↑ Bergh, Johannes (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Institutt for samfunnsforskning. s. 7–8. ISBN 978-82-7763-537-8.
- ↑ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (11. mai 2017). «Prop. 128 S (2016–2017)». Regjeringen.no (på norsk). s. 36-37. Besøkt 4. mai 2020.
- ↑ Valmyndigheten. «Rösträtt i svenska val – vem får rösta och hur?». val.se (på svensk). Valmyndigheten. Besøkt 15. september 2026.
