Giacomo Manzù
| Giacomo Manzù | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1908[1][2][3][4] Bergamo | ||
| Død | 17. jan. 1991[1][2][3][4] (82 år) Aprilia[5] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, grafiker, grafiker, billedkunstner, kunstner, theatre designer | ||
| Barn | Pio Manzù[6] | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–)[3] Kongedømmet Italia (–1946) Italia[7] | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Lenins fredspris Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1974) | ||
Giacomo Manzù, pseudonym gir Giacomo Manzoni (født 22. desember 1908, død 17. januar[8] 1991), var en italiensk billedhugger.
Biografi
[rediger | rediger kilde]
Arbeider i Italia
[rediger | rediger kilde]Manzù ble født i Bergamo, sønn av en skomaker. Med unntak av noen få kveldskurs i kunst var han selvlært (Autodidakt), selv om han senere ble professor. Han begynte med treskulpturer mens han gjorde militærtjeneste i Veneto i 1928; senere, etter et kort opphold i Paris, flyttet han til Milano hvor arkitekten Giovanni Muzio gav ham et oppdrag med å utsmykke kapellet i den katolske kirken, Università Cattolica del Sacro Cuore (1931–1932). I 1933 stilte han ut flere byster ved en trienal i Milano og etter det oppnådde han nasjonal nasjonal popularitet. Året etter hadde han en privat utstilling i Roma sammen med maleren Aligi Sassu, som han delte studio med.
I 1939 begynte Manzù på en serie med bronserelieffer over temaet Jesu død. Arbeidene som ble utstilt i Roma i 1942 ble kritisert av den italienske fascist-regjering og kirken. I 1940 ble han ansatt som lærer ved Accademia di Brera i Milano, men senere flyttet han til Torino. Under andre verdenskrig flyttet Manzù tilbake til Brera og ble der til 1954. Frem til 1960 bodde han i Salzburg. Her møtte han Inge Schabel, hans fremtidige kone som sto modell for utallige portretter, sammen med sin søster Sonja. I 1964 fullførte han Dødens port for Peterskirken i Roma. Samme år flyttet han til Ardea, nær Roma. Stedet heter i dag in Colle Manzù, oppkalt etter ham.
Arbeider i USA
[rediger | rediger kilde]Sent på 1960-tallet begynte Manzù å arbeide som scenograf. I 1987 fullførte han Monument til en Partisan i Bergamo. Hans siste store arbeide var den seks meter høye skulpturen foran FN-bygningen i New York, som ble avduket i 1989. Den kjente fotografen Yousuf Karsh tok et berømt bilde av ham der, i forbindelse med avdukingen.
Hans arbeider er anerkjent av vestlige museer og samlere, i det daværende Sovjetsamveldet, og også i kunstverdenen. Han var en troende katolikk og personlig venn med Pave Johannes XXIII og hadde viktige liturgiske oppdrag for Vatikanet. I de USA fikk han oppdrag av arkitekt Minoru Yamasaki om å utsmykke en bygning i Detroit. Verket ble Steppedanseren (Passo di Danza) som står foran One Woodward Avenue-bygningen. Han utførte også Nymph and Faun. Det er plassert ved i Wayne State Universitys McGreagor Memorial skulpturhave. Manzù døde i Roma i 1991.
Priser
[rediger | rediger kilde]- Gullmedalje: Italienske Order of Merit for Culture and Art (1981)
- Lenins fredspris (1965)
- Ridder av Republikken Italias fortjenstorden (1960)
Referanser og fotnoter
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Giacomo Manzu, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giacomo-Manzu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 RKDartists, «Giacomo Manzí¹», RKD kunstner-ID 52432[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 www.workwithdata.com[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Munzinger Personen, oppført som Giacomo Manzu, Munzinger IBA 00000008913, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani giacomo-manzoni, besøkt 14. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.objectplastic.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3742, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Noen kilder oppgir 18. januar
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Giacomo Manzù – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
