Hopp til innhold

Svetlana Aleksijevitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svetlana Aleksijevitsj
Светлана Алексиевич
Image
Svetlana Aleksandrovna Aleksijevitsj (2013)
Elke Wetzig
Født31. mai 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Stanyslaviv
BeskjeftigelseForfatter
Utdannet vedFaculty of Journalism of the Belarusian State University (–1972)[5][6][7][8]
FarАляксандр Алексіевіч
NasjonalitetBelarus (1991–)
Sovjetunionen (–1991)
MorsmålRussisk[9][10]
SpråkRussisk,[11][12][13] belarusisk
Medlem av
  • Den sovjetiske forfatterforeningen (1976–)[8]
  • Belarusian PEN Centre (1989–)
  • Koordineringsrådet for maktoverføringen
  • Andre konvokasjon av koordinasjonsrådet
Utmerkelser
27 oppføringer
Herder-prisen (1999)[14]
De tyske bokhandlernes fredspris (2013)[15][16]
Ærestegnets orden[14]
Lenin Komsomol-prisen (1986)[5][6][14]
Litteraturprisen for Sentral-Europa (2011)[17]
Sovjetunionens forfatterforenings litteraturpris til minne om Nikolaj Ostrovskij (1984)[14]
Sovjetunionens forfatterforenings litteraturpris på vegne av Konstantin Fedin (1985)[14]
Tucholskyprisen (1996)[18][14]
Andrej Sinjavskij-prisen[14]
Triumf-prisen[14]
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1998)[14]
Den politiske bok-prisen (1998)[14]
Oxfam Novib/PEN Award (2007)[19]
Ryszard Kapuściński-prisen for litterær reportasje (2011; for verk: Krigen har intet kvinnelig ansikt, Second-Hand Time)[20][21]
Nobelprisen i litteratur (2015; neste: Bob Dylan, forrige: Patrick Modiano)[22][23][24]
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (2014)
Prix Médicis essai (2013; for verk: Second-Hand Time)[25]
Den demokratiske republikk Belarus’ 100 årsmedalje
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2021)[26]
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2021)[27][28]
Anna Politkovskaja-prisen (2018)
Æresdoktor ved Universitetet i Genève (2017)[29]
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2022)[30]
DAAD Scholarship (2015)[31]
National Book Critics Circle Award in Nonfiction (2005; for verk: Voices from Chernobyl)[32]
Sonningprisen (2021)
Catalonias internasjonale pris (2022)[33]
PeriodeRealisme
SjangerSakprosa, kortroman
Viktige verkZinky Boys: Soviet Voices from a Forgotten War, Voices from Chernobyl, Krigen har intet kvinnelig ansikt, Second-Hand Time, The Last Witnesses
Nettstedhttp://alexievich.info/
IMDbIMDb
Signatur
Svetlana Aleksijevitsjs signatur
Svetlana Aleksijevitsj på Commons

Svetlana Aleksandrovna Aleksijevitsj (russisk: Светла́на Алекса́ндровна Алексие́вич; belarusisk: Святлана Аляксандраўна Алексіевіч – Svjatlana Aljaksandrawna Aljeksijevitsj; født 31. mai 1948 i Stanyslaviv i Sovjetunionen, dagens Ivano-Frankivsk i Ukraina[34]) er en belarusisk journalist og forfatter som skriver på russisk. I 2015 mottok hun Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid».[35][36][37] Hun er den første belaruseren som har vunnet en Nobelpris i litteratur.[38][39]

Hennes sakprosa har blitt oversatt til mer enn 30 språk[40] og er opphav til en rekke filmer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Moren hennes var ukrainer, og faren belarusisk soldat, som etter at hæren demobiliserte store kull soldater tok med seg sin familie tilbake til Kapatkevij, en landsby i Belarus. Etter krigen fantes det knapt menn igjen i landsbyen.[41]

Aleksijevitsj vokste opp i en lærerfamilie.[40] Etter å ha studert journalistikk ved det belarusiske statsuniversitet i Minsk arbeidet hun som journalist og lærer. Hun arbeidet for en rekke aviser, også som korrespondent for det litterære magasin Neman.[42]

I 2000 forlot hun Belarus.[43] ICORN ga henne et sted å bo etter at hun ble forfulgt i hjemlandet, hun har som et resultat av dette bodd i Paris, Göteborg og Berlin. I 2011 flyttet hun tilbake til Minsk.[44][45]

Forfatter

[rediger | rediger kilde]
Image
Alkeksijevitsj i 2019.

