Image

Begrepet enteleki stammer fra Aristoteles' formålslære, også kalt teleologi. Teleologi er en lære om at naturprosesser styres ut fra gitte formål eller hensikter, altså hva tingene naturlig streber etter å bli, heller enn forutgående årsaker eller vilkårlige hendelser, slik som for eksempel i atomismen.

Bildet viser en romersk kopi i marmor, bevart i Kunsthistorisches Museum i Wien, av et tapt gresk originalportrett fra slutten av 300-tallet fvt., altså fra filosofens egen levetid eller kort tid etter. Flere Aristoteles-portretter er bevart fra antikken og er oftest kjennelige på den høye pannen og hårlokkene.

.
Lisens: fri

Enteleki er et filosofisk begrep for tilstanden til ting som har oppnådd sin iboende hensikt eller sitt naturlige mål. Begrepet stammer fra Aristoteles.

Faktaboks

Uttale

enteleki

Etymologi
av en- og gresk ‘mål

Aristoteles mente det ligger potensial (spesifikke muligheter) naturlig nedfelt i alle ting. Han forklarte naturens forandringsprosesser med at alle ting streber etter å virkeliggjøre sitt indre potensial. For eksempel kan frøet virkeliggjøre sitt indre potensial ved å utvikle seg til å bli et fullvokst tre. Enteleki betegner den fulle virkeliggjøringen av indre potensial. Mer teknisk kan det sies at enteleki inntreffer når en ting fullt ut aktualiserer sin finale årsak (se teleologi).

Av senere filosofer er begrepet også brukt særlig om de levende tings selvrealiserende prinsipp eller natur. Gottfried Wilhelm Leibniz brukte uttrykket i sin monadelære på 1700-tallet, mens Hans Driesch tok det i bruk i sin vitalistiske biologi på begynnelsen av 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg