Sørøst-Asia
Sørøst-Asia er ifølge FN en subregion i Asia som dekker området sør for Kina og øst for India med et samlet landareal på 4 340 700 km².[1].
Begrep
[rediger | rediger kilde]Begrepet «Sørøst-Asia» kom i bruk etter andre verdenskrig, etter at de allierte hadde organisert en felles kommandostruktur for regionen, «South East Asia Command».[2] I kolonitiden ble regionen gjerne kalt «Bakindia»[3] eller «Indokina»[4] for fastlandsområdet, og «Insulindia» for øyområdene.[5]
Naturgeografi
[rediger | rediger kilde]Før havnivået steg etter siste istid blir landmassen i Sørøst-Asia gjerne referert til som Sunda. Denne landmassen var betydelig større enn i dag, og man regner med at det var herifra de første menneskene for omkring 65 000 år siden krysset over havet til Sahul (en landmasse som da omfattet dagens Australia, Ny-Guinea og Tasmania). Sunda er viktig som begrep for å forstå tidlig menneskelig migrasjon, økologi, og utviklingen av Sørøst-Asias unike dyreliv.
Land
[rediger | rediger kilde]Sørøst-Asia omfatter 11 internasjonalt anerkjente suverene stater:
| Land: | Folketall[6] | Areal km²[7] | Hovedstad | Offisielle språk |
|---|---|---|---|---|
 Indonesia |
287 886 782 | 1 904 569 | Jakarta | Indonesisk |
 Filippinene |
117 724 471 | 342 353 | Manila | Engelsk og filippinsk |
 Vietnam |
102 177 431 | 331 212 | Hanoi | Vietnamesisk |
 Thailand |
71 559 614 | 513 120 | Bangkok | Thai |
 Myanmar |
55 184 819 | 676 578 | Nay Pyi Taw | Burmesisk |
 Malaysia |
36 385 115 | 330 803 | Kuala Lumpur | Malayisk |
 Kambodsja |
18 051 219 | 181 035 | Phnom Penh | Khmer |
 Laos |
7 974 017 | 236 800 | Vientiane | Lao |
 Singapore |
5 905 748 | 710 | Singapore | Engelsk, kinesisk, malayisk, tamilsk |
 Øst-Timor |
1 436 923 | 14 874 | Dili | Tetum og portugisisk |
 Brunei |
469 775 | 5 765 | Bandar Seri Begawan | Malayisk |
| Sum | 704 756 314 | 4 537 819 |
Indonesia er det største og mest folkerike landet i regionen. Den østligste delen av landet, Vest-Papua på Ny-Guinea, er geografisk og etnologisk en del av Melanesia i Oseania.
Styreform
[rediger | rediger kilde]Thailand, Malaysia, Kambodsja og Brunei er monarkier, de øvrige landene er republikker.[8]
Religion
[rediger | rediger kilde]Indonesia, Malaysia og Brunei er overveiende muslimske land. Thailand, Myanmar, Kambodsja, Laos og Singapore er buddhistiske, mens Filippinene og Øst-Timor er kristne land. Vietnam har en ateistisk majoritetsbefolkning.[9]
Regionalt samarbeid
[rediger | rediger kilde]Det regionale samarbeidsforumet Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) ble stiftet i 1967. Øst-Timor og Papua Ny-Guinea har observatørstatus, mens de øvrige landene er medlemmer. Hovedkvarteret ligger i Jakarta i Indonesia.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser landenes velstandsnivå basert på det internasjonale pengefondets rapport for året 2026:[10]
| Land | BNI PPP$ |
|---|---|
| Singapore | 162 028 |
| Brunei | 99 705 |
| Malaysia | 45 597 |
| Thailand | 27 312 |
| Indonesia | 18 657 |
| Vietnam | 18 449 |
| Filippinene | 13 832 |
| Laos | 10 413 |
| Kambodsja | 9 046 |
| Myanmar | 6 151 |
| Øst-Timor | 5 117 |
| Totalt | 19 974 |
Gjennomsnittsverdien for verden samlet er 26 979 amerikanske dollar.
Byer
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser de største byene i Sørøst-Asia, med estimert innbyggertall i 2026:[11]
| By | Innbyggere | Land |
|---|---|---|
| Manila | 15 531 900 | Filippinene |
| Jakarta | 11 840 000 | Indonesia |
| Bangkok | 11 543 900 | Thailand |
| Saigon | 10 065 700 | Vietnam |
| Kuala Lumpur | 9 175 810 | Malaysia |
| Singapore | 6 195 860 | Singapore |
| Yangon | 5 920 850 | Myanmar |
| Hanoi | 5 764 980 | Vietnam |
| Bekasi | 4 015 740 | Indonesia |
| Depok | 3 296 680 | Indonesia |
| Surabaya | 3 189 960 | Indonesia |
| Bandung | 2 804 750 | Indonesia |
| Tangerang | 2 680 800 | Indonesia |
| Medan | 2 565 940 | Indonesia |
| Phnom Penh | 2 498 640 | Kambodsja |
| Semarang | 2 091 480 | Indonesia |
| Davao | 2 077 050 | Filippinene |
| Can Tho | 2 071 270 | Vietnam |
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Sørøst-Asia:[12]
| Land | År 1990 | År 2020 | År 2050 |
|---|---|---|---|
| Indonesia | 183 501 000 | 274 815 000 | 320 713 000 |
| Vietnam | 65 505 000 | 98 079 000 | 110 009 000 |
| Filippinene | 62 855 000 | 112 081 000 | 134 373 000 |
| Thailand | 54 378 000 | 71 641 000 | 66 383 000 |
| Myanmar | 39 817 000 | 53 017 000 | 58 623 000 |
| Malaysia | 17 833 000 | 33 890 000 | 44 290 000 |
| Kambodsja | 7 375 000 | 16 725 000 | 21 931 000 |
| Laos | 4 312 000 | 7 347 000 | 9 757 000 |
| Singapore | 3 040 000 | 5 620 000 | 6 082 000 |
| Øst-Timor | 760 000 | 1 326 000 | 1 889 000 |
| Brunei | 255 000 | 447 000 | 520 000 |
| Totalt | 439 991 000 | 674 988 000 | 774 570 000 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ FN: World Statistics Pocketbook 2021
- ↑ «MB1/C Mountbatten Papers: South East Asia Command, 1943-6» (PDF). 1946. Besøkt 8. juli 2019.
- ↑ Fraa 1815 til 1830, fraa 1830 til 1852, fraa 1852 til vaar Tid. Kristiania: Det norske Samlags Forlag. 1883. s. 178 o.a.
- ↑ Malthe Conrad Bruun brukte begrepet Indokina i 1804, jfr Géographie mathématique, physique & politique de toutes les parties du monde
- ↑ Eduard Douwes Dekker skapte begrepet Insulindia i forbindelse med romanen Max Havelaar 1860
- ↑ FN: Worldometers. Estimert folkemengde for 1. juli 2026
- ↑ FN: Worldometers. Liste over land og territorier rangert etter areal
- ↑ FN-sambandet: Fakta om land.
- ↑ pewresearch.org: Religious composition by country in percentages.
- ↑ Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2026.
- ↑ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
- ↑ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Southeast Asia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
