Samizdat betyr «selvforlag» eller «selvpublisering». Ordet er sammensatt av russisk sam («selv») og izdat (forkortelse for izdatelstvo = forlag, eventuelt publisering).

Begrepet er sammensatt på samme måte som offisielle forkortelser som Goslitizdat (statsforlaget for skjønnlitteratur) og Gospolitizdat (statsforlaget for politisk litteratur), og det hadde således en parodisk klang da det var nytt.

På samme måte som tilsvarende ord på for eksempel ukrainsk (samvydav) og georgisk (tvitgamocema), oppsto «samizdat» i Sovjetunionen etter andre verdenskrig som betegnelse for manuskripter (også tidsskrifter) som ble mangfoldiggjort privat, gikk fra hånd til hånd og stadig ble kopiert på nytt, som oftest ved hjelp av skrivemaskiner. Materialet var mest skjønnlitterære og politiske verker som på denne måten ble unndratt den offentlige sensur, men det omfattet også populære ting som var utsolgt i bokhandelen eller som ble innført fra Vesten. Generelt omfattet samizdat alle typer etterspurt tekst og informasjon som ikke var å få tak i via offisielle sovjetiske kanaler. I musikkbransjen hadde samizdat sin parallell i magnitizdat (av magnitofon = kassettspiller), som mangfoldiggjorde konsertopptak av populære visesangere som Vladimir Vysotskij og Bulat Okudzjava.

Samizdat spilte en stor rolle i utbredelsen av de opposisjonelle intellektuelles ideer under sovjetregimet, særlig fra midten av 1960-tallet. Mange av manuskriptene ble smuglet ut og utgitt i Vest-Europa og Amerika, noe som førte til betegnelsen tamizdat, «derforlag/-publisering» (tam = der). Samizdat var en fortsettelse med moderne kopieringsteknikker av en tradisjon som går tilbake til slutten av 1700-tallet i Det russiske imperiet, da «farlige» verker begynte å sirkulere i håndskrevne avskrifter.

Med perestrojka på slutten av 1980-tallet, sensurens fall og Sovjetunionens oppløsning i 1991, kunne samizdat- og tamizdat-verkene trykkes i hjemlandet.

Samizdat var en bred, mangfoldig og uformell nettverkskultur. Vjatsjeslav Igrunov i Odesa gjorde fra midten av 1960-tallet en stor innsats med å samle sammen så mye som mulig av sovjetiske samizdattekster i sitt private bibliotek. I 2005 var han redaktør for en russiskspråklig Samizdatantologi i tre bind.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Komaromi, Ann (2022). Soviet samizdat: imagining a new society. Ithaca: Cornell University Press.
  • Zitzewitz, Josephine von (2021). The culture of samizdat: literature and underground networks in the late Soviet Union. London: Bloomsbury Academic.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg