Pelagius II
| Pelagius II Pelagius II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 520 Roma | ||
| Død | 7. februar 590 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent, pave  | ||
| Embete |
| ||
| Dåpsnavn | Pelagius | ||
| Valgt | 579 | ||
| Innsatt | 26. november 590 | ||
| Festdag | 3. september | ||
| Forgjenger | Benedict I | ||
| Etterfølger | Gregor I den store | ||
Se også liste over paver | |||
Pelagius II (født ca. 520 i Roma, død 7. februar 590 i Roma) var pave fra 26. november 579 til han døde av pest 7. februar 590.
Faren Winigild var goter, men Pelagius var født i Roma og levde hele sitt liv der.
Pelagius II ble valgt til pave da langobardene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall.[trenger referanse] I striden mot de fremmede okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren i Bysants og fra den frankiske kongen.
Pelagius arbeidet ivrig for krav om sølibat for prestene og innstiftet en del meget strenge krav på dette området.[1] Noen var så strenge at hans etterfølger Gregor I den store syntes at ham måtte modifisere dem noe.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Lothar Kolmer: «Pelagius II» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 167–168.
