Hopp til innhold

Den kinesiske kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender. I Kina benytter man i dag den gregorianske kalender, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle helligdager, for eksempel kinesisk nyttår, Duanwu-festival og Månefesten. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om månens faser.

I Kina kalles den tradisjonelle kalender for «jordbrukskalenderen» (tradisjonell kinesisk: 農曆; forenklet kinesisk: 农历; pinyin: nónglì).

Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 29. januar 2006 begynte hundens år, og 18. februar 2007 startet grisens år. 7. februar 2008 gikk vi inn i rottens år, og 26. januar 2009 startet oksens år. 14. februar 2010 gikk vi inn i tigerens år før vi 2. februar 2011 gikk inn i harens år. 23. januar 2012 startet dragens år, som varer frem til slangens år starter 10. februar 2013.[trenger oppdatering]

Regelverk

[rediger | rediger kilde]

Dagens kalender, som har hatt gyldighet siden 1645, lar seg sammenfatte med de følgende fem regler:

  1. Utgangspunkt er den 120. østlige lengdegrad (Beijing: 116°25' Ø).
  2. Døgnet begynner ved midnatt.
  3. Nymåne faller alltid på månedens første dag.
  4. Vintersolverv på den nordlige halvkule faller alltid i den 11. måned.
  5. Blir det nødvendig med en skuddmåned, så blir det den første måneden mellom to vintersolverv som ingen Zhōngqì (kinesisk skrift: 中氣) faller i. Skuddmåneden får samme ordenstall som den forutgående måned.

De tolv Zhōngqì deler ekliptikken inn i 12 deler på hver 30°, og slik at solvervene og jevndøgnsdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstand mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.

Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier, men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon. Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gang at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì, men som likevel ikke er skuddmåneder (tilsynelatende skuddmåneder).

Sekstisyklusen

[rediger | rediger kilde]
60-årssyklusen
ElementDyrSymbolÅr
TreRotte甲子186419241984
TreOkse乙丑186519251985
IldTiger丙寅186619261986
IldHare丁卯186719271987
JordDrage戊辰186819281988
JordSlange己巳186919291989
MetallHest庚午187019301990
MetallSau辛未187119311991
VannApe壬申187219321992
VannHane癸酉187319331993
TreHund甲戌187419341994
TreGris乙亥187519351995
IldRotte丙子187619361996
IldOkse丁丑187719371997
JordTiger戊寅187819381998
JordHare己卯187919391999
MetallDrage庚辰188019402000
MetallSlange辛巳188119412001
VannHest壬午188219422002
VannSau癸未188319432003
TreApe甲申188419442004
TreHane乙酉188519452005
IldHund丙戌188619462006
IldGris丁亥188719472007
JordRotte戊子188819482008
JordOkse己丑188919492009
MetallTiger庚寅189019502010
MetallHare辛卯189119512011
VannDrage壬辰189219522012
VannSlange癸巳189319532013
TreHest甲午189419542014
TreSau乙未189519552015
IldApe丙申189619562016
IldHane丁酉189719572017
JordHund戊戌189819582018
JordGris己亥189919592019
MetallRotte庚子190019602020
MetallOkse辛丑190119612021
VannTiger壬寅190219622022
VannHare癸卯190319632023
TreDrage甲辰190419642024
TreSlange乙巳190519652025
IldHest丙午190619662026
IldSau丁未190719672027
JordApe戊申190819682028
JordHane己酉190919692029
MetallHund庚戌191019702030
MetallGris辛亥191119712031
VannRotte壬子191219722032
VannOkse癸丑191319732033
TreTiger甲寅191419742034
TreHare乙卯191519752035
IldDrage丙辰191619762036
IldSlange丁巳191719772037
JordHest戊午191819782038
JordSau己未191919792039
MetallApe庚申192019802040
MetallHane辛酉192119812041
VannHund壬戌192219822042
VannGris癸亥192319832043

Årenes, månedenes og dagenes 60-syklus kombineres med den syklus på ti himmelstammer (天干 tiāngān) og tolv jordgrener (地支 dìzhī), bedre kjent som de tolv dyretegn. Sektidagerssyklusen går tilbake i hvert fall til det 13. årh f.Kr., likeså er sekstimånedssyklusen gammel. Men sekstiårssyklusen går bare tilbake til det 3. årh., da den ble innført under Han-dynastiet. I dag er 60-års- og 12-års-syklusen bare av interesse innen kinesisk astrologi.

