Operation Arctic Endurance
| Operation Arctic Endurance | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Status for Operation Arctic Endurance per per 20. januar 2026[oppdater] USA
Grønland
Deltakere
Øvrige NATO-land | |||||||
| |||||||
Operation Arctic Endurance er en danskledet militærøvelse og militær tilstedeværelsesoperasjon gjennomført i Grønland i Kongeriket Danmark i 2026 som respons på Grønlandskrisen.[3] Danske myndigheter uttalte at utplasseringen kunne bli værende på Grønland i ett til to år.[4]
Som følge av gjentatte uttalelser fra USAs president Donald Trump om mulig invasjon eller annektering av Grønland, begynte flere europeiske NATO-land å sende militært personell til øyen,[5] hovedsakelig konsentrert rundt hovedstaden Nuuk. Generalmajor Søren Andersen fra Arktisk Kommando uttalte at øvelsen var rettet mot å håndtere potensiell russisk aktivitet, og ikke mot amerikanske militære trusler.[6]
Analytikere har beskrevet utplasseringen som en «snubletrådstyrke» som i praksis var rettet mot USA snarere enn Russland, med hensikt å gjøre en eventuell amerikansk militær intervensjon politisk kostbar.[7][8]
Innen 19. januar hadde Danmark sendt 200 soldater til Grønland for å forsterke det faste personellet ved Arktisk Kommando.[9] Senere samme dag kunngjorde Danmark at et «substansielt bidrag» fra de væpnede styrkene ville bli sendt til Grønland.[10]
19. og 20. januar ankom ytterligere soldater[11] sammen med generalmajor Peter Harling Boysen, sjef for den danske hæren, som uttalte at han var klar til å forsvare Grønland.[12]
De danske styrkene tok også med seg en beredskapsbeholdning av skarp ammunisjon til Grønland i tilfelle et «verstefallsscenario» med kamphandlinger mot invaderende amerikanske styrker.[12]
Den 21. januar, i en tale under Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits, endret Donald Trump offisielt sin posisjon fra å åpne for mulig bruk av militærmakt for å gjøre krav på Grønland, til å utelukke bruk av militærmakt.[13] Dette er den samme posisjonen Trump har inntatt når det gjelder hans foreslåtte annektering av Canada.[14]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Grønlandskrisen
![Image](/host-https-no.wikipedia.org/wiki/Fil:"Arctic_region"_CIA_World_Factbook.jpg)
Siden tidlig i sin andre presidentperiode har USAs president Donald Trump uttalt at USA bør annektere Grønland fra Kongeriket Danmark. Trump har uttrykt ønske om at USA skal kjøpe territoriet, men både Danmark og Grønland har gjort det klart at Grønland ikke er til salgs. Som følge av dette har Trump ikke villet utelukke bruk av militær makt for å overta territoriet.[15]
Deployering
[rediger | rediger kilde].jpg)
15. januar 2026 begynte flere europeiske NATO-land, blant annet Frankrike, Tyskland og Sverige, å sende militært personell til Grønland for felles militære øvelser og for å demonstrere beredskap til å forsvare øyen.[17][18][19][20]
Innen 19. januar hadde Danmark sendt ytterligere 200 soldater til Grønland.[21] Samme dag kunngjorde Danmark at et «substansielt bidrag» fra Forsvaret ville bli sendt til Grønland i løpet av kort tid.[22]
Senere samme dag begynte ytterligere kampsoldater å ankomme Grønland sammen med generalmajor Peter Harling Boysen, som uttalte at han var klar til å forsvare Grønland dersom øya ble invadert.[23][16]
I den innledende fasen ble et begrenset antall soldater – rundt 30 personer – utplassert.[24][25][26] Disse innledende planleggings- og rekognoseringsstyrkene var imidlertid ikke ment å avskrekke amerikansk militær handling alene. Deres oppgave var å koordinere ankomsten av større land-, sjø- og luftstyrker som offentlig var lovet av blant annet Frankrike og andre europeiske stater. Ifølge én involvert stat var formålet å vurdere hvordan en mer varig alliert bakkestyrke på Grønland kunne se ut, samt å signalisere til USA at europeiske NATO-land tok arktisk sikkerhet på alvor.[27]
