Vitenskapsåret 1955

	Vitenskapsåret 1955
	1953 \| 1954 \| 1955 \| 1956 \| 1957
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1955 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1955.

Hendelser

8. januar – Minimal måneformørkelse.
20. juni – Total solformørkelse som var meget lang (7 min 8 s) og synlig i Sørøst-Asia. I hele andre årtusen var det bare sju totale solformørkelser som varte lenger enn sju minutter.
5. juni – Minimal måneformørkelse.
29. november – Partiell måneformørkelse.
14. desember – Ringformet solformørkelse.

Eksistensen til antiproton blir eksperimentelt bekreftet ved fysikerne Emilio Segrè og Owen Chamberlain fra University of California, Berkeley.
Syklotronen ved Universitetet i Liverpool settes i drift.^[1]

22. desember – Amerikansk genteknolog innen celleforskning Joe Hin Tjio demonstrerer at det er førtiseks menneskelige kromosomer.

19. februar – Mendelevium (atomnummer 101) blir første syntetisert av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, Gregory R. Choppin, Bernard G. Harvey, og Stanley G. Thompson (teamleder) ved University of California, Berkeley.^[2]

24. desember – Henry K. Beecher publiserer en artikkel som viser den kraftige effekten av placeboeffekt på pasienters sykedomsbilde.^[3]

2. oktober – Datamaskinen ENIAC blir slått av .
Maurice Wilkes publiserer en beskrivelse av mikroprogramming i Electrical Engineering.
RAND publiserer boken A Million Random Digits with 100,000 Normal Deviates.
Strömsundsbroen i Sverige fullføres, den første betydelige skråkabelbro som er bygget i moderne tid.^[4]

Eugene Garfield forslår konseptet referanseindeksering for forskningslitteratur.^[5]

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Bilde	Ref.
April	10.	Pierre Teilhard de Chardin	fransk	paleontolog, geolog, filosof og jesuittprest	73	1881		^[9]

7. januar – Arthur Keith, britisk antropolog (født 1866)
2. februar – Oswald Avery, kanadisk bakteriolog (født 1877)
11. mars – Alexander Fleming, skotsk bakteriolog (født 1881)
18. april – Albert Einstein, tysk fysiker, nobelprisvinner (født 1879)
12. august – James B. Sumner, amerikansk kjemiker, nobelprisvinner i kjemi i 1946 (født 1887)
19. oktober – Eugène Joseph Delporte, belgisk astronom (født 1882)
13. desember – Antonio Egas Moniz, portugisisk nevrolog, nobelprisvinner i medisin i 1949 (født 1874)

↑ «Science Places Liverpool». 2008. Besøkt 20. mars 2011.
↑ Ghiorso, A.; Harvey, B.; Choppin, G.; Thompson, S.; Seaborg, G. (1955). «Nytt grunnstoff: Mendelevium, atomnummer 101». Physical Review. 98: 1518-19. doi:10.1103/PhysRev.98.1518.
↑ Beecher, Henry K. (1955). «The Powerful Placebo» (PDF). Journal of the American Medical Association. 159: 1602–1606. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2011. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 15. juli 2011. Besøkt 16. juli 2011. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
↑ «Strömsund Bridge (1955)». Structurae. Besøkt 2. oktober 2010.
↑ Garfield, Eugene (15. juli 1955). «Citation indexes for science...» (PDF). Science. 122 (3159): 108–111. Besøkt 9. mai 2011. ^{[død lenke]}
↑ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
↑ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
↑ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
↑ (no) «Pierre Teilhard de Chardin» i Store norske leksikon