Historisk mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg

For dagens mandatfordeling, se Mandatfordeling på valgkretser ved stortingsvalg.

For valgordningen i Norge, se Valgordningen i Norge.

Historisk mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg er en oversikt over mandatfordelingen på amt og fylker i Norge fra det første stortingsvalget i 1814 til i dag.

1814–1859

Fra det første stortingsvalget høsten 1814 var amtene (bestående av "Prestegjeld paa Landet") og byene separate valgkretser, hhv. land- og bykretser, som valgte egne representanter. Det var videre nedfelt i Grundloven i den såkalte Bondeparagrafen at minst to tredeler av representantene skulle komme fra landkretser og høyst en tredel fra bykretser. Antallet fra hver valgkrets (land/by) var basert på antallet stemmeberettigete, som igjen til en viss grad avspeilet innbyggertallet i valgkretsen. Det største antallet representanter fra en valgkrets var likevel fire, hvilket de fleste av amtene hadde i 1814. Unntakene var følgende som hadde tre: Buskerud, Finnmarken (inkl. Tromsø amt), Jarlsberg og Larvik, Nedenes og Nordre Trondhjems, samt Bratsberg som hadde kun to.

For byene var det bestemt at byer med over 150 stemmeberettigede var en egen valgkrets som hadde fra en til fire representater. Mindre byer med 50–150 stemmeberettigede valgte sammen med nærmeste større by. Følgelig hadde småbyer med under 50 stemmeberettigede etter Grundloven ikke stemmerett, men stemte i praksis sammen med omliggende landdistrikt. De aller fleste bykretsene valgte bare en representant, men følgende hadde to: Drammen, Kristiansand og Tromsø (inkl. Hammerfest og Vadsø), mens Bergen, Christiania og Trondhjem hadde fire hver. For byer med rundt 150 stemmeberettigede betød dette at de hadde egne representater ved enkelte valg, men valgte sammen med nærmeste større by ved senere valg om stemmetallet sank under 150 igjen.

Utover i hundreåret endret antallet representanter seg fra valg til valg, det laveste antallet var 77 i 1820 og 1823, mens det høyeste var 117 i 1859. Spesielt gjorde byenes vekst at antallet byrepresentater stadig økte og fra 1841 var de mer enn 33% og i 1859 var 50 av de 117 plassene fra byer, dvs. 43% av den samlede representasjon.

Kjøpstadsdistriktene i 1815

Kjøpsteder	antall representanter
Arendal	1
Bergen	4
Drammen	2
Halden/Fredrikstad	1
Kongsberg	1
Kragerød/Risør	1
Kristiansand	2
Kristiansund/Molde	1
Larvik/Sandefjord	1
Moss	1
Kristiania	4
Skien/Porsgrunn	1
Stavanger	1
Trondhjem	4
Tønsberg/Holmestrand	1

1862–1918

I 1859 ble grunnloven revidert, slik at det totale antallet stortingsrepresentater ble fastsatt til 111. Antallet fra hver valgkrets ble også fast og forholdet mellom land- og bykretser ble tilbakeført til det opprinnelige med to tredeler av representantene fra landkretser. Enkelte amt fikk ved denne endringen øket antallet representater til fem: Hedemarken, Kristians, Nordre Bergenhus, Romsdal, Stavanger, Søndre Bergenhus, mens de øvrige fikk fire (hvorav Nedenes økte fra tre). For byer som hadde vokst mye i løpet av denne tiden, medførte revisjonen at antallet representater ble redusert, f.eks. hadde Stavanger fire representanter i 1859, men kun to fra 1862. En annen endring var at om en by først hadde valgt en egen representant ved et valg (fått over 150 stemmeberettigede), skulle den beholde denne selv om tallet på stemmeberettigede kom under 150 ved senere valg.

De neste årene var det følgende endringer av antallet representater og fordelingen på fylker.

• 1866: De fire representatene fra tidligere Finnmarken som inkluderte Tromsø amt, ble delt med to på hver av de nye Finnmarken og Tromsø amter.
• 1878: Antallet representanter øket til 114, ved at Akershus og Nordlands øket fra fire til fem, samt at Finnmarksbyene (Hammerfest, Vadsø og Vardø) fikk sin egen representant.
• 1903: Antallet representanter øket til 117, ved at Søndre Trondhjem øket fra fire til fem og Tromsø fra to til tre, samt at Haugesund fikk sin egen representant.
• 1906: Antallet representanter øket til 122, ved at Hedemarken, Kristiania og Nordland øket fra fem til seks og Smaalenene øket fra fire til fem, samt at Bodø fikk sin egen representant.
• 1909: Antallet representanter øket til 124, ved at Søndre Bergenhus øket fra fem til seks og at Horten fikk sin egen representant.
• 1918: Antallet representanter øket til 127, ved at Romsdal øket fra fire til fem og Tromsø fra tre til fire, samt at Lillehammer fikk sin egen representant.

Det var i denne perioden ingen direkte sammenheng mellom antallet stemmeberettigede og deres representasjon.

Landdistriktene (amt) i 1903

Amt	antall representanter
Smålenene	5
Akershus	5
Hedemarken	5
Kristians	4
Buskerud	4
Jarlsberg og Larvik	4
Bratsberg	4
Nedenes	4
Lister og Mandal	4
Stavanger	5
Søndre Bergenhus	5
Nordre Bergenhus	5
Romsdal	5
Søndre Trondhjem	5
Nordre Trondhjem	4
Nordland	5
Tromsø	3
Finnmarken	2

1921–1949

Kart over Norge (uten Jan Mayen) hvor hvert fylke og Svalbard er angitt med fylkesnummer.

Ved overgangen fra amt til fylker i 1919, kom en ny revisjon av grunnloven og antallet representater ble øket til 150. Skillet mellom by- og landkretser ble imidlertid opprettholdt, så også forholdet mellom by- og landrepresentater (67% fra landkretser). Til forskjell fra tidligere var imidlertid byene, med unntak av Bergen og Oslo i kraft av å være egne fylker, ikke lenger egne valgkretser. De ble i stedet felles valgkretser innen et fylke eller inntil tre nabofylker. Det var gjennom perioden ingen endringer i antallet representanter og fordelingen mellom valgkretsene.

FNr	Fylke	Landmandat	Endring fra 1918	Byer	Bymandat	Endring fra 1918
01	Østfold	6	+1	Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Drøbak	4	0
02	Akershus	7	+2
03	Oslo	-	-	Oslo	7	+2
04	Hedmark	7	+1	Hamar, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik	3	+1
05	Oppland	6	+1
06	Buskerud	5	+1	Hønefoss, Drammen, Kongsberg	3	0
07	Vestfold	4	0	Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik	4	+0,5
08	Telemark	5	+1	Notodden, Skien, Porsgrunn, Brevik, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad	5	-0,5
09	Aust-Agder	4	0
10	Vest-Agder	4	0	Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Stavanger, Haugesund	7	+1
11	Rogaland	5	0
12	Hordaland	8	+2	-	-	-
13	Bergen	-	-	Bergen	5	+1
14	Sogn og Fjordane	5	0	-	-	-
15	Møre og Romsdal	7	+1	Ålesund, Molde, Kristiansund	3	+1
16	Sør-Trøndelag	6	+1	Trondheim, Levanger	5	+1
17	Nord-Trøndelag	5	+1
18	Nordland	8	+2	Bodø, Narvik, Tromsø, Hammerfest, Vardø, Vadsø	4	+1
19	Troms	5	+1
20	Finnmark	3	+1
00	Norge	100 (67%)	+16	-	50 (33%)	+8

1953–1985

Til stortingsvalget i 1953 ble skillet mellom by og landkretser opphevet, og det var en omfattende revisjon av antallet representanter fra hver valgkrets, som nå utelukkende var fylker. Den største endringen skjedde for Oslo, som nesten fikk doblet sitt antall representanter, hvilket var en konsekvens av den sterke befolkningsøkningen og innlemmelsen av Aker (i 1948). Ettersom det totale mandattallet ble holdt fast på 150, var det flere fylker som fikk redusert sin representasjon.

Det var følgende endringer i perioden:

• 1972: Ved Bergens innlemmelse i Hordaland overtok Hordaland Bergens representanter og øket sitt antall fra 10 til 15.
• 1973: Antallet representanter øket til 155, ved at Akershus øket fra syv til 10 og Oslo fra 13 til 15 mandater.
• 1985: Antallet representanter øket til 157, ved at Akershus øket fra 10 til 12 mandater.

FNr	Fylke	Mandat fra 1953	Endring fra 1949*	Endringer i perioden
				1972	1973	1985
01	Østfold	8	-2
02	Akershus	7	0		10 (+3)	12 (+2)
03	Oslo	13	+6		15 (+2)
04	Hedmark	8	-0,5
05	Oppland	7	-0,5
06	Buskerud	7	-1
07	Vestfold	7	-1
08	Telemark	6	-2
09	Aust-Agder	4	-2
10	Vest-Agder	5	-1
11	Rogaland	10	0
12	Hordaland	10	+2	15 (+5)
13	Bergen	5	0	0 (-5)
14	Sogn og Fjordane	5	0
15	Møre og Romsdal	10	0
16	Sør-Trøndelag	10	0
17	Nord-Trøndelag	6	0
18	Nordland	12	+2
19	Troms	6	0
20	Finnmark	4	0
00	Norge	150	0	150 (0)	155 (+5)	157 (+2)

*Bymandater 1949 er fordelt på fylkene etter folketall i byene i hvert fylke 1950.

1989–2001

Den eksisterende valgordningen begunstiget de større partiene, og for å bøte på dette ble det fra stortingsvalget i 1989 innførst en ordning med utjevningsmandat i tillegg til de faste distriksmandatene (som var uendret fra 1985). I alt 8 utjevningsmandat ble fordelt på de partiene som hadde forholdsmessig dårligst representasjon av distriksmandatene, men samtidig lå over sperregrensen på 4% for hele landet. Utjevningsmandatene ble gitt i de(t) fylket/-ene hvor disse partiene lå nærmest et distriksmandat, så hvor mange mandat hvert fylke fikk varierte dermed fra valg til valg. Ordningen begunstiget likevel fylker med forholdsmessig lav representasjon i forhold til folketallet, så de førte også til en bedre utjevning av stemmetallet bak hver representant. Det var tilsammen 165 mandater i perioden.

FNr	Fylke	Faste mandat	Utjevningsmandat
			1989	1993	1997	2001
01	Østfold	8	1
02	Akershus	12	3	2	2	3
03	Oslo	15	1	2	2	1
04	Hedmark	8			1
05	Oppland	7
06	Buskerud	7		1
07	Vestfold	7				1
08	Telemark	6		2
09	Aust-Agder	4
10	Vest-Agder	5
11	Rogaland	10	2	1	2	1
12	Hordaland	10	1		1	2
13	Bergen	5
14	Sogn og Fjordane	5
15	Møre og Romsdal	10
16	Sør-Trøndelag	10
17	Nord-Trøndelag	6
18	Nordland	12
19	Troms	6
20	Finnmark	4
00	Norge	157	8	8	8	8

2005–2012

Fra stortingsvalget i 2005 er mandatfordelingen på fylker regulert av to faktorer: folketall og areal. For første gang siden 1859 er det en dynamisk fordeling av representanter i forhold til innbyggertallet (inntil 1859 var det riktignok antallet stemmeberretigede som lå til grunn). Videre har arealfaktoren til hensikt å gi distrikter med lavt folketall øket representasjon i nasjonalforsamlingen. De fylkene som tjener på dette (ekstra mandat) er Hedmark (1), Oppland (1), Nordland (1), Troms (1) og Finnmark (3), mens de som taper (færre mandat) er Akershus (-2), Oslo (-2), Vestfold (-1), Rogaland (-1) og Hordaland (-1). Det var nedfelt i Grunnloven at mandatfordelingen skulle justeres hvert 8. år, og den ble justert før stortingsvalget i 2013 på grunnlag av folketallet 1. januar 2012. Hvis folketallet fortsetter å øke mens valgkretsenes areal står fast, vil arealbidraget relativt sett bli mindre og mindre.

Antallet stortingsrepresentanter ble samtidig øket med fire til 169, og ordningen med utjevningsmandat ble utvidet til å bli én pr fylke. Således får hvert fylke et antall distriktsmandat pluss et utjevningsmandat, tilsammen 150 distriktsmandat og 19 utjevningsmandat.

Fylkenes folketall i 2004, areal, mandater, Innbyggere/mandat, Endring i mandat

FNr	Fylke	Areal	Folketall	Mandat per folketall	Areal-poeng	Sum	Mandat	Arealjustering	Innb/mandat	Endring fra 2001
01	Østfold	4182	256668	9	7528	264196	9	0	28519	1
02	Akershus	4918	488618	18	8852	497470	16	-2	30539	1
03	Oslo	454	521886	19	817	522703	17	-2	30699	1
04	Hedmark	27397	188326	7	49315	237641	8	1	23541	0
05	Oppland	25192	183690	7	45346	229036	7	0	26241	0
06	Buskerud	14910	242331	9	26838	269169	9	0	26926	2
07	Vestfold	2224	219480	8	4003	223483	7	-1	31354	-1
08	Telemark	15299	166124	6	27538	193662	6	0	27687	0
09	Aust-Agder	9157	103374	4	16483	119857	4	0	25844	0
10	Vest-Agder	7276	160127	6	13097	173224	6	0	26688	1
11	Rogaland	9378	388848	14	16880	405728	13	-1	29911	2
12	Hordaland	15460	445059	16	27828	472887	15	-1	29671	-2
14	Sogn og Fjordane	18623	107222	4	33521	140743	5	1	21444	0
15	Møre og Romsdal	15121	244570	9	27218	271788	9	0	27174	-1
16	Sør-Trøndelag	18848	270266	10	33926	304192	10	0	27027	0
17	Nord-Trøndelag	22412	127973	5	40342	168315	6	1	21329	0
18	Nordland	38456	237057	9	69221	306278	10	1	23706	-2
19	Troms	25877	152628	6	46579	199207	7	1	21804	1
20	Finnmark	48618	73210	3	87512	160722	5	2	14642	1
00	Norge	323802	4577457	169	582844	5160301	169	0	27086	4

