Saturns måner

Saturn, ringene og store ismåner – fra Mimas til Rhea

Flere av Saturns måner. Fra venstre til høyre: Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea; Titan i bakgrunnen; Iapetus (øverst) og den irregulært formede Hyperion (nederst). Noen mindre måner vises også. Alle er i skala.

Tethys, Hyperion og Prometheus

Tethys og Janus

Tethys og Saturns ringer

Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner^[1] som går i bane rundt planeten Saturn.^[2] 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover.^[3]^[4]^{[L 1]} Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.

24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.

38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.

Objektene i Saturns ringer varierer i størrelse, fra mikroskopiske til flere hundre meter, og går i sin egne baner rundt planeten.^{[L 2]} Det går en uklar grense mellom månene og disse utallige små, anonyme objektene. Minst 150 småmåner (moonlets) er oppdaget inne i ringene, på grunn av forstyrrelsen de utøver på den omkringliggende materien. Dette antas bare å være et lite utvalg av den totale populasjonen.^{[L 3]}

Oppdagelse og navn

En stor lys sirkel i sentrum omgitt av små sirkler. — Saturn (overeksponert) og månene Iapetus, Titan, Dione, Hyperion og Rhea sett gjennom et 12,5-tommers teleskop

Tidlige observasjoner

Før teleskopisk fotografering ble tatt i bruk ble åtte av Saturns måner oppdaget gjennom direkte observasjoner med optiske teleskoper. Saturns største måne, Titan, ble oppdaget i 1655 av Christiaan Huygens som brukte en 57 millimeter objektivlinse på sin egenproduserte refraktor.^[5]^[6] Tethys, Dione, Rhea og Iapetus (også kalt Sidera Lodoicea) ble oppdaget av Giovanni Cassini mellom 1671 og 1684.^{[L 4]} Mimas og Enceladus ble oppdaget av William Herschel i 1789.^{[L 4]} Hyperion ble oppdaget av W.C. Bond, G.P. Bond^{[L 5]} og William Lassell i 1848.^{[L 6]}

Bruken av fotografiske plater med lang eksponeringstid gjorde det mulig å oppdage nye måner. Phoebe ble oppdaget på denne måten av W.H. Pickering i 1899.^{[L 7]} Audouin Dollfus oppdaget Saturns tiende måne i 1966 da ringene ble observert langs kantene nær et jevndøgn.^{[L 8]} Denne fikk senere navnet Janus. To år senere ble det innsett at observasjonene fra 1966 bare kunne forklares hvis en annen satellitt delte bane med Janus.^{[L 8]} Dette objektet var Epimetheus, den ellevte månen til Saturn. Den deler bane med Janus og er det eneste kjente eksempelet på ko-orbitaler i solsystemet.^{[L 9]} I 1980 ble ytterligere tre saturnmåner oppdaget fra bakken og senere bekreftet av Voyager. De er trojanske måner til Dione (Helene) og Tethys (Telesto og Calypso).^{[L 9]}

Observasjoner ved romfartøyer

Fire av Saturns måner kan ses på dette bildet fra Cassini-sonden: Store Titan og Dione nederst, lille Prometheus (under ringene) og bittelille Telesto over midten.

Fem måner i et annet Cassini-bilde: Halvparten av Rhea i forgrunnen, Mimas bak den, lyse Enceladus over og bak ringene, Pandora i skyggen av F-ringen og Janus ute til venstre.

Studiet av de ytre planetene ble revolusjonert av ubemannede romsonder. Voyagers ankomst til Saturn i 1980–1981 resulterte i oppdagelsen av tre nye måner – Atlas, Prometheus og Pandora – slik at det totale antallet nå var 17.^{[L 9]} I tillegg ble Epimetheus bekreftet adskilt fra Janus. I 1990 ble Pan oppdaget på arkiverte Voyager-bilder.^{[L 9]}

Cassini ankom Saturn sommeren 2004, og oppdaget først tre små indre måner: Methone og Pallene, som befinner seg mellom Mimas og Enceladus, samt den andre Lagrange-månen til Dione, Polydeuces. Den observerte også tre hittil ubekreftede måner i F-ringen.^{[L 10]} I november 2004 kunngjorde Cassini-forskere at strukturen i Saturns ringer indikerer at mange flere måner går i baner innenfor ringene; bare Daphnis er så langt bekreftet visuelt (2005).^[7] I 2007 ble Anthe kunngjort.^{[L 11]}

I 2008 observerte Cassini en uttømming av energetiske elektroner i Saturns magnetosfære nær Rhea, som kunne tyde på et tynt ringsystem rundt Saturns nest største måne.^{[L 12]} I mars 2009 ble småmånen Aegaeon rapportert innenfor G-ringen.^{[L 13]} I juli samme år ble S/2009 S 1, den første småmånen i B-ringen, observert.^{[L 1]}

Ytre måner

Bedre teleskopteknologi hjalp studiet av Saturns måner, i hovedsak da digitale CCD-enheter erstattet fotografiske plater. Gjennom hele 1900-tallet stod Phoebe alene blant Saturns kjente måner med sin svært uregelmessige baner. Fra 2000 har ytterligere 37 irregulære måner blitt oppdaget med bakkebaserte teleskoper.^{[L 14]}

En undersøkelse som startet sent i 2000 og som ble gjennomført med tre mellomstore teleskoper, fant tretten nye måner med store, eksentriske baner som er høyt inklinert mot både Saturns ekvator og ekliptikken.^{[L 15]} De er trolig fragmenter av større legemer som har blitt fanget av Saturns gravitasjonskraft.^{[L 14]}^{[L 15]} I 2005 kunngjorde astronomer som brukte Mauna Kea-observatoriene oppdagelsen av ytterligere tolv små ytre måner.^[8]^[9] I 2006 rapporterte astronomer som brukte Subaru-teleskopet om oppdagelsen av ytterligere ni irregulære måner.^{[L 16]} I april 2007 ble Tarqeq (S/2007 S 1) kunngjort, og i mai samme år ble S/2007 S 2 og S/2007 S 3 rapportert.^{[L 17]}

Navn

Utdypende artikkel: Navngivelse av måner

I 1847 foreslo John Herschel^{[L 4]} navn som er hentet fra mytologiske skikkelser forbundet med romerske guder for jordbruk og innhøsting, Saturn (likestilles med greske Kronos).^{[L 4]} De da kjente syv månene ble oppkalt etter titaner og titanesser – brødre og søstre av Saturn.^{[L 7]} I 1848 foreslo Lassell å kalle Saturns åttende satellitt etter titaneren Hyperion.^{[L 6]} Den niende (oppdaget 1899) ble oppkalt etter titanessen Phoebe, den tiende (oppdaget 1966) etter guden Janus, den ellevte (oppdaget 1977) etter titaneren Epimethevs, og to måner som ble oppdaget i 1980 etter titanerne Atlas og Prometheus.

Da navnene på titanerne var oppbrukt, ble månene oppkalt etter andre skikkelser fra gresk-romersk mytologi eller gigantene fra andre mytologier.^[10] Fire andre måner, oppdaget i 1980, ble oppkalt etter henholdsvis Pandora, havgudinnen Telesto – som var datter av titanere, nymfen Kalypso og amasonen Helene. Den neste månen (oppdaget 1990) ble oppkalt etter daimonen Pan. De irregulære månene (unntatt Phoebe), som ble oppdaget i 2000 og senere, er oppkalt etter inuittiske og galliske guder og norrøne iskjemper.^{[L 18]}

Asteroidene 55 Pandora, 106 Dione, 577 Rhea, 1809 Prometheus, 1810 Epimetheus og 4450 Pan har samme navn som Saturnmåner. Månen Calypso og asteroiden 53 Kalypso, såvel som månen Helene og asteroiden 101 Helena, hadde samme navn inntil Den internasjonale astronomiske union (IAU) gjorde staveforskjellene permanente.

Størrelser

Titan utgjør mer enn 96 % av månenes masse. De seks andre planemomånene (ellipsoidale) utgjør omtrent 4 %, mens de resterende 55 månene sammen med ringene utgjør 0,04 %.^[a]

Saturns største måner sammenlignet med månen
Navn	Diameter (km)^{[L 19]}	Masse (kg)^{[L 20]}	Baneradius (km)^[11]	Omløpstid (dager)^[11]
Mimas	396 (12 % av månen)	0,4×10²⁰ (0,05 % av månen)	185 000 (50 % av månen)	0,9 (3 % av månen)
Enceladus	504 (14 % av månen)	1,1×10²⁰ (0,2 % av månen)	238 000 (60 % av månen)	1,4 (5 % av månen)
Tethys	1 062 (30 % av månen)	6,2×10²⁰ (0,8 % av månen)	295 000 (80 % av månen)	1,9 (7 % av månen)
Dione	1 123 (32 % av månen)	11×10²⁰ (1,5 % av månen)	377 000 (100% av månen)	2,7 (10 % av månen)
Rhea	1 527 (44 % av månen)	23×10²⁰ (3 % av månen)	527 000 (140 % av månen)	4,5 (20 % av månen)
Titan	5 150 (148 % av månen) (75 % av Mars)	1 350×10²⁰ (180 % av månen)	1 222 000 (320 % av månen)	16 (60 % av månen)
Iapetus	1 470 (42 % av månen)	18×10²⁰ (2,5 % av månen)	3 560 000 (930 % av månen)	79 (290 % av månen)

Banegrupper

Månene deles inn i ti grupper etter baneegenskapene. Mange av dem, slik som Pan og Daphnis, går i bane innenfor Saturns ringsystem og har omløpsperioder som bare er litt lengre enn planetens rotasjonsperiode.^{[L 21]} De innerste månene og mest regulære satellitter har gjennomsnittlige inklinasjoner som går fra mindre enn en grad til ca. 1,5 grader (unntatt Iapetus som har en inklinasjon på 7,57 grader) og liten eksentrisitet.^[12] På den annen side har irregulære måner i de ytterste regionene av Saturns månesystem, spesielt den norrøne gruppe, baneradier på millioner av kilometere og omløpsperioder på flere år. Månene i den norrøne gruppen går også i bane i motsatt retning i forhold til Saturns rotasjon.^{[L 18]}

Ringmåner

Utdypende artikkel: Saturns ringer

Saturn's F-ring sammen med månene Enceladus og Rhea.

Mot slutten av juli 2009 ble en småmåne oppdaget i B-ringen,^{[L 1]} 480 km fra den ytre grensen av ringen. Den ble oppdaget ut ifra skyggen den avga, og ble estimert til å være 300 km i diameter. I motsetning til småmåner i A-ringen (se under), fremkaller ikke disse en «propell»-struktur – sannsynligvis på grunn av tettheten av B-ringen.^[13]

Mulig begynnelse på en ny måne fotografert den 15. april 2014

I 2006 ble fire småmåner funnet på Cassini-bilder av A-ringen.^{[L 22]} De to større månene Pan og Daphnis i gapet i A-ringen, er tilstrekkelig store til å rydde kontinuerlige gap i ringen.^{[L 22]} En småmåne kan bare rydde to små, delvise gap – ca. 10 km i diameter, i sin umiddelbare nærhet, og danner en formasjon formet som en flypropell.^{[L 23]} Småmånene har diametere fra 40–500 meter i diameter, og er for små til å kunne ses direkte.^{[L 3]}

150 småmåner, som ble oppdaget i 2007, var – med unntak av to utenfor Encke-gapet – begrenset til tre smale striper i A-ringen, mellom 126 750 og 132 000 km fra Saturns sentrum. Hver stripe er ca. tusen kilometer bred – mindre enn 1 % av bredden av Saturns ringer,^{[L 3]} og er relativt uforstyrret av resonanser med større satellitter.^{[L 3]} Småmånene ble sannsynligvis dannet av en oppsmuldret større satellitt.^{[L 23]} Det er anslått at A-ringen inneholder 7–8 000 propellere større enn 0,8 km i størrelse og millioner som er større enn 0,25 km.^{[L 3]}

Lignende småmåner kan ligge i F-ringen.^{[L 3]} Jetstrømmer av materialer kan skyldes kollisjoner mellom småmånene og F-ringen, initiert av perturbasjoner fra den nærliggende lille månen Prometheus. En av de største småmånene i F-ringen kan være det foreløpig ubekreftede objektet S/2004 S 6. F-ringen inneholder også forbigående «vifter» som man tror er et resultat av endra mindre måner, på ca. 1 km i diameter, som går i bane nær F-ringens kjerne.^{[L 24]}

Aegaeon, oppdaget i 2008, ligger innenfor den lyse buen av G-ringen og er fanget i 7:6-resonansen med Mimas.^{[L 13]} Den fullfører syv omløp rundt Saturn samtidig som Mimas fullfører seks. Månen er den største blant populasjonen av legemer som er kilder til støv i denne ringen.^{[L 25]}

Ringgjetere

Utdypende artikkel: Saturns ringer

«Gjetermånene» Atlas, Daphnis og Pan (farge).

Gjetermåner går i bane innenfor, eller like utenfor, en planets ringsystem, og de former ringene ved å gi dem skarpe kanter og skape mellomrom mellom dem. Saturns gjetermåner er Pan (Encke-gapet), Daphnis (Keller-gapet), Atlas (A-ringen), Prometheus (F-ringen) og Pandora (F-ringen).^{[L 10]}^{[L 13]} De ble sannsynligvis dannet sammen med de ko-orbitale månene som følge av akkresjon av det lettsmuldrende ringmaterialet på allerede eksisterende tettere kjerner. Kjernene med størrelser fra en tredjedel til halvparten av dagens måner kan i seg selv være kollisjonsobjekter som ble dannet når et foreldrelegeme fra ringene ble oppløst.^{[L 21]}

Ko-orbitale

Janus og Epimetheus er ko-orbitale måner,^{[L 9]} med omtrent samme størrelse – Janus er noe større enn Epitmetheus.^{[L 21]} Banene har et par kilometers forskjell i store halvakse, tilstrekkelig nært til at månene vil kollidere hvis de skulle passere hverandre. I stedet gjør de gravitasjonelle vekselvirkningene at de bytter bane hvert fjerde år.^{[L 26]}

Store indre måner

De innerste store månene går i bane innenfor den tynne E-ringen, sammen med tre mindre måner i Alkynoide-gruppen.

Mimas er den minste og minst massive av de innerste runde månene,^{[L 20]} selv om massen er tilstrekkelig til å endre banen til Methone.^{[L 26]} Den er merkbart ovalformet etter å ha blitt gjort kortere ved polene og lengre ved ekvator (ca. 20 km) på grunn av effekten Saturns tyngdekraft har på månen.^{[L 27]} Nedslagskrateret Herschel har en diameter på en tredjedel av månens på den førende halvkule.^{[L 28]} Månen har ingen kjent geologisk aktivitet, verken aktiv eller tidligere aktiv, og overflaten domineres av nedslagskratre. De eneste kjente tektoniske formasjonene er noen få bueformede og lineære fordypninger som sannsynligvis ble til under Herschel-nedslaget.^{[L 28]}

Enceladus er en av de minste av Saturns måner som er sfærisk i formen – bare Mimas er mindre.^{[L 27]} Den er endogent aktiv og det minste kjente legemet i solsystemet som er geologisk aktiv i dag.^{[L 29]} Overflaten er morfologisk variert, med både gamle kratre så vel som glatte områder med få kratre. Mange vidder er oppsprukket og krysses av systemer av lineamenter.^{[L 29]}

Området rundt sørpolen ble av Cassini funnet å være uvanlig varm og avskåret med et system av sprekker, såkalte «tigerstriper», opp mot 130 km lange. Noen avgir også stråler av vanndamp og støv.^{[L 29]} Strålene danner en stor sky på sørpolen som etterfyller Saturns E-ring og fungerer som hovedkilden til ioner i Saturns magnetosfære.^{[L 29]}^{[L 30]} Gassen og støvet frigjøres med en kraft på mer enn 100 kg/s. Enceladus kan ha flytende vann under overflaten på sørpolen,^{[L 29]} og isvulkanismen antas å skyldes en 2:1-resonans med Diona.^{[L 29]} Den rene isen gjør Enceladus til et av de lyseste kjente objektet i solsystemet – den geometriske albedoen er mer enn 140 %.^{[L 29]}

Tethys er den tredje største av Saturns indre måner.^{[L 20]} Månen har et 400 km bredt nedslagskrater kalt Odysseus på den førende halvkulen og et stort system av kløfter kalt Ithaca Chasma som strekker seg minst 270° rundt månen.^{[L 28]} Ithaca Chasma er konsentrisk med Odysseus, og formasjonene kan være relatert. Tethys synes å ikke ha noen nåværende geologisk aktivitet.

Et tungt kraterfylt og kupert terreng opptar det meste av overflaten, mens mindre og jevne sletteregioner ligger på motsatt halvkule i forhold til Odysseus.^{[L 28]} Slettene inneholder færre kratre og er tilsynelatende yngre. En skarp grense skiller dem fra det kraterfylte terrenget. Der er også et system av forlengete fordypninger som strekker seg bort fra Odysseus.^{[L 28]} Tettheten til Tethys (0,985 g/cm³) er mindre enn vann, noe som indikerer at månen består av vannholdig is med bare en liten andel av stein.^{[L 19]}

Dione er den nest største av de indre månene. Den har høyere tetthet enn den geologisk døde Rhea, den største av de indre månene, men lavere enn den aktive Enceladus.^{[L 27]} Mens det meste av overflaten er gammelt og tungt kraterbelagt, er denne månen også dekket med et omfattende nettverk av fordypninger og lineamenter, noe som indikerer at i den tidligere hadde global tektonisk aktivitet.^{[L 31]} Fordypningene og lineamentene er spesielt fremtredende på den bakre halvkulen hvor flere kryssende sett av sprekker danner det som kalles «pistrete terreng».^{[L 31]} De kraterbelagte slettene kar noen store kratre helt opp til 250 km i diameter.^{[L 28]}

Jevne sletter med lavt antall av nedslagskratre finnes også på en liten del av overflaten.^{[L 32]} De ble sannsynligvis tektonisk fornyet relativt sent i den geologiske historien til Dione. To steder i de jevne slettene har landformer (forsenkninger) som ligner avlange nedslagskratre. Begge ligger i sentrum av nettverk av sprekker og fordypninger og kan skyldes isvulkaner.^{[L 32]} Dione kan være geologisk aktiv også nå, men i en mye mindre skala enn isvulkanismen til Enceladus. Dette følger av magnetiske målinger fra Cassini som viser at Dione er en netto kilde til plasma i magnetosfæren til Saturn, mye på samme måte som Enceladus.^{[L 32]}

Alkyonidene

Tre små måner går i bane mellom Mimas og Enceladus: Methone, Anthe og Pallene. De er oppkalt etter Alkyonidene fra den greske mytologien og er noen av de minste månene i Saturn-systemet. Anthe og Methone innehar svært svake ringbuer langs banene, mens Pallene innehar en komplett ring.^[14]

Trojanske måner

Se også: Trojansk objekt

Trojanske måner er unike for Saturn-systemet. Et trojansk legeme går i bane ved enten det førende L₄ eller etterslepende L₅-Lagrange-punktet til et mye større objekt, slik som en stor måne eller en planet. Tethys har to trojanske måner – Telesto (førende) og Calypso (etterslepende) – og det samme har Dione – Helene (førende) og Polydeuces (etterslepende).^{[L 10]} Helene er den klart største trojanske månen,^{[L 27]} mens Polydeuces er den minste og har den mest kaotiske banen.^{[L 26]}

Store ytre måner

Disse månene går i bane utenfor E-ringen.

Rhea er den nest største av Saturns måner.^{[L 27]} I 2005 oppdaget Cassini en utarming av elektroner i Rheas plasmabølge som dannes når det med-roterende plasmaet til Saturns magnetosfære absorberes av månen.^{[L 12]} Utarmingen ble antatt å skyldes partikler på størrelse med støv konsentrert i et par svake ekvatoriale ringer.^{[L 12]} Et slikt ringsystem ville gjøre Rhea til den eneste månen i solsystemet som har ringer.^{[L 12]} Senere observasjoner fra flere vinkler med Cassinis smalvinklede kamera ga imidlertid ingen beviser for ringmaterialet. Dette gjorde at opprinnelsen til plasmaobservasjonene forble uløst.^{[L 33]}

Overflaten er typisk kraterbelagt,^{[L 28]} med unntak av noen få store Dione-type-formasjoner (pistrete terreng) på den bakre halvkulen,^{[L 34]} og en svært svak «linje» av materialer ved ekvator som kan ha blitt avsatt av materialer fra nåværende eller tidligere ringer.^{[L 35]} To store nedslagsbassenger på halvkulen som vender bort fra Saturn, er ca. 400 og 500 km i diameter.^{[L 34]} Det første, Tirawa kan omtrent sammenlignes med Odysseus-bassenget på Tethys.^{[L 28]} Det 47,2 km brede nedslagskrateret Inktomi^[15]^[b] ved 112°W har et utvidet system av lyse strålesystemer^[16] og kan være et av de yngste kratrene på de indre månene.^{[L 34]} Ingen endogene aktiviteter er oppdaget på overflaten.^{[L 34]}

Titan, som er 5 150 km i diameter, er den nest største månen i solsystemet,^{[L 20]} og den eneste med en tett (overflatetrykk på 1,5 atm), kald atmosfære som primært består av nitrogen med en liten andel av metan.^{[L 36]} Atmosfæren produserer jevnlig lyse hvite konvektive skyer, spesielt over sørpolen.^{[L 36]} Overflaten, som er vanskelig å observere på grunn av vedvarende atmosfærisk tåke, viser bare noen få nedslagskratre som sannsynligvis er svært unge.^{[L 36]}

Den inneholder et mønster av lyse og mørke regioner, strømningskanaler og muligvis isvulkaner.^{[L 36]}^{[L 37]} Noen mørke regioner er dekket av langsgående sanddynefelt formet av tidevannsvinder hvor sanden er av frossent vann eller hydrokarboner.^{[L 38]} Titan er den eneste månen med store flak av væske på overflaten, i form av metan/etan-sjøer i Titans nordlige og sørlige polregioner.^{[L 39]} Den største innsjøen, Kraken Mare, er større enn Det kaspiske hav.^[17] Som Europa og Ganymedes, antas det at Titan har hav av vann blandet med ammoniakk under overflaten som kan bryte opp til overflaten og føre til isvulkanisme.^{[L 37]}

Hyperion er Titans nærmeste nabo. De to månene er låst i en 4:3-resonans; Titan fullfører fire runder rundt Saturn, når Hyperion fullfører tre.^{[L 20]} Med en gjennomsnittlig diameter på ca. 270 km er Hyperion mindre og lysere enn Mimas.^{[L 40]} Den har en ekstremt irregulær form, og en brunfarget isete overflate som ligner en svamp, selv om det indre kan være delvis porøst også.^{[L 40]} Den gjennomsnittlige tettheten på 0,55 g/cm³^{[L 40]} indikerer at porøsiteten overstiger 40 % selv om man antar at den har en ren isete sammensetning. Overflaten er dekket med en rekke nedslagskratre – de med diameter på 2–10 km er spesielt vanlige.^{[L 40]}

Hyperion er den eneste kjente månen med kaotisk rotasjon, og månen har ingen veldefinerte poler eller ekvator. På korte tidsskalaer roterer den rundt sin lange akse med en hastighet på 72–75° per dag, og på lengre tidsskalaer vandrer rotasjonaksen (spinnvektor) kaotisk over himmelen.^{[L 40]} Den roterende oppførselen til Hyperion er i hovedsak uforutsigbar.^{[L 41]}

Iapetus er den tredje største av Saturns måner.^{[L 27]} Med sin bane 3,5 millioner km fra Saturn er den klart den fjerneste av Saturns store måner, og innehar også den største baneinklinasjonen på 14,72 grader.^[11] Iapetus er kjent for sin uvanlige tofargede overflate der den førende halvkulen er beksvart mens den bakre halvkulen er nesten like lys som nysnø.^{[L 42]}

Cassini-bilder viste at det mørke materialet er begrenset til et stort område nær ekvator på den førende halvkulen, kalt Cassini Regio, som strekker seg fra omtrent 40°N til 40°S.^{[L 42]} Polområdene er like lyse som den bakre halvkulen. En 20 km ekvatorial rygg strekker seg nesten over hele månens ekvator.^{[L 42]} Ellers er både den lyse og mørke overflaten gamle og fulle av kratre. Bildene avslørte minst fire store nedslagsbasseng med diametere fra 380–550 km og en rekke mindre nedslagskratre.^{[L 42]} Ingen beviser for endogen aktivitet har blitt oppdaget.^{[L 42]}

En ledetråd til opprinnelsen til det mørke materialet som dekker deler av Iapetus' tydelige dikroistiske overflate kan ha blitt funnet i 2009, da NASAs Spitzer Space Telescope oppdaget en stor, nesten usynlig skive rundt Saturn, like innenfor banen til månen Phoebe – Phoebe-ringen.^{[L 43]} Forskere tror at skiven stammer fra støv og ispartikler som har blitt virvlet opp av nedslag på Phoebe. Fordi partiklene i skiven går i bane i motsatt retning av Iapetus, liksom Phoebe selv, kolliderer Iapetus med dem når de går i retning mot Saturn og formørker den førende halvkulen noe.^{[L 43]}

Så snart det var etablert en forskjell i albedo, og dermed en gjennomsnittlig temperatur, mellom de ulike regionene av Iapetus, fulgte en prosess med termisk rømling med sublimasjon av vannis fra varmere regioner og deposisjon av vanndamp i kaldere regioner. Iapetus' nåværende tofargede utseende kommer fra kontrasten mellom de lys, primært isbelagte områdene og regionene i mørke etterslep, restene etter tapet av overflateis.^{[L 44]}^{[L 45]}

Irregulære måner

Utdypende artikkel: Irregulær måne

Irregulære måner er små satellitter med store radier, inklinerte og ofte retrograde baner, antatt å ha blitt innfanget av primærplaneten. De forekommer ofte som kollisjonsfamilier eller grupper.^{[L 14]} Deres nøyaktige størrelse og albedo er ikke kjent fordi dette ikke kan fastslås med teleskoper. Albedoen er antatt å være lav – rundt 6 % (Phoebe) eller mindre.^{[L 15]} De har generelt ingen synlige formasjoner og nær-infrarøde spektre domineres av striper av vannabsorpsjon.^{[L 14]} De er nøytrale eller moderat røde i fargen – lignende C-type, P-type eller D-type-asteroider,^{[L 18]} men er mye mindre røde enn Kuiperbelteobjekter.^{[L 14]}^[c]

Inuittiske måner

Utdypende artikkel: Saturns inuittiske måner

Inuitt-gruppen inkluderer fem prograde, ytre måner som er tilstrekkelig like i avstand fra planeten (186–297 saturnradier), baneinklinasjoner (45–50°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.^{[L 15]}^{[L 18]} Gruppen består av månene Ijiraq, Kiviuq, Paaliaq, Siarnaq og Tarqeq.^{[L 18]} Den største månen er Siarnaq med en estimert størrelse på 40 km.

