Norges almenvitenskapelige forskningsråd

NAVF hadde et bredt mandat. Ifølge vedtektene skulle rådet fremme vitenskapelig forskning innen humanistiske, sosiale, pedagogiske, naturvitenskapelige og medisinske fagfelter. NAVF skulle tildele forskerstipender og støtte både individuelle og institusjonelle prosjekter. Det skulle også bidra til å finansiere bygninger, utstyr og drift av eksisterende og nye institutter.

NAVFs virksomhet fikk fra starten av et tyngdepunkt i forskning knyttet til universitetsmiljøer og akademiske karrierer.

Overskuddet fra Norsk Tipping AS finansierte driften av NAVF fram til 1964. Det ga NAVF relativt gode vilkår på 1950-tallet, men med veksten på 1960-tallet ble tippemidlene en hindring for ekspansjon.

Fra 1971 fikk NAVF også bevilgning over statsbudsjettet. Tippemidlene fikk gradvis mindre betydning, også fordi fordelingsnøkkelen mellom idrettsformål, kultur og forskning ble endret.

Vedtektene fra 1949 ga NAVF et bredt mandat: Rådet skulle arbeide for å fremme vitenskapelig forskning innen humanistiske, sosiale, pedagogiske, naturvitenskapelige og medisinske fagfelter. NAVF skulle tildele forskerstipender og støtte både individuelle og institusjonelle prosjekter. NAVF skulle også bidra med finansiering av bygninger, utstyr og drift av eksisterende og nye institutter.

NAVF behandlet innkomne, individuelle søknader, foruten støtte til fagmiljøer og institusjoner. Det første tiåret bidro NAVF med driftsmidler, utstyrsbevilgninger og lønn til teknisk assistanse. Det bidro også til å opprette noen institusjoner, blant andre Odontologisk forskningsinstitutt (1951) og Institutt for historisk forskning. Begge ble senere overført til Universitetet i Oslo. NAVF støttet også nye forskningsbygg, blant annet Geologibygget ved Universitet i Oslo.

Vedtektene og tippemidlene ga NAVF frihet med hensyn til hvilke fagfelter og forskningsoppgaver rådet kunne støtte. Det hersket skepsis til å binde seg til finansiell støtte for å dekke og drifte anvendte kunnskapsbehov, spesielt innenfor samfunnsforskning. Derfor ble nye forskningsinstitutter på 1950- og 1960-tallet, slike som Institutt for alkoholforskning, Arbeidsforskningsinstituttet (og dets forløpere), Institutt for anvendt sosialvitenskap (i dag NOVA), lagt direkte under departementer.

På 1970-tallet, samtidig med at NAVF ble en post på statsbudsjettet, viste regjeringen bredere interesse for forskningsrådenes virksomhet, inkludert NAVFs. Det kom tydeligere signaler om prioriteringer av oppgaver og forskningens samfunnsrelevans.

På 1980-tallet fikk NAVF og samtlige forskningsråd et større forskningspolitisk og strategisk ansvar for fagfeltene i sin portefølje og forskning generelt. Regjeringen Willoch stilte i sin forskningsmelding fra 1984–1985 krav om mer systematisk kvalitetsarbeid i forskningen. NAVFs oppgaver omfattet evaluering og andre tiltak for å høyne faglig kvalitet, utarbeide langtidsplaner for forskningsbehov på eget ansvarsområde og samarbeid med med de øvrige forskningsrådene.

• forskningsråd
• Norges forskningsråd

• Brandt, Thomas; Mads Ingulstad, Eirinn Larsen, Marte Mangset og Vera Schwach, Avhengig av forskning. De norske forskningsrådenes historie, (Fagbokforlaget) Trondheim, 2019.
• Mortensen, Mauritz Sund (red.). I forskningens lys. NAVF 25 år. (NAVF) Oslo, 1974.
• Skoie, Hans. Norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden. Melding 1984:8, NAVFs utredningsinstitutt.