Hopp til innhold

Saturns måner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Image
Saturn, ringene og store ismåner – fra Mimas til Rhea
Image
Flere av Saturns måner. Fra venstre til høyre: Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea; Titan i bakgrunnen; Iapetus (øverst) og den irregulært formede Hyperion (nederst). Noen mindre måner vises også. Alle er i skala.
Image
Tethys, Hyperion og Prometheus
Image
Tethys og Janus
Image
Tethys og Saturns ringer
Image
Cassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012

Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner[1] som går i bane rundt planeten Saturn.[2] 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover.[3][4][L 1] Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.

24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.

38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.

Objektene i Saturns ringer varierer i størrelse, fra mikroskopiske til flere hundre meter, og går i sin egne baner rundt planeten.[L 2] Det går en uklar grense mellom månene og disse utallige små, anonyme objektene. Minst 150 småmåner (moonlets) er oppdaget inne i ringene, på grunn av forstyrrelsen de utøver på den omkringliggende materien. Dette antas bare å være et lite utvalg av den totale populasjonen.[L 3]

Oppdagelse og navn

[rediger | rediger kilde]
En stor lys sirkel i sentrum omgitt av små sirkler.
Saturn (overeksponert) og månene Iapetus, Titan, Dione, Hyperion og Rhea sett gjennom et 12,5-tommers teleskop

Tidlige observasjoner

[rediger | rediger kilde]

Før teleskopisk fotografering ble tatt i bruk ble åtte av Saturns måner oppdaget gjennom direkte observasjoner med optiske teleskoper. Saturns største måne, Titan, ble oppdaget i 1655 av Christiaan Huygens som brukte en 57 millimeter objektivlinse på sin egenproduserte refraktor.[5][6] Tethys, Dione, Rhea og Iapetus (også kalt Sidera Lodoicea) ble oppdaget av Giovanni Cassini mellom 1671 og 1684.[L 4] Mimas og Enceladus ble oppdaget av William Herschel i 1789.[L 4] Hyperion ble oppdaget av W.C. Bond, G.P. Bond[L 5] og William Lassell i 1848.[L 6]

Bruken av fotografiske plater med lang eksponeringstid gjorde det mulig å oppdage nye måner. Phoebe ble oppdaget på denne måten av W.H. Pickering i 1899.[L 7] Audouin Dollfus oppdaget Saturns tiende måne i 1966 da ringene ble observert langs kantene nær et jevndøgn.[L 8] Denne fikk senere navnet Janus. To år senere ble det innsett at observasjonene fra 1966 bare kunne forklares hvis en annen satellitt delte bane med Janus.[L 8] Dette objektet var Epimetheus, den ellevte månen til Saturn. Den deler bane med Janus og er det eneste kjente eksempelet på ko-orbitaler i solsystemet.[L 9] I 1980 ble ytterligere tre saturnmåner oppdaget fra bakken og senere bekreftet av Voyager. De er trojanske måner til Dione (Helene) og Tethys (Telesto og Calypso).[L 9]

Observasjoner ved romfartøyer

[rediger | rediger kilde]
Image
Fire av Saturns måner kan ses på dette bildet fra Cassini-sonden: Store Titan og Dione nederst, lille Prometheus (under ringene) og bittelille Telesto over midten.
Image
Fem måner i et annet Cassini-bilde: Halvparten av Rhea i forgrunnen, Mimas bak den, lyse Enceladus over og bak ringene, Pandora i skyggen av F-ringen og Janus ute til venstre.

Studiet av de ytre planetene ble revolusjonert av ubemannede romsonder. Voyagers ankomst til Saturn i 1980–1981 resulterte i oppdagelsen av tre nye måner – Atlas, Prometheus og Pandora – slik at det totale antallet nå var 17.[L 9] I tillegg ble Epimetheus bekreftet adskilt fra Janus. I 1990 ble Pan oppdaget på arkiverte Voyager-bilder.[L 9]

Cassini ankom Saturn sommeren 2004, og oppdaget først tre små indre måner: Methone og Pallene, som befinner seg mellom Mimas og Enceladus, samt den andre Lagrange-månen til Dione, Polydeuces. Den observerte også tre hittil ubekreftede måner i F-ringen.[L 10] I november 2004 kunngjorde Cassini-forskere at strukturen i Saturns ringer indikerer at mange flere måner går i baner innenfor ringene; bare Daphnis er så langt bekreftet visuelt (2005).[7] I 2007 ble Anthe kunngjort.[L 11]

I 2008 observerte Cassini en uttømming av energetiske elektroner i Saturns magnetosfære nær Rhea, som kunne tyde på et tynt ringsystem rundt Saturns nest største måne.[L 12] I mars 2009 ble småmånen Aegaeon rapportert innenfor G-ringen.[L 13] I juli samme år ble S/2009 S 1, den første småmånen i B-ringen, observert.[L 1]

Ytre måner

[rediger | rediger kilde]
Image
Kvadrupel passasje av Saturn fotografert av Hubble-teleskopet

Bedre teleskopteknologi hjalp studiet av Saturns måner, i hovedsak da digitale CCD-enheter erstattet fotografiske plater. Gjennom hele 1900-tallet stod Phoebe alene blant Saturns kjente måner med sin svært uregelmessige baner. Fra 2000 har ytterligere 37 irregulære måner blitt oppdaget med bakkebaserte teleskoper.[L 14]

En undersøkelse som startet sent i 2000 og som ble gjennomført med tre mellomstore teleskoper, fant tretten nye måner med store, eksentriske baner som er høyt inklinert mot både Saturns ekvator og ekliptikken.[L 15] De er trolig fragmenter av større legemer som har blitt fanget av Saturns gravitasjonskraft.[L 14][L 15] I 2005 kunngjorde astronomer som brukte Mauna Kea-observatoriene oppdagelsen av ytterligere tolv små ytre måner.[8][9] I 2006 rapporterte astronomer som brukte Subaru-teleskopet om oppdagelsen av ytterligere ni irregulære måner.[L 16] I april 2007 ble Tarqeq (S/2007 S 1) kunngjort, og i mai samme år ble S/2007 S 2 og S/2007 S 3 rapportert.[L 17]

Utdypende artikkel: Navngivelse av måner

I 1847 foreslo John Herschel[L 4] navn som er hentet fra mytologiske skikkelser forbundet med romerske guder for jordbruk og innhøsting, Saturn (likestilles med greske Kronos).[L 4] De da kjente syv månene ble oppkalt etter titaner og titanesser – brødre og søstre av Saturn.[L 7] I 1848 foreslo Lassell å kalle Saturns åttende satellitt etter titaneren Hyperion.[L 6] Den niende (oppdaget 1899) ble oppkalt etter titanessen Phoebe, den tiende (oppdaget 1966) etter guden Janus, den ellevte (oppdaget 1977) etter titaneren Epimethevs, og to måner som ble oppdaget i 1980 etter titanerne Atlas og Prometheus.

Da navnene på titanerne var oppbrukt, ble månene oppkalt etter andre skikkelser fra gresk-romersk mytologi eller gigantene fra andre mytologier.[10] Fire andre måner, oppdaget i 1980, ble oppkalt etter henholdsvis Pandora, havgudinnen Telesto som var datter av titanere, nymfen Kalypso og amasonen Helene. Den neste månen (oppdaget 1990) ble oppkalt etter daimonen Pan. De irregulære månene (unntatt Phoebe), som ble oppdaget i 2000 og senere, er oppkalt etter inuittiske og galliske guder og norrøne iskjemper.[L 18]

Asteroidene 55 Pandora, 106 Dione, 577 Rhea, 1809 Prometheus, 1810 Epimetheus og 4450 Pan har samme navn som Saturnmåner. Månen Calypso og asteroiden 53 Kalypso, såvel som månen Helene og asteroiden 101 Helena, hadde samme navn inntil Den internasjonale astronomiske union (IAU) gjorde staveforskjellene permanente.

Størrelser

[rediger | rediger kilde]
Image
De relative massene til Saturns måner. Mimas, ringene og de små månene er usynlige ved denne skalaen.