Galliske måner

Utdypende artikkel: Saturns galliske måner

Den galliske gruppen er fire prograde, ytre måner som er tilstrekkelig lignende i avstand fra planeten (207–302 saturnradier), baneinklinasjoner (35–40°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.^{[L 15]}^{[L 18]} Gruppen består av Albiorix, Bebhionn, Erriapus og Tarvos.^{[L 18]} Den største er Albiorix med en estimert størrelse på ca. 32 km. Tarvos er per 2009 den fjerneste av Saturns måner som har en prograd bane.

Norrøne måner

Utdypende artikkel: Saturns norrøne måner

Den norrøne gruppen består av 29 retrograde, ytre måner.^{[L 15]}^{[L 18]} Disse er Aegir, Bergelmir, Bestla, Farbauti, Fenrir, Fornjot, Greip, Hati, Hyrrokkin, Jarnsaxa, Kari, Loge, Mundilfari, Narvi, Phoebe, Skathi, Skoll, Surtur, Suttungr, Thrymr, Ymir, S/2004 S 7, S/2004 S 12, S/2004 S 13, S/2004 S 17, S/2006 S 1, S/2006 S 3, S/2007 S 2, og S/2007 S 3.^{[L 18]} Ymir er nest størst, med en estimert diameter på 18 km. Den norrøne gruppen kan bestå av flere mindre undergrupper.^{[L 18]}

Phoebe er 214 km i diameter og den største av Saturns irregulære måner.^{[L 14]} Den har en retrograd bane og roterer rundt sin egen akse på 9,3 timer.^{[L 46]} Phoebe var også den første månen som ble studert i detalj av Cassini i juni 2004. Sonden kartla nærmere 90 % av overflaten. Phoebe har en tilnærmet sfærisk form og en høy tetthet på ca. 1,6 g/cm³.^{[L 14]} Overflaten er mørk med en rekke nedslagskratre – det finnes ca. 130 kratre med diametere over 10 km. Spektroskopiske målinger viste at overflaten består av vannholdig is, karbondioksid, fyllosilikater, organiske og muligens jernbærende mineraler.^{[L 14]} Phoebe antas å være et innfanget Kuiperbelteobjekt eller en kentaur.^{[L 14]} Phoebe er også en kilde for materialer til den største kjente ringen til Saturn, som formørker den førende halvkulen til Iapetus (se over).^{[L 43]}

Tabell over måner

Saturns måner listes her etter omløpstid (eller store halvakse), fra kortest til lengst. Måner som er tilstrekkelig massive til at overflaten har kollapset til en sfæroide, vises med fet skrift. Irregulære måner vises med rød, oransje og grå bakgrunn.

Nøkkel
† Store ismåner	♠ Titan	‡ Inuittiske måner	♦ Galliske måner	♣ Norrøne måner

