vinbergsnegl

Vinbergsnegl er den største sneglen i norsk natur. Skallet kan ha en høyde og diameter på rundt 4 cm når den er voksen. Skallet er gult til lys brunt i farge med litt utydelige bånd i brunt.

Vinbergsnegl kan leve svært lenge. I Sverige er det registret et eksemplar på 37 år.

Som andre lungesnegler er vinbergsnegl tvekjønnet. Under paringen befrukter de hverandre. De plasserer seg fot mot fot, og stikker en spiss kalkholdig plugg inn i partnerens kropp. Etter paringen kan begge sneglene legge egg. Eggene legges i klumper på 50-60.

Arten trives best på steder med kalkrik grunn.

Vinbergsnegl hører opprinnelig hjemme i Mellom-Europa. Den trives i åpen skog eller krattskog, gjerne i bergområder, eller vinbergene, derav navnet vinbergsnegl. Den ble innført i middelalderen til Danmark og Sverige, hvor den etablerte seg. Sneglene ble ofte oppdrettet ved munkeklostre, og blir derfor også kalt klostersnegl.

Flere ganger har de vært satt ut i Norge, og har etablert seg flere steder, spesielt langs Oslofjorden. Det er kjent funnsteder i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Sør Trøndelag og Troms.

I fremmedartslista er vinbergsneglen vurdertIntroduserte arter er ikke ønsket og vinbergsneglen er svartlistet av artsdatabanken. I Danmark og i det sørlige Sverige finnes det mange bestander. Senere års observasjoner tyder på at den kanskje kan spre seg til innlandet hvis klimaet blir varmere.

Vinbergsnegl er spiselig. I Frankrike, og på restauranter verden over serveres sneglene som retten escargot, gjerne som forrett. Den må gå et par dager uten føde for å renses; deretter kokes den i skallet.

På de stedene i Norge hvor sneglen finnes blir den også brukt som mat. Det antas at det, til tross for forbudet, er en viss utsetting av sneglen.

Vinbergsnegl hører til familien Helicidae innen ordenen landsnegler, Stylommatophora.

• snegler
• escargot

• Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i Norge. Oslo: Landbruksforlaget
• Christiansen, M. E, (1973). Vinbergsneglen formerer seg i Sørøst Norge, Fauna, 26 (3):213
• Gederaas, L; Salvesen, I. og Viken, A. (2007). Norsk Svartliste. Artsdatabanken.
• Olsen, L- H. og Suneson, J.(2004) Små dyr i hus og hage. Oslo: NW Damm.
• Proschwitz, Ted von; Lundin, K. og Back, R. Blötdjur Snyltseckor Skivsneckor, Uppsala: Nationalnyckeln til Sveriges Flora och Fauna
• Vik, R. (1971). Vinbergsneglen overvintrer og formerer seg i det sørøstlige Norge, Fauna 24 (1). 49