Titan utgjør mer enn 96 % av månenes masse. De seks andre planemomånene (ellipsoidale) utgjør omtrent 4 %, mens de resterende 55 månene sammen med ringene utgjør 0,04 %.[a]

Saturns største måner sammenlignet med månen
Navn Diameter
(km)[L 19]
Masse
(kg)[L 20]
Baneradius
(km)[11]
Omløpstid
(dager)[11]
Mimas396
(12 % av månen)
0,4×1020
(0,05 % av månen)
185 000
(50 % av månen)
0,9
(3 % av månen)
Enceladus504
(14 % av månen)
1,1×1020
(0,2 % av månen)
238 000
(60 % av månen)
1,4
(5 % av månen)
Tethys1 062
(30 % av månen)
6,2×1020
(0,8 % av månen)
295 000
(80 % av månen)
1,9
(7 % av månen)
Dione1 123
(32 % av månen)
11×1020
(1,5 % av månen)
377 000
(100% av månen)
2,7
(10 % av månen)
Rhea1 527
(44 % av månen)
23×1020
(3 % av månen)
527 000
(140 % av månen)
4,5
(20 % av månen)
Titan5 150
(148 % av månen)
(75 % av Mars)
1 350×1020
(180 % av månen)
1 222 000
(320 % av månen)
16
(60 % av månen)
Iapetus1 470
(42 % av månen)
18×1020
(2,5 % av månen)
3 560 000
(930 % av månen)
79
(290 % av månen)

Banegrupper

[rediger | rediger kilde]

Månene deles inn i ti grupper etter baneegenskapene. Mange av dem, slik som Pan og Daphnis, går i bane innenfor Saturns ringsystem og har omløpsperioder som bare er litt lengre enn planetens rotasjonsperiode.[L 21] De innerste månene og mest regulære satellitter har gjennomsnittlige inklinasjoner som går fra mindre enn en grad til ca. 1,5 grader (unntatt Iapetus som har en inklinasjon på 7,57 grader) og liten eksentrisitet.[12] På den annen side har irregulære måner i de ytterste regionene av Saturns månesystem, spesielt den norrøne gruppe, baneradier på millioner av kilometere og omløpsperioder på flere år. Månene i den norrøne gruppen går også i bane i motsatt retning i forhold til Saturns rotasjon.[L 18]

Ringmåner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saturns ringer

Image
Daphnis i Keeler-gapet
Image
Saturn's F-ring sammen med månene Enceladus og Rhea.

Mot slutten av juli 2009 ble en småmåne oppdaget i B-ringen,[L 1] 480 km fra den ytre grensen av ringen. Den ble oppdaget ut ifra skyggen den avga, og ble estimert til å være 300 km i diameter. I motsetning til småmåner i A-ringen (se under), fremkaller ikke disse en «propell»-struktur – sannsynligvis på grunn av tettheten av B-ringen.[13]

Image
Mulig begynnelse på en ny måne fotografert den 15. april 2014

I 2006 ble fire småmåner funnet på Cassini-bilder av A-ringen.[L 22] De to større månene Pan og Daphnis i gapet i A-ringen, er tilstrekkelig store til å rydde kontinuerlige gap i ringen.[L 22] En småmåne kan bare rydde to små, delvise gap – ca. 10 km i diameter, i sin umiddelbare nærhet, og danner en formasjon formet som en flypropell.[L 23] Småmånene har diametere fra 40–500 meter i diameter, og er for små til å kunne ses direkte.[L 3]

150 småmåner, som ble oppdaget i 2007, var med unntak av to utenfor Encke-gapet begrenset til tre smale striper i A-ringen, mellom 126 750 og 132 000 km fra Saturns sentrum. Hver stripe er ca. tusen kilometer bred mindre enn 1 % av bredden av Saturns ringer,[L 3] og er relativt uforstyrret av resonanser med større satellitter.[L 3] Småmånene ble sannsynligvis dannet av en oppsmuldret større satellitt.[L 23] Det er anslått at A-ringen inneholder 7–8 000 propellere større enn 0,8 km i størrelse og millioner som er større enn 0,25 km.[L 3]

Lignende småmåner kan ligge i F-ringen.[L 3] Jetstrømmer av materialer kan skyldes kollisjoner mellom småmånene og F-ringen, initiert av perturbasjoner fra den nærliggende lille månen Prometheus. En av de største småmånene i F-ringen kan være det foreløpig ubekreftede objektet S/2004 S 6. F-ringen inneholder også forbigående «vifter» som man tror er et resultat av endra mindre måner, på ca. 1 km i diameter, som går i bane nær F-ringens kjerne.[L 24]

Aegaeon, oppdaget i 2008, ligger innenfor den lyse buen av G-ringen og er fanget i 7:6-resonansen med Mimas.[L 13] Den fullfører syv omløp rundt Saturn samtidig som Mimas fullfører seks. Månen er den største blant populasjonen av legemer som er kilder til støv i denne ringen.[L 25]

Ringgjetere

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saturns ringer

Image
«Gjetermånene» Atlas, Daphnis og Pan (farge).

Gjetermåner går i bane innenfor, eller like utenfor, en planets ringsystem, og de former ringene ved å gi dem skarpe kanter og skape mellomrom mellom dem. Saturns gjetermåner er Pan (Encke-gapet), Daphnis (Keller-gapet), Atlas (A-ringen), Prometheus (F-ringen) og Pandora (F-ringen).[L 10][L 13] De ble sannsynligvis dannet sammen med de ko-orbitale månene som følge av akkresjon av det lettsmuldrende ringmaterialet på allerede eksisterende tettere kjerner. Kjernene med størrelser fra en tredjedel til halvparten av dagens måner kan i seg selv være kollisjonsobjekter som ble dannet når et foreldrelegeme fra ringene ble oppløst.[L 21]

Ko-orbitale

[rediger | rediger kilde]

Janus og Epimetheus er ko-orbitale måner,[L 9] med omtrent samme størrelse – Janus er noe større enn Epitmetheus.[L 21] Banene har et par kilometers forskjell i store halvakse, tilstrekkelig nært til at månene vil kollidere hvis de skulle passere hverandre. I stedet gjør de gravitasjonelle vekselvirkningene at de bytter bane hvert fjerde år.[L 26]

Store indre måner

[rediger | rediger kilde]

De innerste store månene går i bane innenfor den tynne E-ringen, sammen med tre mindre måner i Alkynoide-gruppen.

  • Mimas er den minste og minst massive av de innerste runde månene,[L 20] selv om massen er tilstrekkelig til å endre banen til Methone.[L 26] Den er merkbart ovalformet etter å ha blitt gjort kortere ved polene og lengre ved ekvator (ca. 20 km) på grunn av effekten Saturns tyngdekraft har på månen.[L 27] Nedslagskrateret Herschel har en diameter på en tredjedel av månens på den førende halvkule.[L 28] Månen har ingen kjent geologisk aktivitet, verken aktiv eller tidligere aktiv, og overflaten domineres av nedslagskratre. De eneste kjente tektoniske formasjonene er noen få bueformede og lineære fordypninger som sannsynligvis ble til under Herschel-nedslaget.[L 28]
Image
Tigerstriper på Enceladus
  • Enceladus er en av de minste av Saturns måner som er sfærisk i formen – bare Mimas er mindre.[L 27] Den er endogent aktiv og det minste kjente legemet i solsystemet som er geologisk aktiv i dag.[L 29] Overflaten er morfologisk variert, med både gamle kratre så vel som glatte områder med få kratre. Mange vidder er oppsprukket og krysses av systemer av lineamenter.[L 29]
Området rundt sørpolen ble av Cassini funnet å være uvanlig varm og avskåret med et system av sprekker, såkalte «tigerstriper», opp mot 130 km lange. Noen avgir også stråler av vanndamp og støv.[L 29] Strålene danner en stor sky på sørpolen som etterfyller Saturns E-ring og fungerer som hovedkilden til ioner i Saturns magnetosfære.[L 29][L 30] Gassen og støvet frigjøres med en kraft på mer enn 100 kg/s. Enceladus kan ha flytende vann under overflaten på sørpolen,[L 29] og isvulkanismen antas å skyldes en 2:1-resonans med Diona.[L 29] Den rene isen gjør Enceladus til et av de lyseste kjente objektet i solsystemet – den geometriske albedoen er mer enn 140 %.[L 29]
  • Tethys er den tredje største av Saturns indre måner.[L 20] Månen har et 400 km bredt nedslagskrater kalt Odysseus på den førende halvkulen og et stort system av kløfter kalt Ithaca Chasma som strekker seg minst 270° rundt månen.[L 28] Ithaca Chasma er konsentrisk med Odysseus, og formasjonene kan være relatert. Tethys synes å ikke ha noen nåværende geologisk aktivitet.
Et tungt kraterfylt og kupert terreng opptar det meste av overflaten, mens mindre og jevne sletteregioner ligger på motsatt halvkule i forhold til Odysseus.[L 28] Slettene inneholder færre kratre og er tilsynelatende yngre. En skarp grense skiller dem fra det kraterfylte terrenget. Der er også et system av forlengete fordypninger som strekker seg bort fra Odysseus.[L 28] Tettheten til Tethys (0,985 g/cm³) er mindre enn vann, noe som indikerer at månen består av vannholdig is med bare en liten andel av stein.[L 19]
  • Dione er den nest største av de indre månene. Den har høyere tetthet enn den geologisk døde Rhea, den største av de indre månene, men lavere enn den aktive Enceladus.[L 27] Mens det meste av overflaten er gammelt og tungt kraterbelagt, er denne månen også dekket med et omfattende nettverk av fordypninger og lineamenter, noe som indikerer at i den tidligere hadde global tektonisk aktivitet.[L 31] Fordypningene og lineamentene er spesielt fremtredende på den bakre halvkulen hvor flere kryssende sett av sprekker danner det som kalles «pistrete terreng».[L 31] De kraterbelagte slettene kar noen store kratre helt opp til 250 km i diameter.[L 28]
Jevne sletter med lavt antall av nedslagskratre finnes også på en liten del av overflaten.[L 32] De ble sannsynligvis tektonisk fornyet relativt sent i den geologiske historien til Dione. To steder i de jevne slettene har landformer (forsenkninger) som ligner avlange nedslagskratre. Begge ligger i sentrum av nettverk av sprekker og fordypninger og kan skyldes isvulkaner.[L 32] Dione kan være geologisk aktiv også nå, men i en mye mindre skala enn isvulkanismen til Enceladus. Dette følger av magnetiske målinger fra Cassini som viser at Dione er en netto kilde til plasma i magnetosfæren til Saturn, mye på samme måte som Enceladus.[L 32]

