elastisitet (økonomi)

Etterspørselselastisitet med hensyn til inntekt (inntektselastisitet) angir hvor sterkt etterspørselen etter varen endrer seg ved endringer i kjøpernes inntekt, forutsatt at prisen holdes konstant. Inntektselastisiteten angir hvor stor endring i etterspørsel en får som respons på en én-prosents økning i inntekt.

Varer og tjenester med positiv inntektselastisitet kalles normale goder. Her går etterspørselen etter varen opp når kjøpernes inntekt stiger. Varer med negativ inntektselastisitet kalles derimot mindreverdige goder. Et eksempel på sistnevnte kan for eksempel være boliger av lav kvalitet. Når folk får høyere inntekt, vil de i mindre grad etterspørre slike boliger.

En vares etterspørselselastisitet med hensyn til prisen (priselastisiteten) er et mål på hvor mye etterspørselen etter varen endrer seg når prisen på varen øker med én prosent. Man kan også omtale priselastisiteten som en vares prisfølsomhet.

Priselastisiteten kan brukes til å kategorisere goder. Normalt vil etterspørselen etter et gode synke når prisen stiger. Hvis etterspørselen etter godet faller med mer enn én prosent når prisen øker med én prosent, sier man at etterspørselen etter godet er elastisk. Elastiske goder kan for eksempel være luksusgoder man kan klare seg uten, som utenlandsreiser eller restaurantbesøk.

Hvis etterspørselen derimot faller mindre enn én prosent, sier man at etterspørselen etter godet er inelastisk. Inelastiske goder er gjerne nødvendige goder som mat og klær. Når etterspørselen faller med nøyaktig én prosent når prisen øker med én prosent, sier man at elastisiteten er nøytral.

Det finnes (i alle fall i teorien) visse unntak fra regelen om at etterspørselen faller når prisen stiger. Giffen-goder, oppkalt etter økonomen Sir Robert Giffen, er sterkt mindreverdige goder der en prisøkning fører til at man kjøper mer av godet. Det er fordi prisøkningen på denne nødvendighetsvaren har en så stor effekt på budsjettet til husholdningene at de ikke lenger har råd til å kjøpe andre goder, og velger å kjøpe flere enheter av dette godet. Det er med andre ord sterkt mindreverdige goder der effekten prisøkningen har på tilgjengelig inntekt (inntektseffekten), mer enn utligner at prisforholdet mellom denne og andre varer har endret seg i denne varens disfavør (substitusjonseffekten).

Veblen-goder, oppkalt etter økonomen Thorstein Veblen, er luksusgoder der høy pris signaliserer status eller eksklusivitet, og der den høye prisen i seg selv blir et motiv for å kjøpe varen. Dermed selges det mer av varene når prisen er høy, enn når den er lav.

Både Veblen-goder og Giffen-goder er svært sjeldne.

To varers krysspriselastisitet angir hvor stor prosentvis endring i etterspørsel etter den ene varen man får av én prosent prisøkning i den andre.

Varer med positiv krysspriselastisitet kalles substitutter. Dette er varer som lett kan erstatte hverandre. For eksempel kan det tenkes at forbrukerne etterspør mer salte nøtter når prisen på potetgull øker, siden de da kan skifte forbruket sitt til nøtter og få mer salt mat for pengene sine.

Varer med negativ krysspriselastisitet kalles komplementære goder og er varer som best nyttes sammen. Om prisen på potetgull øker og etterspørselen går ned, kan det tenkes at etterspørselen etter dipp går ned samtidig, siden potetgull og dipp ofte kjøpes sammen.