De ti himmelstammer

[rediger | rediger kilde]

De ti himmelstammer er en kombinasjon av de fem forvandlingsfaser og Yin og Yang.

  1. 甲 kin. jiă, jap. kinoe (木の兄) eller kō: Tre og Yáng
  2. 乙 kin. yĭ, jap. kinoto (木の弟) eller otsu: Tre og Yīn
  3. 丙 kin. bĭng, jap. hinoe (火の兄) eller hei: Ild og Yáng
  4. 丁 kin. dīng, jap. hinoto (火の弟) eller tei: Ild og Yīn
  5. 戊 kin. wù, jap. tsuchinoe (土の兄) eller bo: Jord og Yáng
  6. 己 kin. jĭ, jap. tsuchinoto (土の弟) eller ki: Jord og Yīn
  7. 庚 kin. gēng, jap. kanoe (金の兄) eller kō: Metall og Yáng
  8. 辛 kin. xīn, jap. kanoto (金の弟) eller shin: Metall og Yīn
  9. 壬 kin. rén, jap. mizunoe (水の兄) eller jin: Vann og Yáng
  10. 癸 kin. guĭ, jap. mizunoto (水の弟) eller ki: Vann og Yīn

De tolv dyretegn

[rediger | rediger kilde]
  1. 子 zĭ: Rotte (鼠 shŭ), se Rottens år
  2. 丑 chŏu: Okse (牛 niú), se Oksens år
  3. 寅 yín: Tiger (虎 hŭ), se Tigerens år
  4. 卯 măo: Hare (兔 tù), se Harens år
  5. 辰 chén: Drage (龍 lóng), se Dragens år
  6. 巳 sì: Slange (蛇 shé), se Slangens år
  7. 午 wŭ: Hest (馬 mă), se Hestens år
  8. 未 wèi: Geit (羊 yáng), se Sauens år
  9. 申 shēn: Ape (猴 hóu), se Apens år
  10. 酉 yŏu: Hane (鷄 jī), se Hanens år
  11. 戌 xū: Hund (狗 gŏu), se Hundens år
  12. 亥 hài: Gris (猪 zhū), se Grisens år

De tolv dyretegn eller jordgrener brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen wŭqián (午前, jap. gozen = før hesten) holdt seg som formiddag, og wŭhòu (午後, jap. gogo = etter hesten) som ettermiddag.

De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom 21. januar og 19. februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.

Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød Buddha alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.

De 60 kombinasjoner

[rediger | rediger kilde]

Det finnes (10•12/2) 60 mulige kombinasjoner av stamme og grener (干支 gānzhī). I tabellen t.h. er alle seksti kombinasjoner med de tilhørende år fra 1864 til 2043. Ettersom det kinesiske nyttår ikke er det samme som det gregorianske, er ikke overensstemmelsen med gregoriansk tidsregning helt nøyaktig, men kan avvike i januar og februar.

Årets 24 stasjoner

[rediger | rediger kilde]

Året er fininndelt i 24 stasjoner, de 24 Jiéqì (節氣), som deler inn solåret i 24 nesten like store deler. Klimatisk passer beskrivelsene bedre for Nord-Kina enn for Sør-Kina. Fra og med Yǔshuǐ (雨水) er annenhver stasjon en Zhōngqì (中氣). På grunn av skuddmånedene og andre avvik er tilpasningen til datoer fra den gregorianske kalender ikke helt nøyaktig.

Vår 春 Chūn

[rediger | rediger kilde]
  1. 立春 Lìchūn – Vårstart (3.-5. februar)
  2. 雨水 Yǔshuǐ – Regnvann (18.-20. februar)
  3. 驚蟄 Jīngzhé – Insektenes oppvåkning (5.-7. mars)
  4. 春分 Chūnfēn – Vårjevndøgn (20.-22. mars). Det bør regne.
  5. 清明 Qīngmíng – Lys klarhet / klart lys (4.-6. april) Gravrenselsesfesten.
  6. 穀雨 Gǔyǔ – Kornregn / såregn (19.-21. april) Hvetesåkornets tid.

Sommer 夏 Xià

[rediger | rediger kilde]
  1. 立夏 Lìxià – Sommerstart (5.-7. mai). Det varme været begynner.
  2. 小滿 Xiǎomǎn – Liten fylde (20.-22. mai). Vinterhveten innhøstes.
  3. 芒種 Mángzhòng – Grøde med korn (5.-7. juni). Kornavlingenes veksttid over.
  4. 夏至 Xiàzhì – Sommerankomst (21.-22. juni, Sommersolverv, årets lengste dag.
  5. 小暑 Xiǎoshǔ – Liten hete (6.-8. juli)
  6. 大暑 Dàshǔ – Stor hete (22.-24. juli)

Høst 秋 Qiū

[rediger | rediger kilde]
  1. 立秋 Lìqiū – Høststart (7.-9. august)
  2. 處暑 Chǔshǔ – Slutt på heten (22.-24. august)
  3. 白露 Baílù – Hvit tø (7.-9. september). Det tørre været begynner.
  4. 秋分 Qiūfēn – Høstjevndøgn (22.-24. september)
  5. 寒露 Hánlù – Kald tø (8.-9. oktober). De første bladene faller av trærne.
  6. 霜降 Shuāngjiàng – Fallende moden frukt (23.-24. oktober). Den første frosten.

Vinter 冬 Dōng

[rediger | rediger kilde]
  1. 立冬 Lìdōng – Vinterstart (7.-8. november)
  2. 小雪 Xiǎoxuě – Midlere snø (22.-23. november)
  3. 大雪 Dàxuě – Stor snø (6.-8. desember)
  4. 冬至 Dōngzhì – Vinterankomst (21.-23. desember, Vintersolverv)
  5. 小寒 Xiǎohán – Midlere kulde (5.-7. januar)
  6. 大寒 Dàhán – Stor kulde (20.-21. januar)

Tradisjonelle kinesiske fester

[rediger | rediger kilde]
Kort tegn Langt tegn Pinyin Norsk betegnelse og dato
春节
农历新年
过年		 春節
農曆新年
過年		 chūn jié (Vårfesten)
nóng lì xīn nián
gùo nián		 Kinesisk nyttårsfest (Nyttår i den kinesiske kalender), faller på den annen (eller sjeldnere: tredje) nymåne etter vintersolverv mellom 21. januar og 19. februar.
元宵节
灯节		 元宵節
燈節		 yuán xiāo jié
dēng jié		 Lanternefesten, faller på den 15. dag av den første månemåned.
清明节 清明節 qīng míng jie (kort: Qingming) Andaktsdag for de døde, faller på 4., 5. eller (sjeldnere:) 6. april. Dette er også dagen for gravrengjøring.
端午节 端午節 duān wǔ jié Dragebåtfesten, faller på den 5. dag av femte månemåned.
七夕节
乞巧节
女儿节		 七夕節
乞巧節
女兒節		 qī xī
qǐ qiǎo jié
nǚ ér jié		 De elskendes dag, 7. dag i den syvende månemåned.
中元节
盂兰盆会
鬼节		 中元節
盂兰盆会
鬼節		 zhōng yuán jié (taoistisk navn)
yú lán pén huì (buddhistisk navn)
guǐ jié		 Åndefesten, den 15. dag under åndemåneden, som er den syvende månemåned.
中秋节 中秋節 zhōng qiū jié Månefesten, også kalt høstfesten, på 15. dag av den åttende månemåned.