Alkyonidene

[rediger | rediger kilde]

Tre små måner går i bane mellom Mimas og Enceladus: Methone, Anthe og Pallene. De er oppkalt etter Alkyonidene fra den greske mytologien og er noen av de minste månene i Saturn-systemet. Anthe og Methone innehar svært svake ringbuer langs banene, mens Pallene innehar en komplett ring.[14]

Trojanske måner

[rediger | rediger kilde]
Se også: Trojansk objekt

Trojanske måner er unike for Saturn-systemet. Et trojansk legeme går i bane ved enten det førende L4 eller etterslepende L5-Lagrange-punktet til et mye større objekt, slik som en stor måne eller en planet. Tethys har to trojanske måner – Telesto (førende) og Calypso (etterslepende) – og det samme har Dione – Helene (førende) og Polydeuces (etterslepende).[L 10] Helene er den klart største trojanske månen,[L 27] mens Polydeuces er den minste og har den mest kaotiske banen.[L 26]

Store ytre måner

[rediger | rediger kilde]
Image
Inktomi eller «The Splat», er et relativt ungt krater med fremtredende sommerfuglformet utbruddsteppe på Rheas førende halvkule.

Disse månene går i bane utenfor E-ringen.

  • Rhea er den nest største av Saturns måner.[L 27] I 2005 oppdaget Cassini en utarming av elektroner i Rheas plasmabølge som dannes når det med-roterende plasmaet til Saturns magnetosfære absorberes av månen.[L 12] Utarmingen ble antatt å skyldes partikler på størrelse med støv konsentrert i et par svake ekvatoriale ringer.[L 12] Et slikt ringsystem ville gjøre Rhea til den eneste månen i solsystemet som har ringer.[L 12] Senere observasjoner fra flere vinkler med Cassinis smalvinklede kamera ga imidlertid ingen beviser for ringmaterialet. Dette gjorde at opprinnelsen til plasmaobservasjonene forble uløst.[L 33]
Overflaten er typisk kraterbelagt,[L 28] med unntak av noen få store Dione-type-formasjoner (pistrete terreng) på den bakre halvkulen,[L 34] og en svært svak «linje» av materialer ved ekvator som kan ha blitt avsatt av materialer fra nåværende eller tidligere ringer.[L 35] To store nedslagsbassenger på halvkulen som vender bort fra Saturn, er ca. 400 og 500 km i diameter.[L 34] Det første, Tirawa kan omtrent sammenlignes med Odysseus-bassenget på Tethys.[L 28] Det 47,2 km brede nedslagskrateret Inktomi[15][b] ved 112°W har et utvidet system av lyse strålesystemer[16] og kan være et av de yngste kratrene på de indre månene.[L 34] Ingen endogene aktiviteter er oppdaget på overflaten.[L 34]
  • Titan, som er 5 150 km i diameter, er den nest største månen i solsystemet,[L 20] og den eneste med en tett (overflatetrykk på 1,5 atm), kald atmosfære som primært består av nitrogen med en liten andel av metan.[L 36] Atmosfæren produserer jevnlig lyse hvite konvektive skyer, spesielt over sørpolen.[L 36] Overflaten, som er vanskelig å observere på grunn av vedvarende atmosfærisk tåke, viser bare noen få nedslagskratre som sannsynligvis er svært unge.[L 36]
Den inneholder et mønster av lyse og mørke regioner, strømningskanaler og muligvis isvulkaner.[L 36][L 37] Noen mørke regioner er dekket av langsgående sanddynefelt formet av tidevannsvinder hvor sanden er av frossent vann eller hydrokarboner.[L 38] Titan er den eneste månen med store flak av væske på overflaten, i form av metan/etan-sjøer i Titans nordlige og sørlige polregioner.[L 39] Den største innsjøen, Kraken Mare, er større enn Det kaspiske hav.[17] Som Europa og Ganymedes, antas det at Titan har hav av vann blandet med ammoniakk under overflaten som kan bryte opp til overflaten og føre til isvulkanisme.[L 37]
  • Hyperion er Titans nærmeste nabo. De to månene er låst i en 4:3-resonans; Titan fullfører fire runder rundt Saturn, når Hyperion fullfører tre.[L 20] Med en gjennomsnittlig diameter på ca. 270 km er Hyperion mindre og lysere enn Mimas.[L 40] Den har en ekstremt irregulær form, og en brunfarget isete overflate som ligner en svamp, selv om det indre kan være delvis porøst også.[L 40] Den gjennomsnittlige tettheten på 0,55 g/cm³[L 40] indikerer at porøsiteten overstiger 40 % selv om man antar at den har en ren isete sammensetning. Overflaten er dekket med en rekke nedslagskratre – de med diameter på 2–10 km er spesielt vanlige.[L 40]
Hyperion er den eneste kjente månen med kaotisk rotasjon, og månen har ingen veldefinerte poler eller ekvator. På korte tidsskalaer roterer den rundt sin lange akse med en hastighet på 72–75° per dag, og på lengre tidsskalaer vandrer rotasjonaksen (spinnvektor) kaotisk over himmelen.[L 40] Den roterende oppførselen til Hyperion er i hovedsak uforutsigbar.[L 41]
Image
Den ekvatoriale ryggen på Iapetus
  • Iapetus er den tredje største av Saturns måner.[L 27] Med sin bane 3,5 millioner km fra Saturn er den klart den fjerneste av Saturns store måner, og innehar også den største baneinklinasjonen på 14,72 grader.[11] Iapetus er kjent for sin uvanlige tofargede overflate der den førende halvkulen er beksvart mens den bakre halvkulen er nesten like lys som nysnø.[L 42]
Cassini-bilder viste at det mørke materialet er begrenset til et stort område nær ekvator på den førende halvkulen, kalt Cassini Regio, som strekker seg fra omtrent 40°N til 40°S.[L 42] Polområdene er like lyse som den bakre halvkulen. En 20 km ekvatorial rygg strekker seg nesten over hele månens ekvator.[L 42] Ellers er både den lyse og mørke overflaten gamle og fulle av kratre. Bildene avslørte minst fire store nedslagsbasseng med diametere fra 380–550 km og en rekke mindre nedslagskratre.[L 42] Ingen beviser for endogen aktivitet har blitt oppdaget.[L 42]
En ledetråd til opprinnelsen til det mørke materialet som dekker deler av Iapetus' tydelige dikroistiske overflate kan ha blitt funnet i 2009, da NASAs Spitzer Space Telescope oppdaget en stor, nesten usynlig skive rundt Saturn, like innenfor banen til månen Phoebe – Phoebe-ringen.[L 43] Forskere tror at skiven stammer fra støv og ispartikler som har blitt virvlet opp av nedslag på Phoebe. Fordi partiklene i skiven går i bane i motsatt retning av Iapetus, liksom Phoebe selv, kolliderer Iapetus med dem når de går i retning mot Saturn og formørker den førende halvkulen noe.[L 43]
Så snart det var etablert en forskjell i albedo, og dermed en gjennomsnittlig temperatur, mellom de ulike regionene av Iapetus, fulgte en prosess med termisk rømling med sublimasjon av vannis fra varmere regioner og deposisjon av vanndamp i kaldere regioner. Iapetus' nåværende tofargede utseende kommer fra kontrasten mellom de lys, primært isbelagte områdene og regionene i mørke etterslep, restene etter tapet av overflateis.[L 44][L 45]

Irregulære måner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Irregulær måne

Image
Banene til de irregulære månene omgir Saturn som en sverm. Titans regulære bane vises med rødt i midten.

Irregulære måner er små satellitter med store radier, inklinerte og ofte retrograde baner, antatt å ha blitt innfanget av primærplaneten. De forekommer ofte som kollisjonsfamilier eller grupper.[L 14] Deres nøyaktige størrelse og albedo er ikke kjent fordi dette ikke kan fastslås med teleskoper. Albedoen er antatt å være lav – rundt 6 % (Phoebe) eller mindre.[L 15] De har generelt ingen synlige formasjoner og nær-infrarøde spektre domineres av striper av vannabsorpsjon.[L 14] De er nøytrale eller moderat røde i fargen – lignende C-type, P-type eller D-type-asteroider,[L 18] men er mye mindre røde enn Kuiperbelteobjekter.[L 14][c]

Inuittiske måner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saturns inuittiske måner

Inuitt-gruppen inkluderer fem prograde, ytre måner som er tilstrekkelig like i avstand fra planeten (186–297 saturnradier), baneinklinasjoner (45–50°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.[L 15][L 18] Gruppen består av månene Ijiraq, Kiviuq, Paaliaq, Siarnaq og Tarqeq.[L 18] Den største månen er Siarnaq med en estimert størrelse på 40 km.

Galliske måner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saturns galliske måner

Image
Banene til de irregulære månene til Saturn. Inklinasjonen og store halvaksen vises på henholdsvis Y- og X-aksen. Eksentrisiteten vises av segmentet som strekker seg fra perisentrum til aposentrum. Satellittene med positive inklinasjoner er prograde, mens de med negative verdier er retrograde. X-aksen er merket med kilometer som enhet. De prograde inuittiske og galliske gruppene og den retrograde norrøne gruppen er identifisert.

Den galliske gruppen er fire prograde, ytre måner som er tilstrekkelig lignende i avstand fra planeten (207–302 saturnradier), baneinklinasjoner (35–40°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.[L 15][L 18] Gruppen består av Albiorix, Bebhionn, Erriapus og Tarvos.[L 18] Den største er Albiorix med en estimert størrelse på ca. 32 km. Tarvos er per 2009 den fjerneste av Saturns måner som har en prograd bane.

Norrøne måner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saturns norrøne måner

Den norrøne gruppen består av 29 retrograde, ytre måner.[L 15][L 18] Disse er Aegir, Bergelmir, Bestla, Farbauti, Fenrir, Fornjot, Greip, Hati, Hyrrokkin, Jarnsaxa, Kari, Loge, Mundilfari, Narvi, Phoebe, Skathi, Skoll, Surtur, Suttungr, Thrymr, Ymir, S/2004 S 7, S/2004 S 12, S/2004 S 13, S/2004 S 17, S/2006 S 1, S/2006 S 3, S/2007 S 2, og S/2007 S 3.[L 18] Ymir er nest størst, med en estimert diameter på 18 km. Den norrøne gruppen kan bestå av flere mindre undergrupper.[L 18]

Phoebe er 214 km i diameter og den største av Saturns irregulære måner.[L 14] Den har en retrograd bane og roterer rundt sin egen akse på 9,3 timer.[L 46] Phoebe var også den første månen som ble studert i detalj av Cassini i juni 2004. Sonden kartla nærmere 90 % av overflaten. Phoebe har en tilnærmet sfærisk form og en høy tetthet på ca. 1,6 g/cm³.[L 14] Overflaten er mørk med en rekke nedslagskratre – det finnes ca. 130 kratre med diametere over 10 km. Spektroskopiske målinger viste at overflaten består av vannholdig is, karbondioksid, fyllosilikater, organiske og muligens jernbærende mineraler.[L 14] Phoebe antas å være et innfanget Kuiperbelteobjekt eller en kentaur.[L 14] Phoebe er også en kilde for materialer til den største kjente ringen til Saturn, som formørker den førende halvkulen til Iapetus (se over).[L 43]

Tabell over måner

[rediger | rediger kilde]
Saturns måner listes her etter omløpstid (eller store halvakse), fra kortest til lengst. Måner som er tilstrekkelig massive til at overflaten har kollapset til en sfæroide, vises med fet skrift. Irregulære måner vises med rød, oransje og grå bakgrunn.
Nøkkel