Nummer ^[d]	Navn	Uttale	Absolutt størrelsesklasse ^[e]	Diameter (km) ^[f]	Masse (×10¹⁵ kg) ^[g]	Store halvakse (km)	Omløpstid (dager) ^[h]	Inklinasjon (grad °) ^[i]	Eksentrisitet	Posisjon	Oppdagelse år ^[18]	Kunngjort	Oppdager ^[10]
Q	S/2009 S 1	—	99 —	0.3	0.0000071 ≈ 0,0000071	116900 116 900	0.47150 0,47150	0 ≈ 0	0 ≈ 0	outer B Ring	2009	2009	Cassini
A	(Småmåner)	—	99 —	0.22 0.04–0.4	0.000017 < 0,000017	130000 ≈ 130 000	0.55 ≈ 0,55	0 ≈ 0.0	0 ≈ 0.000	Three 1,000 km bands within A Ring	2006	—	Cassini
18 XVIII	Pan	/ˈpæn/	9.2	28.2 28.2 (35 × 28 × 21)	4,30	133 600	0.57505 +0,57505	0.0	0.000	in Encke Division	1990	1990	Showalter
35 XXXV	Daphnis	/ˈdæfnəs/	—	7.6 7.6 (9.8 × 8.4 × 5.6)	0,068	136 500	0.59408 +0,59408	0.0	0.000	i Keelergapet	2005	2005	Cassini
15 XV	Atlas	/ˈætləs/	8.5	30.2 30.2 (41 × 35 × 19)	5,490	137 700	0.60460 +0,60460	0.0	0.001		1980	1980	Voyager 1
16 XVI	Prometheus	/proʊˈmiːθiəs/	6.7	86.2 86.2 (137 × 81 × 56)	159,72	139 400	0.61588 +0,61588	0.0	0.002	F Ring shepherd	1980	1980	Voyager 1
17 XVII	Pandora	/pænˈdɔːrə/	6.5	81.4 81.4 (104 × 81 × 64)	135,7	141 700	0.63137 +0,63137	0.0	0.004		1980	1980	Voyager 1
11 XI	Epimetheus	/ɛpəˈmiːθiəs/	5.5	116.2 116.2 (130 × 114 × 106)	525,607	151 400	0.69701 +0,69701	0.3	0.020	co-orbital with Janus	1966	1967	Fountain & Larson
10 X	Janus	/ˈdʒeɪnəs/	4.5	179 179 (203 × 185 × 153)	1 893,88	151 500	0.69735 +0,69735	0.2	0.007	co-orbital with Epimetheus	1966	1967	Dollfus
53 LIII	Aegaeon	/iːˈdʒiːɒn/	—	0.66 0.66 (1.4 × 0.5 × 0.4)	0,0000782	167 500	0.80812 +0,80812	0.0	0.000	G Ring moonlet	2008	2009	Cassini
01 I	Mimas	/ˈmaɪməs/	3.2	396.4 396.4 (416 × 393 × 381)	37 509,4	186 000	0.94242 +0,94242	1.6	0.020		1789	1789	Herschel
32 XXXII	Methone	/məˈθoʊniː/	—	2.9 2.9 (4.0 × 2.6 × 2.4)	0,00392	194 700	1.00955 +1,00955	0.0	0.002	Alkyonides	2004	2004	Cassini
49 XLIX	Anthe	/ˈænθiː/	—	1.8	0.0015 ≈ 0,0015	198 100	1.03890 +1,03890	0.0	0.002	Alkyonides	2007	2007	Cassini
33 XXXIII	Pallene	/pəˈliːniː/	—	4.44 4.44 (5.8 × 4.2 × 3.7)	0.023 ≈ 0,023	212 300	1.15606 +1,15606	0.2	0.004	Alkyonides	2004	2004	Cassini
02 II	Enceladus	/ɛnˈsɛlədəs/	2.1	504.2 504.2 (513 × 503 × 497)	108 031,8	238 400	1.37022 +1,37022	0.0	0.005	Generates the E ring	1789	1789	Herschel
03 III	♠Tethys	/ˈtiːθəs/	0.7	1062.2 1062.2 (1077 × 1057 × 1053)	617 495,9	295 000	1.887802 +1,88780	1.1	0.001		1684	1684	Cassini
13 XIII	Telesto	/təˈlɛstoʊ/	8.7	24.8 24.8 (33 × 23 × 19)	3.9 ≈ 3,9	295 000	1.887802 +1,88780	1.2	0.001	leading Tethys trojan (L4)	1980	1980	Smith et al.
14 XIV	Calypso	/kəˈlɪpsoʊ/	9.2	21.4 21.4 (29 × 19 × 13)	1.8 ≈ 1,8	295 000	1.887803 +1,88780	1.5	0.001	trailing Tethys trojan (L5)	1980	1980	Pascu et al.
12 XII	Helene	/ˈhɛləniː/	8.2	35.2 35.2 (45 × 39 × 27)	7,1	377 600	2.73692 +2,73692	0.2	0.007	leading Dione trojan (L4)	1980	1980	Laques & Lecacheux
34 XXXIV	Polydeuces	/pɒliˈdjuːsiːz/	—	2.6 2.6 (3.5 × 3.1 × 2.7)	0.0075 ≈ 0,0075	377 600	2.73692 +2,73692	0.2	0.019	trailing Dione trojan (L5)	2004	2004	Cassini
04 IV	Dione	/daɪˈoʊniː/	0.8	1122.8 1122.8 (1128 × 1123 × 1119)	1 095 486,8	377 700	2.73692 +2,73692	0.0	0.002		1684	1684	Cassini
05 V	Rhea	/ˈreɪə/	0.1	1527.6 1527.6 (1530 × 1526 × 1525)	2 306 485,4	527 200	4.51750 +4,51750	0.3	0.001		1672	1673	Cassini
06 VI	Titan	/ˈtaɪtən/	–1.3	5149.46 5149.46 (5 149 × 5 149 × 5 150)	134 518 035,4	1 221 900	15.9454 +15,9454	0.3	0.029		1655	1656	Huygens
07 VII	Hyperion	/haɪˈpɪəriən/	4.8	270.0 270.0 (360 × 266 × 205)	5 551,0	1 481 500	21.2767 +21,2767	0.6	0.105	in 4:3 resonance with Titan	1848	1848	Bond & Lassell
08 VIII	Iapetus	/aɪˈæpətəs/	1.2	1468.6 1468.6 (1491 × 1491 × 1424)	1 805 659,1	3 561 700	79.3310 +79,3310	7.6	0.028		1671	1673	Cassini
R	♦ S/2019 S 1	—	15.3	5 ≈ 5	0.11 ≈ 0,11	11 245 400	445.51 +445,51	49.5	0.384	Inuittisk (Kiviuq)	2019	2021	Ashton et al.
24 XXIV	Kiviuq	/ˈkɪviək/	12.7	17 ≈ 17	3.6 ≈ 3,6	11 307 500	449.13 +449,13	48.0	0.275	Inuittisk (Kiviuq)	2000	2000	Gladman et al.
Zza	♦ S/2005 S 4	—	15.7	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	11 324 500	450.22 +450,22	48.0	0.315	Inuittisk (Kiviuq)	2005	2023	Sheppard et al.
S	♦ S/2020 S 1	—	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	11 338 600	451.10 +451,10	48.2	0.337	Inuittisk (Kiviuq)	2020	2023	Ashton et al.
22 XXII	Ijiraq	/ˈiːɪrɒk/	13.3	13 ≈ 13	1.8 ≈ 1,8	11 344 600	451.43 +451,43	49.2	0.293	Inuittisk (Kiviuq)	2000	2000	Gladman et al.
09 IX	‡Phoebe	/ˈfiːbi/	6.7	213.0 213.0 (219 × 217 × 204)	8 312,3	12 929 400	550.30 −550,30	175.2	0.164	Norrøn (Phoebe)	1898	1899	Pickering
Zzzc	‡S/2006 S 20	—	15.7	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	13 193 700	567.27 −567,27	173.1	0.206	Norrøn (Phoebe)	2006	2023	Sheppard et al.
T	‡S/2006 S 9	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	14 406 600	647.89 −647,89	173.0	0.248	Norrøn (Phoebe)	2006	2023	Sheppard et al.
20 XX	Paaliaq	/ˈpɑːliɒk/	11.7	25 ≈ 25	14 ≈ 14	14 997 900	686.94 +686,94	48.5	0.378	Inuittisk^[j]	2000	2000	Gladman et al.
27 XXVII	‡Skathi	/ˈskɑːði/	14.4	8 ≈ 8	0.38 ≈ 0,38	15 575 400	728.09 −728,09	151.6	0.281	Norrøn (low-inclination)	2000	2000	Gladman et al.
U	‡S/2007 S 5	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	15 835 700	746.88 −746,88	158.4	0.104	Norrøn (Mundilfari)	2007	2023	Sheppard et al.
Zzb	‡S/2007 S 7	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	15 931 600	754.29 −754,29	169.2	0.217	Norrøn (Mundilfari)	2007	2023	Sheppard et al.
O	‡S/2007 S 2	—	15.6	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	15 939 100	754.91 −754,91	174.0	0.232	Norrøn (Phoebe)	2007	2007	Sheppard et al.
K	‡S/2004 S 37	—	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	15 956 500	755.63 −755,63	158.2	0.448	Norrøn (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
Zu	‡S/2004 S 47	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	16 050 700	762.49 −762,49	160.9	0.291	Norrøn (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
V	‡S/2004 S 40	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	16 075 600	764.60 −764,60	169.2	0.297	Norrøn (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
26 XXVI	Albiorix	/ˌælbiˈɒrɪks/	11.2	28.6	12 ≈ 12	16 329 100	783.46 +783,46	36.8	0.482	Gallisk	2000	2000	Holman
W	‡S/2019 S 2	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	16 560 200	799.85 −799,85	173.3	0.279	Norrøn (Phoebe)	2019	2023	Ashton et al.
37 XXXVII	♣Bebhionn	/ˈbeɪvɪn/	15.0	6 ≈ 6	0.18 ≈ 0,18	17 027 200	834.85 +834,85	38.5	0.459	Gallic group	2004	2005	Sheppard et al.
Zzc	♣ S/2007 S 8	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	17 049 000	836.90 +836,90	36.2	0.490	Gallisk	2007	2023	Sheppard et al.
60 LX	♣ S/2004 S 29	—	15.8	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	17 064 100	837.78 +837,78	38.6	0.485	Gallisk	2004	2019	Sheppard et al.
X	‡S/2019 S 3	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	17 077 100	837.74 −837,74	166.9	0.249	Norrøn (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
Zzd	‡S/2020 S 7	—	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 394 000	861.25 −861,25	161.4	0.500	Norrøn (Mundilfari)	2020	2023	Ashton et al.
I	♦S/2004 S 31	—	15.6	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	17 497 200	866.09 +866,09	48.1	0.159	Inuittisk (Siarnaq)	2004	2019	Sheppard et al.
28 XXVIII	Erriapus	/ɛriˈæpəs/	13.7	10 ≈ 10	0.95 ≈ 0,95	17 507 000	871.09 +871,09	37.1	0.476	Gallisk	2000	2000	Gladman et al.
47 XLVII	‡Skoll	/ˈskɒl/	15.4	5 ≈ 5	0.11 ≈ 0,11	17 623 700	878.38 −878,38	159.4	0.463	Norrøn (Mundilfari)	2006	2006	Sheppard et al.
52 LII	Tarqeq	/ˈtɑːrkeɪk/	14.8	7 ≈ 7	0.18 ≈ 0,18	17 751 000	884.99 +884,99	48.7	0.143	Inuittisk (Siarnaq)	2007	2007	Sheppard et al.
Zze	♦ S/2019 S 14	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	17 853 200	893.15 +893,15	46.2	0.172	Inuittisk (Siarnaq)	2019	2023	Ashton et al.
Y	‡S/2020 S 2	—	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 869 000	897.59 −897,59	170.7	0.152	Norrøn (Mundilfari)	2020	2023	Ashton et al.
29 XXIX	Siarnaq	/ˈsiːɑːrnək/	10.6	39.3	32 ≈ 32	17 881 100	895.58 +895,58	47.8	0.309	Inuittisk (Siarnaq)	2000	2000	Gladman et al.
Za	‡S/2019 S 4	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 951 800	903.89 −903,89	170.1	0.408	Norrøn (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
Z	♦S/2020 S 3	—	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 057 200	908.19 +908,19	46.0	0.142	Inuittisk (Siarnaq)	2020	2023	Ashton et al.
Zb	‡S/2004 S 41	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 095 000	914.62 −914,62	165.7	0.301	Norrøn (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
Zn	♦S/2019 S 6	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 205 500	919.71 +919,71	46.4	0.120	Inuittisk (Siarnaq)	2019	2023	Ashton et al.
21 XXI	Tarvos	/ˈtɑːrvəs/	13.1	15 ≈ 15	2.1 ≈ 2,1	18 215 600	926.43 +926,43	37.8	0.522	Gallisk	2000	2000	Gladman et al.
Zc	♣S/2020 S 4	—	17.0	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 236 000	926.96 +926,96	40.1	0.495	Gallisk	2020	2023	Ashton et al.
Zf	‡S/2004 S 42	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 240 800	925.91 −925,91	165.7	0.157	Norrøn (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
44 XLIV	‡Hyrrokkin	/hɪˈrɒkən/	14.3	8 ≈ 8	0.38 ≈ 0,38	18 341 000	931.90 −931,90	149.9	0.336	Norrøn (low-inclination)	2004	2005	Sheppard et al.
51 LI	‡Greip	/ˈɡreɪp/	15.3	5 ≈ 5	0.11 ≈ 0,11	18 379 800	937.00 −937,00	174.2	0.317	Norrøn (Phoebe)	2006	2006	Sheppard et al.
Zc	♦S/2020 S 5	—	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 391 400	933.89 +933,89	48.2	0.220	Inuittisk (Siarnaq)	2020	2023	Ashton et al.
D	‡S/2004 S 13	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 453 300	942.57 −942,57	169.0	0.265	Norrøn (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
Ze	‡S/2007 S 6	—	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 544 900	949.50 −949,50	166.5	0.169	Norrøn (Mundilfari)	2007	2023	Sheppard et al.
25 XXV	‡Mundilfari	/mʊndəlˈværi/	14.6	7 ≈ 7	0.27 ≈ 0,27	18 588 100	952.86 −952,86	167.1	0.212	Norrøn (Mundilfari)	2000	2000	Gladman et al.
M	‡S/2006 S 1	—	15.6	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	18 746 200	964.24 −964,24	156.0	0.105	Norrøn (Kari)	2006	2006	Sheppard et al.
Zi	‡S/2004 S 43	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 935 000	980.08 −980,08	171.1	0.432	Norrøn (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
Zg	‡S/2006 S 10	—	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 979 900	983.14 −983,14	161.6	0.151	Norrøn (Mundilfari)	2006	2023	Sheppard et al.
Zh	‡S/2019 S 5	—	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 090 400	991.44 −991,44	158.8	0.216	Norrøn (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
54 LIV	‡Gridr	/ˈɡriːðər/	15.8	4 ≈ 4	0.065 ≈ 0,065	19 250 900	1004.75 −1 004,75	163.9	0.187	Norrøn (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
38 XXXVIII	‡Bergelmir	/bɛərˈjɛlmɪər/	15.2	5 ≈ 5	0.11 ≈ 0,11	19 268 400	1005.53 −1 005,53	158.8	0.145	Norrøn (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
50 L	‡Jarnsaxa	/jɑːrnˈsæksə/	15.6	6 ≈ 6	0.065 ≈ 0,065	19 273 200	1006.46 −1 006,46	163.0	0.218	Norrøn (Mundilfari)	2006	2006	Sheppard et al.
31 XXXI	‡Narvi	/ˈnɑːrvi/	14.5	7 ≈ 7	0.27 ≈ 0,27	19 285 600	1003.95 −1 003,95	142.2	0.441	Norrøn (low-inclination)	2003	2003	Sheppard et al.
23 XXIII	‡Suttungr	/ˈsʊtʊŋɡər/	14.6	7 ≈ 7	0.27 ≈ 0,27	19 392 000	1016.70 −1 016,70	175.7	0.116	Norrøn (Phoebe)	2000	2000	Gladman et al.
Zj	‡S/2004 S 44	—	15.8	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	19 515 400	1026.16 −1 026,16	167.7	0.129	Norrøn (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
Zm	♣S/2006 S 12	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	19 569 800	1035.06 +1 035,06	38.6	0.542	Gallisk^[k]	2006	2023	Sheppard et al.
P	‡S/2007 S 3	—	15.7	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	19 614 000	1034.45 −1 034,45	173.8	0.150	Norrøn (Phoebe)	2007	2007	Sheppard et al.
Zk	‡S/2004 S 45	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	19 693 600	1038.70 −1 038,70	154.0	0.551	Norønn (Kari)	2004	2023	Sheppard et al.
43 XLIII	‡Hati	/ˈhɑːti/	15.4	5 ≈ 5	0.11 ≈ 0,11	19 695 400	1040.05 −1 040,05	165.4	0.372	Norønn (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
E	‡S/2004 S 17	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	19 699 300	1040.86 −1 040,86	167.9	0.162	Norrøn (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
Zl	‡S/2006 S 11	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 711 900	1042.29 −1 042,29	174.1	0.143	Norrøn (Phoebe)	2004	2023	Sheppard et al.
C	S/2004B ‡S/2004 S 12	—	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	19 801 200	1048.57 −1 048,57	164.7	0.337	Norrøn (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
59 LIX	‡Eggther	/ˈɛɡθɛər/	15.4	6 ≈ 6	0.11 ≈ 0,11	19 843 900	1052.32 −1 052,32	165.0	0.157	Norrøn (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
Zo	‡S/2006 S 13	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	19 953 800	1060.63 −1 060,63	162.0	0.313	Norrøn (Mundilfari)	2006	2023	Sheppard et al.
Zzy	‡S/2007 S 9	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 174 600	1078.07 −1 078,07	159.3	0.360	Norrøn (Mundilfari)	2007	2023	Sheppard et al.
Zp	Mal:Hid ‡S/2019 S 7	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 184 900	1080.58 −1 080,58	174.2	0.232	Norse group (Phoebe)	2019	2023	Ashton et al.
Zq	Mal:Hid ‡S/2019 S 8	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 286 700	1088.87 −1 088,87	172.8	0.311	Norse group (Phoebe)	2019	2023	Ashton et al.
40 XL	Mal:Hid ‡Farbauti	/fɑːrˈbaʊti/	15.8	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	20 290 500	1087.26 −1 087,26	156.2	0.249	Norse group (Kari)	2004	2005	Sheppard et al.
30 XXX	Mal:Hid ‡Thrymr	/ˈθrɪmər/	14.3	8 ≈ 8	0.38 ≈ 0,38	20 330 900	1092.17 −1 092,17	175.0	0.467	Norse group (Phoebe)	2000	2000	Gladman et al.
39 XXXIX	Mal:Hid ‡Bestla	/ˈbɛstlə/	14.6	7 ≈ 7	0.27 ≈ 0,27	20 338 300	1087.17 −1 087,17	138.3	0.486	Norse group (low-inclination)	2004	2005	Sheppard et al.
Zr	Mal:Hid ‡S/2019 S 9	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 358 800	1093.09 −1 093,09	159.5	0.433	Norse group (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
Zs	Mal:Hid ‡S/2004 S 46	—	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 513 100	1107.59 −1 107,59	177.2	0.249	Norse group (Phoebe)	2004	2023	Sheppard et al.
55 LV	Mal:Hid ‡Angrboda	/ˈɑːŋɡərboʊðə/	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 591 200	1114.06 −1 114,06	177.7	0.216	Norse group (Phoebe)	2004	2019	Sheppard et al.
Zv	Mal:Hid ‡S/2019 S 11	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 663 600	1115.00 −1 115,00	144.6	0.513	Norse group (low-inclination)	2019	2023	Ashton et al.
36 XXXVI	Mal:Hid ‡Aegir	/ˈaɪ.ɪər/	15.5	6 ≈ 6	0.065 ≈ 0,065	20 664 700	1119.34 −1 119,34	166.1	0.255	Norse group (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
Zt	Mal:Hid ‡S/2019 S 10	—	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 700 500	1121.99 −1 121,99	163.9	0.248	Norse group (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
61 LXI	Mal:Hid ‡Beli	/ˈbiːli/	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 703 800	1121.74 −1 121,74	158.9	0.087	Norse group (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
Zx	Mal:Hid ‡S/2019 S 12	—	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 894 700	1138.02 −1 138,02	167.1	0.475	Norse group (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
57 LVII	Mal:Hid ‡Gerd	/ˈjɛərð/	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 948 500	1142.97 −1 142,97	174.4	0.518	Norse group (Phoebe)	2004	2019	Sheppard et al.
Zz	Mal:Hid ‡S/2019 S 13	—	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 964 300	1144.79 −1 144,79	177.3	0.318	Norse group (Phoebe)	2019	2023	Ashton et al.
Zw	Mal:Hid ‡S/2006 S 14	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 062 100	1152.67 −1 152,67	166.7	0.060	Norse group (Mundilfari)	2006	2023	Sheppard et al.
62 LXII	Mal:Hid ‡Gunnlod	/ˈɡʊnlɒð/	15.6	4 ≈ 4	0.065 ≈ 0,065	21 141 100	1157.97 −1 157,97	160.3	0.251	Norse group (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
Zzf	Mal:Hid ‡S/2019 S 15	—	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 190 300	1161.60 −1 161,60	157.8	0.257	Norse group (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
Zy	Mal:Hid ‡S/2020 S 6	—	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 254 200	1167.94 −1 167,94	166.9	0.480	Norse group (Mundilfari)	2020	2023	Ashton et al.
B	Mal:Hid ‡S/2004 S 7	—	15.6	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	21 328 200	1173.93 −1 173,93	164.9	0.511	Norse group (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
N	Mal:Hid ‡S/2006 S 3	—	15.6	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	21 353 300	1174.78 −1 174,78	156.1	0.432	Norse group (Kari)	2006	2006	Sheppard et al.
Zzg	Mal:Hid ‡S/2005 S 5	—	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 366 100	1177.82 −1 177,82	169.5	0.588	Norse group (Mundilfari)	2005	2023	Sheppard et al.
56 LVI	Mal:Hid ‡Skrymir	/ˈskrɪmɪər/	15.6	4 ≈ 4	0.065 ≈ 0,065	21 447 600	1185.10 −1 185,10	175.6	0.437	Norse group (Phoebe)	2004	2019	Sheppard et al.
Zzi	Mal:Hid ‡S/2006 S 16	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 720 600	1207.52 −1 207,52	164.1	0.204	Norse group (Mundilfari)	2006	2023	Sheppard et al.
Zzh	Mal:Hid ‡S/2006 S 15	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	21 799 400	1213.96 −1 213,96	161.1	0.117	Norse group (Mundilfari)	2006	2023	Sheppard et al.
H	Mal:Hid ‡S/2004 S 28	—	15.8	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	21 865 900	1220.69 −1 220,69	167.9	0.159	Norse group (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
Zzl	Mal:Hid ‡S/2020 S 8	—	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 966 600	1228.11 −1 228,11	161.8	0.252	Norse group (Mundilfari)	2020	2023	Ashton et al.
65 LXV	Mal:Hid ‡Alvaldi	/ɔːlˈvɔːldi/	15.6	6 ≈ 6	0.065 ≈ 0,065	21 994 200	1232.18 −1 232,18	177.4	0.238	Norse group (Phoebe)	2004	2019	Sheppard et al.
45 XLV	Mal:Hid ‡Kari	/ˈkɑːri/	14.5	6 ≈ 6	0.27 ≈ 0,27	22 032 800	1231.19 −1 231,19	153.0	0.469	Norse group (Kari)	2006	2006	Sheppard et al.
Zzk	Mal:Hid ‡S/2004 S 48	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 136 800	1242.41 −1 242,41	161.9	0.374	Norse group (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
66 LXVI	Mal:Hid ‡Geirrod	/ˈjeɪrɒd/	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 260 000	1251.15 −1 251,15	154.3	0.539	Norse group (Kari)	2004	2019	Sheppard et al.
41 XLI	Mal:Hid ‡Fenrir	/ˈfɛnrɪər/	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 330 000	1260.19 −1 260,19	164.5	0.137	Norse group (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
Zzn	Mal:Hid ‡S/2004 S 50	—	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 346 000	1260.44 −1 260,44	164.0	0.450	Norse group (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
Zzj	Mal:Hid ‡S/2006 S 17	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 384 100	1264.51 −1 264,51	168.7	0.425	Norse group (Mundilfari)	2006	2023	Sheppard et al.
Zzm	Mal:Hid ‡S/2004 S 49	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 399 800	1264.25 −1 264,25	159.7	0.453	Norse group (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
Zzq	Mal:Hid ‡S/2019 S 17	—	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 724 000	1291.39 −1 291,39	155.5	0.546	Norse group (Kari)	2019	2023	Ashton et al.
48 XLVIII	Mal:Hid ‡Surtur	/ˈsɜːrtər/	15.8	6 ≈ 6	0.065 ≈ 0,065	22 745 700	1295.60 −1 295,60	168.4	0.448	Norse group (Mundilfari)	2006	2006	Sheppard et al.
Zzo	Mal:Hid ‡S/2006 S 18	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 760 700	1298.40 −1 298,40	169.5	0.131	Norse group (Mundilfari)	2006	2023	Sheppard et al.
46 XLVI	Mal:Hid ‡Loge	/ˈlɔɪ.eɪ/	15.4	5 ≈ 5	0.11 ≈ 0,11	22 919 200	1311.80 −1 311,80	168.1	0.191	Norse group (Mundilfari)	2006	2006	Sheppard et al.
19 XIX	Mal:Hid ‡Ymir	/ˈiːmɪər/	12.4	19 ≈ 19	5.6 ≈ 5,6	22 954 500	1315.08 −1 315,08	172.3	0.338	Norse group (Phoebe)	2000	2000	Gladman et al.
Zzs	Mal:Hid ‡S/2019 S 19	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 044 700	1317.83 −1 317,83	151.8	0.458	Norse group (Kari)	2019	2023	Ashton et al.
Zzr	Mal:Hid ‡S/2019 S 18	—	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 140 700	1327.06 −1 327,06	154.6	0.509	Norse group (Kari)	2019	2023	Ashton et al.
F	Mal:Hid ‡S/2004 S 21	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 159 300	1328.58 −1 328,58	153.2	0.394	Norse group (Kari)	2004	2019	Sheppard et al.
L	Mal:Hid ‡S/2004 S 39	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 192 200	1335.88 −1 335,88	165.9	0.101	Norse group (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
Zzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 16	—	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 264 100	1340.93 −1 340,93	162.0	0.250	Norse group (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
Zzz	Mal:Hid ‡S/2004 S 53	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 279 800	1342.44 −1 342,44	162.6	0.240	Norse group (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
G	Mal:Hid ♣S/2004 S 24	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 339 000	1341.34 +1 341,34	37.4	0.071	Gallic group^[l]	2004	2019	Sheppard et al.
J	Mal:Hid ‡S/2004 S 36	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 390 300	1349.37 −1 349,37	153.3	0.625	Norse group (Kari)	2004	2019	Sheppard et al.
63 LXIII	Mal:Hid ‡Thiazzi	/θiˈætsi/	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 579 000	1366.69 −1 366,69	158.8	0.512	Norse group (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
Zzt	Mal:Hid ‡S/2019 S 20	—	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 679 600	1375.53 −1 375,53	156.1	0.354	Norse group (Kari)	2019	2023	Ashton et al.
Zzu	Mal:Hid ‡S/2006 S 19	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 801 100	1389.33 −1 389,33	175.5	0.467	Norse group (Phoebe)	2006	2023	Sheppard et al.
64 LXIV	Mal:Hid ‡S/2004 S 34	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	24 144 900	1420.80 −1 420,80	168.3	0.280	Norse group (Mundilfari)	2004	2019	Sheppard et al.
42 XLII	Mal:Hid ‡Fornjot	/ˈfɔːrnjɒt/	15.1	6 ≈ 6	0.11 ≈ 0,11	24 936 700	1494.11 −1 494,11	170.0	0.213	Norse group (Mundilfari)	2004	2005	Sheppard et al.
Zzv	Mal:Hid ‡S/2004 S 51	—	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	25 208 000	1519.41 −1 519,41	171.2	0.201	Norse group (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.
Zzza	Mal:Hid ‡S/2020 S 10	—	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	25 314 700	1527.21 −1 527,21	165.6	0.296	Norse group (Mundilfari)	2020	2023	Ashton et al.
Zzw	Mal:Hid ‡S/2020 S 9	—	16.0	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	25 408 500	1532.65 −1 532,65	161.4	0.531	Norse group (Mundilfari)	2020	2023	Ashton et al.
58 LVIII	Mal:Hid ‡S/2004 S 26	—	15.7	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	26 098 700	1603.99 −1 603,99	173.0	0.147	Norse group (Phoebe)	2004	2019	Sheppard et al.
Zzzb	Mal:Hid ‡S/2019 S 21	—	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	26 439 500	1636.37 −1 636,37	171.9	0.155	Norse group (Mundilfari)	2019	2023	Ashton et al.
Zzx	Mal:Hid ‡S/2004 S 52	—	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	26 446 800	1633.87 −1 633,87	165.3	0.292	Norse group (Mundilfari)	2004	2023	Sheppard et al.

Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2019 S 22	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 280 600	447.31 +447,31	45.682	0.422	Inuit group (Kiviuq)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2019 S 23	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 288 800	447.8 +447,8	49.803	0.153	Inuit group (Kiviuq)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2019 S 26	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 401 300	454.51 +454,51	50.835	0.31	Inuit group (Kiviuq)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2019 S 32	―	15.7	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	17 712 200	880.08 +880,08	47.087	0.371	Inuit group (Siarnaq)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 35	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 429 200	934.06 −934,06	157.975	0.613	Norse group (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 37	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 980 000	1054.4 −1 054,4	144.12	0.402	Norse group (low-inclination)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 41	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	24 773 800	1455.81 −1 455,81	158.656	0.222	Norse group (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 44	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	26 083 200	1572.74 −1 572,74	168.882	0.593	Norse group (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2020 S 11	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 298 100	448.35 +448,35	49.385	0.373	Inuit group (Kiviuq)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2020 S 12	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 330 300	450.27 +450,27	51.123	0.186	Inuit group (Kiviuq)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2020 S 13	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 402 800	454.6 +454,6	45.394	0.468	Inuit group (Kiviuq)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 16	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 123 200	836.55 −836,55	166.557	0.37	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 17	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	17 080 300	833.41 −833,41	146.945	0.418	Norse group (low-inclination)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2020 S 19	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 871 400	891.98 +891,98	48.209	0.102	Inuit group (Siarnaq)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 20	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 133 100	911.64 −911,64	172.299	0.142	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 22	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 230 200	995.61 −995,61	158.468	0.078	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 23	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 589 700	1023.66 −1 023,66	166.914	0.085	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 24	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 633 100	1106.53 −1 106,53	159.662	0.223	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 30	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 351 300	1164.79 −1 164,79	153.759	0.605	Norse group (Kari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 31	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 892 500	1293.17 −1 293,17	166.316	0.232	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 33	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 430 100	1338.98 −1 338,98	164.295	0.474	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 34	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 873 000	1291.52 −1 291,52	160.899	0.1	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 38	―	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 609 000	1354.35 −1 354,35	161.357	0.521	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 39	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	24 697 100	1449.05 −1 449,05	161.172	0.385	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 41	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	25 397 200	1511.1 −1 511,1	163.88	0.353	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 42	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	24 750 100	1453.72 −1 453,72	158.136	0.546	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 43	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	26 232 300	1586.24 −1 586,24	167.016	0.194	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 44	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	28 043 800	1753.36 −1 753,36	169.283	0.231	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2023 S 1	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 207 800	442.99 +442,99	52.37	0.373	Inuit group (Kiviuq)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2023 S 2	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 310 900	449.12 +449,12	47.595	0.228	Inuit group (Kiviuq)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2023 S 3	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 617 600	873.04 +873,04	45.309	0.321	Inuit group (Siarnaq)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 5	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	25 010 600	1476.73 −1 476,73	164.16	0.636	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2023 S 6	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 090 800	436.07 +436,07	46.11	0.471	Inuit group (Kiviuq)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2023 S 7	―	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	11 725 400	474.03 +474,03	45.881	0.219	Inuit group (Kiviuq)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 8	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	14 327 600	640.29 −640,29	165.179	0.12	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 9	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	15 108 800	693.36 −693,36	172.174	0.262	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 10	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	15 426 700	715.36 −715,36	161.587	0.27	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 13	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	16 343 300	780.05 −780,05	170.201	0.21	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 16	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 246 200	845.58 −845,58	160.32	0.233	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♣S/2023 S 17	―	17.1	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 340 200	852.5 +852,5	33.838	0.569	Gallic group	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♣S/2023 S 18	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 229 200	844.33 +844,33	38.536	0.508	Gallic group	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2023 S 19	―	17.0	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 464 000	861.64 +861,64	48.237	0.056	Inuit group (Siarnaq)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 20	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 004 000	901.92 −901,92	134.555	0.263	Norse group (low-inclination)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 21	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 624 800	948.97 −948,97	159.018	0.062	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2023 S 22	―	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 428 000	933.97 +933,97	46.994	0.357	Inuit group (Siarnaq)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 23	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 212 500	994.23 −994,23	165.016	0.411	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 24	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 340 900	1004.22 −1 004,22	169.272	0.299	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 25	―	17.0	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 736 100	1035.16 −1 035,16	164.67	0.336	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 27	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 613 700	1025.54 −1 025,54	149.055	0.558	Norse group (low-inclination)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 29	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 783 300	1118.63 −1 118,63	170.814	0.105	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 30	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 318 800	1162.14 −1 162,14	143.473	0.277	Norse group (low-inclination)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 32	―	17.2	2 ≈ 2	0.004 ≈ 0,004	21 035 300	1139.03 −1 139,03	169.604	0.113	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 33	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 754 100	1116.27 −1 116,27	153.107	0.675	Norse group (Kari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 34	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 370 100	1166.33 −1 166,33	167.752	0.482	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 42	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 403 800	1251.98 −1 251,98	167.015	0.082	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 43	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 496 200	1344.65 −1 344,65	168.412	0.274	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 45	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 419 900	1338.11 −1 338,11	152.634	0.692	Norse group (Kari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 46	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	25 366 500	1508.36 −1 508,36	145.766	0.427	Norse group (low-inclination)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 47	―	17.0	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	26 653 400	1624.59 −1 624,59	161.795	0.114	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 49	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 042 000	1221.77 −1 221,77	171.819	0.058	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 50	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 611 300	872.57 −872,57	170.267	0.174	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 28	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	17 684 100	877.99 −877,99	156.439	0.178	Norse group (Kari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 30	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 828 600	888.77 −888,77	168.838	0.1	Norse group (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 36	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 076 300	1062.04 −1 062,04	166.966	0.168	Norse group (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 38	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 356 200	1247.99 −1 247,99	159.767	0.424	Norse group (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2019 S 39	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	24 139 800	1400.28 −1 400,28	172.239	0.104	Norse group (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 14	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	16 078 400	761.16 −761,16	163.832	0.369	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♣S/2020 S 15	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	16 835 100	815.52 +815,52	35.445	0.385	Gallic group	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 18	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 780 100	885.15 −885,15	167.764	0.167	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 21	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 638 400	950.01 −950,01	169.07	0.315	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 25	―	17.0	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 748 900	1115.85 −1 115,85	169.273	0.343	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 28	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 512 300	1261.08 −1 261,08	166.014	0.43	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 29	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 938 200	1213.16 −1 213,16	166.457	0.053	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 32	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 397 500	1168.58 −1 168,58	171.286	0.471	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 35	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 277 200	1325.9 −1 325,9	175.062	0.173	Norse group (Phoebe)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 36	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 272 100	1325.46 −1 325,46	168.893	0.339	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 37	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 229 500	1321.82 −1 321,82	177.272	0.284	Norse group (Phoebe)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2020 S 40	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	23 311 800	1328.86 −1 328,86	165.129	0.374	Norse group (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 4	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 945 800	897.55 −897,55	167.41	0.292	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 11	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	15 041 200	688.71 −688,71	171.366	0.312	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 12	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	15 806 900	741.97 −741,97	165.956	0.656	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 14	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 170 800	840.04 −840,04	168.144	0.524	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 15	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 560 100	868.77 −868,77	157.984	0.512	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 26	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 308 700	1080.53 −1 080,53	166.263	0.275	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 28	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 032 700	1058.58 −1 058,58	171.843	0.588	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 31	―	17.0	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 210 600	1153.31 −1 153,31	160.633	0.175	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 35	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 972 400	1215.99 −1 215,99	168.311	0.107	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 36	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 856 400	1206.38 −1 206,38	164.444	0.278	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 37	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 949 400	1214.09 −1 214,09	175.394	0.247	Norse group (Phoebe)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 38	―	17.0	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 849 300	1205.78 −1 205,78	167.694	0.317	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 39	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 078 600	1224.82 −1 224,82	167.444	0.056	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 40	―	16.9	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 318 600	1244.84 −1 244,84	166.818	0.259	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 41	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	22 335 800	1246.28 −1 246,28	172.707	0.188	Norse group (Phoebe)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 44	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	26 287 700	1591.27 −1 591,27	167.695	0.465	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2023 S 48	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	20 439 300	1090.97 −1 090,97	169.407	0.068	Norse group (Mundilfari)	2023	2025	Ashton et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2004 S 54	―	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	11 265 600	446.42 +446,42	48.172	0.417	Inuit group (Kiviuq)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	Mal:Hid ♦S/2004 S 55	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	11 319 500	449.63 +449,63	51.448	0.18	Inuit group (Kiviuq)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	Mal:Hid ‡S/2004 S 56	―	15.8	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	13 661 000	596.13 −596,13	162.591	0.358	Norse group (Mundilfari)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2004 S 57	―	16.2	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 119 300	910.59 −910,59	170.316	0.239	Norrøn (Mundilfari)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	♦S/2004 S 58	―	15.8	5 ≈ 5	0.065 ≈ 0,065	18 170 500	914.46 +914,46	44.023	0.135	Inuittisk (Siarnaq)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2004 S 59	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 099 100	985.45 −985,45	170.447	0.291	Norrøn (Mundilfari)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2004 S 60	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	19 420 700	1010.44 −1 010,44	172.884	0.28	Norrøn (Phoebe)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2004 S 61	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	20 893 400	1127.53 −1 127,53	170.373	0.495	Norrøn (Mundilfari)	2004	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	♦S/2005 S 6	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	17 931 200	896.45 +896,45	50.394	0.099	Inuittisk (Siarnaq)	2005	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	♣S/2005 S 7	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 734 500	957.36 +957,36	34.313	0.436	Gallisk	2005	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2006 S 21	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	15 047 400	689.14 −689,14	169.427	0.174	Norrøn (Mundilfari)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2006 S 22	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	15 139 000	695.44 −695,44	170.673	0.231	Norønn (Mundilfari)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	♦ S/2006 S 23	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 176 200	914.89 +914,89	42.055	0.238	Inuittisk (Siarnaq)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡ S/2006 S 24	―	16.8	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 143 200	912.4 −912,4	165.853	0.317	Norrøn (Mundilfari)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡ S/2006 S 25	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 384 900	930.69 −930,69	154.728	0.275	Norrøn (Kari)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2006 S 26	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 655 900	951.35 −951,35	173.641	0.22	Norrøn (Phoebe)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2006 S 27	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	19 422 100	1010.55 −1 010,55	171.276	0.16	Norrøn (Mundilfari)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡S/2006 S 28	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	22 361 800	1248.46 −1 248,46	174.973	0.234	Nortøn (Phoebe)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	‡ S/2006 S 29	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	25 925 400	1558.48 −1 558,48	157.724	0.163	Norrøn (Mundilfari)	2006	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	♦ S/2007 S 10	―	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	11 380 300	453.26 +453,26	40.191	0.532	Inuittisk (Kiviuq)	2007	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	♣ S/2007 S 11	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	17 602 900	871.95 +871,95	38.019	0.417	Gallisk	2007	2025	Sheppard et al.
Zzzzp	♦ S/2019 S 24	―	16.1	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	11 361 100	452.11 +452,11	44.542	0.478	Inuittisk (Kiviuq)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	♦ S/2019 S 25	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	11 306 800	448.87 +448,87	49.813	0.23	Inuittisk (Kiviuq)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	‡ S/2019 S 27	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	16 179 300	768.34 −768,34	166.034	0.411	Norrøn (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	♣ S/2019 S 29	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 345 000	852.85 +852,85	36.75	0.401	Gallisk	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	♣ S/2019 S 31	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	17 791 000	885.96 +885,96	38.476	0.594	Gallisk	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	‡S/2019 S 33	―	16.3	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	18 930 200	972.41 −972,41	171.08	0.278	Norrøn (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	♣ S/2019 S 34	―	16.7	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	18 317 400	925.57 +925,57	33.608	0.644	Gallisk	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	‡S/2019 S 40	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	24 549 100	1436.04 −1 436,04	163.143	0.06	Norrøn (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	‡S/2019 S 42	―	15.9	4 ≈ 4	0.034 ≈ 0,034	23 850 100	1375.15 −1 375,15	162.502	0.168	Norrøn (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	‡S/2019 S 43	―	16.5	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	27 185 300	1673.46 −1 673,46	168.322	0.228	Norrøn (Mundilfari)	2019	2025	Ashton et al.
Zzzzp	‡S/2020 S 26	―	16.6	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 541 200	1180.37 −1 180,37	159.327	0.292	Norrøn (Mundilfari)	2020	2025	Ashton et al.
Zzzzp	‡S/2020 S 27	―	16.4	3 ≈ 3	0.014 ≈ 0,014	21 656 900	1189.9 −1 189,9	143.151	0.126	Norrøn (low-inclination)	2020	2025	Ashton et al.

Ubekreftede måner

To måner ble hevdet oppdaget av astronomer, men ble aldri sett igjen av andre. Begge ble sagt å gå i bane mellom Titan og Hyperion.^[19]

Chiron ble angivelig oppdaget av Hermann Goldschmidt i 1861.^[19]
Themis ble angivelig oppdaget i 1905 av astronomen William Pickering. Den var inkludert i flere almanakker og astronomiske bøker frem til 1960-årene.^[19]

Tre objekter som ble observert av Cassini-Huygens har ikke blitt bekreftet som faste legemer. Det er foreløpig uklart om de er satellitter eller vedvarende klumper i F-ringen.^{[L 10]}

Navn	Bilde	Diameter (km)	Store halvakse (km)^{[L 26]}	Omløps- periode (d)^{[L 26]}	Posisjon	Oppdaget år
S/2004 S 6		≈ 3–5	≈ 140 130	+0,61801	usikre objekter rundt F-ringen	2004
S/2004 S 3/ S/2004 S 4^[m]		≈ 3−5	≈ 140 300	≈ +0,619	usikre objekter rundt F-ringen	2004

Noter og referanser

Noter

↑ Massen til ringene tilsvarer omtrent massen til Mimas.^{[L 2]} Den samlede massen til Janus, Hyperion og Phoebe – de mest massive av de gjenværende månene – er omtrent en tredjedel av det. Den totale massen til ringene og småmånene er omtrent 5,5×10¹⁹ kg.
↑ Inktomi var en gang kjent som «splattet»^[16]
↑ De fotometriske fargene kan brukes som en tilnærming til den kjemiske sammensetningen av satellittenes overflater
↑ A confirmed moon is given a permanent designation by the IAU consisting of a name and a Roman numeral.^[10] The eight moons that were known before 1850 are numbered in order of their distance from Saturn; the rest are numbered in the order by which they received their permanent designations. Many small moons have not yet received a permanent designation.
↑ Absolute magnitudes of regular satellites are calculated from their mean diameters and geometric albedos given in NASA's Saturnian Satellite Fact Sheet.^[11] Absolute magnitude estimates for some small inner moons are not available as they do not have measured geometric albedos. Absolute magnitudes of irregular satellites were taken from the Minor Planet Center's Natural Satellites Ephemeris Service.Calculations were made with NASA/JPL's Asteroid Size Estimator.
↑ The diameters and dimensions of the small inner moons, from Pan to Helene, are taken from Thomas et al., 2020, Table 1. Diameters and dimensions of Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Iapetus, and Phoebe are from Thomas 2010, Table 1. Diameters of Siarnaq and Albiorix are from Grav et al., 2015, Table 3. The approximate sizes of all other irregular satellites are calculated from their absolute magnitudes with an assumed geometric albedo of 0.04.
↑ Masses of the large round moons, including Hyperion, Phoebe, and Helene, were taken from Jacobson et al., 2022, Table 5. Masses of Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, and Janus were taken from Lainey et al., 2023, Table 1. Masses of Pan, Daphnis, Aegaeon, Methone, and Pallene were taken from Thomas et al., 2020, Table 2. Masses of other regular satellites were calculated by multiplying their volumes with an assumed density of 500 kg/m³ (0.5 g/cm³), while masses of irregular satellites were calculated with an assumed density of 1000 kg/m³ (1.0 g/cm³).
↑ Negative orbital periods indicate a retrograde orbit around Saturn (opposite to the planet's rotation). Orbital periods of irregular satellites may not directly correlate with their semi-major axes due to perturbations.
↑ Orbital inclinations of regular satellites and Phoebe are with respect to their Laplace planes. Orbital inclinations of irregular satellites are with respect to the ecliptic.
↑ The moon has a similar inclination, but a significantly different semi-major axis. Therefore, it is uncertain whether it comes from the same parent body as the rest of the Inuit group.
↑ Sheppard et al. suggested in 2023 that the moon's identification with the Gallic group is uncertain, but a study from Ashton et al considers it Gallic and associated with Albiorix, unlike S/2004 S 24.
↑ The moon has a similar inclination, but a significantly larger semi-major axis.
↑ S/2004 S4 var sannsynligvis en forbigående klump – den har ikke blitt sett siden ble oppdaget første gangen.^{[L 10]}

Litteraturhenvisninger

1 2 3 Porco (2009)
1 2 Esposito (2002), s. 1 741–1 783
1 2 3 4 5 6 Tiscareno (2008), s. 1 083–1 091
1 2 3 4 Van Helden (1994), s. 1–2
↑ Bond (1848), s. 1–2
1 2 Lassell (1848), s. 195–197
1 2 Pickering (1899), s. 274–276
1 2 Fountain (1977), s. 915–917
1 2 3 4 5 Uralskaya (1998), s. 249–253
1 2 3 4 5 Porco (2005), s. 1 226–1 236
↑ IAUC (2007)
1 2 3 4 Jones (2008), s. 1 380–1 384
1 2 3 IAUC (2009)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 Jewitt (2007), s. 261–295
1 2 3 4 5 6 Gladman (2001), s. 1 631–1 660
↑ IAUC (2006)
↑ IAUC (2007)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Grav (2007), s. 267–285
1 2 Thomas (2010), s. 395–401
1 2 3 4 5 Jacobson (2006), s. 2 520–2 526
1 2 3 Porco (2007), s. 1602–1607
1 2 Tiscareno (2006), s. 648–650
1 2 Sremcevic (2007), s. 1 019–1 021
↑ Murray (2008), s. 739–744
↑ Hedman (2007), s. 653–656
1 2 3 4 5 Spitale (2006), s. 692–710
1 2 3 4 5 6 Thomas (2007), s. 573–584
1 2 3 4 5 6 7 8 Moore (2004), s. 421–443
1 2 3 4 5 6 7 Porco (2006), s. 1 393–1 401
↑ Pontius (2006), s. A09214
1 2 Wagner (2009), s. 2 142
1 2 3 Schenk2009, s. 2 465
↑ Tiscareno (2010), s. L14205
1 2 3 4 Wagner (2008), s. 1 930
↑ Schenk (2009)
1 2 3 4 Porco (2005), s. 159–168
1 2 Lopes (2007), s. 395–412
↑ Lorenz (2006), s. 724–727
↑ Stofan (2007), s. 61–64
1 2 3 4 5 Thomas (2007), s. 50–53
↑ Thomas (1995), s. 128–148
1 2 3 4 5 Porco (2005), s. 1 237–1 242
1 2 3 Verbiscer (2009), s. 1 098–1 100
↑ Denk (2009), s. 435–439
↑ Spencer (2009), s. 432–435
↑ Giese (2006), s. 1 156–1 166

Øvrige referanser

↑ «Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145». Space.com (på engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023.
↑ Rincon, Paul (7. oktober 2019). «Saturn overtakes Jupiter as planet with most moons». BBC News. Besøkt 8. oktober 2019.
↑ «Solar System Exploration Planets Saturn: Moons: S/2009 S1» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 20. september 2012.
↑ Sheppard, Scott S. «The Giant Planet Satellite and Moon Page» (på engelsk). Departament of Terrestrial Magnetism at Carniege Institution for science. Arkivert fra originalen 7. juni 2009. Besøkt 20. september 2012.
↑ Nemiroff, Robert; Bonnell, Jerry (25. mars 2005). «Huygens Discovers Luna Saturni» (på engelsk). Astronomy Picture of the Day. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 23. september 2012.
↑ Baalke, Ron. «Historical Background of Saturn's Rings (1655)» (på engelsk). NASA/JPL. Arkivert fra originalen 23. september 2012. Besøkt 23. september 2012.
↑ Robert Roy Britt (2004). «Hints of Unseen Moons in Saturn's Rings» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2006. Besøkt 28. september 2012.
↑ Jewitt, David (3. mai 2005). «12 New Moons For Saturn» (på engelsk). University of Hawaii. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 28. september 2012.
↑ Emily Lakdawalla (3. mai 2005). «Twelve New Moons For Saturn» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 28. september 2012.
1 2 3 «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (på engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Arkivert fra originalen 19. august 2006. Besøkt 24. september 2012.
1 2 3 4 Williams, David R. (21. august 2008). «Saturnian Satellite Fact Sheet» (på engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 24. september 2012.
↑ Sheppard, Scott S. «Saturn's Known Satellites» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2011. Besøkt 24. september 2012.
↑ «A Small Find Near Equinox» (på engelsk). NASA/JPL. 7. august 2009. Arkivert fra originalen 10. oktober 2009. Besøkt 27. september 2012.
↑ «Cassini Images Ring Arcs Among Saturn's Moons (Cassini Press Release)» (på engelsk). Ciclops.org. 5. september 2008. Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 27. september 2012.
↑ «Rhea:Inktomi» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.
1 2 «Rhea's Bright Splat» (på engelsk). CICLOPS. 5. juni 2005. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 29. september 2012.
↑ «Titan:Kraken Mare» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.
↑ «Planetary Satellite Discovery Circumstances». Jet Propulsion Laboratory. 23. mai 2023. Arkivert fra originalen 27 September 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
1 2 3 Schlyter, Paul (2009). «Saturn's Ninth and Tenth Moons» (på engelsk). Views of the Solar System (Calvin J. Hamilton). Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 23. september 2012.

Litteratur

Bond, W.C (1848). «Discovery of a new satellite of Saturn». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (på engelsk). 9. Bibcode:1848MNRAS...9....1B.
Denk, T. (10. desember 2009). «Iapetus: Unique Surface Properties and a Global Color Dichotomy from Cassini Imaging». Science (på engelsk). 326 (5964). Bibcode:2010Sci...327..435D. PMID 20007863. doi:10.1126/science.1177088.
Esposito, L. W. (2002). «Planetary rings». Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65 (12). Bibcode:2002RPPh...65.1741E. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201.
Fountain, John W; Larson, Stephen M (1977). «A New Satellite of Saturn?». Science (på engelsk). 197 (4306). Bibcode:1977Sci...197..915F. PMID 17730174. doi:10.1126/science.197.4306.915.
Giese, Bernd; Neukum, Gerhard; Roatsch, Thomas (2006). «Topographic modeling of Phoebe using Cassini images» (PDF). Planetary and Space Science (på engelsk). 54 (12). Bibcode:2006P&SS...54.1156G. doi:10.1016/j.pss.2006.05.027.
Gladman, Brett; Kavelaars, J.J.; Holman, Matthew (2001). «Discovery of 12 satellites of Saturn exhibiting orbital clustering». Nature (på engelsk). 412 (6843). PMID 11449267. doi:10.1038/35084032.
Grav, Tommy; Bauer, James (2007). «A deeper look at the colors of the Saturnian irregular satellites». Icarus (på engelsk). 191 (1). Bibcode:2007Icar..191..267G. arXiv:astro-ph/0611590 . doi:10.1016/j.icarus.2007.04.020.
Hedman, M.M.; Burns, J.A.; Tiscareno, M.S.; Porco, C.C.; Jones, G.H.; Roussos, E.; Krupp, N.; Paranicas, C.; Kempf, S. (2007). «The Source of Saturn's G Ring» (PDF). Science (på engelsk). 317 (5838). Bibcode:2007Sci...317..653H. PMID 17673659. doi:10.1126/science.1143964.
Van Helden, Albert (1994). «Naming the satellites of Jupiter and Saturn» (PDF). The Newsletter of the Historical Astronomy Division of the American Astronomical Society (på engelsk) (32). Arkivert fra originalen (PDF) 14. mars 2012.
Sheppard, S.S.; Jewitt, D.C.; Kleyna, J. (30. juni 2006). «Satellites of Saturn». IAU Circular No (på engelsk). 8727. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 29. september 2012.
Sheppard, S.S.; Jewitt, D.C.; Kleyna, J. (11. mai 2007). «S/2007 S 1, S/2007 S 2, AND S/2007 S 3». IAU Circular No (på engelsk). 8836. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 29. september 2012.
Porco, C.; Cassini Imaging Team (18. juli 2007). «S/2007 S4». IAU Circular (på engelsk). 8857.
Porco, C., Cassini Imaging Team (3. mars 2009). «S/2008 S1 (Aegaeon)». IAU Circular (på engelsk). 9023. Arkivert fra originalen 1. mai 2019. Besøkt 29. september 2012.
Jacobson, R.A.; Antreasian, P.G.; Bordi, J.J.; Criddle, K.E.; Ionasescu, R.; Jones, J.B.; MacKenzie, R.A.; Meek, M.C.; Parcher, D. (desember 2006). «The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data». The Astronomical Journal (på engelsk). 132 (6). Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812.
Jewitt, David; Haghighipour, Nader (2007). «Irregular Satellites of the Planets: Products of Capture in the Early Solar System» (PDF). Annual Review of Astronomy and Astrophysics (på engelsk). 45. Bibcode:2007ARA&A..45..261J. arXiv:astro-ph/0703059 . doi:10.1146/annurev.astro.44.051905.092459. Arkivert fra originalen (PDF) 12. august 2007.
Jones, G.H.; Roussos, E.; Krupp, N. (2008). «The Dust Halo of Saturn's Largest Icy Moon, Rhea». Science (på engelsk). 319 (1). Bibcode:2008Sci...319.1380J. PMID 18323452. doi:10.1126/science.1151524.
Lassell, William (1848). «Discovery of new satellite of Saturn». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (på engelsk). 8. Bibcode:1848MNRAS...8..195L.
Lopes, R.M.C.; Mitchell, E.R.; Stofan, B.J. (2007). «Cryovolcanic features on Titan's surface as revealed by the Cassini Titan Radar Mapper» (PDF). Icarus (på engelsk). 186 (2). Bibcode:2007Icar..186..395L. doi:10.1016/j.icarus.2006.09.006. Arkivert fra originalen (PDF) 6. desember 2019. Besøkt 29. september 2012.
Lorenz, R.D.; Wall, S.; Radebaugh, J. (2006). «The Sand Seas of Titan: Cassini RADAR Observations of Longitudinal Dunes». Science (på engelsk). 312 (5774). Bibcode:2006Sci...312..724L. PMID 16675695. doi:10.1126/science.1123257.
Moore, Jeffrey M.; Schenk, Paul M.; Bruesch, Lindsey S.; Asphaug, Erik; McKinnon, William B. (oktober 2004). «Large impact features on middle-sized icy satellites» (PDF). Icarus (på engelsk). 171 (2). Bibcode:2004Icar..171..421M. doi:10.1016/j.icarus.2004.05.009.
Murray, Carl D.; Beurle, Kevin; Cooper, Nicholas J. (2008). «The determination of the structure of Saturn's F ring by nearby moonlets». Nature (på engelsk). 453 (7196). Bibcode:2008Natur.453..739M. PMID 18528389. doi:10.1038/nature06999.
Pickering, Edward C (1899). «A New Satellite of Saturn». Astrophysical Journal (på engelsk). 9. Bibcode:1899ApJ.....9..274P. doi:10.1086/140590.
Pontius, D.H.; Hill, T.W. (2006). «Enceladus: A significant plasma source for Saturn's magnetosphere» (PDF). Journal of Geophysical Research (på engelsk). 111 (A9). Bibcode:2006JGRA..11109214P. doi:10.1029/2006JA011674. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2011. Besøkt 29. september 2012.
Porco, C.C.; Baker, E.; Barbara, J. (2005). «Cassini Imaging Science: Initial Results on Saturn's Rings and Small Satellites» (PDF). Science (på engelsk). 307 (5713). Bibcode:2005Sci...307.1226P. PMID 15731439. doi:10.1126/science.1108056.
Porco, C.C.; Baker, E.; Barbarae, J. (2005). «Cassini Imaging Science: Initial Results on Phoebe and Iapetus». Science (på engelsk). 307 (5713). Bibcode:2005Sci...307.1237P. PMID 15731440. doi:10.1126/science.1107981.
Porco, Carolyn C.; Baker, Emily; Barbara, John (2005). «Imaging of Titan from the Cassini spacecraft» (PDF). Nature (på engelsk). 434 (7030). Bibcode:2005Natur.434..159P. PMID 15758990. doi:10.1038/nature03436. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juli 2011.
Porco, C.C.; Helfenstein, P.; Thomas, P.C.; Ingersoll, A.P.; Wisdom, J.; West, R.; Neukum, G.; Denk, T.; Wagner, R. (10. mars 2006). «Cassini Observes the Active South Pole of Enceladus». Science (på engelsk). 311 (5766). Bibcode:2006Sci...311.1393P. PMID 16527964. doi:10.1126/science.1123013.
Porco, C.C.; Thomas, P.C.; Weiss, J.W.; Richardson, D.C. (2007). «Saturn’s Small Inner Satellites:Clues to Their Origins» (pdf). Science (på engelsk). 318. Bibcode:2007Sci...318.1602P. PMID 18063794. doi:10.1126/science.1143977.
Porco, C.C.; Cassini Imaging Team (2. november 2009). «S/2009 S1». IAU Circular (på engelsk). 9091. Arkivert fra originalen 11. juni 2011. Besøkt 14. mars 2012.
Schenk, P.M.; Moore, J.M. (2009). «Eruptive Volcanism on Saturn's Icy Moon Dione». Lunar and Planetary Science (på engelsk). XL. Bibcode:2009LPI....40.2465S.
Schenk, Paul M.; McKinnon, W. B. (2009). «Global Color Variations on Saturn's Icy Satellites, and New Evidence for Rhea's Ring». American Astronomical Society (på engelsk). 41. Bibcode:2009DPS....41.0303S.
Spencer, J.R.; Denk, T. (10. desember 2009). «Formation of Iapetus' Extreme Albedo Dichotomy by Exogenically Triggered Thermal Ice Migration». Science (på engelsk). 326 (5964). Bibcode:2010Sci...327..432S. PMID 20007862. doi:10.1126/science.1177132.
Spitale, J.N.; Jacobson, R.A.; Porco, C.C.; Owen, W.M., Jr. (2006). «The orbits of Saturn's small satellites derived from combined historic and Cassini imaging observations». The Astronomical Journal (på engelsk). 132 (2). Bibcode:2006AJ....132..692S. doi:10.1086/505206.
Stofan, E.R.; Elachi, C.; Lunine, J.I. (2007). «The lakes of Titan» (PDF). Nature (på engelsk). 445 (7123). Bibcode:2007Natur.445...61S. PMID 17203056. doi:10.1038/nature05438. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2018. Besøkt 29. september 2012.
Sremčević, Miodrag; Schmidt, Jürgen; Salo, Heikki; Spahn, Frank; Albers, Nicole (2007). «A belt of moonlets in Saturn's A ring». Nature (på engelsk). 449 (7165). Bibcode:2007Natur.449.1019S. PMID 17960236. doi:10.1038/nature06224.
Thomas, P.C; Black, G.J.; Nicholson, P.D. (1995). «Hyperion: Rotation, Shape, and Geology from Voyager Images». Icarus (på engelsk). 117 (1). Bibcode:1995Icar..117..128T. doi:10.1006/icar.1995.1147.
Thomas, P.C; Burns, J.A.; Helfenstein, P. (2007). «Shapes of the saturnian icy satellites and their significance» (PDF). Icarus (på engelsk). 190 (2). Bibcode:2007Icar..190..573T. doi:10.1016/j.icarus.2007.03.012.
Thomas, P.C; Armstrong, J.W.; Asmar, S.W. (2007). «Hyperion's sponge-like appearance». Nature (på engelsk). 448 (7149). Bibcode:2007Natur.448...50T. PMID 17611535. doi:10.1038/nature05779.
Thomas, P.C. (juli 2010). «Sizes, shapes, and derived properties of the saturnian satellites after the Cassini nominal mission» (PDF). Icarus (på engelsk). 208 (1). Bibcode:2010Icar..208..395T. doi:10.1016/j.icarus.2010.01.025. Arkivert fra originalen (PDF) 23. desember 2018. Besøkt 29. september 2012.
Tiscareno, Matthew S.; Burns, Joseph A.; Hedman, Mathew M.; Carolyn C.; Weiss, John W.; Dones, Luke; Richardson, Derek C.; Murray, Carl D. (2006). «100-metre-diameter moonlets in Saturn's A ring from observations of 'propeller' structures». Nature (på engelsk). 440 (7084). Bibcode:2006Natur.440..648T. PMID 16572165. doi:10.1038/nature04581.
Tiscareno, Matthew S.; Burns, J.A; Hedman, M.M; Porco, C.C (2008). «The population of propellers in Saturn's A Ring». Astronomical Journal (på engelsk). 135 (3). Bibcode:2008AJ....135.1083T. arXiv:0710.4547 . doi:10.1088/0004-6256/135/3/1083.
Matthew S. Tiscareno, Joseph A. Burns, Jeffrey N. Cuzzi, Matthew M. Hedman (2010). «Cassini imaging search rules out rings around Rhea». Geophysical Research Letters (på engelsk). 37 (14). Bibcode:2010GeoRL..3714205T. arXiv:1008.1764 . doi:10.1029/2010GL043663.
Uralskaya, V.S (1998). «Discovery of new satellites of Saturn». Astronomical and Astrophysical Transactions (på engelsk). 15. Bibcode:1998A&AT...15..249U. doi:10.1080/10556799808201777.
Verbiscer, Anne J.; Skrutskie, Michael F.; Hamilton, Douglas P. (2009). «Saturn's largest ring». Nature (på engelsk). 461 (7267). Bibcode:2009Natur.461.1098V. PMID 19812546. doi:10.1038/nature08515.
Wagner, R.J.; Neukum, G.; Giese, B. (2008). «Geology of Saturn's Satellite Rhea on the Basis of the High-Resolution Images from the Targeted Flyby 049 on Aug. 30, 2007». Lunar and Planetary Science (på engelsk). XXXIX. Bibcode:2008LPI....39.1930W.
Wagner, R.J.; Neukum, G.; Stephan, K. (2009). «Stratigraphy of Tectonic Features on Saturn's Satellite Dione Derived from Cassini ISS Camera Data». Lunar and Planetary Science (på engelsk). XL. Bibcode:2009LPI....40.2142W.

Eksterne lenker

(en) Moons of Saturn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(engelsk) Simulation showing the position of Saturn's Moon
(engelsk) Saturn's Rings
(engelsk) Saturn's Moons
(engelsk) Carolyn Porco Fly me to the moons of Saturn

[masse-29] Massen til ringene tilsvarer omtrent massen til Mimas.^{[L 2]} Den samlede massen til Janus, Hyperion og Phoebe – de mest massive av de gjenværende månene – er omtrent en tredjedel av det. Den totale massen til ringene og småmånene er omtrent 5,5×10¹⁹ kg.

