husstell – utdanning – Store norske leksikon

Husstell var et tidligere skolefag som skulle sikre elevene opplæring i husholdningsarbeid og husarbeid. Andre navn på faget var skolekjøkken og heimkunnskap.

Opphavet til husstellfaget i Norge har sine røtter i den moderniseringen av samfunnet som skjedde på midten av 1800-tallet. Det var i denne perioden det generelle arbeidet for folkeopplysning og forbedret allmennopplæring ble gjort, og allmennyttige selskaper, som for eksempel Selskabet for Folkeopplysningens Fremme, gjorde en innsats for å øke kunnskapsnivået blant folk flest.

Historikk

Eilert Sundt

En av pionerene på området var folkeopplysningsmannen Eilert Sundt (1817–1875). I bøkene Om Renligheds-Stellet i Norge (1869) og Om Huslivet i Norge (1873) gjorde Sundt systematiske undersøkelser av klesstell, renslighet og husvask rundt om i Norge. Sundts skrifter var igjen et resultat av et økende fokus på bedret renslighet og helse, som følge av utviklingen i sykdomslæren (patologi) og økt forståelse av sammenhengen mellom sykdomsutbrudd og hygieniske forhold.

Minna Wetlesen

En annen pioner var læreren Minna Wetlesen (1821–1891), som i 1865 hadde åpnet en «husgjerningsskole for unge bondepiger» på Abildsø i Aker (Oslo). Dette regnes for å være Norges første skole med systematisk opplæring i husstell (husmorskole). Bygningen som huset denne skolen, hadde tidligere vært en landbruksskole for Akershus amt, som var drevet av Wetlesens mann Fredrik og hans bror Nils.

Opplæringen ved Minna Wetlesens husmorskole var basert på hennes egen erfaring som husmor, og undervisningen omfattet kjøkkenstell, baking, fjøsstell, dyrking av hager, skreddersøm og veiledning i å skrive og regne, i tillegg til historie, geografi og naturlære.

Selskabet for Norges Vel

Også Selskabet for Norges Vel engasjerte seg for å drive reformarbeid av landbruket i bygdene, og siden 1840-årene hadde selskapet støttet etableringen av landbruksskoler. Det samme selskapet tok også spesielt ansvar for etablering av meieriskoler, noe som igjen førte til at selskapet etter hvert også engasjerte seg i kvinners utdannelse.

Undervisningspraksis

Meieriskolene la et godt grunnlag for undervisningen i husstell ved husmorskolene rundt om i landet, og undervisningen ved meieriskolen kan ses som en forløper til undervisningen i husstell. Undervisningen i husstell skulle være dels teoretisk og dels praktisk.

Teoretisk undervisning

Den teoretiske undervisningen inkluderte opplæring i norsk, kjemi, fysikk og fysiologi, som var relevant for husstell og husholdning, behandling av husdyr, botanikk, som hadde relevans for stell av hagen, i tillegg til undervisning i sang, tegning og gymnastikk.

Praktisk undervisning

Den praktiske undervisningen skulle inkludere husholdningsførsel, som blant annet matlaging, slakting, konservering, baking, sylting, brygging og vinlegging, vask, rengjøring, strykning og rulling. Undervisning i håndarbeid inkluderte skreddersøm og linsøm, klipping, spinning og veving. Inkludert var også opplæring i melkestell, ysting og kjerning, og fjærkreavl. Av ytterligere undervisning var det hagestell, regnskapsførsel og praktisk regning.

Elevenes arbeidsdag var lang, og kunne sammenlignes med hvordan dagen forløp på et gårdsbruk. Det praktiske arbeidet dominerte, og arbeidet som ble utført, var allsidig.

I folkeskolen

Fram mot 1900 ble også husstell et eget fag i folkeskolen. I 1890 opprettet foregangskvinnen Dorothea Christensen det første skolekjøkkenet i Norge ved folkeskolen i Sandefjord. Et år etter startet Helga Helgesen undervisning i skolekjøkken ved Kampen skole i Oslo.

Undervisningen i husstell og skolekjøkken ble snart en kampsak for folkeskolens lærerinner. Det ble argumentert for at en slik opplæring ville forbedre de fattiges situasjon og utjevne levekårene blant folk i landet. Sentrale fagpersoner var aktive lærerinner, som fagets grunnlegger Helga Helgesen fra 1899–1904; Inga Høst Lie, medforfatter av læreboken Matlære, og Dorothea Christensen. I 1887 hadde Christensen publisert en artikkel i Bergens Aftenblad der hun hevdet at jentenes opplæring hadde tatt feil retning, og at de burde få bedre undervisning i husstell og stell av mat. Artikkelen forårsaket stor debatt i den samtidige pressen, og mange tok til orde for å få husstell inn i skolen.

I 1908 ble undervisningen i husstell regulert ved lov, og staten overtok ansvaret for utdanningen av husstellærere. Statens lærerinneskole i husstell ble etablert i 1909. Undervisningen i skolekjøkken var først for jentene som gikk i skolens øverste klasser.

Skolekjøkken-undervisningen var langt mindre omfattende enn undervisningen i husstell, og kunne først og fremst betraktes som en introduksjon til faget. Disse ble forbilder for mange folkeskoler rundt om i landet. Undervisningen foregikk ved at lærerinnen demonstrerte det som skulle gjøres, og at elevene deretter laget de rettene som skulle lages. Christensens kokebok, skrevet i 1891, ble brukt som undervisningsbok, og denne boken dannet grunnlag for alle senere bøker som ble skrevet og anvendt i faget.

Statlig og privat støtte

I 1908 ble også skolekjøkken, eller undervisning i huslig økonomi, tatt med i den nye skoleloven for byfolkeskolen. Mange kommuner hadde ikke tilstrekkelig økonomi til å ivareta skolenes undervisning i husstell. I 1916 vedtok Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening å anmode departementet om å gi direkte statsbidrag til å opprette og drive skolekjøkken der hvor det ikke allerede var opprettet.

Dette førte til at undervisningen i husstell fikk direkte statsbidrag i noen år framover. Direkte statsbidrag til undervisningen i husstell ble inndratt i 1923. Skolekjøkken ble etter dette innredet med private midler, og dels også med tilskudd fra Vinmonopolets overskudd.

Fra Skolekjøkken til Mat og helse

Det skulle imidlertid gå flere tiår før husstellfaget ble et krav til folkeskolen på landet tilsvarende som i byene. Dette skjedde først gjennom skoleloven i 1936. Denne loven styrket også faget økonomisk, gjennom at det ble spesifisert at stat og kommune skulle yte bidrag til lærerlønn, stille skolerom til disposisjon og bidra med materialer til undervisningen.

I 1959 ble faget husstell erstattet av faget heimkunnskap i grunnskolen. Fra 1997 er heimkunnskapsfaget videreført med navnet mat og helse. I dagens læreplan er dette fagområdet også en bærebjelke i det tverrfaglige temaområdet «Folkehelse og livsmestring».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Dale, E. L. (2008) Fellesskolen – skolefaglig læring for alle. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Jensen, I. L. F. (2008) De første lærebøkene i huslig økonomi for folkeskolen. I D.Skjelbred og B. Aamotsbakken (Red.) Norsk lærebokhistorie: En kultur- og danningshistorie (bind 1, s. 49-66). Oslo: Novus, 2008.
Fuglerud, G. (1980). Husstellskolenes historie i Norge. Grøndahl & Søn forlag.
Olsen, U. B. (1983). Framveksten av husmorskoler og skolekjøkken 1885-1908. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Bergen.
Jørgensen, F. A. (2002). Tidens krav: framveksten av det vitenskapelige husstellet i Norge 1900-1940. STS-rapport 52. NTNU.
Roos, M. (2021). En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet. Cappelen Damm Akademisk.
Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år. Utgitt av Kirke og Undervisningsdepartementet ved Statens skolekjøkkenkonsulent. J. Chr. Gundersens Boktrykkeri.

Kommentarer (1)

20. november 2009 skrev Erik Fooladi

I læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) heter faget "Mat og helse", ikke "Kost og helse"

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Utdanningshistorie

Harald Jarning

Universitetet i Oslo