Klimaavtrykk er en måte å beregne utslipp av klimagasser på. Man kan blant annet beregne klimaavtrykk for et produkt, en bedrift, en bransje, en enkelt person (det vil si personens forbruk) eller en gruppe mennesker. Dessuten kan man beregne klimaavtrykk for et helt land.

Faktaboks

Også kjent som

klimafotavtrykk, karbonfotavtrykk, engelsk: carbon footprint, climate footprint, greenhouse gas footprint

Ved beregning av klimaavtrykk, knyttes utslipp gjerne til ferdige produkter (varer og tjenester). For eksempel kan man si at en mobiltelefon har høyt klimaavtrykk hvis det er store utslipp av klimagasser for hver produserte telefon fra de ulike fabrikkene som lager deler til telefonen og setter delene sammen, og fra produksjonen av den elektriske kraften som fabrikkene bruker. Disse utslippene kan også inngå når man beregner det samlede klimaavtrykket til kunden som kjøper telefonen. Hvis telefonen produseres i Kina og selges til en kunde i Norge, går de samme utslippene inn i Norges beregnede klimaavtrykk.

Dette er helt forskjellig fra den måten man beregner utslipp av klimagasser på i henhold til internasjonale klimaavtaler som Klimakonvensjonen og Parisavtalen, og i Norges nasjonale regnskap for klimagassutslipp. Der plasseres ansvaret for utslipp hos det landet hvor utslippene fysisk sett finner sted. I norsk klimapolitikk og i EUs kvotesystem er prinsippet at en bedrift har ansvar for de utslippene som kommer fra bedriftens egne anlegg og aktiviteter, men ikke for utslipp som skjer hos leverandører eller kunder.

Poenget med å beregne klimaavtrykk kan være å plassere ansvaret for utslippene hos de som nyter godt av aktivitetene som forårsaker utslipp, eller å klargjøre konsekvensene av beslutninger om produksjon og forbruk.

Beregning

Beregningen av klimaavtrykk bygger på livsløpsanalyse eller andre metoder som følger noen av de samme prinsippene. Man er ute etter en mest mulig presis beregning av hvor store utslipp av klimagasser som skyldes bestemte typer produksjon og forbruk. Et viktig punkt i slike analyser er valg av såkalte systemgrenser. Det vil avgjøre hvilke utslippskilder og utslipp man tar med i analysen.

Standarden Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) er mye brukt av større selskaper i beregning av selskapets klimaavtrykk til årlige bærekraftsrapporter og lignende. GHG-protokollen opererer med tre kategorier («scopes») for utslipp.

Scope 1 omfatter direkte utslipp fra operasjoner som selskapet selv eier eller kontrollerer, for eksempel selskapets egne fabrikker eller kjøretøy.

Scope 2 omfatter utslipp fra kraftverkene som genererer den elektriske kraften som selskapet kjøper, og i tillegg utslipp fra produksjon av annen innkjøpt energi i form av varme, kulde og damp. Dette kan for eksempel være snakk om utslipp fra et fjernvarmeanlegg som leverer varmt vann i rør til en fabrikk eller et kontorbygg.

Scope 3 omfatter andre indirekte utslipp i selskapets verdikjede. I prinsippet kan det inkludere alle «oppstrøms» utslipp knyttet til produksjon og transport av produkter som selskapet kjøper inn (for eksempel kontorutstyr, råvarer eller halvfabrikater). Videre kan det inkludere alle «nedstrøms» utslipp knyttet til forbruk av selskapets produkter (for eksempel beregnet CO2-utslipp fra motoren gjennom levetiden til en bensin- eller dieseldrevet bil som selskapet har produsert, ut fra forventet gjennomsnittlig kjørelengde) og håndtering av produktene som avfall på et senere tidspunkt.

I praksis vil man måtte gjøre en rekke avgrensninger og antakelser for å kunne gjennomføre beregningene, særlig når det gjelder scope 3. Ofte vil man i praksis se bort fra utslippene i noen deler av verdikjeden der det er vanskelig å oppdrive gode data.

Beregningen av klimaavtrykk begrenses i noen tilfeller til CO2-utslipp (CO2-avtrykk, karbonavtrykk), eventuelt bare CO2-utslipp fra forbrenning av fossile brensler. Når man tar med flere klimagasser i beregningen, oppgis de gjerne som CO 2 -ekvivalenter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg