Vitenskapsåret 1994
| Vitenskapsåret 1994 |
| 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1994 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1994.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]Astronomi og romfart
[rediger | rediger kilde]- 25. mai – En partiell månformørkelse oppstår.[1]
- 16. juli–22. juli – Fragmenter av kometen Shoemaker-Levy 9 treffer planen Jupiter.
- 21. juli – R. Ibata, M. Irwin og G. Gilmore oppdager Sagittarius Dwarf Elliptical Galaxy, en satellittgalakse til Melkeveien. Den ble ansett å være den galaksen som ligger nærmest Melkeveien fram til 2003.[2]
- 12. oktober – NASA mister kontakt med romsonden Magellan etter en vellykket ferd. Sonden krasjet inn i Venus kort tid etter.
- 3. november – En total solformørkelse er synlig fra jorden i Peru, Brasil og Sør-Atlanteren.[3]
- Asteroiden 7484 Dogo Onsesn blir oppdaget av Masahiro Koishikawa.
- 14032 Mego blir oppdaget.
- 8C 1435+63 blir oppdaget og blir med z=4.25 den fjernes beliggende galaksen fra Jorden som vi kjenner til.[4][5]
- Hubble-teleskopet sender bilder av overflaten til Pluto og Charons.
- 10. september - Wollemifurul ('Wollemia'), tidigere bare kjent fra fossiler, oppdages raviner i den avsidesliggende regnskogen i Wollemi nasjonalpark i New South Wales av David Noble.[6]
- Dingiso eller trekenguruer på Vest-Papua blir for første gang sett av forskere.[7]
- Utgivelsen av Flora of China starter.
- Oktober – Den første demonstrasjonen av Cochranedatabasen blir foretatt.[8]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1994
Molekulær biologi
[rediger | rediger kilde]- Grønt fluorescerende protein blir vist på en vellykket måte i caenorhabditis elegans, noe som starter bruken av proteinet som en fluorescerende markør.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: Charles Frank
- Darwinmedaljen: Peter Lawrence
- Davymedaljen: John Meurig Thomas
- Fieldsmedaljen: Jefim Isaakovitj Zelmanov, Pierre-Louis Lions, Jean Bourgain og Jean-Christophe Yoccoz
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Klas Kärre
- Fysikk: Antti Niemi
- Kjemi: Håkan Wennerström
- Matematikk: Torsten Ekedahl
- Medisin: Rikard Holmdahl
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Torsten Hägerstrand, Lennart Johansson og Carl Nyrén
- Nobelprisen: [9]
- Steeleprisen: Louis de Branges, Ingrid Daubechies og Louis Nirenberg
- Sylvestermedaljen: Peter Whittle
- Turingprisen: Edward Feigenbaum og Raj Reddy
- Wollastonmedaljen: William Jason Morgan[10]
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| August | 19. | Linus Pauling |  USA-amerikansk | kvantekjemiker og biokjemiker, dobbel nobelprisvinner (kjemi, fred) | 93 | 1901 | [11] |
| 30. | Olav Gjærevoll |  norsk | botaniker (professsor), politiker (Ap) og blant annet miljøvernminister | 77 | 1916 | [12] |
- 25. januar – Stephen Cole Kleene, amerikansk matematiker (født 1909)
- 29. juli – Dorothy Crowfoot Hodgkin, britisk kjemiker (født 1910)
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]
Linus Pauling
(1901–1994)
Olav Gjærevoll
(1916–1994)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Så funkar universum, James Muirden
- ↑
- ↑ Så funkar universum, James Muirden
- ↑ http://adsabs.harvard.edu/full/1994MNRAS.271..504L
- ↑ http://arxiv.org/PS_cache/astro-ph/pdf/9411/9411007v1.pdf
- ↑ Woodford, James (2002). The Wollemi Pine: the incredible discovery of a living fossil from the age of the dinosaurs (rev. utg.). Text Publishing Co. ISBN 1-876485-74-4.
- ↑ Flannery, T. F.; Boeadi; Szalay, A. L. (1995). «A new tree-kangaroo (Dendrolagus: Marsupialia) from Irian Jaya, Indonesia, with notes on ethnography and the evolution of tree-kangaroos». Mammalia. 59 (1): 65-84.
- ↑ «About the Cochrane Library». The Cochrane Library. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. januar 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2011. Besøkt 21. juli 2011.
- ↑ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ↑ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ↑ (no) «Linus Pauling» i Store norske leksikon
- ↑ (no) «Olav Gjærevoll» i Store norske leksikon
Autoritetsdata