Styrkene fungerte også som en «snubletrådstyrke», slik at et angrep mot dem ville bli ansett som en aggressiv handling mot de europeiske deltakerlandene og besvart deretter.[7][8]
Innen morgenen 15. januar hadde den multinasjonale styrken samlet seg ved hovedkvarteret til Arktisk Kommando i Nuuk for å «vurdere forutsetningene for en mulig bredere alliert utplassering».[28] Per 18. januar var over 100 soldater til stede i Nuuk og over 100 i Kangerlussuaq.[29]
Danmark opplyste at et nytt arktisk spesialstyrketeam underlagt hærens Jægerkorpset hadde trent under «de mest krevende forhold» på Grønland siden oktober 2025, og at enheten var i stand til å operere hvor som helst på Grønland.[30]
Det ble ikke utplassert styrker til Færøyene, Danmarks andre selvstyrte territorium.[31]
Deltakelse og utplassering per land
[rediger | rediger kilde]Belgia
[rediger | rediger kilde]Belgia kunngjorde 16. januar at landet ville sende én offiser for å delta i operasjonen.[32][33]
20. januar uttalte Belgias statsminister Bart De Wever at USAs president opptrådte som et «monster» ved å presse Danmark til å gi fra seg Grønland. Uttalelsen ble gitt under Verdens økonomiske forum i Davos.[34]
Danmark
[rediger | rediger kilde]Danmark hadde allerede opptil 150 soldater stasjonert på Grønland før operasjonen startet. Disse var hovedsakelig underlagt Arktisk Kommando og tok imot allierte styrker etter hvert som de ankom øya. De danske styrkene var utstyrt med et uspesifisert antall Lockheed C-130 Hercules.[28][35]
Danske Bombardier Challenger 604 fly gjennomfører overvåkingsoppdrag i Arktis, og siden 2021 har ett fly vært permanent stasjonert i Kangerlussuaq.[36]
Tidlig 19. januar 2026 ble det rapportert at ytterligere rundt 100 danske soldater hadde ankommet Nuuk, og at tilsvarende styrker også var deployert til Kangerlussuaq.[37]
Danske medier rapporterte også at styrkene hadde med seg en beredskapsbeholdning av skarp ammunisjon i tilfelle et «verstefallsscenario» med kamphandlinger mot invaderende amerikanske styrker.[12] Det ble videre opplyst at den danske fregatten «Peter Willemoes» sluttet seg til den maritime delen av operasjonen.[38]
Danske F-35 jagerfly patruljerer Grønland fra base på Island.[39]
Estland
[rediger | rediger kilde]Estland deltar aktivt i planleggingskomiteen for operasjonen og foreslo mulig mobilisering av fem til ti militære personell dersom Danmark ba om det.[40][41]
Forsvarsminister Hanno Pevkur uttalte at personell fra Estlands forsvar etter hvert ville bli sendt til Grønland.[42]
Finland
[rediger | rediger kilde]Finland kunngjorde at landet ville sende to liaisonoffiserer til Grønland. Forsvarsminister Antti Häkkänen uttalte at Finland har erfaring med operasjoner i arktiske forhold, men at Grønland er et nytt operasjonsområde, og at offiserene først skulle vurdere forholdene og logistiske utfordringer.[43]
Frankrike
[rediger | rediger kilde]15. januar 2026 ankom opptil 15 franske soldater Grønland, noe som først ble bekreftet av den franske kringkasteren BFM TV. Styrkene kom fra 27. fjellinfanteribrigade.[44]
President Emmanuel Macron uttalte at et første lag allerede var på plass, og at styrkene ville bli forsterket med land-, luft- og sjøkapasiteter.[45]
Den franske fregatten «Bretagne» sluttet seg til operasjonen, og franske Airbus A330 MRTT støttet danske F-35 operasjoner fra Island.[46]
Tyskland
[rediger | rediger kilde]Tyskland sendte 15 soldater som del av et tyskledet rekognoseringsteam. Enhetene var en del av Bundeswehr.[47]
Rekognoseringsteamet forlot Grønland 18. januar som planlagt, og ifølge tyske myndigheter var tilbaketrekkingen ikke knyttet til amerikanske tolltrusler.[48]
Island
[rediger | rediger kilde]Island sendte to representanter fra Islands kystvakt for å forberede øvelsen.[49]
Nederland
[rediger | rediger kilde]Nederland sendte en operasjonsplanlegger og en logistikkplanlegger til Grønland 16. januar. Ifølge forsvarsminister Ruben Brekelmans kunne flere styrker bli sendt på kort varsel.[50]
Norge
[rediger | rediger kilde]Norge sendte to offiserer til Grønland for å delta i operasjonen.[51]
Slovenia
[rediger | rediger kilde]Slovenia deployerte to offiserer til Grønland 17. januar 2026.[52]
Sverige
[rediger | rediger kilde]Sverige sendte et ikke spesifisert antall offiserer fra hæren til Grønland.[53]
Storbritannia
[rediger | rediger kilde]Storbritannia sendte én militær offiser til Grønland etter dansk anmodning for å delta i en rekognoseringsgruppe.[54]
NATO-land som ikke deltok
[rediger | rediger kilde]Canada
[rediger | rediger kilde]Canadas forsvarsdepartement uttalte 15. januar 2026 at de canadiske væpnede styrkene ikke igangsatte nye operasjoner på Grønland.[45] Senere ble det rapportert at Canada vurderte å sende styrker for å styrke dansk suverenitet.[55]
Italia
[rediger | rediger kilde]Forsvarsminister Guido Crosetto omtalte styrkebidragets omfang som «starten på en vits» og uttalte at Italia ville innta en «rasjonell holdning», i motsetning til enkelte allierte, noe han antydet var uttrykk for at operasjonen fremsto som lite hensiktsmessig. I samme uttalelse bekreftet han at Italia hadde avslått deltakelse etter forespørsel fra Danmark.[56][57]
Statsminister Giorgia Meloni uttalte at operasjonen måtte gjennomføres innenfor rammen av NATO, under NATO-koordinering og med deltakelse fra USA. Hun understreket at styrking av forsvarsevnen i Arktis er av grunnleggende betydning, men at dette må skje i samarbeid med NATO og Den europeiske union, og at Italia kun vil bidra med styrker til Grønland under disse forutsetningene.[58][59]
Videre uttalte Meloni at operasjonen ikke måtte skape splittelser mellom NATO og Den europeiske union, og heller ikke oppfattes som fiendtlig overfor USA.[60][61]
Luxembourg
[rediger | rediger kilde]Luxembourg opplyste at landet ikke hadde planer om å sende styrker til Grønland, men støttet operasjonen politisk.[62]
Polen
[rediger | rediger kilde]Polens statsminister Donald Tusk uttalte at Polen ikke ville sende styrker til Grønland.[63]
Spania
[rediger | rediger kilde]Spania deltok ikke med militært personell i operasjonen, men uttalte i januar 2026 at landet ikke utelukket mulig fremtidig deltakelse i en europeisk innsats på Grønland.[64][65]
USA
[rediger | rediger kilde]USA ble invitert til å delta i operasjonen under et NATO-møte. Invitasjonen var fortsatt uavklart per 17. januar 2026.[66]
Sivil beredskap
[rediger | rediger kilde].png)
Myndighetene på Grønland ba innbyggerne forberede seg på en mulig militær invasjon av Grønland fra USA. Dette inkluderte oppfordringer om å sikre nødvendige forsyninger og være forberedt på en krisesituasjon.[67]
USAs gjengjeldelsestoll
[rediger | rediger kilde]17. januar 2026 publiserte USAs president Donald Trump et innlegg på Truth Social der han skrev at «Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland har reist til Grønland, av ukjente formål. Dette er en svært farlig situasjon for planetens sikkerhet, trygghet og overlevelse.»[68]
I innlegget kunngjorde Trump at disse landene ville bli ilagt en toll på 10 % på all import til USA fra 1. februar 2026, med en økning til 25 % fra 1. juni samme år.[69] Trump uttalte at tolltiltakene ville fortsette «inntil det inngås en avtale om fullstendig og total kjøp av Grønland».[69]
Reaksjoner
[rediger | rediger kilde]Kunngjøringen ble fordømt av en rekke europeiske statsledere og av folkevalgte i USA, inkludert enkelte republikanere.[69][70]
Som reaksjon uttalte EU-ledere at de ikke ville ratifisere EU–USA handelsavtalen, som hadde vært under forhandling de siste seks månedene.[71][69] Trump hadde tidligere omtalt avtalen som «den største avtalen som noensinne er inngått».[70]
18. januar møttes EUs ambassadører i Brussel til et hastemøte, der muligheten for gjengjeldelsestoll på opptil 93 milliarder euro (108 milliarder amerikanske dollar) mot USA ble diskutert.[72]
António Costa, som gir Den europeiske union politisk retning som president for Det europeiske råd, uttalte at et «ekstraordinært møte» mellom europeiske stats- og regjeringssjefer ville bli avholdt i løpet av de kommende dagene for å håndtere situasjonen.[72]
Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte at tolltrusselen var «uakseptabel», og at «verken trusler eller press vil påvirke oss, verken i Ukraina eller på Grønland».[73]
Norges statsminister Jonas Gahr Støre fordømte tollkunngjøringen og uttalte at «Norges standpunkt er klart: Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Norge støtter fullt ut Kongeriket Danmarks suverenitet».[74]
Storbritannias statsminister Keir Starmer uttalte at «å ilegge toll mot allierte er fullstendig feil», og la til at regjeringen ville ta saken direkte opp med amerikanske myndigheter.[75]
18. januar uttalte Italias statsminister Giorgia Meloni at tolltiltakene var en feil og at hun hadde tatt dette direkte opp med Trump. Hun opplyste også at hun hadde hatt samtaler med Mark Rutte og andre europeiske ledere i et forsøk på å mekle mellom partene.[76] Italias utenriksminister Antonio Tajani bekreftet at Italia søkte å opptre som mekler i konflikten.[77]
Avlysning av tolltiltak
[rediger | rediger kilde]21. januar 2026, etter å ha utelukket bruk av militærmakt for å overta Grønland, kunngjorde Trump at tolltiltakene likevel ikke ville bli innført. Han uttalte at USA i stedet ville søke løsninger på arktisk sikkerhet i samarbeid med NATO-allierte.[78]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://www.axios.com/2026/01/21/trump-davos-speech-europe.
- ↑ https://abcnews.go.com/Politics/trump-nation-secure-greenland-us-davos-speech/story?id=129417816.
- ↑ «NATO nations deploy to Greenland after tense White House talks». CNBC.
- ↑ «Denmark sends more troops to Greenland». POLITICO (på engelsk). 19. januar 2026. Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ «Denmark and allies boost Greenland military footprint as Trump ramps up pressure».
- ↑ https://www.reuters.com/world/china/danish-general-says-there-are-no-chinese-or-russian-ships-near-greenland-2026-01-16/.
- 1 2 Brewster, Murray (15. januar 2026). «Denmark sets a military tripwire. It's a message to Trump more than Russia or China». CBC News. Arkivert fra originalen 16. januar 2026. Besøkt 19. januar 2026.
- 1 2 «Trump's annexation of Greenland seemed imminent. Now it's on much shakier ground.». The Conversation.
- ↑ «Dansk TV2: Danmark sender et større antall soldater til Grønland». Aftenposten.
- ↑ «Danmark sender "substantielt bidrag" til Grønland - TV 2». nyheder.tv2.dk (på dansk). 19. januar 2026. Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ «Denmark sends more troops to Greenland amid tensions with Trump». Al Jazeera (på engelsk). 20. januar 2026. Besøkt 20. januar 2026.
- 1 2 3 «Danmark var klar til kamp: Her er ordren til de danske soldater i Grønland». DR (på dansk). 23. januar 2026. Besøkt 23. januar 2026.
- ↑ Basu, Dave Lawler,Zachary (21. januar 2026). «Trump rules out using military force to take Greenland». Axios (på engelsk). Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Military action against Canada is ‘highly unlikely,’ Trump says - National | Globalnews.ca». Global News (på engelsk). Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Why does Trump want Greenland, and what could it mean for NATO?».
- 1 2 https://www.theatlantic.com/national-security/2026/01/denmark-army-greenland-arctic-trump/685612/.
- ↑ «The Danish Armed Forces expand their presence and continue exercises in Greenland in close cooperation with allies».
- ↑ https://edition.cnn.com/2026/01/15/world/europe-troops-greenland-trump-nato-intl-hnk.
- ↑ https://www.lefigaro.fr/international/groenland-le-timide-bras-de-fer-engage-par-les-europeens-avec-trump-20260115.
- ↑ https://www.reuters.com/business/aerospace-defense/european-military-heads-greenland-trumps-ambitions-island-undeterred-by-talks-2026-01-15/.
- ↑ https://www.aftenposten.no/verden/i/GxaAb4/dansk-tv2-danmark-sender-et-stoerre-antall-soldater-til-groenland.
- ↑ https://nyheder.tv2.dk/live/2025-01-06-kampen-om-groenlands-fremtid/danmark-sender--substantielt-bidrag--til-groenland?entry=07d08bdc-8c3a-4895-b887-22e2e1c05769.
- ↑ https://www.independent.co.uk/news/world/europe/trump-greenland-uk-tariffs-denmark-eu-nato-news-b2902646.html.
- ↑ https://www.ilmessaggero.it/schede/arctic_endurance_groenlandia_esercitazione_missione_europa_chi_partecipa_trump_cosa_vuole_davvero-la_missione_arctic_edurance-2-9299248.html.
- ↑ https://tg24.sky.it/mondo/2026/01/16/groenlandia-arctic-endurance-esercitazione-militare.
- ↑ https://www.bbc.com/news/articles/cd0ydjvxpejo.
- ↑ «Greenland's defence is 'common concern' for Nato, Danish PM says as European troops fly in».
- 1 2 «Danish C-130 airlift begins European deployment to Greenland».
- ↑ https://nyheder.tv2.dk/live/2025-01-06-kampen-om-groenlands-fremtid/over-200-soldater-i-groenland-lige-nu?entry=c342b2d3-e01d-4f60-b1dc-8df98fdac85b.
- ↑ https://www.flightglobal.com/helicopters/denmark-touts-ability-of-new-arctic-special-forces-to-operate-anywhere-in-greenland/166004.article.
- ↑ https://kvf.fo/greinar/2026/01/17/eingin-hermegi-avegis-til-foroya.
- ↑ https://www.rtbf.be/article/la-belgique-participe-a-la-mission-de-reconnaissance-au-groenland-11663048.
- ↑ https://fr.brusselsmorning.com/la-belgique-envoie-un-officier-au-groenland-pour-demonter-son-engagement-au-sein-de-lotan/64157/.
- ↑ https://www.euractiv.com/news/youre-crossing-red-lines-belgian-pm-slams-trump-over-greenland/.
- ↑ «Forsvaret».
- ↑ «The Search and Rescue Service in Greenland SAR – Greenland» (PDF).
- ↑ «Denmark sends more troops to Greenland ahead of NATO Arctic exercise».
- ↑ «Militær opbygning fortsætter: Dansk fregat tilslutter sig styrken ved Grønland». DR (på dansk). 21. januar 2026. Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ «Arctic Endurance continues throughout 2026». Det danske forsvar.
- ↑ «Estonia prepared to send troops to Greenland military exercises if requested».
- ↑ https://militarnyi.com/en/news/estonia-ready-to-deploy-troops-to-greenland-at-denmark-s-request/.
- ↑ «Minister: Estonian soldiers will not go to Greenland to fight Americans».
- ↑ «Finland preparing to send two liaison officers to Greenland».
- ↑ «Groenlandia, arrivati i primi militari dalla Francia».
- 1 2 Kayali, Laura (15. januar 2026). «France to send 'land, air and sea assets' to Greenland». POLITICO (på engelsk). Besøkt 16. januar 2026.
- ↑ «Exercise Arctic Endurance Continues to Develop».
- ↑ «4 European Countries Are Sending Troops to Greenland to Help Defend Possible U.S. Attack».
- ↑ «Bundeswehrsoldaten reisen wieder ab».
- ↑ https://www.mbl.is/frettir/innlent/2026/01/14/landhelgisgaeslan_sendir_tvo_fulltrua_til_graenland/.
- ↑ «Niet één, maar twee Nederlandse militairen naar Groenland».
- ↑ Rønnfeldt, Anne Sofie; Bohlin, Gøran; Johnsen, Alf Bjarne (16. januar 2026). «Her er det norske forsvaret på plass på Grønland». VG (på norsk). Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ «The Government adopts decision to deploy two officers to Greenland».
- ↑ Försvarsmakten. «Uppdraget avslutat - fortsatt engagemang i Arktis». Försvarsmakten (på svensk). Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ https://www.independent.co.uk/news/world/europe/greenland-trump-denmark-uk-military-b2900863.html.
- ↑ https://www.cbc.ca/news/politics/carney-greenland-soldiers-trump-tariff-nato-denmark-9.7050621.
- ↑ Barlocchetti, Sergio (16. januar 2026). «Operazione Arctic Endurance, weekend sul ghiaccio per trenta soldati». Panorama (på italiensk). Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Trump liquida le truppe europee in Groenlandia: 'Non cambio idea' - Notizie - Ansa.it». Agenzia ANSA (på italiensk). 15. januar 2026. Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Groenlandia, Meloni non chiude alla presenza italiana. Ma solo con la Nato». ilGiornale.it (på italiensk). 17. januar 2026. Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «La strategia dell'Italia: 'L'Artico una priorità dell'Ue e della Nato' - Notizie - Ansa.it». Agenzia ANSA (på italiensk). 16. januar 2026. Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Meloni non chiude alla presenza in Groenlandia, ma 'con la Nato' - Notizie - Ansa.it». Agenzia ANSA (på italiensk). 17. januar 2026. Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Groenlandia, Meloni tra Usa e Ue: «L’Italia con la Nato a difesa dell’Artico»». www.ilmessaggero.it (på italiensk). 18. januar 2026. Besøkt 3. februar 2026.
- ↑ «Luxembourg has no plans to send troops to Greenland».
- ↑ «Polska wyśle wojska na Grenlandię? Tusk odpowiedział».
- ↑ «Spain urges EU to create joint army amid Greenland dispute». Reuters (på engelsk). 21. januar 2026. Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ «Spain considers joining Arctic mission in Greenland amid rising tensions».
- ↑ «LIVE: Storpolitisk drama mellem USA, Danmark og Grønland».
- ↑ https://www.bloomberg.com/news/articles/2026-01-20/greenland-leader-tells-people-to-prepare-for-possible-invasion.
- ↑ https://time.com/7347120/greenland-trump-protests-tariffs/.
- 1 2 3 4 https://www.nytimes.com/2026/01/17/us/politics/trump-eu-tariffs-greenland.html.
- 1 2 https://www.bbc.com/news/articles/czxpdv5x54ko.
- ↑ https://www.theguardian.com/world/live/2026/jan/17/hands-off-greenland-protests-denmark-us-donald-trump-europe-latest-news-updates.
- 1 2 https://www.nytimes.com/live/2026/01/18/us/trump-news.
- ↑ https://www.reuters.com/world/europe/macron-says-trump-tariff-threat-over-greenland-unacceptable-2026-01-17/.
- ↑ kontor, Statsministerens (18. januar 2026). «Statsministerens innledning på pressetilgjengelighet for spørsmål om straffetoll». Regjeringen.no. Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ https://www.bbc.com/news/live/c1j8kw866p3t.
- ↑ https://www.ansa.it/sito/notizie/politica/2026/01/18/meloni-laumento-dei-dazi-un-errore-lavoriamo-ad-evitare-lescalation_c01381ce-40d7-4f84-b3cd-03ada940f72a.html.
- ↑ https://www.ansa.it/sito/notizie/topnews/2026/01/18/tajani-italia-sa-mediare-puo-svolgere-un-ruolo-su-groenlandia_dd161121-4b76-4ac5-87b8-ad6ae06861cb.html.
- ↑ https://www.pbs.org/newshour/world/trump-cancels-tariff-threat-over-greenland-says-nato-agreed-to-framework-of-future-arctic-deal.
