Hans Vogt

Hans Vogt vokste opp i Fredrikstad, hvor faren var lege. Han reiste som 15-åring i 1918 til Lycée Pierre Corneille i Rouen i Frankrike, hvor han ble i tre år og tok fransk baccalauréat i 1921. Han begynte deretter å studere filologi og språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, men hadde flere studieopphold i Paris (1924–1925, 1929–1931, 1934), hvor han kom i kontakt med noen av datidens fremste lingvister, blant dem Antoine Meillet.

Etter hovedfag i latin med bifagene gresk og fransk fra Universitetet i Oslo i 1928, reiste Vogt tilbake til Paris, hvor han studerte kaukasiske språk, og tok eksamen i armensk (både gammelarmensk og moderne armensk). Han oppholdt seg i Georgia fra 1932 til 1933 og tok doktorgraden (dr. philos.) i 1936 ved Universitetet i Oslo med en avhandling om georgisk grammatikk (Esquisse d’une grammaire du géorgien moderne).

Han tok pedagogisk seminar i 1928 og var universitetsstipendiat fra 1933 til 1938.

Vogt hadde sitt teoretiske grunnlag i fransk lingvistikk i 1920-årene, i Ferdinand de Saussures strukturalisme og Antoine Meillets historisk-komparative og sosiologiske teorier. Senere kom det til en påvirkning fra både Louis Hjelmslevs glossematikk og Prag-fonologien, til dels også fra den amerikanske strukturalismen.

Vogts lingvistiske forskning spente over et usedvanlig vidstrakt felt. Foruten hans utforsking av georgisk og de andre sørkaukasiske språkene skal fremheves hans armenologiske arbeider. Han leverte også en kritisk analyse av teorier om et slektskap mellom baskisk og kaukasiske språk, og under andre verdenskrig skrev han et par artikler om burushaski, et isolert språk i Pakistan, og om kasussystemet i ossetisk, et iransk språk i Nord-Kaukasus.

I samarbeid med den franske kaukasologen Georges Dumézil tok han fatt på studiet av ubykhisk, et språk fra det nordvestlige Kaukasus, som ble talt av en håndfull mennesker i Tyrkia (utdødd i 1990-årene). Her brukte han ubykhiske informanter både ved feltarbeid i Tyrkia og ved å invitere en ubykhisktalende til Norge. I 1963 utkom hans Dictionnaire de la langue oubykh, som også inneholder tekster og en beskrivelse av språkets fonemsystem.

Vogt leverte dessuten et par bidrag til studiet av norsk fonologi. Hans georgiske grammatikk fra 1936 var den første vitenskapelige fremstillingen av moderne georgisk som kom ut på et europeisk språk. En utvidet og bearbeidet utgave kom ut i 1971 under tittelen Grammaire de la langue géorgienne.

I 1937 og 1938, takket være et stipend fra Rockefeller Foundation, oppholdt han seg i USA, hvor han studerte indianske språk og sosialantropologi. Han bodde sammen med kalispel-urfolk i staten Washington i 10 uker, og ga med utgangspunkt i dette oppholdet ut boken The Kalispel Language: An Outline of the Grammar with Text, Translations and Dictionary i 1940.

I mellomkrigstiden var Hans Vogt politisk aktiv på venstresiden og var medlem av den kommunistiske organisasjonen Mot Dag fra 1926 til den ble oppløst i 1936. Han deltok i Mot Dags virksomhet som foredragsholder og skribent, og han var redaksjonssekretær i tidsskriftet Clarté en kort tid i 1929. I 1932 ga han ut det lille skriftet Målstrid og klassekamp, hvor han konkluderte med at arbeiderklassens naturlige målform var nynorsk. I det samme skriftet kritiserte han også myndighetenes fornorskingspolitikk overfor samer og kvener i Finnmark.

Vogt holdt et radioforedrag om Josef Stalin i NRK 24. mai 1945, like etter frigjøringen (utgitt i bokform i 1946). Vogt, som kjente Georgia godt fra sine studieopphold i landet, beskrev georgieren Stalins rolle i å omskape Sovjetunionen fra et tilbakeliggende bondesamfunn til en av verdens største industrimakter, og han berømmet særlig Stalins innsats i forsvarskrigen mot Hitler-Tyskland.

