I 1931 ble Laake utnevnt til kommanderende general; den øverste sjef for Hæren, og dermed landets fremste militære leder. Før dette, fra 1930, hadde han hatt som oppgave å skrive utkast til Venstre-regjeringen Mowinckels forslag til ny forsvarsordning, framlagt for Stortinget i 1931. I dette arbeidet Laake sammen med Otto Ruge. Dette, og påfølgende forslag til ny forsvarsordning, ble møtt med kritikk fra både politisk og militært hold, idet de la opp til en betydelig begrensning av forsvarets samlede styrke, innenfor snevre økonomiske rammer.
Etter at Laake overtok som kommanderende general, leverte han flere fagmilitære vurderinger som underlag for nye forsvarsordninger; datidens langtidsplaner. I et innspill til Bondeparti-regjeringen Hunseids stortingsproposisjon nr. 6, framlagt av statsråd Vidkun Quisling i 1932, advarte Laake sterkt mot de lave budsjettrammene, som kun tok høyde for en nøytralitetsvakt, ikke et krigsforsvar, og mot at Hæren kunne bli kastet uforberedt inn i kampen og måtte ta følgene av det, altså i praksis det som skjedde våren 1940.
I en indrepolitisk og forsvarspolitisk betent periode først på 1930-tallet motarbeidet Laake som kommanderende general sin forsvarsminister Vidkun Quisling, i dennes forsøk på å utvide og formalisere samarbeidet mellom militæretaten og væpnede og politisk sterkt konservative frivillige grupper, herunder Samfundsvernet, og forsøket på å bygge opp Leidangen som en paramilitær organisasjon utenfor Hæren.
I andre halvdel av 1930-tallet, etter at regjeringen Nygaardsvold (Arbeiderpartiet) hadde tatt over i 1935, ble det en gradvis oppbygging av Forsvaret, noe Laake bidro til.
Laake var tidligere selv politisk aktiv i Venstre og hadde i yngre år flere tillitsverv for partiet, både på kommune- og fylkesnivå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.