Pave Leo I
Utsjånad
| Leo I | |||
| | |||
| Fødd | rundt 400 Toscana i Italia | ||
|---|---|---|---|
| Død | 10. november 461 Roma | ||
| Heilagkåra: | prekongregasjonal | ||
| Festdag: | 18. februar (ortodoks) 10. november (katolsk) | ||
| Føregangar: | Sixtus III | ||
| Etterfylgjar: | Hilarius | ||
Heilage Leo I eller Leo den store (ca. 400-10. november 461) var pave frå 440 til han døydde i 461, og har ein viktig plass i kyrkjehistoria. Leo markerte seg som ein forkjempar for autoriteten til paven i Roma, også over andre patriarker gjennom arven etter apostelen Peter. Han kjempa fram ei ortodoks kristen lære mot Kristus-syn (arianisme, monofysittisme og pelagianisme) som etterkvart blei erklærte som vranglære. I 452 møtte han hunarkongen Attila og klarte og greidde overtala han til å la vera å storma Roma.

Leo var den første paven som fekk tilnamnet «den store». Han er rekna som ein av kyrkjefedrane, og blei utnemnd til kyrkjelærar i 1754.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Pave Leo I» frå Wikipedia på bokmål, den 17. august 2011.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]Denne kristendomsartikkelen som har med historie å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han. |