[Inktomi-53] Inktomi var en gang kjent som «splattet»^[16]

[fotometrisk_farge-65] De fotometriske fargene kan brukes som en tilnærming til den kjemiske sammensetningen av satellittenes overflater

[67] A confirmed moon is given a permanent designation by the IAU consisting of a name and a Roman numeral.^[10] The eight moons that were known before 1850 are numbered in order of their distance from Saturn; the rest are numbered in the order by which they received their permanent designations. Many small moons have not yet received a permanent designation.

[absmag-68] Absolute magnitudes of regular satellites are calculated from their mean diameters and geometric albedos given in NASA's Saturnian Satellite Fact Sheet.^[11] Absolute magnitude estimates for some small inner moons are not available as they do not have measured geometric albedos. Absolute magnitudes of irregular satellites were taken from the Minor Planet Center's Natural Satellites Ephemeris Service.Calculations were made with NASA/JPL's Asteroid Size Estimator.

[diameter-69] The diameters and dimensions of the small inner moons, from Pan to Helene, are taken from Thomas et al., 2020, Table 1. Diameters and dimensions of Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Iapetus, and Phoebe are from Thomas 2010, Table 1. Diameters of Siarnaq and Albiorix are from Grav et al., 2015, Table 3. The approximate sizes of all other irregular satellites are calculated from their absolute magnitudes with an assumed geometric albedo of 0.04.

[70] Masses of the large round moons, including Hyperion, Phoebe, and Helene, were taken from Jacobson et al., 2022, Table 5. Masses of Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, and Janus were taken from Lainey et al., 2023, Table 1. Masses of Pan, Daphnis, Aegaeon, Methone, and Pallene were taken from Thomas et al., 2020, Table 2. Masses of other regular satellites were calculated by multiplying their volumes with an assumed density of 500 kg/m³ (0.5 g/cm³), while masses of irregular satellites were calculated with an assumed density of 1000 kg/m³ (1.0 g/cm³).

[71] Negative orbital periods indicate a retrograde orbit around Saturn (opposite to the planet's rotation). Orbital periods of irregular satellites may not directly correlate with their semi-major axes due to perturbations.

[inclination-72] Orbital inclinations of regular satellites and Phoebe are with respect to their Laplace planes. Orbital inclinations of irregular satellites are with respect to the ecliptic.

[74] The moon has a similar inclination, but a significantly different semi-major axis. Therefore, it is uncertain whether it comes from the same parent body as the rest of the Inuit group.

[75] Sheppard et al. suggested in 2023 that the moon's identification with the Gallic group is uncertain, but a study from Ashton et al considers it Gallic and associated with Albiorix, unlike S/2004 S 24.

[76] The moon has a similar inclination, but a significantly larger semi-major axis.

[note_2a-78] S/2004 S4 var sannsynligvis en forbigående klump – den har ikke blitt sett siden ble oppdaget første gangen.^{[L 10]}

[Porco2009-5] 1 2 3 Porco (2009)

[Esposito2002-6] 1 2 Esposito (2002), s. 1 741–1 783

[Tiscareno2008-7] 1 2 3 4 5 6 Tiscareno (2008), s. 1 083–1 091

[Helden1994-10] 1 2 3 4 Van Helden (1994), s. 1–2

[Bond1848-11] Bond (1848), s. 1–2

[Lassell1848-12] 1 2 Lassell (1848), s. 195–197

[Pickering1899-13] 1 2 Pickering (1899), s. 274–276

[Fountain1977-14] 1 2 Fountain (1977), s. 915–917

[Uralskaya1998-15] 1 2 3 4 5 Uralskaya (1998), s. 249–253

[Porco2005-16] 1 2 3 4 5 Porco (2005), s. 1 226–1 236

[IAUC2007_2-18] IAUC (2007)

[Jones2008-19] 1 2 3 4 Jones (2008), s. 1 380–1 384

[IAUC2009-20] 1 2 3 IAUC (2009)

[Jewitt2007-21] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Jewitt (2007), s. 261–295

[Gladman2001-22] 1 2 3 4 5 6 Gladman (2001), s. 1 631–1 660

[IAUC2006-25] IAUC (2006)

[IAUC2007-26] IAUC (2007)

[Grav2007-28] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Grav (2007), s. 267–285

[Thomas2010-30] 1 2 Thomas (2010), s. 395–401

[Jacobson2006-31] 1 2 3 4 5 Jacobson (2006), s. 2 520–2 526

[Porco2007-33] 1 2 3 Porco (2007), s. 1602–1607

[Tiscareno2006-36] 1 2 Tiscareno (2006), s. 648–650

[Sremcevic2007-37] 1 2 Sremcevic (2007), s. 1 019–1 021

[Murray2008-38] Murray (2008), s. 739–744

[Hedman2007-39] Hedman (2007), s. 653–656

[Spitale2006-40] 1 2 3 4 5 Spitale (2006), s. 692–710

[Thomas2007-41] 1 2 3 4 5 6 Thomas (2007), s. 573–584

[Moore2004-42] 1 2 3 4 5 6 7 8 Moore (2004), s. 421–443

[Porco2006-43] 1 2 3 4 5 6 7 Porco (2006), s. 1 393–1 401

[Pontius2006-44] Pontius (2006), s. A09214

[Wagner2009-45] 1 2 Wagner (2009), s. 2 142

[Schenk2009b-46] 1 2 3 Schenk2009, s. 2 465

[Tiscareno2010-48] Tiscareno (2010), s. L14205

[Wagner2008-49] 1 2 3 4 Wagner (2008), s. 1 930

[Schenk2009-50] Schenk (2009)

[Porco2005c-54] 1 2 3 4 Porco (2005), s. 159–168

[Lopes2007-55] 1 2 Lopes (2007), s. 395–412

[Lorenz2006-56] Lorenz (2006), s. 724–727

[Stofan2007-57] Stofan (2007), s. 61–64

[Thomas2007b-59] 1 2 3 4 5 Thomas (2007), s. 50–53

[Thomas1995-60] Thomas (1995), s. 128–148

[Porco2005b-61] 1 2 3 4 5 Porco (2005), s. 1 237–1 242

[Verbiscer2009-62] 1 2 3 Verbiscer (2009), s. 1 098–1 100

[Denk2009-63] Denk (2009), s. 435–439

[Spencer2009-64] Spencer (2009), s. 432–435

[Giese2006-66] Giese (2006), s. 1 156–1 166

[1] «Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145». Space.com (på engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023.

[2] Rincon, Paul (7. oktober 2019). «Saturn overtakes Jupiter as planet with most moons». BBC News. Besøkt 8. oktober 2019.

[Saturn62-3] «Solar System Exploration Planets Saturn: Moons: S/2009 S1» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 20. september 2012.

[shep-main-4] Sheppard, Scott S. «The Giant Planet Satellite and Moon Page» (på engelsk). Departament of Terrestrial Magnetism at Carniege Institution for science. Arkivert fra originalen 7. juni 2009. Besøkt 20. september 2012.

[ap050325-8] Nemiroff, Robert; Bonnell, Jerry (25. mars 2005). «Huygens Discovers Luna Saturni» (på engelsk). Astronomy Picture of the Day. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 23. september 2012.

[Baalke-9] Baalke, Ron. «Historical Background of Saturn's Rings (1655)» (på engelsk). NASA/JPL. Arkivert fra originalen 23. september 2012. Besøkt 23. september 2012.

[Britt2004-17] Robert Roy Britt (2004). «Hints of Unseen Moons in Saturn's Rings» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2006. Besøkt 28. september 2012.

[Jewitt2005-23] Jewitt, David (3. mai 2005). «12 New Moons For Saturn» (på engelsk). University of Hawaii. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 28. september 2012.

[Lakdawalla2005-24] Emily Lakdawalla (3. mai 2005). «Twelve New Moons For Saturn» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 28. september 2012.

[Gazetteer-27] 1 2 3 «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (på engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Arkivert fra originalen 19. august 2006. Besøkt 24. september 2012.

[NASA-32] 1 2 3 4 Williams, David R. (21. august 2008). «Saturnian Satellite Fact Sheet» (på engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 24. september 2012.

[SheppardSat-34] Sheppard, Scott S. «Saturn's Known Satellites» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2011. Besøkt 24. september 2012.

[2009s1-35] «A Small Find Near Equinox» (på engelsk). NASA/JPL. 7. august 2009. Arkivert fra originalen 10. oktober 2009. Besøkt 27. september 2012.

[Alkyonidene-47] «Cassini Images Ring Arcs Among Saturn's Moons (Cassini Press Release)» (på engelsk). Ciclops.org. 5. september 2008. Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 27. september 2012.

[Inktomi-51] «Rhea:Inktomi» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.

[Splat-52] 1 2 «Rhea's Bright Splat» (på engelsk). CICLOPS. 5. juni 2005. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 29. september 2012.

[KrakenMare-58] «Titan:Kraken Mare» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.

[73] «Planetary Satellite Discovery Circumstances». Jet Propulsion Laboratory. 23. mai 2023. Arkivert fra originalen 27 September 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)

[Solarviews-77] 1 2 3 Schlyter, Paul (2009). «Saturn's Ninth and Tenth Moons» (på engelsk). Views of the Solar System (Calvin J. Hamilton). Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 23. september 2012.

[1]

[2]

[3]

[4]

[L 1]

[L 2]

[L 3]

[5]

[6]

[L 4]

[L 5]

[L 6]

[L 7]

[L 8]

[L 9]

[L 10]

[7]

[L 11]

[L 12]

[L 13]

[L 14]

[L 15]

[8]

[9]

[L 16]

[L 17]

[10]

[L 18]

[a]

[L 19]

[L 20]

[11]

[L 21]

[12]

[13]

[L 22]

[L 23]

[L 24]

[L 25]

[L 26]

[L 27]

[L 28]

[L 29]

[L 30]

[L 31]

[L 32]

[14]

[L 33]

[L 34]

[L 35]

[15]

[b]

[16]

[L 36]

[L 37]

[L 38]

[L 39]

[17]

[L 40]

[L 41]

[L 42]

[L 43]

[L 44]

[L 45]

[c]

[L 46]

[d]

[e]

[f]

[g]

[h]

[i]

[18]

[j]

[k]

[l]

[19]

[m]

v d r Saturns måner
Listet opp med økende avstand til Saturn. Midlertidige navn i kursiv
Ringplanet	S/2009 S 1 Småmåner Pan Daphnis Atlas Prometheus S/2004 S 6 S/2004 S 4 S/2004 S 3 Pandora
Co-orbitale	Epimetheus Janus
G-ringen	Aegaeon
Indre store (med trojanere)	Mimas Enceladus Tethys Telesto Calypso Dione Helene Polydeuces
Alkyonidene	Methone Anthe Pallene
Ytre store	Rhea (ringer) Titan atmosfære sjøer klima liv formasjoner Hyperion Iapetus
Inuittiske måner	Kiviuq Ijiraq Paaliaq Siarnaq Tarqeq
Norrøne måner	Phoebe Skathi S/2007 S 2 Skoll S/2004 S 13 Greip Hyrrokkin Mundilfari Jarnsaxa S/2006 S 1 S/2004 S 17 Narvi Bergelmir Aegir Suttungr S/2004 S 12 Bestla Farbauti Hati S/2004 S 7 Thrymr S/2007 S 3 S/2006 S 3 Surtur Kari Fenrir Ymir Loge Fornjot
Galliske måner	Albiorix Bebhionn Erriapus Tarvos
Mulige måner	S/2004 S 3 S/2004 S 4 S/2004 S 6
Se også	Themis Chiron Saturns ringer Cassini-Huygens
Kategori:Saturns måner Portal:Astronomi Category:Moons of Saturn

v d r Saturn
Store måner	Mimas · Enceladus · Tethys · Dione · Rhea · Titan · Hyperion · Iapetus
Egenskaper	Dragon Storm · Den store hvite flekken · Ringer · Måner · Magnetosfære
Utforskning	Pioneer 11 · Voyagerprogrammet · Cassini-Huygens
Annet	Saturn-kryssende småplaneter · Delta Octantis

v d r Solsystemet
Error: ugyldig tittel i lenke på linje 6
Opprinnelsen og utviklingen Oppdagelsen og utforskningen Sfæriske objekter
Solens planeter	Merkur Venus Jorden Mars Ceres Jupiter Saturn Uranus Neptun Pluto Haumea Makemake Eris Orcus Ixion Máni Salacia Varuna 2005 UQ₅₁₃ Quaoar 2002 TC₃₀₂ Gonggong Gǃkúnǁʼhòmdímà 2005 QU₁₈₂ Sedna Chaos
Måner	Månen Mars’ måner Jupiters måner (Galileiske måner) Saturns måner Uranus’ måner Neptuns måner Plutos måner Haumeas måner Eris' måne
Ringer	Jupiters ringer Saturns ringer Uranus’ ringer Neptuns ringer Rheas ringer Chariklos ringer
Atmosfærer	Merkurs atmosfære Venus’ atmosfære Jordens atmosfære Månens atmosfære Mars’ atmosfære Jupiters atmosfære Uranus’ atmosfære
Magnetosfærer	Jupiters magnetosfære Saturns magnetosfære
Smålegemer	Meteoroider Meteoritter Småplaneter Asteroider Asteroidebeltet Kentaurer Transneptunske objekter Kuiperbeltet Den spredte skiven Kometer Oorts sky
Relaterte artikler: planetsystem astronomisk objekt stjerne planet dvergplanet planetsystem