Store ismåner

Titan

Inuittiske måner

Galliske måner

Norrøne måner


Nummer
[d]
Navn Uttale Bilde Absolutt størrelsesklasse
[e]
Diameter
(km)
[f]
Masse
(×1015 kg)
[g]
Store halvakse
(km)
Omløpstid (dager)
[h]
Inklinasjon
(grad °)
[i]
Eksentrisitet Posisjon Oppdagelse
år
[18]
Kunngjort Oppdager
[10]
S/2009 S 1
Image
0.30,0000071116 9000,4715000outer B Ring20092009Cassini
(Småmåner)
A noisy image showing a few bright dots marked by circles
0.04–0.4<0,000017130 0000,550.00.000Three 1,000 km bands within A Ring2006Cassini
XVIIIPan/ˈpæn/
An irregularly shaped body with a prominent equatorial ridge. It is illuminated from the bottom right.
9.228.2
(35×28×21)
4,30133 600+0,575050.00.000in Encke Division19901990Showalter
XXXVDaphnis/ˈdæfnəs/
A small, irregularly shaped body elongated from the bottom left to top right. It is illuminated from the bottom left.
7.6
(9.8×8.4×5.6)
0,068136 500+0,594080.00.000i Keelergapet20052005Cassini
XVAtlas/ˈætləs/
An irregularly shaped body is fully illuminated. The body, which looks like a cone viewed from the south pole, is elongated downward.
8.530.2
(41×35×19)
5,490137 700+0,604600.00.00119801980Voyager 1
XVIPrometheus/prˈmθiəs/
An irregularly shaped oblong body is fully illuminated. It is elongated in the direction from the top left to bottom left. Its surface is covered by craters.
6.786.2
(137×81×56)
159,72139 400+0,615880.00.002F Ring shepherd19801980Voyager 1
XVIIPandora/pænˈdɔːrə/
An irregularly shaped body is half illuminated from the bottom. The terminator runs from the left to right. The surface is covered by numerous craters.
6.581.4
(104×81×64)
135,7141 700+0,631370.00.00419801980Voyager 1
XIEpimetheus/ɛpəˈmθiəs/
A partially-illuminated irregular body, which has a shape remotely resembling a cube. The body's surface consists of ridges and valleys and is covered by craters.
5.5116.2
(130×114×106)
525,607151 400+0,697010.30.020co-orbital with Janus19661967Fountain & Larson
XJanus/ˈnəs/An irregular body, whose outline looks like an approximate circle in this image. It is illuminated from the bottom-left. The terminator runs from the top-left to bottom-right. The surface is covered by craters.4.5179
(203×185×153)
1 893,88151 500+0,697350.20.007co-orbital with Epimetheus19661967Dollfus
LIIIAegaeon/ˈɒn/
Image of Aegaeon by Cassini.
0.66
(1.4×0.5×0.4)
0,0000782167 500+0,808120.00.000G Ring moonlet20082009Cassini
IMimas/ˈmməs/
A spherical body is half illuminated from the left. The terminator runs from the top to bottom in the vicinity of the right limb. A large crater with a central peak sits on the terminator slightly to the right and above the center of the body. It makes the body look like the Death Star. There are numerous smaller craters.
3.2396.4
(416×393×381)
37 509,4186 000+0,942421.60.020 17891789Herschel
XXXIIMethone/məˈθn/
A smooth, featureless ellipsoidal object illuminated from the top right, distinctly looking like an egg.
2.9
(4.0×2.6×2.4)
0,00392194 700+1,009550.00.002Alkyonides20042004Cassini
XLIXAnthe/ˈænθ/
A blurry ellipsoidal object in the center of the image
1.80,0015198 100+1,038900.00.002Alkyonides20072007Cassini
XXXIIIPallene/pəˈln/
A small, half-illuminated ellipsoidal object in front of Saturn as a backdrop
4.44
(5.8×4.2×3.7)
0,023212 300+1,156060.20.004Alkyonides20042004Cassini
IIEnceladus/ɛnˈsɛlədəs/
Image
2.1504.2
(513×503×497)
108 031,8238 400+1,370220.00.005Generates the E ring17891789Herschel
IIITethys/ˈtθəs/
Image
0.71062.2
(1077×1057×1053)
617 495,9295 000+1,887801.10.001 16841684Cassini
XIIITelesto/təˈlɛst/
An oblong object with a few large craters and a smooth surface
8.724.8
(33×23×19)
3,9295 000+1,887801.20.001leading Tethys trojan (L4)19801980Smith et al.
XIVCalypso/kəˈlɪps/
An oblong body is seen in this low resolution image.
9.221.4
(29×19×13)
1,8295 000+1,887801.50.001trailing Tethys trojan (L5)19801980Pascu et al.
XIIHelene/ˈhɛlən/
An irregularly shaped body illuminated from the left. Its surface is covered by numerous impact craters.
8.235.2
(45×39×27)
7,1377 600+2,736920.20.007leading Dione trojan (L4)19801980Laques & Lecacheux
XXXIVPolydeuces/pɒliˈdjsz/
A small oblong body is barely resolved in this image.
2.6
(3.5×3.1×2.7)
0,0075377 600+2,736920.20.019trailing Dione trojan (L5)20042004Cassini
IVDione/dˈn/
Image
0.81122.8
(1128×1123×1119)
1 095 486,8377 700+2,736920.00.002 16841684Cassini
VRhea/ˈrə/
Image
0.11527.6
(1530×1526×1525)
2 306 485,4527 200+4,517500.30.001 16721673Cassini
VITitan/ˈttən/
Image
–1.35149.46
(5 149×5 149×5 150)
134 518 035,41 221 900+15,94540.30.029 16551656Huygens
VIIHyperion/hˈpɪəriən/
An irregularly shaped oblong body is illuminated from the left. The terminator is near the right limb. The body is elongated in the top-bottom direction. The surface is punctured by numerous impact craters, which make it look like a sponge or cheese.
4.8270.0
(360×266×205)
5 551,01 481 500+21,27670.60.105in 4:3 resonance with Titan18481848Bond & Lassell
VIIIIapetus/ˈæpətəs/
Image
1.21468.6
(1491×1491×1424)
1 805 659,13 561 700+79,33107.60.028 16711673Cassini
S/2019 S 1
Image
15.350,1111 245 400+445,5149.50.384Inuittisk (Kiviuq)20192021Ashton et al.
XXIVKiviuq/ˈkɪviək/
Image
12.7173,611 307 500+449,1348.00.275Inuittisk (Kiviuq)20002000Gladman et al.
S/2005 S 415.750,06511 324 500+450,2248.00.315Inuittisk (Kiviuq)20052023Sheppard et al.
S/2020 S 115.940,03411 338 600+451,1048.20.337Inuittisk (Kiviuq)20202023Ashton et al.
XXIIIjiraq/ˈɪrɒk/
Image
13.3131,811 344 600+451,4349.20.293Inuittisk (Kiviuq)20002000Gladman et al.
IXPhoebe/ˈfbi/
An approximately spherical heavily cratered body is illuminated from the bottom-right. The terminator runs near the left and top limbs. There is huge crater at the top, which affects the shape, and another slightly smaller at the bottom.
6.7213.0
(219×217×204)
8 312,312 929 400550,30175.20.164Norrøn (Phoebe)18981899Pickering
S/2006 S 2015.750,06513 193 700567,27173.10.206Norrøn (Phoebe)20062023Sheppard et al.
S/2006 S 916.530,01414 406 600647,89173.00.248Norrøn (Phoebe)20062023Sheppard et al.
XXPaaliaq/ˈpɑːliɒk/
Image
11.7251414 997 900+686,9448.50.378Inuittisk[j]20002000Gladman et al.
XXVIISkathi/ˈskɑːði/
Image
14.480,3815 575 400728,09151.60.281Norrøn (low-inclination)20002000Gladman et al.
S/2007 S 516.240,03415 835 700746,88158.40.104Norrøn (Mundilfari)20072023Sheppard et al.
‡S/2007 S 716.240,03415 931 600754,29169.20.217Norrøn (Mundilfari)20072023Sheppard et al.
S/2007 S 215.650,06515 939 100754,91174.00.232Norrøn (Phoebe)20072007Sheppard et al.
S/2004 S 3715.940,03415 956 500755,63158.20.448Norrøn (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
‡S/2004 S 4716.340,03416 050 700762,49160.90.291Norrøn (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
‡S/2004 S 4016.340,03416 075 600764,60169.20.297Norrøn (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
XXVIAlbiorix/ˌælbiˈɒrɪks/
Image
11.228.61216 329 100+783,4636.80.482Gallisk20002000Holman
S/2019 S 216.530,01416 560 200799,85173.30.279Norrøn (Phoebe)20192023Ashton et al.
XXXVIIBebhionn/ˈbvɪn/
Image
15.060,1817 027 200+834,8538.50.459Gallic group20042005Sheppard et al.
S/2007 S 816.040,03417 049 000+836,9036.20.490Gallisk20072023Sheppard et al.
LXS/2004 S 2915.850,06517 064 100+837,7838.60.485Gallisk20042019Sheppard et al.
‡S/2019 S 316.240,03417 077 100837,74166.90.249Norrøn (Mundilfari)20192023Ashton et al.
S/2020 S 716.830,01417 394 000861,25161.40.500Norrøn (Mundilfari)20202023Ashton et al.
S/2004 S 3115.650,06517 497 200+866,0948.10.159Inuittisk (Siarnaq)20042019Sheppard et al.
XXVIIIErriapus/ɛriˈæpəs/
Image
13.7100,9517 507 000+871,0937.10.476Gallisk20002000Gladman et al.
XLVIISkoll/ˈskɒl/
Image
15.450,1117 623 700878,38159.40.463Norrøn (Mundilfari)20062006Sheppard et al.
LIITarqeq/ˈtɑːrkk/
Image
14.870,1817 751 000+884,9948.70.143Inuittisk (Siarnaq)20072007Sheppard et al.
S/2019 S 1416.340,03417 853 200+893,1546.20.172Inuittisk (Siarnaq)20192023Ashton et al.
‡S/2020 S 216.930,01417 869 000897,59170.70.152Norrøn (Mundilfari)20202023Ashton et al.
XXIXSiarnaq/ˈsɑːrnək/
Image
10.639.33217 881 100+895,5847.80.309Inuittisk (Siarnaq)20002000Gladman et al.
‡S/2019 S 416.530,01417 951 800903,89170.10.408Norrøn (Mundilfari)20192023Ashton et al.
S/2020 S 316.430,01418 057 200+908,1946.00.142Inuittisk (Siarnaq)20202023Ashton et al.
‡S/2004 S 4116.340,03418 095 000914,62165.70.301Norrøn (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
S/2019 S 616.140,03418 205 500+919,7146.40.120Inuittisk (Siarnaq)20192023Ashton et al.
XXITarvos/ˈtɑːrvəs/
Image
13.1152,118 215 600+926,4337.80.522Gallisk20002000Gladman et al.
S/2020 S 417.030,01418 236 000+926,9640.10.495Gallisk20202023Ashton et al.
‡S/2004 S 4216.140,03418 240 800925,91165.70.157Norrøn (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
XLIVHyrrokkin/hɪˈrɒkən/
Image
14.380,3818 341 000931,90149.90.336Norrøn (low-inclination)20042005Sheppard et al.
LIGreip/ˈɡrp/
Image
15.350,1118 379 800937,00174.20.317Norrøn (Phoebe)20062006Sheppard et al.
S/2020 S 516.630,01418 391 400+933,8948.20.220Inuittisk (Siarnaq)20202023Ashton et al.
S/2004 S 1316.340,03418 453 300942,57169.00.265Norrøn (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
‡S/2007 S 616.430,01418 544 900949,50166.50.169Norrøn (Mundilfari)20072023Sheppard et al.
XXVMundilfari/mʊndəlˈværi/
Image
14.670,2718 588 100952,86167.10.212Norrøn (Mundilfari)20002000Gladman et al.
S/2006 S 115.650,06518 746 200964,24156.00.105Norrøn (Kari)20062006Sheppard et al.
S/2004 S 4316.340,03418 935 000980,08171.10.432Norrøn (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
‡S/2006 S 1016.430,01418 979 900983,14161.60.151Norrøn (Mundilfari)20062023Sheppard et al.
‡S/2019 S 516.630,01419 090 400991,44158.80.216Norrøn (Mundilfari)20192023Ashton et al.
LIVGridr/ˈɡrðər/15.840,06519 250 9001 004,75163.90.187Norrøn (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
XXXVIIIBergelmir/bɛərˈjɛlmɪər/
Image
15.250,1119 268 4001 005,53158.80.145Norrøn (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
LJarnsaxa/jɑːrnˈsæksə/15.660,06519 273 2001 006,46163.00.218Norrøn (Mundilfari)20062006Sheppard et al.
XXXINarvi/ˈnɑːrvi/
Image
14.570,2719 285 6001 003,95142.20.441Norrøn (low-inclination)20032003Sheppard et al.
XXIIISuttungr/ˈsʊtʊŋɡər/
Image
14.670,2719 392 0001 016,70175.70.116Norrøn (Phoebe)20002000Gladman et al.
