Hopp til innhold

Baudouin I av Belgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Baudouin I av Belgia
Image
FødtBoudewijn Albert Charles Leopold Axel Marie Gustave
7. sep. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Château of Stuyvenberg
Død31. juli 1993[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (62 år)
Motril[6][2]
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Belgiernes konge (19511993) Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstitut Le Rosey
EktefelleFabiola av Belgia (19601993; bryllupssted: Brussel, avslutningsårsak: død)[7]
FarLeopold III av Belgia
MorAstrid av Belgia
Søsken
Nasjonalitetbelgisk
GravlagtDen kongelige krypten
Utmerkelser
62 oppføringer
Kristusordenen
Ridder av Det gyldne skinns orden[8]
Den bayerske fortjenstorden
Storkors av Leopold IIs orden
Storkors av Kroneordenen
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1960)[9][10][8]
Ridder med kjede av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem[8]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[8]
Kjede av Krysantemumsordenen[8]
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden[8]
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester[8]
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[11][8]
Storkors av de tre ordeners ordensbånd[11][8]
Grand Cross of the Order of the African Star[8]
Hosebåndsridder[8]
Den gylne spores orden
Knight Grand Cordon of the Order of Chula Chom Klao[8]
Rajamitrabhornordenen
Chakri-ordenen
Annunziataordenen
Ridder av Elefantordenen[8]
Pahlaviordenen
Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet
Storbånd av Leopardordenen[8]
Storkors av Sydkorsordenen[8]
Abdulaziz-ordenen
Storbånd av Leopoldsordenen
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkorset av Kristusordenen (Portugal)
Ridder av den suverene Malteserorden[8]
Serafimerordenen
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1960)[12]
Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden (1979)[13][8]
Storkors av Kambodsjas orden[8]
Tapperhetsordenen[14]
Storkors av Den nederlandske løves orden (1939)[8][15]
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1978)[8][16]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1954)[17][8]
Storkors av Æreslegionen[8]
Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden[8]
Grand Cross of the Order of the Pioneers of Liberia[8]
Storkors med kjede av Chiles fortjenstorden[8]
Storkors i særklasse av Boyacá-ordenen[8]
Storkors av Frelserens orden[8]
Storkors av Ekvatorialstjernens orden[8]
Order of the Star of the Romanian People's Republic, 1st class[8]
Storkors av Solordenen[8]
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation[8]
Kjede av Den aztekiske ørns orden[8]
Storkors av Den hellige Carls orden (1951)[18][8]
Storkors med kjede av St. Olavs Orden[8]
Grand Cordon of the Order of the Throne[8]
Storkors av Santiago av sverdets orden[8]
Storkors av Avizordenen[8]
Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven[8]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel[8]
Æresdoktor ved universitetet i Gent[8]
Æresdoktor ved Universitetet i Liège[8]
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford[8]
Æresdoktorat ved Brasilias universitet[8]
Honorary doctor of the University of Antwerp (1990)[19]
Signatur
Baudouin I av Belgias signatur
Våpenskjold
Baudouin I av Belgias våpenskjold

Baudouin I av Belgia (Baudouin/Boudewijn Albert Charles Leopold Axel Marie Gustave, 1930–1993) regjerte som belgiernes konge fra 1951 til 1993.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var kronprins Leopolds (19011983) - senere kong Leopold IIIs - eldste sønn.[20] Hans mor var prinsesse Astrid av Sverige. Boudewijn er hans nederlandske navn, mens Baudouin er hans franske navn, som er mest brukt utenfor Belgia. I ung alder mistet Baudoin sin mor i en bilulykke. Faren ga barna en guvernante, Lilian Baels og giftet seg med henne i 1941.

Under andre verdenskrig kom han og hans familie i tysk fangenskap og var deretter i eksil i Sveits til faren Leopold III kunne gjenoppta sin kongegjerning i Belgia i 1950.

Baudouin ble konge i en alder av bare 20 år da faren abdiserte den 16. juli 1951.

I hans regjeringstid ble Belgisk Kongo selvstendig i 1960 med den belgiske kongen som deltager i selvstendighetsseremonien. I 1955 hadde den unge kongen besøkt Kongo for å forsøke å vende folks streben mot selvstendighet.[trenger referanse] En episode inntraff da en kongoleser klarte å ta kongens sabel under en bilkortesje. For den kongelesiske befolkningen ble dette et symbol for selvstendighetskampen.[trenger referanse] I Kongo kalte man den unge kongen Mwana Kitoko («den vakre gutten»).[trenger referanse]

Baudouin giftet seg 15. desember 1960 med Fabiola Fernanda María de las Victorias Antonia Adelaida de Mora y Aragón, en tidligere sykepleier og barnebokforfatter. Han og dronningen fikk ingen barn,[21] alle barn ble dødfødte.

Kong Baudouin framstod i sine første år som reservert og ikke særlig folkelig. Hans popularitet steg senere, da han og hans dronning Fabiola besøkte forskjellige deler av Belgia.[22]

Image
I gravfølget ved bisettelsen av kronprinsesse Märtha 21. april 1954 gikk (bak kronprins Olav og arveprins Harald, fra venstre i bildet) blant andre Carl Bernadotte (bror) og Erling Lorentzen (svigersønn), deretter kongene Frederik IX av Danmark, Gustav VI Adolf av Sverige (fetter) og Baudouin I av Belgia og så Islands president Ásgeir Ásgeirsson (med flosshatt til høyre).

Kong Baudouin var en meget religiøs mann. Da det belgiske parlamentet vedtok en lov om abort, nektet han å skrive under. Det endte med at regjeringen den 4. april 1990 erklærte ham uegnet til å styre, hvoretter alle regjeringsmedlemmene undertegnet loven.[23] Dagen etter erklærte de ham egnet til å styre igjen.[21]

Baudouin ble i 1960 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.[24]

Baudouin døde plutselig av hjertefeil den 31. juli 1993 i Villa Astrida i Motril i det sørlige Spania. Baudouin ble begravet på den kongelige begravelsesplassen i Église Notre-Dame de Laeken i Laeken.

Kong Baudouin ble etterfulgt av sin yngre bror Albert II.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Baudouin I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Baudouin-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Anne Frank Knowledge Base, «Baudouin of Belgium», ‎Anne Frank House person ID 35aa7415-b1f0-494c-a7c5-35c97cd83ddd, besøkt 1. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, oppført som Baudouin I., Munzinger IBA 00000003216, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6322, oppført som Baudouin I.[Hentet fra Wikidata]
  5. Proleksis Encyclopedia, oppført som Baudouin, Proleksis enciklopedija-ID 11368[Hentet fra Wikidata]
  6. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119033321, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. The Peerage person ID p10125.htm#i101246, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 «Z.M. BOUDEWIJN», besøkt 18. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. www.boe.es, besøkt 17. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. BOE ID BOE-A-1960-19142[Hentet fra Wikidata]
  11. 1 2 www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  12. Tildelinger av ordener og medaljer, www.kongehuset.no, besøkt 15. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. www.forseti.is, besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. OCLC-nummer 49366645[Hentet fra Wikidata]
  15. www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
  16. BOE ID BOE-A-1978-7199[Hentet fra Wikidata]
  17. Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
  18. Journal de Monaco, hefte 4894[Hentet fra Wikidata]
  19. www.uantwerpen.be[Hentet fra Wikidata]
  20. Baudouin, monarchie.be. Besøkt 16. april 2015
  21. 1 2 Baudouin I, King of Belgium, Dies at 62, nytimes.com. Besøkt 16. april 2015
  22. «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 18. januar 2012. Besøkt 10. august 2011.
  23. Belgian King, Unable to Sign Abortion Law, Takes Day Off, nytimes.com. Besøkt 16. april 2015
  24. «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 13. oktober 2024.
Forgjenger  Belgiernes Konge
19511993
Etterfølger