Image

Ribes rubrum, hagerips. Foto fra: Randers Fjord, Danmark

Image

Ribes rubrum, hagerips. Foto fra: Ravnkilde, Danmark

Rips, egentlig hagerips, er en art i ripsslekta. Navnet brukes både om busken og bærene, som kan være røde, gule eller hvite. Rips er den mest hardføre hagebærbusken og den vanligste bærbusken i norske hager. Den dyrkes i alle fylker, men det er lite komersiell dyrking i Norge. Rips er en kulturplante og det har vært foredlet fram mange sorter med ulik bærstørrelse, bæreevne, hardførhet, kvalitet og brukstid.

Faktaboks

Også kjent som

hagerips

Vitenskapelig navn
Ribes rubrum
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Det er en 1–1,5 meter høy busk med langstilkede, håndlappede blad, små blomster i lange klaser. Klasene blir mindre på grener som er over 2–5 år gamle. Buskene bør derfor beskjæres regelmessig.

Oversikt

Rips er hardfør og kan dyrkes i alle landets fylker (i Sør-Norge opp til 600 meter over havet), men den bør plantes på en lun plass. Fruktene er røde, gule eller hvite bær med lite næringsinnhold: cirka 40 milligram vitamin C, 260 milligram kalium, 83 % vann og 186 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Hagerips brukes i husholdningen, blant annet til syltetøy, saft og vin. Den er egnet til sylting og gelé på grunn av stoffet pektin. Rips har vært dyrket siden først på 1500-tallet.

Dyrking av rips

Rips er den mest hardføre hagebæra vi har. Det er likevel begrensa kommersiell produksjon i Norge, men rips en av de vanligste bærbuskene i privathager.

Vokseplass og planting

Rips trives best på veldrenert, moldrik jord med en pH på 6-6,5. Tørkeutsatt jord vil fungere dårligere da røttene ikke er så kraftige. Det er viktig at buskene har nok vann i juni og juli. For lite vann vil føre til redusert avling og dårlig skuddvekst. Senere i sesongen er god vanntilgang med på å sikre knopputviklingen for neste års avling.

Buskene plantes solrikt og i le for kraftig vind. Planteavstanden bør være på 1,5 – 2 meter og med en radavstand på minst 2 meter. Ved planting er det viktig å plante dypt, slik at jordklumpen dekkes godt.

Beskjæring

Man bør beskjære buskene hvert år, dette gjøres om vinteren eller tidlig om våren før blomstene kommer. Grenene bør ikke bli mer enn 3-4 år før de skjæres bort, og dette gjøres nede ved bakken. Man fjerner alle grener som ligger flatt utover bakken og de eldste grenene inne i busken. Buskene blir på denne måten mer luftige, og dermed ikke så lett utsatt for soppangrep. Etter hvert vil det oppstå behov for oppbinding. Dette kan gjøres ved å spikre et lavt firkant-gjerde rundt busken.

Gjødsling

Etter at buskene er etablert bør det gjødsels årlig. Mineralgjødsel og organisk gjødsel fungerer, og gjødslingen bør helst gis om våren. Høvelig mengde er om lag 8 kg nitrogen, 2 kg fosfor og 9 kg kalium per dekar. Dette dekkes av om lag 1 kg storfegjødselkompost per buske per år eller om lag 10-20 gram mineralgjødsel per buske avhengig av sammensetningen av næringsstoffer. For mye gjødsel gir risiko for vinterskade og soppangrep.

Blomstring og frost

Rips kommer tidlig med blomster og kan dermed være utsatt for frostskade. Dersom det er fare for frost, og blomstringen er i gang, kan man legge en lett fiberduk over plantene. Det kan også vannes, da fuktig jord holder mer på varmen enn tørr jord.

Høsting og lagring

Rips modner i august, og sesongen varer til ut i september. Rips til frikonsum må høstes manuelt. Rask nedkjøling etter høsting er avgjørende for kvaliteten. Rips kan også høstes etter bankemetoden, slik som solbær. Dette er aktuelt på større areal, noe som ikke er vanlig for dyrking av rips i Norge. Rips kan holde seg om lag en uke ved kjølig lagring med høy luftfuktighet. Bærene er rike på pektin og derfor godt egna til syltetøy og gelé.

Skadegjørere

Rips er lite utsatt for skadedyr og sykdommer. Bladlus og ripsbladgalllus kan komme, men gjør sjelden stor skade. Dette kan synes som krølla blader eller rødaktige utposninger på bladene. Marihøner og snylteveps er nyttedyr som oftest vil holde disse skadedyrene i sjakk. Mjøldogg kan gjøre noe skade. Denne sykdommen sees som et hvitt belegg på unge skudd og blad. En luftig vokseplass, beskjæring og moderat gjødsling begrenser problemet. Fugler kan ta for seg av ripsavlingen. Bruk av nett vil holde fuglene unna, men da må man velge nett med en maskevidde som ikke fanger småfuglene. Samtidig er det viktig å feste nettet nede ved bakken slik at fuglene ikke kommer inn.

Ripssorter

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Andre opplysninger
Altas Tidlig God, lys farge Middels, lys rød, middels bæreevne Tilrådd i Nord-Norge
Hvit Hollandsk Sist i juli God Middels, gulhvit, middels bæreevne Utsatt for bladsopp, fin til vinlegging
Jonkheer van Tets Tidlig God Middels store bær, store klaser, rød, bærer rikt Lite utsatt for sykdom, fin saftfarge
Jotun Først i august God Middels store bær, lange klaser, rød, bærer rikt Lite utsatt for sykdom, sur, fin saftfarge
Losvar Tidlig-middels God Litt små bær, lange klaser, bærer rikt i nord Tilrådd for Nord-Norge, lokalsort fra Alta
Rondom Sen Litt svak Store bær, store klaser, bærer rikt Svært syrlig, kun i Sør-Norge, må modne på busken
Rosetta Sen, midt i august God, sur, lys saft Svært store bær, rød, bærer svært rikt Ny sort
Rød Hollandsk Først i august God Store bær, lange klaser, rød, bærer svært rikt Den mest brukte sorten, hardfør, kalles også Viking

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøingar, blomsterplanter, dekkfrøete planter
Klasse Eudicots tofrøblada planter, tofrøbladete planter
Orden Saxifragales sildreordenen
Familie Grossulariaceae ripsfamilien
Slekt Ribes ripsslekta
Art Ribes rubrum hagerips

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Ribes rubrum
Tidligere vitenskapelig navn
Ribes silvestre (Lam.) Mert. & W.D.J.Koch, Ribes sylvestre (Lam.) Mert. & W.D.J.Koch, Ribes vulgare Lam.
Artsdatabanken-ID
103614
GBIF-ID
2986097

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg