Sakharovprisen
| Sakharovprisen | |||
|---|---|---|---|
| Sakharov Prize for Freedom of Thought | |||
 | |||
| Utdeler | Europaparlamentet | ||
| Oppkalt etter | Andrej Sakharov | ||
| Innstiftet | 1988 | ||
| Prisbeløp | 50 000 euro (2003–) 5 000 European Currency Unit (1988–2003) | ||
| Land | Den europeiske union, Frankrike | ||
| Nettsted | www | ||
Sakharovprisen for tankefrihet er en internasjonal utmerkelse som deles ut av Europaparlamentet hver 10. desember. Prisen går til personer eller organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter i vid forstand. Prisen er oppkalt etter den russiske dissidenten, menneskerettsforkjemperen og fredsprisvinneren Andrej Sakharov. Med prisen følger prispenger på 50 000 euro (2020).[1]
Kriterier for tildeling
[rediger | rediger kilde]Prisen deles ut som anerkjennelse for en særlig innsats innenfor et av følgende områder:
- forsvar for menneskerettighetene og de grunnleggende rettigheter til frihet, særlig ytringsfriheten;
- beskyttelse av mindretallet rettigheter; overholdelse av folkeretten;
- utvikling av demokrati og gjennomføring av rettsstatlige forhold.
Med «innsats» forstås enhver intellektuell eller kunstnerisk produksjon, et engasjement eller en aktivitet innenfor disse områdene.[2]
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]| År | Bilde | Prisvinner | Kommentar |
|---|---|---|---|
| 1988 |  |
Nelson Mandela | leder for ANC |
| Anatolij Martsjenko | sovjetisk dissident | ||
| 1989 | .png) |
Alexander Dubček | tsjekkoslovakisk politiker og sentral under Prahavåren |
| 1990 | .jpg) |
Aung San Suu Kyi | opposisjonsleder i Burma |
| 1991 | Adem Demaçi | albansk forfatter | |
| 1992 | Las Madres de la Plaza de Mayo | argentinsk menneskerettsorganisasjon | |
| 1993 | .svg){kind=small} |
Oslobođenje | avis i Sarajevo |
| 1994 |  |
Taslima Nasreen | forfatter fra Bangladesh |
| 1995 | .jpg) |
Leyla Zana | kurdisk politiker |
| 1996 |  |
Wei Jingsheng | kinesisk regimekritiker |
| 1997 |  |
Salima Ghezali | journalist og menneskerettsaktivist fra Algerie |
| 1998 |  |
Ibrahim Rugova | leder for Kosovoalbanerne |
| 1999 | .jpg) |
Xanana Gusmão | leder for uavhengighetsbevegelsen på Øst-Timor |
| 2000 | ¡Basta Ya! | spansk organisasjon som er kritisk til ETA-terrorismen | |
| 2001 | Izzat Ghazzawi | palestinsk forfatter | |
 |
Nurit Peled-Elhanan | israelsk akademiker | |
| Dom Zacarias Kamwenho | erkebiskop av Lubango i Angola | ||
| 2002 | Oswaldo José Payá Sardiñas | kubansk regimekritiker | |
| 2003 | .jpg) |
Kofi Annan med kolleger i FN | FNs generalsekretær |
| 2004 | Journalistforbundet i Belarus | ||
| 2005 | Kvinner i hvitt | motstandsbevegelse på Cuba | |
 |
Reportere uten grenser | pressefrihetsorganisasjon | |
 |
Hauwa Ibrahim | nigeriansk menneskerettighetsadvokat | |
| 2006 | .jpg) |
Aljaksandr Milinkjevitsj | belarusisk opposisjonsleder |
| 2007 | Salih Mahmoud Osman | sudansk menneskerettsadvokat | |
| 2008 |  |
Hu Jia | kinesisk menneskerettsaktivist |
| 2009 | ![Image](/host-https-no.wikipedia.org/wiki/Fil:%D0%9B%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D1%82%D0%B8%D0%BF_%D0%A6%D0%B5%D0%BD%D1%82%D1%80%D0%B0_%D0%B7%D0%B0%D1%89%D0%B8%D1%82%D1%8B_%D0%BF%D1%80%D0%B0%D0%B2_%D1%87%D0%B5%D0%BB%D0%BE%D0%B2%D0%B5%D0%BA%D0%B0_"%D0%9C%D0%B5%D0%BC%D0%BE%D1%80%D0%B8%D0%B0%D0%BB".png) |
Memorial | menneskerettsorganisasjon aktiv i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker |
| 2010 |  |
Guillermo Fariñas | kubansk regimekritiker |
| 2011 | .jpg) |
Asmaa Mahfouz, Egypt | Egyptisk aktivist (Den arabiske våren) |
 |
Razan Zaitouneh, Syria | Syrisk opposisjonell (Den arabiske våren) | |
| Mohamed Bouazizi, Tunisia | Tunisisk aktivist (Den arabiske våren) | ||
 |
Ahmed al-Senussi, Libya | Libysk politiker (Den arabiske våren) | |
 |
Ali Farzat, Syria | Syrisk karikaturtegner (Den arabiske våren) | |
| 2012 | .jpg) |
Jafar Panahi | iranske menneskerettighetsforkjempere[3][4] |
 |
Nasrin Sotoudeh | ||
| 2013 | _(cropped).jpg) |
Malala Yousafzai | pakistansk aktivist[5] |
| 2014 |  |
Denis Mukwege | kongolesisk lege[6] |
| 2015 |  |
Raif Badawi | saudiarabisk blogger[7] |
| 2016 | .jpg) |
Nadia Murad Basee | tilhørende jesidiminoriteten i Irak og tidligere fanger hos ISIL[8] |
 |
Lamiya Aji Bashar | ||
| 2017 | Den demokratiske opposisjonen i Venezuela[9][10] | ||
| 2018 | _cropped.jpg) |
Oleg Sentsov | ukrainsk filmregissør[11] |
| 2019 | .jpg) |
Ilham Tohti | uighursk intellektuell og samfunnskritiker[12] |
| 2020 | Den demokratiske opposisjonen i Belarus[13] | ||
| 2021 | _2.jpg) |
Aleksej Navalnyj | russisk opposisjonell[14] |
| 2022 |  |
Det ukrainske folk[15][16] | |
| 2023 | .jpg) |
Jina Mahsa Amini (posthum) og den iranske kvinnebevegelse.[17] | |
| 2024 |  |
María Corina Machado og Edmundo González | venezuelanske opposisjonspolitikere[18] |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Home | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2020.
- ↑ «Hvordan vælges prismodtageren?». sakharovprize (på dansk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 25. desember 2018.
- ↑ «Sakharov Prize for Freedom of Thought 2012», Europaparlamentet, 26. oktober 2012.
- ↑ «Sakharov-prisen til iranere», Vårt Land, 26. oktober 2012.
- ↑ «Malala Yousafzai wins EU's Sakharov human rights prize», BBC News, 10. oktober 2013.
- ↑ «DR Congo doctor Denis Mukwege wins Sakharov prize». BBC News. 21. oktober 2014. Besøkt 22. oktober 2014.
- ↑ «Saudi blogger Raif Badawi awarded Sakharov human rights prize», BBC News, 29. oktober 2015. Lest 29. oktober 2015.
- ↑ «Sakharov prize: Yazidi women win EU freedom prize». BBC News. 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016.
- ↑ «The European Parliament supports human rights». www.europarl.europa.eu. Besøkt 30. oktober 2017.
- ↑ «Venezuela opposition wins Sakharov prize». BBC News (på engelsk). 26. oktober 2017. Besøkt 30. oktober 2017.
- ↑ «In Russland inhaftiert: Sacharow-Preis geht an ukrainischen Filmemacher Oleh Senzow». Spiegel Online. 25. oktober 2018. Besøkt 26. oktober 2018.
- ↑ «Ilham Tohti wins 2019 Sakharov Prize for Freedom of Thought | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 24. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019.
- ↑ «2011 - 2020 | Laureates | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2020.
- ↑ tagesschau.de. «Kreml-Kritiker Nawalny erhält Sacharow-Preis des EU-Parlaments». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 20. oktober 2021.
- ↑ «Sakharov-prisen går til det ukrainske folk». Dagbladet. Besøkt 19. oktober 2022.
- ↑ «Volk der Ukraine gewinnt Sacharow-Preis 2022 des Europäischen Parlaments | Aktuelles | Europäisches Parlament». www.europarl.europa.eu (på tysk). 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022.
- ↑ «Jina Mahsa Amini and Iranian women protest movement win the 2023 Sakharov Prize | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 19. oktober 2023. Besøkt 10. juli 2024.
- ↑ «Der Sacharow-Preis 2024 geht an venezolanische Oppositionsführer». Themen | Europäisches Parlament (på tysk). 26. september 2024. Besøkt 18. desember 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Prix Sakharov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Prisvinnernes taler (engelsk)