I løpet av etterkrigstiden beveget Vogt seg etter hvert bort fra enkelte av de standpunktene han hadde hatt i politiske og språkpolitiske spørsmål i mellomkrigstiden. I 1971 ble han en del av riksmålsbevegelsen da han ble medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Vogt var professor i romansk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1946 til 1962 og i allmenn språkvitenskap fra 1962 til 1973, da han gikk av med pensjon. Han var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1964 til 1969. I denne perioden brøt studentopprørene ut i andre land, og Universitetet i Oslo åpnet under Vogts ledelse for større grad av medbestemmelse og mer åpenhet i styringen av universitetet.

Som professor i allmenn språkvitenskap holdt han blant annet forelesninger om armensk og de kaukasiske språkene georgisk, lasisk og ubykhisk. Han ga ut en innføringsbok i språkvitenskap, Forelesninger i almen språkvitenskap (det propedeutiske kursus), i 1945 (andre utgave 1978).

Fra 1964 til 1966 var Vogt formann i en komité oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet til å vurdere språksituasjonen i Norge (Vogt-komiteen). Komiteen la i 1966 fram en innstilling der språkbruken i statstjenesten, skolen og NRK, samt normering av stedsnavn, ble behandlet. Den foreslo opprettelsen av Norsk språkråd, til avløsning av Norsk språknemnd av 1952. Rådet skulle støtte opp om naturlige utviklingstendenser som på lengre sikt førte språkformene nærmere sammen. Innstillingen ble gjenstand for heftig debatt.

Hans Vogt satt flere ganger i Studentersamfundets styre og var formann høsten 1934. Han var formann i styret for Studentersamfundets Fri Undervisning fra 1927 til 1929 og igjen fra 1961 til 1962, da institusjonen ble omorganisert.

Vogt var formann i Norsk forening for sprogvidenskap fra 1949 til 1950, redaktør av Norsk tidsskrift for sprogvidenskap (NTS) fra 1967 til 1972 og tilsluttet redaksjonen for International Journal of American Linguistics etter 1951 og Acta linguistica Hafniensia etter 1965. Han var medlem av hovedredaksjonen for 5. utgave av Aschehougs konversasjonsleksikon og for konversasjonsleksikonet Fokus.

Etter to tiår som sekretær ved Instituttet for sammenlignende kulturforskning var han formann i instituttets styre fra 1960 til 1970. Vogt var medlem av Norges almenvitenskapelige forskningsråd fra 1949 til 1961, ordfører i gruppe A (de humanistiske fag) fra 1949 til 1953 og rådets formann fra 1953 til 1957. Han var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1958 til 1963.

Hans Vogt var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1937, av Det kongelige danske Videnskabernes Selskab fra 1957 og av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1971. Han var dessuten æresmedlem av det georgiske språkvitenskapelige selskap, Linguistic Society of America og Societas Caucasologica Europaea og æresdoktor ved universitetet i Tbilisi.

I 1967 mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende språkvitenskapelig forskning. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1966 og var ridder av den franske Æreslegionen.

• Verbalstammene i det latinske præsens-system, hovedfagsoppgave i latin ved Universitetet i Oslo, 1927 (innlevert 1926)
• Målstrid og klassekamp, 1932
• Esquisse d’une grammaire du géorgien moderne, doktorgradsavhandling, særtrykk av Norsk tidsskrift for sprogvidenskap, bd. 9 og 10, 1936 (ny utg. Grammaire de la langue géorgienne, 1971)
• The Kalispel language. An outline of the grammar with texts, translations, and dictionary, 1940
• The plural of nouns and adjectives in Burushaski, i Norsk tidsskrift for sprogvidenskap, bd. 13, 1942
• Dictionnaire de la langue oubykh, 1963
• Innstilling om språksaken fra Komiteen til å vurdere språksituasjonen m.v. (Vogt-komiteens innstilling), 1966
• Linguistique caucasienne et arménienne (artikkelsamling), utg. ved E. Hovdhaugen og F. Thordarson, (posthumt) 1988

• språkvitenskap
• akademikere
• Universitetet i Oslo

• Thordarson, Fridrik: Hans Vogt i Norsk biografisk leksikon, 2. utgave.