‡S/2004 S 4415.850,06519 515 4001 026,16167.70.129Norrøn (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
S/2006 S 1216.240,03419 569 800+1 035,0638.60.542Gallisk[k]20062023Sheppard et al.
S/2007 S 315.750,06519 614 0001 034,45173.80.150Norrøn (Phoebe)20072007Sheppard et al.
‡S/2004 S 4516.040,03419 693 6001 038,70154.00.551Norønn (Kari)20042023Sheppard et al.
XLIIIHati/ˈhɑːti/
Image
15.450,1119 695 4001 040,05165.40.372Norønn (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
S/2004 S 1716.040,03419 699 3001 040,86167.90.162Norrøn (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
‡S/2006 S 1116.530,01419 711 9001 042,29174.10.143Norrøn (Phoebe)20042023Sheppard et al.
S/2004B ‡S/2004 S 1215.940,03419 801 2001 048,57164.70.337Norrøn (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
LIXEggther/ˈɛɡθɛər/15.460,1119 843 9001 052,32165.00.157Norrøn (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
S/2006 S 1316.140,03419 953 8001 060,63162.00.313Norrøn (Mundilfari)20062023Sheppard et al.
S/2007 S 916.140,03420 174 6001 078,07159.30.360Norrøn (Mundilfari)20072023Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 716.340,03420 184 9001 080,58174.20.232Norse group (Phoebe)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 816.340,03420 286 7001 088,87172.80.311Norse group (Phoebe)20192023Ashton et al.
XLMal:HidFarbauti/fɑːrˈbti/15.850,06520 290 5001 087,26156.20.249Norse group (Kari)20042005Sheppard et al.
XXXMal:HidThrymr/ˈθrɪmər/
Image
14.380,3820 330 9001 092,17175.00.467Norse group (Phoebe)20002000Gladman et al.
XXXIXMal:HidBestla/ˈbɛstlə/
Image
14.670,2720 338 3001 087,17138.30.486Norse group (low-inclination)20042005Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 916.340,03420 358 8001 093,09159.50.433Norse group (Mundilfari)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2004 S 4616.430,01420 513 1001 107,59177.20.249Norse group (Phoebe)20042023Sheppard et al.
LVMal:HidAngrboda/ˈɑːŋɡərbðə/16.240,03420 591 2001 114,06177.70.216Norse group (Phoebe)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 1116.240,03420 663 6001 115,00144.60.513Norse group (low-inclination)20192023Ashton et al.
XXXVIMal:HidAegir/ˈ.ɪər/15.560,06520 664 7001 119,34166.10.255Norse group (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 1016.730,01420 700 5001 121,99163.90.248Norse group (Mundilfari)20192023Ashton et al.
LXIMal:HidBeli/ˈbli/16.140,03420 703 8001 121,74158.90.087Norse group (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 1216.340,03420 894 7001 138,02167.10.475Norse group (Mundilfari)20192023Ashton et al.
LVIIMal:HidGerd/ˈjɛərð/15.940,03420 948 5001 142,97174.40.518Norse group (Phoebe)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 1316.730,01420 964 3001 144,79177.30.318Norse group (Phoebe)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2006 S 1416.530,01421 062 1001 152,67166.70.060Norse group (Mundilfari)20062023Sheppard et al.
LXIIMal:HidGunnlod/ˈɡʊnlɒð/15.640,06521 141 1001 157,97160.30.251Norse group (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 1516.630,01421 190 3001 161,60157.80.257Norse group (Mundilfari)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 616.630,01421 254 2001 167,94166.90.480Norse group (Mundilfari)20202023Ashton et al.
Mal:HidS/2004 S 715.650,06521 328 2001 173,93164.90.511Norse group (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
Mal:HidS/2006 S 315.650,06521 353 3001 174,78156.10.432Norse group (Kari)20062006Sheppard et al.
Mal:HidS/2005 S 516.430,01421 366 1001 177,82169.50.588Norse group (Mundilfari)20052023Sheppard et al.
LVIMal:HidSkrymir/ˈskrɪmɪər/15.640,06521 447 6001 185,10175.60.437Norse group (Phoebe)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2006 S 1616.530,01421 720 6001 207,52164.10.204Norse group (Mundilfari)20062023Sheppard et al.
Mal:HidS/2006 S 1516.240,03421 799 4001 213,96161.10.117Norse group (Mundilfari)20062023Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 2815.850,06521 865 9001 220,69167.90.159Norse group (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2020 S 816.430,01421 966 6001 228,11161.80.252Norse group (Mundilfari)20202023Ashton et al.
LXVMal:HidAlvaldi/ɔːlˈvɔːldi/15.660,06521 994 2001 232,18177.40.238Norse group (Phoebe)20042019Sheppard et al.
XLVMal:HidKari/ˈkɑːri/
Image
14.560,2722 032 8001 231,19153.00.469Norse group (Kari)20062006Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 4816.040,03422 136 8001 242,41161.90.374Norse group (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
LXVIMal:HidGeirrod/ˈjrɒd/15.940,03422 260 0001 251,15154.30.539Norse group (Kari)20042019Sheppard et al.
XLIMal:HidFenrir/ˈfɛnrɪər/15.940,03422 330 0001 260,19164.50.137Norse group (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 5016.430,01422 346 0001 260,44164.00.450Norse group (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
Mal:HidS/2006 S 1716.040,03422 384 1001 264,51168.70.425Norse group (Mundilfari)20062023Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 4916.040,03422 399 8001 264,25159.70.453Norse group (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 1715.940,03422 724 0001 291,39155.50.546Norse group (Kari)20192023Ashton et al.
XLVIIIMal:HidSurtur/ˈsɜːrtər/15.860,06522 745 7001 295,60168.40.448Norse group (Mundilfari)20062006Sheppard et al.
Mal:HidS/2006 S 1816.140,03422 760 7001 298,40169.50.131Norse group (Mundilfari)20062023Sheppard et al.
XLVIMal:HidLoge/ˈlɔɪ./
Image
15.450,1122 919 2001 311,80168.10.191Norse group (Mundilfari)20062006Sheppard et al.
XIXMal:HidYmir/ˈmɪər/
Image
12.4195,622 954 5001 315,08172.30.338Norse group (Phoebe)20002000Gladman et al.
Mal:HidS/2019 S 1916.530,01423 044 7001 317,83151.80.458Norse group (Kari)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 1816.630,01423 140 7001 327,06154.60.509Norse group (Kari)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2004 S 2116.240,03423 159 3001 328,58153.20.394Norse group (Kari)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 3916.140,03423 192 2001 335,88165.90.101Norse group (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 1616.730,01423 264 1001 340,93162.00.250Norse group (Mundilfari)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2004 S 5316.240,03423 279 8001 342,44162.60.240Norse group (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 2416.040,03423 339 000+1 341,3437.40.071Gallic group[l]20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 3616.140,03423 390 3001 349,37153.30.625Norse group (Kari)20042019Sheppard et al.
LXIIIMal:HidThiazzi/θiˈætsi/15.940,03423 579 0001 366,69158.80.512Norse group (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 2016.730,01423 679 6001 375,53156.10.354Norse group (Kari)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2006 S 1916.140,03423 801 1001 389,33175.50.467Norse group (Phoebe)20062023Sheppard et al.
LXIVMal:HidS/2004 S 3416.240,03424 144 9001 420,80168.30.280Norse group (Mundilfari)20042019Sheppard et al.
XLIIMal:HidFornjot/ˈfɔːrnjɒt/
Image
15.160,1124 936 7001 494,11170.00.213Norse group (Mundilfari)20042005Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 5116.140,03425 208 0001 519,41171.20.201Norse group (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
Mal:HidS/2020 S 1016.930,01425 314 7001 527,21165.60.296Norse group (Mundilfari)20202023Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 916.040,03425 408 5001 532,65161.40.531Norse group (Mundilfari)20202023Ashton et al.
LVIIIMal:HidS/2004 S 2615.750,06526 098 7001 603,99173.00.147Norse group (Phoebe)20042019Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 2116.240,03426 439 5001 636,37171.90.155Norse group (Mundilfari)20192023Ashton et al.
Mal:HidS/2004 S 5216.530,01426 446 8001 633,87165.30.292Norse group (Mundilfari)20042023Sheppard et al.
Mal:HidS/2019 S 2216.730,01411 280 600+447,3145.6820.422Inuit group (Kiviuq)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 2316.730,01411 288 800+447,849.8030.153Inuit group (Kiviuq)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 2616.530,01411 401 300+454,5150.8350.31Inuit group (Kiviuq)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 3215.750,06517 712 200+880,0847.0870.371Inuit group (Siarnaq)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 3516.730,01418 429 200934,06157.9750.613Norse group (Mundilfari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 3716.730,01419 980 0001 054,4144.120.402Norse group (low-inclination)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 4116.930,01424 773 8001 455,81158.6560.222Norse group (Mundilfari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 4416.430,01426 083 2001 572,74168.8820.593Norse group (Mundilfari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1116.930,01411 298 100+448,3549.3850.373Inuit group (Kiviuq)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1216.830,01411 330 300+450,2751.1230.186Inuit group (Kiviuq)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1316.530,01411 402 800+454,645.3940.468Inuit group (Kiviuq)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1616.530,01417 123 200836,55166.5570.37Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1716.340,03417 080 300833,41146.9450.418Norse group (low-inclination)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1916.830,01417 871 400+891,9848.2090.102Inuit group (Siarnaq)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2016.630,01418 133 100911,64172.2990.142Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2216.630,01419 230 200995,61158.4680.078Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2316.630,01419 589 7001 023,66166.9140.085Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2416.830,01420 633 1001 106,53159.6620.223Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3016.730,01421 351 3001 164,79153.7590.605Norse group (Kari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3116.530,01422 892 5001 293,17166.3160.232Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3316.930,01423 430 1001 338,98164.2950.474Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3416.530,01422 873 0001 291,52160.8990.1Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3816.140,03423 609 0001 354,35161.3570.521Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3916.730,01424 697 1001 449,05161.1720.385Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 