Aleksijevitsj valgte å prøve seg som forfatter etter å ha blitt kjent med den belarusiske forfatteren Ales Adamovitsj' arbeider. Gjennom Adamovitsj fant hun en arbeidsmetode og betraktelsesmåte som stemte med hennes ambisjoner om å gi «vanlige» mennesker en stemme i litteraturen. Ales Adamovitsj kalte de kollektivromaner han var medforfatter til for «roman-oratorier», «vitnesmålsromaner» og «episke kor». Ut fra disse idéene skulle Aleksijevitsj forut for hver bok og hvert emne ha samtalt med hundrevis av personer og samlet stemmer og vitnesbyrd om mennesket i Sovjetunionen.[46][47] Hennes stil har blitt kalt polyfon, eller flerstemmig, ettersom det virker som om kildene og intervjuobjektene som snakker direkte til leserne i en muntlig form.[48] Aleksijevitsj selv begrenser seg til å komme med kommentarer som er absolutt nødvendige for at leseren skal forstå sammenhengen. Disse passasjene er imidlertid, ifølge Badische Zeitung, mesterlig fortellerkunst der litteratur og kvalitetsjournalistikk møtes.[49]

Hennes debutbok var Krigen har intet kvinnelig ansikt fra 1985.[50] Den bygger på hundrevis dybdeintervjuer av kvinner som kjempet i eller for Den røde armé under andre verdenskrig.[50] Boka møtte motbør i den sovjetiske sensuren fordi den utfordret offisielle krigsheltemyter og kom derfor først ut i sensurert og omarbeidet utgave i 1980-årene. I 2014 ble den oversatt til norsk.[51][52]

Aleksijevitsjs mest suksessrike bok er Bønn for Tsjernobyl.[53] Den skildrer ettervirkningene av Tsjernobyl-ulykken i 1986 basert på nærmere tusen intervjuer med vitenskapsmenn, enker, soldater, brannmenn, evakuerte, mødre og tilbakeflyttere som var rammet av kjernekraftulykken. En femdel av intervjuene inngår i boka. Men boka er også en skildring av «sovjetmennesket» og begynnelsen på det sovjetiske imperiets undergang.[54]

Etter at president Lukasjenko kom til makten i Belarus i 1994, ble hun undertrykt av regimet i landet[55][56], som et resultat av dette er bøkene hennes forbudt i landet.[57] Før bøkene ble forbudt var de ikke spesielt populære, mest på grunn av at flere private forlag ikke ønsket å publisere dem. Kun to av bøkene hennes har blitt gitt ut i Belarus, Bønn for Tsjernobyl og Slutten for det røde mennesket.[58] Dermed er hun mer kjent i resten av verden enn i Belarus.[59]

Aleksijevitsj har vunnet en rekke priser, blant annet Tucholskyprisen i 1996[57] og i 2013 De tyske bokhandlernes fredspris.[60] Hun gjestet litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2014.

