Hopp til innhald

Organisasjonen av alliansefrie nasjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
«NAM» kan også visa til Namibia.
Organisasjonen av alliansefrie nasjonar
Skipa1. september 1955
LeiarYoweri Museveni
Nettstadhttps://nam.go.ug Sjå dette på Wikidata
Image
Medlemsstater i NAM i 2005. Lyseblå farge markerer observatørstatus.

Organisasjonen av alliansefrie nasjonar (NAM: Non-Aligned Movement) er ein internasjonal organisasjon av over 100 statar som reknser seg som nøytrale i høve til dei store maktblokkene. Omgrepet «alliansefrie nasjoner» blei først brukt av den indiske statsministeren Nehru i ein tale i Colombo i 1954, og eit første uformelt møte blei halde i Bandung i Indonesia i 1955.

Organisasjonen blei offisielt stifta i Beograd i september 1961. På stiftinga deltok den jugoslaviske leiaren Josip Broz Tito, egyptiske Gamal Abdel Nasser, indiske Jawaharlal Nehru, indonesiske Sukarno og ghanesiske Kwame Nkrumah. Organisasjonen har ikkje formell grunnlov eller eit permanent sekretariat. Kvart medlemsland skal ha like stor påverknadskraft.

Føremålet til organisasjonen er nedfelt i Havanna-deklararasjonen av 1979 som å sikra «alliansefrie land nasjonal uavhengighet, suverenitet, territoriell integritet og tryggleik i sin kamp mot imperialisme, kolonialisme, nykolonialisme, apartheid, rasisme, zionisme og alle former for utanlandsk aggresjon, okkupasjon, dominans, innblanding eller hegemoni, og mot stormakts- og blokkpolitikk». NAM har mellom anna fokusert på kampen for nasjonalt sjølvstende, utrydding av fattigdom og økonomisk utvikling. Medlemslanda i organisasjonen representerer 55 % av folka på jorda, og nær to tredjedeler av medlemmene i SN.

Viktige medlemsland har vore India, Egypt, Sør-Afrika, Malaysia, Jugoslavia, og ei tid Folkerepublikken Kina. Brasil har aldri vore medlem, men deler mange av måla til organisasjonen, og sender observatørar til møta hans. Medlemsland kan ikkje vera med i ein fleirnasjonalt militæravtale eller vera i militærallianse med ei stormakt i konteksten av «stormaktskonflikter».

NAM var opphavleg meint som ein like tett allianse som NATO og Warszawapakta, men samarbeidet har vora avgrensa, og mange medlemsland har valt side til fordel for ei av stormaktene. Cuba blei til dømes tett knytt til Sovjetunionen. Då Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979 var medlemmene i NAM splitta i synet på invasjonen.

Organisasjonen av alliansefrie nasjonar har hatt problem med å finna ei relevant rolle etter slutten på den kalde krigen. Etterfølgjarstatane til Jugoslavia har vist lita interesse for NAM, og i 2004 forlet Malta og Kypros organisasjonen då dei blei medlemmer av EU.

Medlemsland

[endre | endre wikiteksten]
  1. Image Afghanistan
  2. Image Algerie
  3. Image Angola
  4. Image Antigua og Barbuda
  5. Image Aust-Timor
  6. Image Bahamas
  7. Image Bahrain
  8. Image Bangladesh
  9. Image Barbados
  10. Image Belize
  11. Image Benin
  12. Image Bhutan
  13. Image Bolivia
  14. Image Botswana
  15. Image Brunei
  16. Image Burkina Faso
  17. Image Burundi
  18. Image Kambodsja
  19. Image Kamerun
  20. Image Kapp Verde
  21. Image Den sentralafrikanske republikken
  22. Image Tsjad
  23. Image Chile
  24. Image Colombia
  25. Image Komorane
  26. Image Republikken Kongo
  27. Image Elfenbeinskysten
  28. Image Cuba
  29. Image Den demokratiske republikken Kongo
  30. Image Den dominikanske republikken
  31. Image Djibouti
  32. Image Dominica
  33. Image Ecuador
  34. Image Egypt
  35. Image Ekvatorial-Guinea
  36. Image Eritrea
  37. Image Etiopia
  38. Image Gabon
  39. Image Gambia
  40. Image Grenada
  41. Image Ghana
 
  1. Image Guatemala
  2. Image Guinea
  3. Image Guinea-Bissau
  4. Image Guyana
  5. Image Honduras
  6. Image India
  7. Image Indonesia
  8. Image Iran
  9. Image Irak
  10. Image Jamaica
  11. Image Jemen
  12. Image Jordan
  13. Image Kenya
  14. Image Kuwait
  15. Image Kviterussland
  16. Image Laos
  17. Image Libanon
  18. Image Lesotho
  19. Image Liberia
  20. Image Libya
  21. Image Madagaskar
  22. Image Malawi
  23. Image Malaysia
  24. Image Maldivane
  25. Image Mali
  26. Image Mauritania
  27. Image Mauritius
  28. Image Mongolia
  29. Image Marokko
  30. Image Mosambik
  31. Image Myanmar
  32. Image Namibia
  33. Image Nepal
  34. Image Nicaragua
  35. Image Niger
  36. Image Nigeria
  37. Image Nord-Korea
  38. Image Oman
  39. Image Pakistan
 
  1. Image Palestina
  2. Image Panama
  3. Image Papua Ny-Guinea
  4. Image Peru
  5. Image Filippinane
  6. Image Qatar
  7. Image Rwanda
  8. Image Saint Lucia
  9. Image Saint Vincent og Grenadinane
  10. Image São Tomé og Príncipe
  11. Image Saudi-Arabia
  12. Image Senegal
  13. Image Seychellane
  14. Image Sierra Leone
  15. Image Singapore
  16. Image Somalia
  17. Image Sør-Afrika
  18. Image Sri Lanka
  19. Image Sudan
  20. Image Surinam
  21. Image Swaziland
  22. Image Syria
  23. Image Tanzania
  24. Image Thailand
  25. Image Togo
  26. Image Trinidad og Tobago
  27. Image Tunisia
  28. Image Turkmenistan
  29. Image Uganda
  30. Image Dei sameinte arabiske emirata
  31. Image Usbekistan
  32. Image Vanuatu
  33. Image Venezuela
  34. Image Vietnam
  35. Image Zambia
  36. Image Zimbabwe

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]