Hedmarken
| Hedmarken | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Fylke | Innlandet | ||
| Status | Distrikt | ||
| Regionsenter | Hamar | ||
| Innbyggernavn | Hedmarking/Hedemarking | ||
| Areal | 2 725,69 km² | ||
| Befolkning | 97 049 (2023) | ||
![]() Hedmarken 60°48′45″N 11°11′57″Ø | |||

Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa til vannskillet mot Glomma (Solør og Østerdalen) i øst og grensen mot Odalen i sør.[1][2][3] Navnet har norrønt opphav Heiðmǫrk i betydningen hei eller ubebygd land (førsteleddet) og skog eller mark (andreleddet).[4] Førsteleddet tolkes også som folkegruppen heinir.[5][6]
Området er preget av rike jordbruksområder særlig nær Mjøsa der gårdene er relativt store og bosetningen gammel. Jorden er forvitret skifer fra kambro-silur noe som gir god åkerjord. Terrenget er preget av rolige former og området regnes som del av de østlandske flatbygdene. Det er i hovedsak innlandsklima med kalde vintre og varme somre, og relativt lite nedbør som for en stor del faller i jordbrukets vekstsesong april til oktober.[7][1][4][8] Det dyrkes blant mye korn, frukt og poteter. Området er relativt bebygget med Hamar by som sentrum.[3] Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 97 049 innbyggere (1. januar 2023)[9] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Hedmarken er inndelt i fire kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
|---|---|---|---|---|---|
| 3403 | Hamar | 33 817 | 350,94 | ||
| 3411 | Brumunddal | 36 199 | 1 281,08 | ||
| 3412 | Løten | 7 951 | 369,45 | ||
| 3413 | Stange | 21 839 | 724,22 |
Kommuneinndelingshistorikk
[rediger | rediger kilde]I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[10]
- Hamar – 27 665 (Hamar, Ringsaker og Stange)
- Brumunddal – 10 318 (Ringsaker)
- Bekkelaget – 6 538 (Stange)
- Moelv – 4 315 (Ringsaker)
- Stange – 3 069 (Stange)
- Løten – 2 804 (Løten)
- Ilseng – 966 (Stange og Hamar)
- Ingeberg – 798 (Hamar)
- Ådalsbruk – 772 (Løten og Stange)
- Brenneriroa – 764 (Løten)
- Romedal – 623
- Gata – 528 (Stange)
- Slemsrud – 518 (Hamar)
- Tangen – 508 (Stange)
- Blæstadgrenda – 412 (Hamar)
- Sørbygdafeltet – 410 (Stange)
- Kylstad – 407 (Ringsaker)
- Tingnes – 378 (Ringsaker)
- Mesnali – 387 (Ringsaker
- Stavsjø – 228 (Ringsaker)
Byer
[rediger | rediger kilde]Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.
Historie
[rediger | rediger kilde]Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.
Annet
[rediger | rediger kilde]Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Hedmark. Oslo: Gyldendal. 1978. ISBN 8205092982.
- ↑ Cap leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.
- 1 2 Norge. 2. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.
- 1 2 Thorsnæs, Geir (18. januar 2026). «Hedmarken». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. september 2026.
- ↑ Stemshaug, Ola (1973). Namn i Noreg. Oslo: Samlaget. ISBN 8252102573.
- ↑ Skard, Vemund (1976). Norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200023966.
- ↑ Dokken, Øivind (1976). På garden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203069061.
- ↑ Norge. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203059910.
- ↑ Statistisk sentralbyrå: 06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2023
- ↑ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett
- ↑ Karlsen, Ludvig (1993). Romani-folkets ordbok. Oslo. s. 32. ISBN 978-82-992363-1-7. OCLC 32396744.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Turforslag til Hedmarken og Hedmarksvidda på DNT og NRKs nettsted ut.no Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine.
- Hamarregionen Arkivert 26. oktober 2017 hos Wayback Machine.