Kinesisk dyrekrets

[rediger | rediger kilde]

Kinesisk dyrekrets er et tradisjonelt klassifiseringssystem basert på den kinesiske kalenderen, der hvert år i den gjentakende tolvårs syklusen tilsvarer et dyr og tilskrives visse egenskaper. Dyrekretsen er svært viktig i tradisjonell kinesisk kultur og er en refleksjon av kinesisk filosofi og kultur. Ifølge kinesiske folkeskikker er en persons personlighet knyttet til egenskapene til deres dyrekretsdyr.

Dyretrilogier

[rediger | rediger kilde]

Første

[rediger | rediger kilde]

Den første trilogien består av Rotte, Drage og Ape.[1][2] Disse tre tegnene betraktes som sterke personligheter som er i stand til stor velstand, og som blir store ledere, men er ganske uforutsigbare.[3] Disse tre er intelligente, sjenerøse, karismatiske, sjarmerende, autoritative, selvsikre, veltalende og kunstneriske, men kan også være manipulerende.

Andre

[rediger | rediger kilde]

Den andre trilogien består av Okse, Slange og Hane.[4] Det sies at disse tre tegnene har utholdenhet og målbevissthet, bygger energi sakte, er grundige i planleggingen, men har en tendens til å holde seg til faste meninger.[5] Det sies at disse tre er intelligente, hardtarbeidende, beskjedne, flittige, lojale, filosofiske, tålmodige, medfølende og moralsk ærlige, men kan også være selvtilfredse og egoistiske.[6]

Tredje

[rediger | rediger kilde]

Den tredje trilogien består av Tiger, Hest og Hund.[7] Det sies at disse tre tegnene søker ekte kjærlighet, forfølger humanitære mål, er idealistiske og uavhengige, men har en tendens til impulsivitet. Det sies at disse tre er produktive, entusiastiske, uavhengige, sjarmerende, dynamiske, edle, lojale og beskyttende, men kan også være forhastede.

Fjerde

[rediger | rediger kilde]

Den fjerde trilogien består av Kanin, Geit og Gris.[8] Det sies at disse tre tegnene har en rolig disposisjon og en fornuftig tilnærming; de søker estetisk skjønnhet og er kunstneriske, veloppdragne og medfølende, men samtidig distanserte og aksepterer sin situasjon. Det sies at disse tre er omsorgsfulle, uselviske, hjelpsomme, fornuftige, kreative, følsomme, taktfulle og kloke.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Year of the Rat». www.chinaeducationaltours.com. Besøkt 17. november 2024.
  2. ↑ «Are you a MONKEY, dragon or a rat?». www.legacyoftaste.com. Besøkt 17. november 2024.
  3. ↑ «The Year of The Rat». www.karmaweather.com. Besøkt 17. november 2024.
  4. ↑ «Chinese Zodiac Signs». 1000logos.net. Besøkt 17. november 2024.
  5. ↑ «Chinese Zodiac Compatibility Significance & Matches». www.ganeshaspeaks.com. Besøkt 17. november 2024.
  6. ↑ «Everything You Need to Know About the Year of the Snake». ltl-shanghai.com. Besøkt 17. november 2024.
  7. ↑ «Chinese Zodiac Palmistry for the Third Trine». www.astrologyanswers.com. Besøkt 17. november 2024.
  8. ↑ «All about Chinese Zodiac: Signs, Compatibility, and Origins». astrolekha.com. Arkivert fra originalen 12. november 2024. Besøkt 17. november 2024.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_kinesiske_kalender&oldid=24891857»