Bjørn Erik Simensen
Foreldre: Bokholder Steinar Simensen (1921–1994) og ekspeditør Astrid Helene Sand (1911–1988).
Gift 1) 1975 med legesekretær Gerd Olsen (født 1947), ekteskapet oppløst 1988; 2) 1990 med May Lis Lundbye (født 1959), ekteskapet oppløst 2000; 3) 2001 med operasanger Ingebjørg Kosmo (født 1966), datter av rektor Gunnar Kosmo (1929–2011) og logoped Jorunn Kristine Stokland (1935–1997).
Bjørn Simensen var norsk journalist, sjefredaktør og operasjef.
Han begynte som journalist i 1966. Etter hvert var han kultursjef i Sandefjord (1973–1980), direktør for Göteborgs Symfoniker (1980–1984), sjefredaktør i Dagbladet (1990–1995) og sjef for Den norske Opera (1984–1990 og 1996–2008).
Simensen var sentral i prosjekteringen og byggingen av det nye Operahuset i Bjørvika som åpnet i 2008, før han gikk av senere samme år.
Simensen vokste opp på Lillehammer, og etter realskolen gikk han journalistlinjen på Skjeberg Folkehøgskole og tysk folkehøyskole i Rendsburg. Han begynte sin journalistkarriere i Sunnmørsposten i 1966 etter et kort opphold i Fredriksstad Blad.
I perioden 1990–1995 var Bjørn Simensen sjefredaktør i Dagbladet. Blant hans mest iøynefallende tiltak fra redaktørtiden var innføringen av søndagsavis. I hans tid økte avisen opplaget mer enn VG to år på rad, til et nivå som aldri hadde vært høyere.
Bjørn Simensen med Bjørvika og Oslofjorden i bakgrunnen
Allerede i årene som journalist i Ålesund ble han engasjert i kultur- og musikklivet. Da han i 1972 kom til Oslo for å arbeide som stortingsmedarbeider i Venstres Pressekontor, begynte han å studere ved Østlandske Musikkonservatorium samtidig som han tok privattimer i sang hos Olav Eriksen, professor Paul Lohman og Nicolai Gedda. Simensen debuterte som sanger i Sandefjord i 1978.
Fra 1973 til 1980 var Simensen kultur- og kinosjef i Sandefjord. Han fikk ansvaret for å utvikle det nye rådhuset i byen til et kulturhus. Det lokale kulturlivet og særlig musikklivet ble engasjert for å styrke aktivitetene rundt og i Hjertneshallen.
I tillegg til lokale krefter begynte han også å engasjere store verdensnavn. Dette kjennetegnet hans senere virke som direktør for store kulturinstitusjoner. Ikke minst som sjef for Den norske Opera la Simensen vekt på å koble det nasjonale med det internasjonale i en fruktbar kombinasjon under slagordet «en kulturinstitusjon som bare er nasjonal, blir provinsiell, og en som bare er internasjonalt orientert, blir hjemløs».
I 1980 ble Simensen ansatt som konserthusdirektør og sjef for symfoniorkesteret i Göteborg. Sammen med sjefdirigenten Neeme Järvi løftet han i de følgende årene orkesteret frem til å bli det ledende symfoniorkesteret i Sverige. Orkesteret, som i Simensens sjefstid nådde full symfonisk besetning, fikk også en internasjonal karriere med svensk og nordisk repertoar i grammofoninnspillinger og på turneer. Orkesteret oppnådde 90 prosent belegg på sine konserter og inngikk dessuten en sponsoravtale med Volvo som senere ble referanseeksempel i hele Europa.
I 1984 ble Simensen hentet til Den norske Opera. Hans ønske var å åpne dørene for gjestesangere, gjestedirigenter og gjesteregissører, og i hans tid gjestet størrelser som José Carreras, Plácido Domingo, Luciano Pavarotti og en lang rekke andre operaen. Noe av dette vakte intern uro fordi de fast ansatte fryktet at de ville bli tilsidesatt. Simensen arbeidet også intenst for å gjøre avtaleverket i operaen mer fleksibelt.
Han vakte oppsikt da han som den tredje operasjef i verden forlangte at operaforestillingene skulle fremføres på originalspråket med oversettelse via tekstmaskin. Senere er dette blitt vanlig overalt. Simensen gjorde seg også bemerket ved at han bestilte nyskrevne operaer fra norske komponister: Oddvar S. Kvam, Antonio Bibalo, Johan Kvandal og Egil Hovland.
I begge sine perioder som operasjef la Simensen vekt på at operaen som en av de tunge kulturinstitusjonene har forpliktelse til å kommunisere tett med samfunnet, mediene og det politiske miljøet. Han engasjerte ulike samfunnsgrupper, barn og unge, innvandrere, til å uttrykke seg gjennom musikk ut fra det gamle zuluordtaket «Der det synges, kan du trygt slå deg ned». Blant norske sangere som sprang ut av Den norske Opera i hans tid er Solveig Kringlebotn. Simensens tid som operasjef varte fram til åpningen av det nye Operahuset i Bjørvika våren 2008.
Bjørn Simensen hadde flere offentlige oppdrag som utreder og styremedlem i kulturinstitusjoner. Han ble i 2007 utnevnt til kommendør av St. Olavs Orden, og var ridder av 1. klasse av den svenske Nordstjärneorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.