Bernhard Konrad Bergersen
| Bernhard Konrad Bergersen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Bernhard Konrad Bergersen i 1924. Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket | |||
| Født | 21. apr. 1847[1][2][3] Kristiania | ||
| Død | 14. mai 1927[1][4] (80 år) Trondhjem | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, dommer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Olav Bergersen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Domkirkegården | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1897) Kroningsmedaljen 1906 | ||
| Trondhjems ordfører | |||
| 1. januar 1897–31. desember 1898 | |||
| Forgjenger | Christian Knudtzon Schaanning | ||
| Etterfølger | Andreas Berg | ||
| 1. januar 1889–31. desember 1890 | |||
| Forgjenger | Marius Bøckman | ||
| Etterfølger | Ingebrigt Buaas | ||
Bernhard Konrad Bergersen (født 21. april 1847 i Kristiania, død 14. mai 1927 i Trondhjem) var en norsk overrettssakfører, assessor og politiker (H). Han var Trondhjems ordfører 1889–1890 og 1897–1898.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bernhard Konrad Bergersen var sønn av skomakermester Peter Bergersen og Birthe Gurine Christoffersdatter. Han tok studentereksamen i 1866 og juridisk embedseksamen i 1872.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Deretter ble han fullmektig hos sakførerne Joachim Ebbell og Michael Skjelderup Hansson i Kristiania. I 1874 ble han fullmektig hos sorenskriver Folkmann Freck Schaanning ved Strinda og Selbu sorenskriverembede i Trondhjem. I 1875 fikk Bergersen sakførerbevilling og åpnet egen forretning. Han ble beskikket som aktor i meddomsretten og fast forsvarer i lagmannsretten.[5][6]
Han giftet seg i 1876 med Marie Magdalene Selmer, datter av assessor ved Trondhjems stiftsoverrett Johan Jørgen Selmer.[5][6] De bodde mange år i Søndre gate 17.[7][8] Blant deres barn var den senere assurandør, kommandør, militærhistoriker og stortingsmann Olav Bergersen.[5][6]
Ved siden av sakfører- og dommergjerningen hadde Bergersen en rekke verv i byens næringsliv, blant annet som ordfører i forstanderskapet (representantskapet) i Trondhjems Sparebank fra 1892 til 1924, ordfører i representantskapet i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab fra 1898, medlem av direksjonen (styret) i Trondhjems Privatbank fra 1899 til 1903, styreformann ved Norges Hypotekbanks avdeling i Trondhjem, medlem av representantskapene i Trondhjems Forsikringsselskab og Røros Værk.[5][6]
Bergersen var innvalgt i Trondhjem bystyre fra 1887 til 1908, i årene 1889, 1890, 1897 og 1898 som ordfører.[6]
Bergersen ble utnevnt til assessor ved Trondhjems stiftsoverrett i 1904 og tok avskjed i 1919.[5][6] Mot slutten av livet bodde han og hustruen på Singsaker.[9] Han døde i 1927 og ble begravet på Domkirkegården.[10]
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfull virksomhet» i 1897 og ble tildelt Kroningsmedaljen 1906.[5][6][11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hvem er Hvem? (1912), side(r) 22[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 77[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bind III, del 2: Sakførere 1848–1905. Hefte AA–F. Oslo: Den norske Sakførerforening. s. 60. ISBN 82-7235-024-6.
- 1 2 3 4 5 6 7 Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 55–56.
- ↑ «Folketelling 1885 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 3. mai 2018.
- ↑ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 3. mai 2018.
- ↑ «Dødsfall i Trondheim 1908–1930». Digitalarkivet. Besøkt 3. mai 2018.
- ↑ «Domkirkens kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 6. oktober 2018.
- ↑ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 289–290.