4116.630,01425 397 2001 511,1163.880.353Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 4216.730,01424 750 1001 453,72158.1360.546Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 4316.930,01426 232 3001 586,24167.0160.194Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 4416.830,01428 043 8001 753,36169.2830.231Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 116.630,01411 207 800+442,9952.370.373Inuit group (Kiviuq)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 216.730,01411 310 900+449,1247.5950.228Inuit group (Kiviuq)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 316.530,01417 617 600+873,0445.3090.321Inuit group (Siarnaq)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 516.730,01425 010 6001 476,73164.160.636Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 616.430,01411 090 800+436,0746.110.471Inuit group (Kiviuq)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 715.940,03411 725 400+474,0345.8810.219Inuit group (Kiviuq)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 816.730,01414 327 600640,29165.1790.12Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 916.730,01415 108 800693,36172.1740.262Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1016.730,01415 426 700715,36161.5870.27Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1316.630,01416 343 300780,05170.2010.21Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1616.830,01417 246 200845,58160.320.233Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1717.130,01417 340 200+852,533.8380.569Gallic group20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1816.830,01417 229 200+844,3338.5360.508Gallic group20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1917.030,01417 464 000+861,6448.2370.056Inuit group (Siarnaq)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2016.730,01418 004 000901,92134.5550.263Norse group (low-inclination)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2116.930,01418 624 800948,97159.0180.062Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2216.240,03418 428 000+933,9746.9940.357Inuit group (Siarnaq)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2316.430,01419 212 500994,23165.0160.411Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2416.730,01419 340 9001 004,22169.2720.299Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2517.030,01419 736 1001 035,16164.670.336Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2716.530,01419 613 7001 025,54149.0550.558Norse group (low-inclination)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2916.730,01420 783 3001 118,63170.8140.105Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3016.730,01421 318 8001 162,14143.4730.277Norse group (low-inclination)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3217.220,00421 035 3001 139,03169.6040.113Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3316.830,01420 754 1001 116,27153.1070.675Norse group (Kari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3416.630,01421 370 1001 166,33167.7520.482Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4216.730,01422 403 8001 251,98167.0150.082Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4316.430,01423 496 2001 344,65168.4120.274Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4516.930,01423 419 9001 338,11152.6340.692Norse group (Kari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4616.830,01425 366 5001 508,36145.7660.427Norse group (low-inclination)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4717.030,01426 653 4001 624,59161.7950.114Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4916.730,01422 042 0001 221,77171.8190.058Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 5016.930,01417 611 300872,57170.2670.174Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 2816.340,03417 684 100877,99156.4390.178Norse group (Kari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 3016.830,01417 828 600888,77168.8380.1Norse group (Mundilfari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 3616.830,01420 076 3001 062,04166.9660.168Norse group (Mundilfari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 3816.730,01422 356 2001 247,99159.7670.424Norse group (Mundilfari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2019 S 3916.730,01424 139 8001 400,28172.2390.104Norse group (Mundilfari)20192025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1416.730,01416 078 400761,16163.8320.369Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1516.730,01416 835 100+815,5235.4450.385Gallic group20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 1816.630,01417 780 100885,15167.7640.167Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2116.730,01418 638 400950,01169.070.315Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2517.030,01420 748 9001 115,85169.2730.343Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2816.730,01422 512 3001 261,08166.0140.43Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 2916.830,01421 938 2001 213,16166.4570.053Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3216.730,01421 397 5001 168,58171.2860.471Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3516.730,01423 277 2001 325,9175.0620.173Norse group (Phoebe)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3616.630,01423 272 1001 325,46168.8930.339Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 3716.630,01423 229 5001 321,82177.2720.284Norse group (Phoebe)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2020 S 4016.530,01423 311 8001 328,86165.1290.374Norse group (Mundilfari)20202025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 416.430,01417 945 800897,55167.410.292Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1116.930,01415 041 200688,71171.3660.312Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1216.930,01415 806 900741,97165.9560.656Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1416.830,01417 170 800840,04168.1440.524Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 1516.830,01417 560 100868,77157.9840.512Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2616.930,01420 308 7001 080,53166.2630.275Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 2816.930,01420 032 7001 058,58171.8430.588Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3117.030,01421 210 6001 153,31160.6330.175Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3516.830,01421 972 4001 215,99168.3110.107Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3616.830,01421 856 4001 206,38164.4440.278Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3716.930,01421 949 4001 214,09175.3940.247Norse group (Phoebe)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3817.030,01421 849 3001 205,78167.6940.317Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 3916.830,01422 078 6001 224,82167.4440.056Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4016.930,01422 318 6001 244,84166.8180.259Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4116.730,01422 335 8001 246,28172.7070.188Norse group (Phoebe)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4416.630,01426 287 7001 591,27167.6950.465Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2023 S 4816.630,01420 439 3001 090,97169.4070.068Norse group (Mundilfari)20232025Ashton et al.
Mal:HidS/2004 S 5416.140,03411 265 600+446,4248.1720.417Inuit group (Kiviuq)20042025Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 5516.430,01411 319 500+449,6351.4480.18Inuit group (Kiviuq)20042025Sheppard et al.
Mal:HidS/2004 S 5615.850,06513 661 000596,13162.5910.358Norse group (Mundilfari)20042025Sheppard et al.
‡S/2004 S 5716.240,03418 119 300910,59170.3160.239Norrøn (Mundilfari)20042025Sheppard et al.
♦S/2004 S 5815.850,06518 170 500+914,4644.0230.135Inuittisk (Siarnaq)20042025Sheppard et al.
‡S/2004 S 5916.430,01419 099 100985,45170.4470.291Norrøn (Mundilfari)20042025Sheppard et al.
‡S/2004 S 6016.530,01419 420 7001 010,44172.8840.28Norrøn (Phoebe)20042025Sheppard et al.
‡S/2004 S 6116.340,03420 893 4001 127,53170.3730.495Norrøn (Mundilfari)20042025Sheppard et al.
♦S/2005 S 616.340,03417 931 200+896,4550.3940.099Inuittisk (Siarnaq)20052025Sheppard et al.
♣S/2005 S 716.430,01418 734 500+957,3634.3130.436Gallisk20052025Sheppard et al.
‡S/2006 S 2116.730,01415 047 400689,14169.4270.174Norrøn (Mundilfari)20062025Sheppard et al.
‡S/2006 S 2216.630,01415 139 000695,44170.6730.231Norønn (Mundilfari)20062025Sheppard et al.
♦ S/2006 S 2316.430,01418 176 200+914,8942.0550.238Inuittisk (Siarnaq)20062025Sheppard et al.
‡ S/2006 S 2416.830,01418 143 200912,4165.8530.317Norrøn (Mundilfari)20062025Sheppard et al.
‡ S/2006 S 2516.430,01418 384 900930,69154.7280.275Norrøn (Kari)20062025Sheppard et al.
‡S/2006 S 2616.530,01418 655 900951,35173.6410.22Norrøn (Phoebe)20062025Sheppard et al.
‡S/2006 S 2716.340,03419 422 1001 010,55171.2760.16Norrøn (Mundilfari)20062025Sheppard et al.
‡S/2006 S 2816.340,03422 361 8001 248,46174.9730.234Nortøn (Phoebe)20062025Sheppard et al.
‡ S/2006 S 2916.430,01425 925 4001 558,48157.7240.163Norrøn (Mundilfari)20062025Sheppard et al.
♦ S/2007 S 1016.140,03411 380 300+453,2640.1910.532Inuittisk (Kiviuq)20072025Sheppard et al.
♣ S/2007 S 1116.340,03417 602 900+871,9538.0190.417Gallisk20072025Sheppard et al.
♦ S/2019 S 2416.140,03411 361 100+452,1144.5420.478Inuittisk (Kiviuq)20192025Ashton et al.
♦ S/2019 S 2516.340,03411 306 800+448,8749.8130.23Inuittisk (Kiviuq)20192025Ashton et al.
‡ S/2019 S 2716.630,01416 179 300768,34166.0340.411Norrøn (Mundilfari)20192025Ashton et al.
♣ S/2019 S 2916.530,01417 345 000+852,8536.750.401Gallisk20192025Ashton et al.
♣ S/2019 S 3116.530,01417 791 000+885,9638.4760.594Gallisk20192025Ashton et al.
‡S/2019 S 3316.340,03418 930 200972,41171.080.278Norrøn (Mundilfari)20192025Ashton et al.
♣ S/2019 S 3416.730,01418 317 400+925,5733.6080.644Gallisk20192025Ashton et al.
‡S/2019 S 4016.630,01424 549 1001 436,04163.1430.06Norrøn (Mundilfari)20192025Ashton et al.
‡S/2019 S 4215.940,03423 850 1001 375,15162.5020.168Norrøn (Mundilfari)20192025Ashton et al.
‡S/2019 S 4316.530,01427 185 3001 673,46168.3220.228Norrøn (Mundilfari)20192025Ashton et al.
‡S/2020 S 2616.630,01421 541 2001 180,37159.3270.292Norrøn (Mundilfari)20202025Ashton et al.
‡S/2020 S 2716.430,01421 656 9001 189,9143.1510.126Norrøn (low-inclination)20202025Ashton et al.