2013–2019

Fylkenes folketall i 2012, areal, mandat, Innbyggere/mandat, Endring i mandat

FNr	Fylke	Areal	Folketall	Mandat per folketall	Areal-poeng	Sum	Mandat	Arealjustering	Innb/mandat	Endring fra 2009
01	Østfold	4182	278352	9	7528	285880	9	0	30928	0
02	Akershus	4918	556254	19	8852	565106	17	-2	32721	1
03	Oslo	454	613285	21	817	614102	19	-2	32278	2
04	Hedmark	27398	192791	7	49316	242107	7	0	27542	-1
05	Oppland	25192	187147	6	45346	232493	7	1	26735	0
06	Buskerud	14911	265164	9	26840	292004	9	0	29463	0
07	Vestfold	2224	236424	8	4003	240427	7	-1	33775	0
08	Telemark	15298	170023	6	27536	197559	6	0	28337	0
09	Aust-Agder	9157	111495	4	16483	127978	4	0	27874	0
10	Vest-Agder	7277	174324	6	13099	187423	6	0	29054	0
11	Rogaland	9376	443115	15	16877	459992	14	-1	31651	1
12	Hordaland	15440	490570	17	27792	518362	16	-1	30661	1
14	Sogn og Fjordane	18623	108201	4	33521	141722	4	0	27050	-1
15	Møre og Romsdal	15115	256628	9	27207	283846	9	0	28514	0
16	Sør-Trøndelag	18856	297950	10	33941	331876	10	0	29795	0
17	Nord-Trøndelag	22415	133390	4	40347	173732	5	1	26678	-1
18	Nordland	38462	238320	8	69232	307541	9	1	26480	-1
19	Troms	25870	158650	5	46566	205229	6	1	26442	-1
20	Finnmark	48617	73787	2	87511	161299	5	3	14757	0
00	Norge	323787	4985870	169	582817	5568687	169	0	29502	0

2021–2025

Utdypende artikkel: Mandatfordeling på fylker

Valgdistriktenes folketall i 2020, areal, mandat, innbyggere/mandat

Nr	Valgdistrikt	Areal	Folketall	Mandat fra folketall	Areal-poeng	Sum	Mandat	Arealjustering	Innb per mandat	Endring fra 2017
01	Østfold	4004	299447	9	7207	306654	9	0	33272	0
02	Akershus	5669	675240	21	10204	685444	19	-2	35539	2
03	Oslo	454	693494	22	817	694311	20	-2	34675	1
04	Hedmark	27398	197920	6	49316	247236	7	1	28274	0
05	Oppland	24675	173465	6	44415	217880	6	0	28911	-1
06	Buskerud	14920	266478	8	26856	293334	8	0	33310	-1
07	Vestfold	2168	246041	8	3902	249943	7	-1	35149	0
08	Telemark	15298	173355	6	27536	200891	6	0	28893	0
09	Aust-Agder	9155	118273	4	16479	134752	4	0	29568	0
10	Vest-Agder	7278	188958	6	13100	202058	6	0	31493	0
11	Rogaland	9377	479892	15	16879	496771	14	-1	34278	0
12	Hordaland	15438	528127	17	27788	555915	16	-1	33008	0
14	Sogn og Fjordane	18433	108404	3	33179	141583	4	1	27101	0
15	Møre og Romsdal	14356	265238	8	25841	291079	8	0	33155	-1
16	Sør-Trøndelag	20257	334514	11	36463	370977	10	-1	33451	0
17	Nord-Trøndelag	21944	134188	4	39499	173687	5	1	26838	0
18	Nordland	38155	241235	8	68679	309914	9	1	26804	0
19	Troms	26198	167839	5	47156	214995	6	1	27973	0
20	Finnmark	48631	75472	2	87536	163008	5	3	15094	0
00	Norge	323808	5367580	169	582852	5950432	169	0	31761	0

Kilder

• Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885, NOS III Nr 219, SSB.
• Stortingsvalg 1814-1976, SSB

Autoritetsdata