Hopp til innhold

Hedmarken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hedmarken
Image

Kart over Hedmarken

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
StatusDistrikt
RegionsenterHamar
InnbyggernavnHedmarking/Hedemarking
Areal2 725,69 km²
Befolkning97 049 (2023)
Kart
Hedmarken
60°48′45″N 11°11′57″Ø
Image
Kart over Hedmarken og Toten (1794) tegnet av Niels Stockfleth Darre

Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa til vannskillet mot Glomma (Solør og Østerdalen) i øst og grensen mot Odalen i sør.[1][2][3] Navnet har norrønt opphav Heiðmǫrk i betydningen hei eller ubebygd land (førsteleddet) og skog eller mark (andreleddet).[4] Førsteleddet tolkes også som folkegruppen heinir.[5][6]

Området er preget av rike jordbruksområder særlig nær Mjøsa der gårdene er relativt store og bosetningen gammel. Jorden er forvitret skifer fra kambro-silur noe som gir god åkerjord. Terrenget er preget av rolige former og området regnes som del av de østlandske flatbygdene. Det er i hovedsak innlandsklima med kalde vintre og varme somre, og relativt lite nedbør som for en stor del faller i jordbrukets vekstsesong april til oktober.[7][1][4][8] Det dyrkes blant mye korn, frukt og poteter. Området er relativt bebygget med Hamar by som sentrum.[3] Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 97 049 innbyggere (1. januar 2023)[9] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.

Hedmarken er inndelt i fire kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
3403
Hamar kommune
Hamar kommune
Image Hamar Hamar 33 817 350,94
3411
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
Image Ringsaker Brumunddal 36 199 1 281,08
3412
Løten kommune
Løten kommune
Image Løten Løten 7 951 369,45
3413
Stange kommune
Stange kommune
Image Stange Stange 21 839 724,22

Kommuneinndelingshistorikk

[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.

Administrative inndelinger

[rediger | rediger kilde]

Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.

Tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[10]

Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.

Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.

På romani kalles området Hea.[11]

Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Hedmark. Oslo: Gyldendal. 1978. ISBN 8205092982.
  2. ↑ Cap leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.
  3. 1 2 Norge. 2. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.
  4. 1 2 Thorsnæs, Geir (18. januar 2026). «Hedmarken». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. september 2026.
  5. ↑ Stemshaug, Ola (1973). Namn i Noreg. Oslo: Samlaget. ISBN 8252102573.
  6. ↑ Skard, Vemund (1976). Norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200023966.
  7. ↑ Dokken, Øivind (1976). På garden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203069061.
  8. ↑ Norge. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203059910.
  9. ↑ Statistisk sentralbyrå: 06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2023
  10. ↑ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett
  11. ↑ Karlsen, Ludvig (1993). Romani-folkets ordbok. Oslo. s. 32. ISBN 978-82-992363-1-7. OCLC 32396744.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]