Ubekreftede måner

[rediger | rediger kilde]

To måner ble hevdet oppdaget av astronomer, men ble aldri sett igjen av andre. Begge ble sagt å gå i bane mellom Titan og Hyperion.[19]

Tre objekter som ble observert av Cassini-Huygens har ikke blitt bekreftet som faste legemer. Det er foreløpig uklart om de er satellitter eller vedvarende klumper i F-ringen.[L 10]

Navn Bilde Diameter (km) Store
halvakse (km)[L 26]
Omløps-
periode (d)[L 26]
Posisjon Oppdaget år
S/2004 S 6En lys og smal stripe strekker seg fra toppen og ned til bunnen. Til høyre for den, i den diffuse haloen, er det et lyst og lite objekt.≈ 3–5≈ 140 130+0,61801usikre objekter rundt F-ringen2004
S/2004 S 3/
S/2004 S 4[m]
Et segment av ringen med en lys overeksponert Saturn oppe til venstre. Nær ringens grense er det en lys flekk.≈ 3−5≈ 140 300≈ +0,6192004

Noter og referanser

[rediger | rediger kilde]
Noter
  1. Massen til ringene tilsvarer omtrent massen til Mimas.[L 2] Den samlede massen til Janus, Hyperion og Phoebe – de mest massive av de gjenværende månene – er omtrent en tredjedel av det. Den totale massen til ringene og småmånene er omtrent 5,5×1019 kg.
  2. Inktomi var en gang kjent som «splattet»[16]
  3. De fotometriske fargene kan brukes som en tilnærming til den kjemiske sammensetningen av satellittenes overflater
  4. A confirmed moon is given a permanent designation by the IAU consisting of a name and a Roman numeral.[10] The eight moons that were known before 1850 are numbered in order of their distance from Saturn; the rest are numbered in the order by which they received their permanent designations. Many small moons have not yet received a permanent designation.
  5. Absolute magnitudes of regular satellites are calculated from their mean diameters and geometric albedos given in NASA's Saturnian Satellite Fact Sheet.[11] Absolute magnitude estimates for some small inner moons are not available as they do not have measured geometric albedos. Absolute magnitudes of irregular satellites were taken from the Minor Planet Center's Natural Satellites Ephemeris Service.Calculations were made with NASA/JPL's Asteroid Size Estimator.
  6. The diameters and dimensions of the small inner moons, from Pan to Helene, are taken from Thomas et al., 2020, Table 1. Diameters and dimensions of Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Iapetus, and Phoebe are from Thomas 2010, Table 1. Diameters of Siarnaq and Albiorix are from Grav et al., 2015, Table 3. The approximate sizes of all other irregular satellites are calculated from their absolute magnitudes with an assumed geometric albedo of 0.04.
  7. Masses of the large round moons, including Hyperion, Phoebe, and Helene, were taken from Jacobson et al., 2022, Table 5. Masses of Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, and Janus were taken from Lainey et al., 2023, Table 1. Masses of Pan, Daphnis, Aegaeon, Methone, and Pallene were taken from Thomas et al., 2020, Table 2. Masses of other regular satellites were calculated by multiplying their volumes with an assumed density of 500 kg/m3 (0.5 g/cm3), while masses of irregular satellites were calculated with an assumed density of 1000 kg/m3 (1.0 g/cm3).
  8. Negative orbital periods indicate a retrograde orbit around Saturn (opposite to the planet's rotation). Orbital periods of irregular satellites may not directly correlate with their semi-major axes due to perturbations.
  9. Orbital inclinations of regular satellites and Phoebe are with respect to their Laplace planes. Orbital inclinations of irregular satellites are with respect to the ecliptic.
  10. The moon has a similar inclination, but a significantly different semi-major axis. Therefore, it is uncertain whether it comes from the same parent body as the rest of the Inuit group.
  11. Sheppard et al. suggested in 2023 that the moon's identification with the Gallic group is uncertain, but a study from Ashton et al considers it Gallic and associated with Albiorix, unlike S/2004 S 24.
  12. The moon has a similar inclination, but a significantly larger semi-major axis.
  13. S/2004 S4 var sannsynligvis en forbigående klump – den har ikke blitt sett siden ble oppdaget første gangen.[L 10]
Litteraturhenvisninger
  1. 1 2 3 Porco (2009)
  2. 1 2 Esposito (2002), s. 1 741–1 783
  3. 1 2 3 4 5 6 Tiscareno (2008), s. 1 083–1 091
  4. 1 2 3 4 Van Helden (1994), s. 1–2
  5. Bond (1848), s. 1–2
  6. 1 2 Lassell (1848), s. 195–197
  7. 1 2 Pickering (1899), s. 274–276
  8. 1 2 Fountain (1977), s. 915–917
  9. 1 2 3 4 5 Uralskaya (1998), s. 249–253
  10. 1 2 3 4 5 Porco (2005), s. 1 226–1 236
  11. IAUC (2007)
  12. 1 2 3 4 Jones (2008), s. 1 380–1 384
  13. 1 2 3 IAUC (2009)
  14. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Jewitt (2007), s. 261–295
  15. 1 2 3 4 5 6 Gladman (2001), s. 1 631–1 660
  16. IAUC (2006)
  17. IAUC (2007)
  18. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Grav (2007), s. 267–285
  19. 1 2 Thomas (2010), s. 395–401
  20. 1 2 3 4 5 Jacobson (2006), s. 2 520–2 526
  21. 1 2 3 Porco (2007), s. 1602–1607
  22. 1 2 Tiscareno (2006), s. 648–650
  23. 1 2 Sremcevic (2007), s. 1 019–1 021
  24. Murray (2008), s. 739–744
  25. Hedman (2007), s. 653–656
  26. 1 2 3 4 5 Spitale (2006), s. 692–710
  27. 1 2 3 4 5 6 Thomas (2007), s. 573–584
  28. 1 2 3 4 5 6 7 8 Moore (2004), s. 421–443
  29. 1 2 3 4 5 6 7 Porco (2006), s. 1 393–1 401
  30. Pontius (2006), s. A09214
  31. 1 2 Wagner (2009), s. 2 142
  32. 1 2 3 Schenk2009, s. 2 465
  33. Tiscareno (2010), s. L14205
  34. 1 2 3 4 Wagner (2008), s. 1 930
  35. Schenk (2009)
  36. 1 2 3 4 Porco (2005), s. 159–168
  37. 1 2 Lopes (2007), s. 395–412
  38. Lorenz (2006), s. 724–727
  39. Stofan (2007), s. 61–64
  40. 1 2 3 4 5 Thomas (2007), s. 50–53
  41. Thomas (1995), s. 128–148
  42. 1 2 3 4 5 Porco (2005), s. 1 237–1 242
  43. 1 2 3 Verbiscer (2009), s. 1 098–1 100
  44. Denk (2009), s. 435–439
  45. Spencer (2009), s. 432–435
  46. Giese (2006), s. 1 156–1 166
Øvrige referanser
  1. «Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145». Space.com (på engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023.
  2. Rincon, Paul (7. oktober 2019). «Saturn overtakes Jupiter as planet with most moons». BBC News. Besøkt 8. oktober 2019.
  3. «Solar System Exploration Planets Saturn: Moons: S/2009 S1» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 20. september 2012.
  4. Sheppard, Scott S. «The Giant Planet Satellite and Moon Page» (på engelsk). Departament of Terrestrial Magnetism at Carniege Institution for science. Arkivert fra originalen 7. juni 2009. Besøkt 20. september 2012.
  5. Nemiroff, Robert; Bonnell, Jerry (25. mars 2005). «Huygens Discovers Luna Saturni» (på engelsk). Astronomy Picture of the Day. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 23. september 2012.
  6. Baalke, Ron. «Historical Background of Saturn's Rings (1655)» (på engelsk). NASA/JPL. Arkivert fra originalen 23. september 2012. Besøkt 23. september 2012.
  7. Robert Roy Britt (2004). «Hints of Unseen Moons in Saturn's Rings» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2006. Besøkt 28. september 2012.
  8. Jewitt, David (3. mai 2005). «12 New Moons For Saturn» (på engelsk). University of Hawaii. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 28. september 2012.
  9. Emily Lakdawalla (3. mai 2005). «Twelve New Moons For Saturn» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 28. september 2012.
  10. 1 2 3 «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (på engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Arkivert fra originalen 19. august 2006. Besøkt 24. september 2012.
  11. 1 2 3 4 Williams, David R. (21. august 2008). «Saturnian Satellite Fact Sheet» (på engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 24. september 2012.
  12. Sheppard, Scott S. «Saturn's Known Satellites» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2011. Besøkt 24. september 2012.
  13. «A Small Find Near Equinox» (på engelsk). NASA/JPL. 7. august 2009. Arkivert fra originalen 10. oktober 2009. Besøkt 27. september 2012.
  14. «Cassini Images Ring Arcs Among Saturn's Moons (Cassini Press Release)» (på engelsk). Ciclops.org. 5. september 2008. Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 27. september 2012.
  15. «Rhea:Inktomi» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.
  16. 1 2 «Rhea's Bright Splat» (på engelsk). CICLOPS. 5. juni 2005. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 29. september 2012.
  17. «Titan:Kraken Mare» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.
  18. «Planetary Satellite Discovery Circumstances». Jet Propulsion Laboratory. 23. mai 2023. Arkivert fra originalen 27 September 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  19. 1 2 3 Schlyter, Paul (2009). «Saturn's Ninth and Tenth Moons» (på engelsk). Views of the Solar System (Calvin J. Hamilton). Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 23. september 2012.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]