Bandasje er et hjelpemiddel som brukes i behandling av sår eller for å avstive en kroppsdel.
Bandasjer kan lages av en rekke ulike materialer, både naturlige fibre som bomull, gas, cellulose, alginate, polyuretanskum, superabsorbent og ulike materialer som er kunstig produsert. Noen få bandasjer kan kjøpes på apotek, men de fleste leveres av bandasjist eller engrosfirmaer. Noen bandasjer er enkle å ta på, mens andre forutsetter opplæring.
Bandasjer benyttes både i forbindelse med akutte sår og kroniske sår og det finnes to hovedgrupper. Primærbandasjer, som alltid skal ligge inn mot sårets overflate, og sekundærbandasjer, som legges over primærbandasjen. Noen bandasjer kan fungere som både primær- og sekundærbandasje.
Bandasjer som ligger direkte på såret skal:
Det finnes også bandasjetyper som har ytterligere funksjoner, som for eksempel kompresjonsbandasjer som skal fjerne overflødig væske (ødem) fra leggen.
Hvilken bandasje som velges er bestemt av tre forhold:
Bandasjer benyttes til alle former for sårbehandling. Både akutte sår og kroniske sår har behov for bandasje. Ved små hudavskrapninger i overhuden velger noen å lufttørke såret. Dette kan gå bra, men straks såret blir større eller dypere anbefales bandasje. Lufttørking fører til at temperaturen i såret går ned og vev tørker ut. Derfor anbefales det normalt ikke.
Når det gjelder valg av bandasje er det mange ulike løsninger som kan gi god virkning. Det finnes ingen bandasje som er best på alle sår. Selv om flere ulike løsninger kan være aktuelle, er det viktig at når en bandasjeløsning er valgt, må denne benyttes konsekvent over en viss tid. Stadige bytter av bandasjeløsninger gjør det umulig å evaluere virkningen.
Det er viktig at bandasjer benyttes slik de er tiltenkt. Det kan derfor være nyttig å lese bruksanvisningen første gang en ny type bandasje skal benyttes.
De fleste bandasjer forutsetter at bandasjen er større enn sårets overflate, men noen primærbandasjer skal klippes til så de bare dekker sårets overflate.
I starten er det naturlig at helsepersonell legger på bandasjen, men pasientene eller pårørende kan også læres opp til å gjøre dette selv. Noen bandasjetyper forutsetter en viss opplæring for å benyttes korrekt. Særlig gjelder dette kompresjonsbandasjer, som benyttes for å fjerne overflødig væske (ødem) fra armer og bein. Disse kan være helt avgjørende i behandlingen av noen typer sår, forutsatt at de benyttes på riktig indikasjon og på riktig måte. Fordi feil anlagt kompresjonsbandasje kan gjøre mer skade enn nytte, er opplæring avgjørende.
Ofte er det nødvendig å supplere bandasjene med løsning, salve eller gel som legges direkte på sårflaten. Disse må så beskyttes eller holdes på plass av en bandasje. Hensikten med disse halvflytende midlene kan være å fukte såret så det ikke blir for tørt, løsne opp dødt (nekrotisk) vev, fjerne villkjøtt (hypergranulasjon) fra såret eller dempe bakteriebelastningen i såret.
Det finnes en lang rekke bandasjer som har ulike egenskaper.
Dette er produkter som hindrer at såroverflaten tørker ut. De kan enten bestå av en gel eller av en substans som omdannes til gel i kontakt med sårvæsken (for eksempel karboksymetylcellulose CMC). Gelen kan inneholde kjemikalier som gjør at de har antibakteriell virkning eller annen virkning på sårets overflate.
Sårkontaktlag er bandasjer som legges inn mot sårets overflate. Utenpå denne legges en sekundærbandasje som absorberer sårvæske. Sårkontaktlaget hindrer at bandasjen setter seg fast i såroverflaten. Hvis bandasjen setter seg fast i såret, kan vevet bli skadet når bandasjen fjernes. Et sårkontaktlag kan være en vaselinkompress eller en silikonbandasje. Vaselinkompressen er en bomullsbandasje som er impregnert med vaselin. Silikonbandasjer er ordinære bandasjer som er impregnert med silikon.
En halvgjennomtrengelig (semipermeabel) film er en bandasje som er laget av polyuretan med et limlag på innsiden. Filmen er gjennomsiktig og har svært begrenset evne til å absorbere sårvæske. De slipper ut noe fuktighet. På grunn av svak absorbsjonsevne er de lite brukt i dag, men benyttes tidvis på overflatiske sår som skrubbsår og andre overflatiske sår med liten sivning.
Skumbandasjer er den viktigste bandasjen i behandling av kroniske sår. De er laget av polyuretanskum med et tett lag på toppen og et innerlag som er skånsomt mot såroverflaten. De absorberer en god del sårvæske og tillater at noe fuktighet fordamper. De finnes i ulike størrelser, former og tykkelser, samt med og uten limkant rundt. Skumbandasjer kan også tilsettes antibakterielle og smertestillende midler.
Dette er en gruppe bandasjer som samler opp sårvæske og hindrer væsken i å skade såret og sårets omgivelser. En slik bandasje kan absorbere opptil en halv liter væske. Væsken absorberes og holdes inne i bandasjens kjerne. Samtidig har bandasjen et innerlag som hindrer at den setter seg fast i sårets overflate. De fleste produkter av denne typen har en kjerne av superabsorbent, et materiale som også brukes i bleier. Det finnes også bandasjer med cellulose og andre absorberende stoffer.
Å kontrollere den bakterielle belastningen i såret er en av hovedoppgavene til sårbehandleren. I den forbindelse kan antibakterielle midler være nyttige. Slike midler skal som hovedregel benyttes sammen med aktiv, fysisk rengjøring av sårets overflate (debridering).
Det finnes ulike typer produkter som påvirker bakteriebelastningen i såret. Produkter som inneholder sølv er mest benyttet. Felles for disse er at virkningen har en tendens til å avta etter en viss tid, og må derfor evalueres jevnlig. Hvis sårhelingen stopper opp eller såret blir større, må man vurdere å skifte antibakteriell løsning.
Mange kroniske sår på armer og bein trenger kompresjon for å tilhele. Kompresjonsbandasjene legges så stramt på huden at væskeansamling i underhuden og vevet fjernes. Væsken trykkes over i lymfeårer og vener. I tillegg bedrer kompresjon også den arterielle blodgjennomstrømningen i vevet. Kompresjon kan ikke benyttes når blodtilførselen er for dårlig, som ved perifer arteriell sykdom.
Det finnes en lang rekke kompresjonsprodukter i form av kompresjonsbandasjer og kompresjonsstrømper. Hvilken løsning som velges må ta utgangspunkt i:
Huden rundt såret kan være svært sårbar. Dette kan for eksempel skyldes dårlig blodgjennomstrømning i huden (staseeksem), irritasjon fra sårvæsken eller begge deler. Noen produkter kan limes på huden rundt såret, mens andre produkter kan smøres eller sprayes på huden rundt såret for å danne en tynn, beskyttende film.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.