Bøker på norsk

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Svetlana Alexievich, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Svetlana-Alexievich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Svetlana_Aleksijevitsj, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Munzinger Personen, oppført som Swetlana Alexijewitsch, Munzinger IBA 00000022920, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Entsiklopedija istorii Belarusi v 6 tomakh. Tom 1 (izdanije 1), side(r) 100, kapittel Алексіевіч Святлана Аляксандраўна[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Belarusian encyclopedia (vol. 1), side(r) 243, kapittel Алексіевіч Святлана Аляксандраўна[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Q20640582, side(r) 249, kapittel Аб аўтарах[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 Kto jest kim w Białorusi, side(r) 14[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ (på be) Энцыклапедыя гісторыі Беларусі ў 6 тамах. Том 6 Кніга І, OL19399830W, Wikidata Q14271809
  10. ↑ Цяжкі час — Працяг. Канцэпцыя новага Беларускага Адраджэньня, кн. 3, артыкулы і матэр’ялы (2003−2010) (på russisk). Warszawa, New York, Vilnius: Bjelaruskia vjedamastsi. 2010. ISBN 978-9955-578-12-3. Wikidata Q17317589.
  11. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020204022, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  12. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 121882342, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  13. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 160304483, Wikidata Q16744133
  14. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kto jest kim w Białorusi, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ alexievich.info[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ «Białoruska pisarka zdobyła nagrodę Angelusa»[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ Swedish PEN Club, «Tucholskypriset», besøkt 28. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ «Oxfam Novib/PEN Award for Freedom of Expression»[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ «Trzeci komunikat Jury Nagrody im. Ryszarda Kapuścińskiego za Reportaż Literacki»[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ «Nagroda im. Kapuścińskiego dla Aleksijewicz i Czecha»[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ masterdataapi.nobelprize.org, besøkt 12. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ↑ «Czasy Secondhand»[Hentet fra Wikidata]
  26. ↑ www.differenceday.com[Hentet fra Wikidata]
  27. ↑ www.bundespraesident.de[Hentet fra Wikidata]
  28. ↑ www.dw.com[Hentet fra Wikidata]
  29. ↑ www.unige.ch[Hentet fra Wikidata]
  30. ↑ www.ucm.es[Hentet fra Wikidata]
  31. ↑ www.daad.de[Hentet fra Wikidata]
  32. ↑ www.bookcritics.org[Hentet fra Wikidata]
  33. ↑ 3CatInfo, www.3cat.cat, besøkt 14. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  34. ↑ «Aleksijevitj: ”Svårt vara en ärlig människa i vår tid” | SvD». SvD.se. Besøkt 10. oktober 2015.
  35. ↑ nobelprize.org Nobelpriset i litteratur år 2015 08.10.2015
  36. ↑ «Svetlana Alexievich wins Nobel Literature prize - BBC News». BBC News (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2015.
  37. ↑ «Belarussian writer wins Nobel prize, denounces Russia over Ukraine». 8. oktober 2015. Arkivert fra originalen 8. oktober 2015. Besøkt 10. oktober 2015.
  38. ↑ «Svetlana Alexievich, investigative journalist from Belarus, wins Nobel Prize in Literature». PBS NewsHour (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2015.
  39. ↑ «Belarusian Journalist Svetlana Alexievich Wins Literature Nobel». NPR.org. Besøkt 8. oktober 2015.
  40. 1 2 dradio.de Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine. lest 8. oktober 2013
  41. ↑ «Im Reich des roten Menschen». Tagesspiegel. 12. oktober 2013. Besøkt 30. juli 2016.
  42. ↑ «Кто есть кто в Республике Беларусь : Who is who in Belarus». who.bdg.by. Arkivert fra originalen 12. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
  43. ↑ «Svetlana Alexievich: The Empire Will Not Pass Away Without Bloodshed». belarusians.co.uk | Беларусы ў Вялікабрытаніі. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
  44. ↑ «Svetlana Alexievich». PEN-Zentrum Deutschland (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
  45. ↑ «friedenspreis - home». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de. Arkivert fra originalen 13. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
  46. ↑ alexievich.info Biografi på Aleksijevitjs hjemmeside Arkivert 11. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  47. ↑ «The Peace Prize of the German Book Trade». Arkivert fra originalen 13. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
  48. ↑ prosa.no Sakprosaens muligheter Arkivert 11. januar 2016 hos Wayback Machine. av Sindre Hovdenakk
  49. ↑ «Swetlana Alexejewitsch: Das moralische Gedächtnis». Badische Zeitung. 21. juni 2013.
  50. 1 2 «True Stories | Arts and Ideas». The Moscow Times. Arkivert fra originalen 29. juni 2016. Besøkt 10. oktober 2015.
  51. ↑ vagant.no I krig og kjærlighet Krigen har intet kvinnelig ansikt anmeldt av Olaf Haagensen 26-01-2015
  52. ↑ vg.no Krig med nye øyne Bokanmeldelse av Krigen har intet kvinnelig ansikt anmeldt av Sten Inge Jørgensen 14.07.2014
  53. ↑ «Voices From Chernobyl». Fairewinds Energy Education. Besøkt 10. oktober 2015.
  54. ↑ prosa.no Stor litteratur om det lille mennesket bokessay om Bønn for Tsjernobyl av Erika Fatland
  55. ↑ «Svetlana Alexievich: The Empire Will Not Pass Away Without Bloodshed». belarusians.co.uk | Беларусы ў Вялікабрытаніі. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015.
  56. ↑ Diaz, Alex. «Svetlana Alexievich - Lannan Foundation». www.lannan.org. Besøkt 8. oktober 2015.
  57. 1 2 P.E.N.zentrum Deutschland (engelsk) Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.lest 8. oktober 2013
  58. ↑ «Госиздательства Беларуси не выпускали книги Алексиевич больше 20 лет». TUT.BY (på russisk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2015. Besøkt 10. oktober 2015.
  59. ↑ ««Впервые за долгое время премия вручается автору в жанре нон-фикшн»». 10. august 2015. Besøkt 10. oktober 2015.
  60. ↑ Internettsiden til tyske bokhandleres fredspris. Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. lest 8. oktober 2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svetlana_Aleksijevitsj&oldid=24574406»