Hippier var en uorganisert bevegelse som oppstod i San Francisco i California fra midten av 1960-årene og spredte seg til storbyer i USA og Vest-Europa. Den representerte en slags gjenoppliving av beat-bevegelsen, og omfattet mest unge mennesker som tok avstand fra det etablerte samfunnet og førte en til dels omflakkende tilværelse frigjort fra konvensjonelle normer og plikter. De gav uttrykk for sin protest gjennom klesdrakt, langt hår, rockmusikk, bruk av stoffer som marihuana, hasj og LSD, og slagord som Make Love, Not War og Flower Power.
Bevegelsen hadde ikke noe egentlig program, og deler av den ble ganske raskt absorbert av det etablerte og av forretningslivet, som hentet ideer til nye produkter og moter. Mange hippier gjorde imidlertid forsøk på å omsette tankene om alternative livsformer i praksis, og en mengde bofellesskap og kollektiver (communes) ble opprettet, både i byene og på landsbygda. Dette aspektet ved bevegelsen har kanskje vært det mest livskraftige, og har til en viss grad også gitt inspirasjon til miljøbevegelsen.
Klær og stil
Klærne hippier brukte stod i sterk kontrast til foreldregenerasjonen og det etablerte samfunnet på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. På slutten av sekstitallet var mote inspirert av interessen for månelandingen i 1969 stor. De franske designeren Pierre Cardin, André Courrèges og Paco Rabanne lagde futuristiske klær med store geometriske former og sterke farge. Britiske Mary Quant lanserte strømpebukser og hadde hårfrisyre som så ut som en hjelm, og det var miniskjørt og syntetiske materialer på alle gatehjørner.
Det er nesten utenkelig hvor fort det skulle skje en endring til hippie-stil mellom seksti og syttitallet. Hippiene kom med sine jordfarger, flagrende skjørt, lappete denimbukser, kaftan med broderier inspirert av indiske mønster, store skjorter uten krave og batikkfargede t-skjorter. Tilbehøret bestod av pannebånd på både menn og kvinner og smykker med fredstegn var et must. Vesker med frynser og heklede luer var også populært. Kontrasten til den foregående moten var stor og påtagelig.
Ikke minst kunne man se det på håret hos både kvinner og menn, men spesielt menn. Frem til da var det uhørt å ikke ha helt kort hår, aldri over ørene. Så selv det vi tenker på i dag som kort hår var sett på som langt. Og langt ble det. Langt hår til midt på ryggen med midtskill var populært for både menn og kvinner, og ble et viktig kjennetegn for hele bevegelsen.
Brukte klær og vintage var populært. Klærne skulle uttrykke ideologi og livsstil. Alternative klær representerte alternativ livsstil. Hippi-stil var også inspirert av indisk og afrikansk kleskultur. I dag virker det kanskje litt betenkelig, og vi ville kalt det for kulturell appropriasjon. Hippestil og kultur var ment som en protest mot forbrukersamfunnet, men stilen og det visuelle uttrykket ble hurtig kommersialisert og solgt som livsstil og mote.
