Louise var dansk dronning fra 1906 til 1926 gjennom sitt ekteskap med kong Frederik 8. av Danmark. Hun var datter av Karl 15. av Sverige og Norge og Louise (Lovisa) av Nederland.
Louise ble gift med daværende prins Frederik av Danmark i 1869. Paret fikk åtte barn, deriblant de senere kongene Christian 10. av Danmark og Haakon 7. av Norge. Louise var dronning i kun seks år, men prinsesse i 18 år, kronprinsesse i 37 år og enkedronning i 14 år.
Louise ble født på Stockholms slott i 1851 som datter av kong Karl 15. (Karl 4.) av Sverige-Norge og Louise av Nederland. Louise var en del av den nye svenske kongeslekten Bernadotte.
Hun vokste opp på slottet Drottningholm i Stockholm med noen for datiden meget nærværende og kjærlige foreldre. Hun fikk i 1852 også en bror, prins Oscar, men han døde kun ett år gammel. Louise vokste dermed opp som enebarn. Den daværende svenske tronfølgeloven fra 1810 fastslo at det kun var mannlig tronfølge i Sverige, og Louise kunne derfor ikke arve den svenske tronen.
Av samtidige kilder ble Louise beskrevet som bortskjemt, utadvendt og glad. Hun fikk kjælenavnet «Sessan» – den lille prinsessen.
Prinsesse Louise og den danske kronprins Frederik ble forlovet i 1868. Forlovelsen var et politisk veloverveid prosjekt – et prosjekt om å forene Norden ved dynastiske forbindelser. Bølgen av skandinavisme som preget slutten av 1800-tallet, gjorde at ekteskap mellom de nordiske kongehusene var populært. Fra dansk side ønsket man dessuten en prinsesse som ikke var tysk (etter den nylige tysk-danske krigen).
Louise og Frederik giftet seg i kirken på Stockholms slott 28. juli 1869. Bryllupet ble feiret med danske, svenske og norske flagg, slik at det lignet en nordisk unionsfest. Festen varte i flere dager og ble feiret i både Sverige og Danmark.
Dronning Louise og kong Frederik 8. fikk åtte barn: Christian (senere kong Christian 10.), Carl (senere kong Haakon 7.), Louise, Harald, Ingeborg (gift med prins Carl av Sverige, mor til kronprinsesse Märtha), Thyra, Gustav og Dagmar.
Kronprinsesse Louise fikk ingen enkel start i Danmark. Hun så markant annerledes ut i forhold til svigerfamilien sin, og hun ble raskt gjort til hakkekylling. Svigerinnene, de danske prinsessene Alexandra og Dagmar, omtalte kronprinsesse Louise som stor, klosset og grov. Svigermoren, dronning Louise (1817–1898), la heller ikke bånd på seg, og forholdet mellom de to ble svært anstrengt. Kronprinsesse Louise var riktignok høy, også høyere enn svigerfamilien sin, og sammen med dem virket hun nærmest klosset. Hun ble derfor på de fleste malerier eller offisielle portretter forvist til å sitte på stoler eller sofaer.
Det var kanskje på grunn av det anstrengte forholdet til svigerfamilien at kronprinsesse Louise valgte en tilbaketrukket rolle. Lenge var knapt noen forfattere og biografer interesserte i å skrive om henne. Årsaken var neppe at hun var uinteressant, men at hun hadde en svigerfamilie som på mange måter mobbet henne. Der er et klart misforhold mellom beskrivelsene av Louise som ungdom i Sverige og de få og lite flatterende beskrivelsene av henne i danske kilder.
Som dronning var Louise velorientert og politisk oppdatert. Hun var i hovedsak godt likt av befolkningen for sitt sosiale engasjement, veldedighetsarbeid og pliktoppfyllelse – selv om den politiske venstresiden ofte kritiserte henne.
Sammen med sin mann, kong Frederik 8., reiste hun på flere offisielle besøk til andre land, samtidig som paret ofte reiste rundt i Danmark. Særlig kongeparets reise til Berlin like etter tronbestigelsen i 1906 ble dekket av både danske og utenlandske journalister, og her ble både den nye kongen og dronningen rost for sine engasjement.
Dronning Louise viet seg til veldedighetsarbeid. Her følte hun antakelig at hun kunne gjøre en forskjell.
Kritikerne kalte henne en hattedame. Særlig sosialistene pekte på misforholdet mellom de kongeliges store rikdom og privilegier og den begrensede innsatsen for trengende og veldedighet. Samtidig er det relevant å påpeke at filantropi kunne gjøre en reell forskjell i 1800-tallets Danmark. Dronning Louise finansierte dessuten, av egne midler, utsendelsen av sykepleiere til Dansk Vestindia.
Under første verdenskrig, da hun var enkedronning, satt hun på Amalienborg sammen med frivillige og sydde til Røde Kors’ hospitaler for sårede soldater.
I 1910 stiftet dronning Louise Det Kongelige Løsørefideikommis, med formål om å samle og sikre kongefamiliens smykker og verdigjenstander. Gjenstandene i et fideikommiss kan kun nedarves i slekten og eies ikke av enkeltpersoner. Opprettelsen av fideikommisset har derfor ført til at viktige smykkesamlinger har blitt værende i Det danske kongehuset.
Dronning Louise var den siste danske dronningen som bar tittelen enkedronning. I sin enkestand videreførte hun sitt veldedighetsarbeid og tok seg av de ugifte barna sine. I årene 1915–1917 fikk hun bygget Egelund Slot i Fredensborg, 40 kilometer nord for København, og overlot det til sin yngste ugifte sønn, prins Gustav (1877–1944).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.