Sentralt i Friis-Baastads produksjon, foruten å formidle barns følelser, står omsorgen for de svake. Flere av hennes bøker har dette som hovedmotiv. Helt klart kom det til uttrykk i boken Ikke ta Bamse, hvor hun tar leserne med inn i livet til unge med utviklingshemming. Denne boken er karakterisert som «en vekker», hvor norske lesere, trolig for første gang i en barnebok, får møte en gutt med Downs syndrom. Guttens verden blir sett gjennom lillebrorens øyne. Ikke ta Bamse er dessuten en spennende bok, og en anmelder i Dagbladet mente at hun skrev så spennende «at hun kan fengsle de aldersklasser som bare leser for spenningens skyld».
Friis-Baastad hadde evnen til å ta barn på alvor. Hun gikk inn i deres angst og fortalte om den uten å bli sentimental. Med boken Du må våkne, Tor! ønsket hun å gi utviklingshemmede barn en bok de kunne få lyst til å lese selv. Boken kan best karakteriseres som et slags eksperiment i sin sjanger, og Friis-Baastad var avgjort et foregangsmenneske når det gjaldt å se utfordringer «de som er annerledes» står overfor.
Hun satte svært store krav til seg selv når det gjaldt å finne bakgrunnsstoff. Slik var det også med andre bøker hun skrev, blant annet to bøker om ungdom og hester, hvor hun gikk skikkelig til verks for å sette seg inn i stoffet. Hun hadde selv ridd som ung jente, og i forarbeidene til disse bøkene oppsøkte hun en stall, var med i miljøet, deltok på rideleir og på fjellturer med barn til hest.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.