Faktaboks

Babbis Friis-Baastad
Ellinor Margrethe Friis-Baastad; født Blauenfeldt
Født
27. august 1921, Fana
Død
10. januar 1970, Oslo
Virke
Barnebokforfatter
Familie

Foreldre: Direktør Carl Heinrich Blauenfeldt (1896–1962) og Edel Johanne Mønness (1896–1967).

Gift 1942 med sjefsflyger Kaare Friis-Baastad (1913–2004), sønn av overlege Wilhelm Friis Baastad (1882–1969) og Ina Wulff-Engh (1887–1989).

Image
Babbis Friis-Baastad
Av /Oslo museum 𝒲.
Lisens: CC BY SA 3.0

Babbis Friis-Baastad var en norsk forfatter. Hun debuterte som hørespillforfatter for barn i 1957 og som barnebokforfatter i 1959 med boken Æresord.

Friis-Baastad var helt i toppen blant norske hørespill- og barnebokforfattere fra slutten av 1950-årene og frem til sin død 1970. Hun formidlet barnesinnet og barns møte med livets alvor, men også med livets gleder og hverdagshendelser.

Friis-Baastad var særlig opptatt av problemene til barn med kontaktvansker eller handikap, som i romanene Kjersti (1962), Ikke ta Bamse (1964), Du må våkne, Tor (1967).

Bakgrunn

Friis-Baastad vokste opp i Oslo, som enebarn i et hjem preget av morens sykdom. Etter examen artium 1940 tok hun handelsskole og begynte å studere filologi, men studiene ble avbrutt da hun giftet seg og senere måtte flykte til Sverige sammen med mannen og en nyfødt datter. Etter andre verdenskrig tok hun opp igjen studiene, men det ble med bifagseksamen i engelsk.

Forfatterskap

Image
Ungdomsboken Ikke ta Bamse handler om Bamse på 15 år som har Downs syndrom.
Bokomslag, Ikke ta Bamse.
Damm & Søn.

I ungdomsårene hadde Friis-Baastad fått noen mindre artikler trykt under pseudonym i Dagbladet. Mens de etter hvert fire barna var små, begynte hun å sysle med tanken om å skrive for barn, og fra 1953 var hun en aktiv bidragsyter til Lørdagsbarnetimen og Barnetimen for de minste i radio med hørespill og sketsjer. Mest kjent var hørespillserien om Tulutta og Makronelle, som etter flere repriser kom i bokform.

Allerede med sin første barnebok, Æresord viste hun meget gode litterære kvaliteter. Hun ble berømmet for sitt fortellertalent, og for å være en «pioner som skrev seriøse barnebøker». Æresord beskriver noen ungdommers situasjon i et drabantbymiljø, og hun fokuserte på barns etiske valg.

Omsorg for de svake

Sentralt i Friis-Baastads produksjon, foruten å formidle barns følelser, står omsorgen for de svake. Flere av hennes bøker har dette som hovedmotiv. Helt klart kom det til uttrykk i boken Ikke ta Bamse, hvor hun tar leserne med inn i livet til unge med utviklingshemming. Denne boken er karakterisert som «en vekker», hvor norske lesere, trolig for første gang i en barnebok, får møte en gutt med Downs syndrom. Guttens verden blir sett gjennom lillebrorens øyne. Ikke ta Bamse er dessuten en spennende bok, og en anmelder i Dagbladet mente at hun skrev så spennende «at hun kan fengsle de aldersklasser som bare leser for spenningens skyld».

Friis-Baastad hadde evnen til å ta barn på alvor. Hun gikk inn i deres angst og fortalte om den uten å bli sentimental. Med boken Du må våkne, Tor! ønsket hun å gi utviklingshemmede barn en bok de kunne få lyst til å lese selv. Boken kan best karakteriseres som et slags eksperiment i sin sjanger, og Friis-Baastad var avgjort et foregangsmenneske når det gjaldt å se utfordringer «de som er annerledes» står overfor.

Hun satte svært store krav til seg selv når det gjaldt å finne bakgrunnsstoff. Slik var det også med andre bøker hun skrev, blant annet to bøker om ungdom og hester, hvor hun gikk skikkelig til verks for å sette seg inn i stoffet. Hun hadde selv ridd som ung jente, og i forarbeidene til disse bøkene oppsøkte hun en stall, var med i miljøet, deltok på rideleir og på fjellturer med barn til hest.

Oversettelser

Babbis Friis-Baastad oversatte flere barnebøker fra svensk til norsk, og hun gjorde også et forsøk på å skrive for voksne, men det eneste hun fikk utgitt var en novelle, «Blindemann», som inngikk i en filmnovelleantologi utgitt av Den norske Bokklubben.

Priser

Friis-Baastad mottok flere priser, blant annet Dammprisen (tre ganger), Riksmålsforbundets forfatterpris og flere priser fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Hun mottok dessuten flere utenlandske utmerkelser, blant annet Mildred L. Batchelder Award (1969) for årets mest verdifulle oversatte bok for ungdom. Boken Ikke ta Bamse, som ble oversatt til 9 språk, var på vei til å bli film da hun døde.

Ved en av prisutdelingene ble det sagt om Babbis Friis-Baastad at «…hun er en av de norske barnebokforfattere som har hjulpet til med å flytte milepæler.»

Utgivelser

Et utvalg

  • Æresord, 1959 (eng., ned. og sv. utg. 1960)
  • Tulutta og Makronelle, 1960 (oppr. 8 hørespillepisoder for NRKs Barnetimen, 1957–59)
  • Hvorfor det?, 1960
  • Kjersti, 1962 (eng. utg. 1966, fi. utg. 1973)
  • Blindemann (novelle), i S. Evensmo m.fl.: 13 noveller for film, 1965
  • Ikke ta Bamse, 1964 (am. utg. 1967)
  • Brannen, hørespill i 4 episoder, 1966
  • Du må våkne, Tor!, 1967 (da. utg. 1968)
  • Hest på ønskelisten, 1968 (am. utg. 1972)
  • Hest i sentrum, 1969

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgensen, Jørn-Kr: Babbis Friis-Baastad i Norsk biografisk leksikon
  • Stud. 1940, 1965
  • E. Haslund: nekrolog i Aftenp. 15.1.1970
  • R. Jenssen: Babbis Friis-Baastads forfatterskap – litteratur eller «fristende innpakket» moral?, h.oppg. UiO, 1972
  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge, bd. 3, 1978

Faktaboks

Babbis Friis-Baastad
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000001789618

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg