rips

Rips trives best på veldrenert, moldrik jord med en pH på 6-6,5. Tørkeutsatt jord vil fungere dårligere da røttene ikke er så kraftige. Det er viktig at buskene har nok vann i juni og juli. For lite vann vil føre til redusert avling og dårlig skuddvekst. Senere i sesongen er god vanntilgang med på å sikre knopputviklingen for neste års avling.

Buskene plantes solrikt og i le for kraftig vind. Planteavstanden bør være på 1,5 – 2 meter og med en radavstand på minst 2 meter. Ved planting er det viktig å plante dypt, slik at jordklumpen dekkes godt.

Man bør beskjære buskene hvert år, dette gjøres om vinteren eller tidlig om våren før blomstene kommer. Grenene bør ikke bli mer enn 3-4 år før de skjæres bort, og dette gjøres nede ved bakken. Man fjerner alle grener som ligger flatt utover bakken og de eldste grenene inne i busken. Buskene blir på denne måten mer luftige, og dermed ikke så lett utsatt for soppangrep. Etter hvert vil det oppstå behov for oppbinding. Dette kan gjøres ved å spikre et lavt firkant-gjerde rundt busken.

Etter at buskene er etablert bør det gjødsels årlig. Mineralgjødsel og organisk gjødsel fungerer, og gjødslingen bør helst gis om våren. Høvelig mengde er om lag 8 kg nitrogen, 2 kg fosfor og 9 kg kalium per dekar. Dette dekkes av om lag 1 kg storfegjødselkompost per buske per år eller om lag 10-20 gram mineralgjødsel per buske avhengig av sammensetningen av næringsstoffer. For mye gjødsel gir risiko for vinterskade og soppangrep.

Rips kommer tidlig med blomster og kan dermed være utsatt for frostskade. Dersom det er fare for frost, og blomstringen er i gang, kan man legge en lett fiberduk over plantene. Det kan også vannes, da fuktig jord holder mer på varmen enn tørr jord.

Rips modner i august, og sesongen varer til ut i september. Rips til frikonsum må høstes manuelt. Rask nedkjøling etter høsting er avgjørende for kvaliteten. Rips kan også høstes etter bankemetoden, slik som solbær. Dette er aktuelt på større areal, noe som ikke er vanlig for dyrking av rips i Norge. Rips kan holde seg om lag en uke ved kjølig lagring med høy luftfuktighet. Bærene er rike på pektin og derfor godt egna til syltetøy og gelé.

Rips er lite utsatt for skadedyr og sykdommer. Bladlus og ripsbladgalllus kan komme, men gjør sjelden stor skade. Dette kan synes som krølla blader eller rødaktige utposninger på bladene. Marihøner og snylteveps er nyttedyr som oftest vil holde disse skadedyrene i sjakk. Mjøldogg kan gjøre noe skade. Denne sykdommen sees som et hvitt belegg på unge skudd og blad. En luftig vokseplass, beskjæring og moderat gjødsling begrenser problemet. Fugler kan ta for seg av ripsavlingen. Bruk av nett vil holde fuglene unna, men da må man velge nett med en maskevidde som ikke fanger småfuglene. Samtidig er det viktig å feste nettet nede ved bakken slik at fuglene ikke kommer inn.