DSM-systemet er et diagnose- og klassifikasjonssystem for psykiske lidelser utgitt av Den amerikanske psykiaterforeningen (APA). DSM er en forkortelse for Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Nåværende versjon er DSM-5 og ble lansert i 2013, med en revisjon lansert i USA i 2022, DSM-5-TR.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders

DSM legger grunnlaget for diagnostiske intervjuer som MINI (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju for DSM og ICD) og SCID I (Strukturert Klinisk Intervju for DSM-5 akse 1 lidelser).

I USA, Canada og noen andre land brukes DSM som offisiell klassifikasjon av psykiske lidelser. I klinikk og offentlig rapportering i norsk og stort sett ellers i europeisk sykehusvesen, brukes ICD (International Classification of Diseases) -systemet, som utgis av Verdens helseorganisasjon. DSM-systemet er det mest brukte klassifikasjonssystemet internasjonalt innen psykiatrisk forskning.

I Norge brukes DSM til forskning og utredning i spesialisthelsetjenesten (spesielt gjennom bruken av SCID, indirekte også gjennom bruken av MINI). DSM har ofte blitt foretrukket fremfor ICD i forskning på grunn av klarere avgrensbare kategorier med større reliabilitet.

Historisk utvikling og forholdet til ICD

DSM-I

Den første utgaven av DSM kom i 1952 og var sterkt påvirket av ICD-6 (1948), som var den første ICD-utgaven med en seksjon om psykiske lidelser. Både DSM og ICD har siden kommet i flere utgaver og revisjoner.

DSM-II kom i 1968 og bygget på grunnlaget i DSM-I, men inkluderte flere diagnoser og var mer detaljert i beskrivelsene av psykiske lidelser.

DSM-III

Den tredje utgaven utkom i 1980 under ledelse av den amerikanske psykiateren Robert Spitzer (1932–2015). Denne utgaven revolusjonerte psykiatrisk klassifikasjon. Spitzer og hans medarbeidere var inspirert av blant annet britiske forskere som hadde begynt å utarbeide algoritmebaserte kriterier for diagnoser som ble anvendt innen psykiatrisk forskning (Present State Examination og CATEGO-systemet) i 1960-årene. DSM-III omfattet for første gang alle psykiske lidelser.

DSM-III spesifiserte hvilke symptomer, plager og funn som skulle være til stede (inklusjonskriterier), og hvilke som ikke skulle være det (eksklusjonskriterier), for å kunne stille en psykiatrisk diagnose. I tillegg var det for hver lidelse skrevet en tekst som ga nærmere informasjon om hva som er typiske symptomer samt informasjon om forekomst, forløp og differensialdiagnoser. Dette prinsippet ble senere adoptert av ICD-10 for psykiatriske diagnoser.

Det er senere utkommet tre revisjoner samt noen revisjoner av den ledsagende teksten. DSM-III-R (1987), DSM-IV (1994 – tekstrevisjon i 2000) og DSM-5 (2013).

DSM-5

De viktigste endringene fra DSM-IV til DSM-5 er at man har:

  1. forlatt aksesystemet, for eksempel skillet mellom symptomlidelser (akse 1) og personlighetsforstyrrelser (akse 2)
  2. endret de diagnostiske kriteriene for enkelte lidelser
  3. forlatt kategorien «Lidelser som kan debutere i barne- og ungdomsalder». I stedet er slike lidelser integrert i andre kategorier slik at skillet mellom voksen- og barne- og ungdomspsykiatriske diagnoser er fjernet.

Det kom en revisjon av teksten i DSM-5 i 2022, kalt DSM-5-text revision (DSM-5-TR). Det er også lagt til referanser til nyere forskning; nærmere forklaring av noen diagnostiske kriterier samt innføring av ICD-10 og -11 koder (selv om DSM-5-kriteriene ikke alltid er identiske med de diagnostiske kravene som ICD-10 eller ICD-11 har). DSM-5-TR har dessuten innført en ny diagnose: forlenget sorgreaksjon (prolonged grief disorder).

DSM-5 og forholdet til ICD-11

ICD-11 ble offisielt innført av Verdens helseorganisasjon i 2022, og ligger nærmere DSM-5 enn ICD-10 gjør. Helsedirektoratet har ansvaret for innføringen i Norge. ICD-11 foreligger per 2025 ikke i norsk versjon. Det er ikke avklart når ICD-11 vil bli innført som offisiell klassifikasjon i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg