Reallinje var en gymnaslinje hvor realfag hadde den sentrale plassen i fagkretsen. Linjen fantes i norsk skole fra 1869 til 1974. Da gikk man over til dagens ordning med samling av yrkesopplæring og studieforberedende veier innenfor det videregående skoleverket.
reallinje
Innhold
Stammen i reallinjen var moderne naturfag og matematikk.
Felles for alle veiene til examen artium var samtidig en bred fagrekke for det meste bygd på moderne og nasjonale fag. Alt fra 1869 ble gamalnorsk felles gymnasfag. Fra 1907 kom det også med et viktig tillegg til examen artium for å likestille bokmål og nynorsk: Uansett linjevalg skulle alle ta skriftlig norskeksamen både i hovedmål og sidemål.
Fra 1870 var det også slutt på krav om at alle måtte ha lært latin for å få studierett. De to gymnaslinjene var heretter reallinjen og den språklig-historiske linjen. Fra 1896 ble realfag og moderne fremmedspråk de vanlige artiumslinjene. Dette linjedelte gymnaset varte i mer enn 100 år. I norsk sammenheng var Stortingets vedtak i 1869 om innføring av en egen reallinje det store gjennombruddet for moderne faginnhold i det høyere skoleverket.
Historikk
Med opprettingen av reallinjen i 1869 ble Norge det første landet i Europa med en linje som ga rett til å studere ved universitet uten klassiske språk. Men alt i 1845 hadde Stortinget bestemt at gresk, latin og historie ble erstattet med fysikk og kjemi som obligatoriske fag til det man kalte anneneksamen, den felles allmenndannende delen av universitetsstudiet. I 1851 ble det opprettet en egen eksamen for lærere i realfagene, og fra 1860 ble de frie fagstudiene ved Universitetet i Oslo delt mellom et historisk-filosofisk og et matematisk-naturvitenskapelig fakultet.
Fra 1935 ble delingen i reallinje og engelsklinje videreført som de vanlige linjene for alle gymnas, mens enkelte skoler i tillegg kunne ha naturfaglinje, latinlinje eller norrønlinje.
I samordningen av gymnas og yrkesskoler i videregående skoler fra midten av 1970-årene ble mønsteret med ulike linjer erstattet med et felles ettårig grunnkurs og valg mellom ulike studieveier for de siste to årene, bygd på realfag, fremmedspråk eller samfunnsfag.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bjørndal, Ivar (1984): Videregående skole for alle: idé og virkelighet. Oslo: Universitetsforlaget
- Collett, John Peter (1999): Historien om Universitetet i Oslo, Oslo: Universitetsforlaget.
- Myhre, Reidar (1998): Den norske skoles utvikling: idé og virkelighet, 8. utgave.
- Slagstad, Rune med flere (red.) (2003): Dannelsens forvandlinger. Oslo: Pax.
- Thuen, Harald (2017): Det norske utdanningssystemet. Oslo: Abstrakt forlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.