Image Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

Temaside Paven

Innhold

  • Den katolske kirkes overhode
  • Valg av pave
  • Vatikanstaten
  • Viktige steder og bygninger
  • Bakgrunn
  • Sentrale paver
  • Kjente paver

Den katolske kirkes overhode

Image

pave

Pave er den vanligste tittelen på Romas biskop som er Den katolske kirkes overhode.

Pave Leo 14.

Leo 14. er en amerikanskfødt geistlig som ble valgt til pave 8. mai 2025. Leo er den 267. i rekken av paver. Han er den første paven som er medlem av augustinerordenen, og den første fra USA (og hele Nord-Amerika) og Peru.

Image

Den katolske kirke

Den katolske kirke er den største av kristendommens tre hovedgrener, ved siden av ortodokse (østlige) og protestantiske kirker.

Valg av pave

Pavevalg er prosessen der kardinalene i Den katolske kirke velger ny pave. Dette skjer når paven dør eller abdiserer. Kardinalene samles for å velge en ny pave blant de tilstedeværende kardinalene. Samlingen kalles en konklave.

Image

pavevalg

Paven blir valgt på livstid, og pavevalg skjer som regel etter en paves død, innen 15–20 dager etter dødsfallet.

Image

konklave

Konklave er kollegiet av kardinaler samlet i Vatikanet, avsondret fra omverdenen, for å gjennomføre pavevalg. Konklave betegner både forsamlingen og stedet de er samlet.

Image

kardinal

Kardinalene er de høyeste medlemmene av den pavelige sentralforvaltningen (den romerske kurie) og utnevnes av paven.

Vatikanstaten

Image

Vatikanstaten

Vatikanstaten er pavens suverene område, og ligger i den nordvestlige delen av Italias hovedstad, Roma. Vatikanstaten er verdens minste selvstendige stat i både areal og folkemengde.

Image

Vatikanstatens politiske system

Vatikanstaten er en kirkelig stat, med paven som øverste leder. Vatikanstaten er et teokrati, en styreform der den politiske makten i teorien er tillagt en gud og i praksis utøves av presteskapet.

Image

Vatikanstatens flagg og våpen

Vatikanstatens flagg er kvadratisk og vertikalt delt i to like brede felter i gult og hvitt. Det hvite feltet er belagt med de pavelige insignier, som stammer fra 1200-tallet: to korslagte nøkler i gull og sølv under den pavelige tiara.

Viktige steder og bygninger

Image

Det sixtinske kapell

Det sixtinske kapell er pavens kapell i Vatikanpalasset. Det ble oppført i årene 1477–1480 av arkitekten Giovanni de’ Dolci for pave Sixtus 4.

Image

Peterskirken

Peterskirken ligger i Vatikanstaten i Roma. Den er apostelen Peters gravkirke og hovedkirken for den romersk-katolske trosretning. Peterskirken er Pavens kirke og et viktig pilegrimsmål.

Image

Petersplassen

Petersplassen er den barokke plassen foran Peterskirken i Vatikanet i Roma.

Bakgrunn

Paven er ifølge katolsk tradisjon etterfølgeren til apostelen Peter, som regnes som den første biskopen av Roma.

Image

Peter

Ifølge tradisjonen utpekte Jesus selv Peter til leder og gav ham makt til å gi eller nekte syndenes forlatelse, nøkkelmakten. Makten tilkommer Peter og hans etterfølgere, pavene, som igjen delegerer den til prestene.

Sentrale paver

Historisk viktige paver, og alle paver etter andre verdenskrig.

Til ca. 64

Apostelen Peter

Peter var en av Jesu tolv disipler. Han er en av disiplene Bibelen forteller mest om. Som helgen blir Peter ofte framstilt med nøklene til himmelrikets port. Peter regnes som den første paven og kirkens grunnlegger.

440–461

Leo 1. den store

Leo den store er en av pavestolens viktigste skikkelser. Han forsvarte den kirkelige rettroenhet i den kristologiske strid og opptrådte mot manikeere, pelagianere og monofysitter. Han hevdet den romerske (katolske) biskopens maktstilling overfor Bysants.

590–604

Gregor 1. den store

Styrket pavens politiske og åndelige autoritet. Han reformerte kirkeadministrasjonen og sendte misjonærer til England.

795–816

Leo 3.

Kronet Karl den store til keiser, noe som gjenopplivet keisermakten i vest. Dette forsterket pavens politiske rolle.

1088–1099

Urban 2.

Utropte det første korstoget for å støtte Det østromerske riket og frigjøre Jerusalem. Initiativet fikk store ringvirkninger i Europa.

1198–1216

Innocens 3.

Regnes som en av de mektigste middelalderpaver. Han innkalte til det fjerde korstog og samlet stor makt over monarker.

1294–1303

Bonifatius 8.

Fremmet pavens overhøyhet gjennom bullene Unam Sanctam og Clericis Laicos. Han grep med myndig hånd inn i politiske stridigheter, ikke bare i Italia, men i hele Europa. Konflikter med Frankrike svekket senere kirkens makt.

1513–1521

Leo 10.

Som renessansepave fokuserte han på kunst og politikk. Hans utstøtelse av Luther fra kirken bidro til reformasjonens gjennombrudd.

1939–1958

Pius 12.

Ledet Kirken gjennom andre verdenskrig og kommunismens fremvekst. Han søkte å bevare nøytralitet, men hjalp flere forfulgte jøder.

1958–1963

Johannes 23.

Overrasket verden ved å kalle inn Annet Vatikankonsil. Han åpnet for økumenisk dialog og en mer moderne kirkelig praksis.

1963–1978

Paul 6.

Fullførte Vatikankonsilet og styrket kontakten med andre kristne. Encyklikaen Humanae Vitae vakte debatt om familieplanlegging.

1978

Johannes Paul 1.

Var bare pave i 33 dager, var kjent for å ville gi Kirkens lære et menneskelig preg.

1978–2005

Johannes Paul 2.

Opprinnelig fra Polen. Han reiste hyppig for å møte troende over hele verden. Han bidro til å svekke kommunismen i Øst-Europa og la vekt på menneskeverd.

2005–2013

Benedikt 16.

Opprinnelig fra Tyskland. Som tidligere prefekt for Troskongregasjonen var han en profilert teolog. Benedikt 16. var ein tysk katolsk teolog og pave. Han abdiserte i 2013, som den første pave siden 1294.

2013–

Frans

Opprinnelig fra Argentina. Første pave fra Amerika og jesuittordenen. Frans regnes som mer liberal enn både store deler av kirkeledelsen og sine to forgjengere.

Kjente paver

  • Apostelen Peter
  • Victor 1.
  • Stefan 1.
  • Sylvester 1.
  • Liberius
  • Damasus 1.
  • Siricius
  • Innocens 1.
  • Leo 1. den store
  • Gelasius 1.
  • Hormisdas
  • Pelagius 1.
  • Gregor den store
  • Honorius 1.
  • Martin 1.
  • Stefan 2.
  • Hadrian 1.
  • Leo 3.
  • Eugenius 2.
  • Nikolaus 1.
  • Hadrian 2.
  • Johannes 8.
  • Johannes 10.
  • Johannes 12.
  • Sylvester 2.
  • Benedikt 8.
  • Johannes 19.
  • Benedikt 9.
  • Gregor 6.
  • Victor 2.
  • Stefan 9.
  • Nikolaus 2.
  • Alexander 2.
  • Gregor 7.
  • Urban 2.
  • Paschalis 2.
  • Gelasius 2.
  • Innocens 2.
  • Eugenius 3.
  • Hadrian 4.
  • Alexander 3.
  • Lucius 3.
  • Celestin 3.
  • Innocens 3.
  • Honorius 3.
  • Clemens 4.
  • Johannes 21.
  • Nikolaus 3.
  • Nikolaus 4.
  • Celestin 5.
  • Bonifatius 8.
  • Clemens 5.
  • Johannes 22.
  • Benedikt 12.
  • Clemens 6.
  • Innocens 6.
  • Urban 5.
  • Urban 6.
  • Alexander 5.
  • Martin 5.
  • Eugenius 4.
  • Nikolaus 5.
  • Pius 2.
  • Paul 2.
  • Sixtus 4.
  • Innocens 8.
  • Alexander 6.
  • Julius 2.
  • Leo 10.
  • Hadrian 6.
  • Clemens 7.
  • Paul 3.
  • Julius 3.
  • Pius 5.
  • Sixtus 5.
  • Clemens 8.
  • Paul 5.
  • Urban 8.
  • Innocens 10.
  • Innocens 11.
  • Alexander 8.
  • Innocens 12.
  • Clemens 11.
  • Clemens 12.
  • Benedikt 14.
  • Clemens 13.
  • Clemens 14.
  • Pius 6.
  • Pius 7.
  • Gregor 16.
  • Pius 9.
  • Leo 13.
  • Pius 10.
  • Benedikt 15.
  • Pius 11.
  • Pius 12.
  • Johannes 23.
  • Paul 6.
  • Johannes Paul 1.
  • Johannes Paul 2.
  • Benedikt 16.
  • Frans

Bunntekst

Sist oppdatert

  • stjernebilder: oppdatert av Are Vidar Boie Hansen for rundt 4 timer siden
  • Islington: oppdatert av Kristine Magnesen (SNL) for rundt 5 timer siden
  • automatgir: oppdatert av Kristine Magnesen (SNL) for rundt 5 timer siden
  • Hyde Park - park i Storbritannia: oppdatert av Kristine Magnesen (SNL) for rundt 5 timer siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsida

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020