Klaus Mayer
| Klaus Mayer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. feb. 1923 Darmstadt | ||
| Død | 16. des. 2022[1] Mainz | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Rheinland-Pfalz' fortjensteorden Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1989) Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Klaus Mayer (1923–2022) var en tysk katolsk prest i bispedømmet Mainz, og æresborger i Mainz.[2] Nazistene betraktet ham som jødisk Mischling av første grad, og deportasjon til dødsleirer var en overhengende fare.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Klaus Mayer ble født i Darmstadt i Folkestaten Hessen i Tyskland den 24. februar 1923.
På grunn av sin halvjødiske arv fra faren, Karl Jakob Mayer, ble han hardt forfulgt av nazipartiet. Faren emigrerte til Argentina i 1933, men Klaus ble værende i Tyskland med moren, Emmi Meisinger. Han fant tilflukt i Ettal-klosteret, hvor han gikk på ungdomsskolen. Etter at klosteret stengte i 1942, ble han uteksaminert fra Rabanus-Maurus-Gymnasium. Han ble ikke tatt opp på noen universiteter, og unnslapp ved en tilfeldighet og så vidt deportasjon i februar 1945.[3]
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter slutten av andre verdenskrig begynte Mayer på presteseminaret i Mainz og ble ordinert til prest av biskop Albert Stohr av Mainz den 30. juli 1950 i Mainz-katedralen.[4] Han arbeidet deretter som kapellan i Büdesheim, Seligenstadt og Oppenheim. Han ble utnevnt til sogneprest i en kirke i Gau-Bickelheim, hvor han virket i seks år. Fra 1965 til han pensjonerte seg i 1991 var han sogneprest i St. Stephans kollegiatkirke i Mainz og spilte en nøkkelrolle i gjenoppbyggingen av kirken, som hadde blitt skadet under andre verdenskrig.[4]

I 1973 ba Mayer den jødiske kunstneren Marc Chagall om å lage nye vinduer til kirken i et forsøk på å forsone forholdet mellom Tyskland og det jødiske folk. Etter kunstnerens død i 1985 ble vinduene ferdigstilt av Charles Marq. Bortsett fra Mainz-katedralen ble vinduene den mest populære religiøse attraksjonen i byen.
Han skrev samlingen på fire bind Die Chagall-Fenster zu St. Stephan in Mainz og sine egne memoarer i 2007, med tittelen Wie ich überlebte. Die Jahre 1933–1945.
Frem til 2019 holdt han offentlige forelesninger om vinduene flere ganger i måneden.
Klaus Mayer døde i Mainz den 16. desember 2022, i en alder av 99 år.[5]
Verker
[rediger | rediger kilde]- Die Chagall-Fenster zu St. Stephan in Mainz
- Der Gott der Väter. Das Mittelfenster (1993)
- "Ich stelle meinen Bogen in die Wolken." Die flankierenden Mittelfenster (1994)
- Herr, mein Gott, wie groß bist du!. Die seitlichen Fenster (1994)
- Die Himmel der Himmel fassen dich nicht. Die Querhausfenster. Brief an meinen Freund (1995)
- Psalmen in Bildern (1995)
- Traumbilder (1997)
- St. Stephan in Mainz (2001)
- Zeitzeugenbericht von Monsignore Klaus Mayer (2004)
- Wie ich überlebte. Die Jahre 1933–1945 (2007)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Manfred Efinger: «Karl Jakob Mayer (1894–1976). Rehabilitierter Ehrensenator der Technischen Universität Darmstadt», i: Technische Universität Darmstadt (utg.): Es war Unrecht. Dokumentation des Gedenkaktes an der TU Darmstadt 20. januar 2015, Darmstadt 2015, s.29–44.
Dokumentar
[rediger | rediger kilde]- Die Chagall-Fenster in Mainz (SWR Fernsehen, 2007)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ bistummainz.de[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Mainz trauert um seinen Ehrenbürger Monsignore Klaus Mayer». Mainz.de (på German). 16. desember 2022.
- ↑ «Monsignore Klaus Mayer». Mainz.de.
- 1 2 «Monsignore Klaus Mayer verstorben». Bispedømmet Mainz (på German). 16. desember 2022.
- ↑ «Monsignore Klaus Mayer verstorben». St. Stephan, Mainz (på German). 16. desember 2022.
