Kommunestyrevalget 1999
| 12. − 13. september 1999 | |||
|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 60,45 % av 3,44 millioner stemmeberettigede | ||
| Parti | Ap | H | FrP |
| Stemmer | 28,6 %
|
21,4 %
|
12,1 %
|
| Parti | KrF | Sp | SV |
| Stemmer | 9,3 %
|
8,3 %
|
7,8 %
|
| Parti | V | RV | PP |
| Stemmer | 4,4 %
|
2 %
|
0,9 %
|
Kommunestyrevalget 1999 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som fant sted 12. og 13. september 1999. Det ble samtidig avholdt direkte valg til fylkestinget. 20 kommuner avholdt direktevalg av ordfører.
Ved valget ble det valgt 12 253 representanter til landets 435 kommuner. Av representantene var 4 174 kvinner, en økning fra forrige kommunestyrevalg i alle fylker. Etter dette valget hadde åtte kommunestyrer kvinneflertall. Høyest kvinneandel hadde Granvin, med 8 av 13 representanter. Den største kommunen med kvinneflertall var Asker, med 25 av 47 representanter.[1]
3 439 636 personer hadde stemmerett ved valget. Stemmerettsalderen var 18 år. Utenlandske statsborgere som på valgdagen hadde vært bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene, hadde også stemmerett. De utenlandske utgjorde om lag 102 000 personer.[1] Det var for første gang anledning til å avgi stemme via postverket. Hver godkjent stemmeseddel ga så mange listestemmer som antallet representanter i kommunestyret. Det var anledning til å føre over kandidater fra én valgliste til en annen.
2 079 117 personer avga stemme tilsvarende 60,4% valgoppslutning, en nedgang fra forrige kommunestyrevalg i en sammenhengende nedadgående trend siden 1979. Kommunenes Sentralforbund satte i verk kampanjen «Snu trenden», uten tilsiktet virkning.[2]
Alle unntatt én kommune gjennomførte valget som forholdstallsvalg. I Modalen var det bare ett godkjent forslag til valgliste. Det ga anledning til å avholde flertallsvalg.[1]
Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 30,5 % av stemmene. Dette ga partiet totalt 3 804 representanter, en reduksjon fra 4 092 representanter ved forrige valg. Oppslutningen var den laveste siden 1920-tallet, spesielt pga. økt hjemmesitting. Partiets tidligere fortrinn som løsere av velferdspolitiske problemer syntes å ha gått tapt.[2]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]| Parti | Stemmer | Representanter | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| # | % | # | % | Endring fra 1995 | ||
| Arbeiderpartiet | 592 281 | 28,5 | 3 804 | 31,0 |  288 | |
| Høyre | 442 284 | 21,3 | 2 086 | 17,0 |  122 | |
| Senterpartiet | 171 080 | 8,2 | 1 798 | 14,7 | 652 | |
| Kristelig Folkeparti | 193 265 | 9,3 | 1 200 | 9,8 | 104 | |
| Fremskrittspartiet | 249 753 | 12,0 | 989 | 8,1 | 196 | |
| Upolitiske og lokale lister | 70 723 | 3,4 | 735 | 6,0 | 56 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 162 054 | 7,8 | 685 | 5,6 | 53 | |
| Venstre | 90 009 | 4,3 | 522 | 4,3 | 102 | |
| Rød Valgallianse | 40 778 | 2,0 | 68 | 0,6 | 5 | |
| Pensjonistpartiet | 18 419 | 0,9 | 33 | 0,3 | 17 | |
| Borgerlige felleslister | 14 420 | 0,7 | 225 | 1,8 | 75 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 5 201 | 0,3 | 7 | 0,06 | 1 | |
| Venstresosialistiske felleslister | 4 811 | 0,2 | 40 | 0,3 | 2 | |
| Miljøvernlister | 3 940 | 0,2 | 10 | 0,08 | 1 | |
| Kystpartiet | 2 005 | 0,1 | 25 | 0,2 | 25 | |
| Samelister | 1 567 | 0,08 | 21 | 0,2 |  | |
| Norges Kommunistiske Parti | 1 210 | 0,05 | 3 | 0,02 | 1 | |
| Det Demokratiske Samlingspartiet (Sarpsborg) | 680 | 0,03 | 1 | 0,01 | 8 | |
| Samlingspartiet (Ny Fremtid) | 622 | 0,03 | 1 | 0,01 | 1 | |
| Rettferdighetspartiet | 271 | 0,01 | 0 | |||
| Hvit Valgallianse | 260 | 0,01 | 0 | |||
| Generasjonspartiet | 249 | 0,01 | 0 | |||
| Fedrelandspartiet | 227 | 0,01 | 0 | |||
| Kystalliansen | 206 | 0,01 | 0 | |||
| Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti | 163 | 0,0 | 0 | |||
| Samfunnspartiet | 137 | 0,01 | 0 | |||
| Totalt | 2 079 117 | 100 | 12 253 | 100 | 410 | |
Resultat av ordførervalgene
[rediger | rediger kilde]| Fylke | Ap | H | Krf | Sp | SV | V | Frp | BF£ | Lok$ | Div | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold | 2 | 6 | 5 | 5 | 18 | ||||||
| Akershus | 8 | 10 | 4 | 22 | |||||||
| Oslo | 1 | 1 | |||||||||
| Hedmark | 15 | 5 | 1 | 1 | 22 | ||||||
| Oppland | 13 | 1 | 9 | 3 | 26 | ||||||
| Buskerud | 8 | 7 | 5 | 1 | 21 | ||||||
| Vestfold | 4 | 8 | 1 | 2 | 15 | ||||||
| Telemark | 7 | 4 | 2 | 3 | 1 | 1 | 18 | ||||
| Aust-Agder | 3 | 3 | 4 | 5 | 15 | ||||||
| Vest-Agder | 2 | 4 | 6 | 2 | 1 | 15 | |||||
| Rogaland | 6 | 7 | 10 | 1 | 1 | 1 | 26 | ||||
| Hordaland | 11 | 7 | 6 | 5 | 1 | 1 | 3 | 34 | |||
| Sogn og Fjordane | 10 | 3 | 2 | 7 | 2 | 1 | 1 | 26 | |||
| Møre og Romsdal | 6 | 12 | 5 | 11 | 3 | 1 | 38 | ||||
| Sør-Trøndelag | 15 | 1 | 5 | 1 | 1 | 2 | 25 | ||||
| Nord-Trøndelag | 10 | 1 | 10 | 1 | 2 | 24 | |||||
| Nordland | 18 | 5 | 9 | 1 | 4 | 5 | 3 | 45 | |||
| Troms | 12 | 3 | 1 | 5 | 1 | 3 | 25 | ||||
| Finnmark | 13 | 3 | 1 | 2 | 19 | ||||||
| I alt | 163 | 86 | 42 | 94 | 2 | 8 | 1 | 10 | 25 | 4 | 435 |
£ BF = Felleslister
$Lok = Lokale lister
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 «Norges offisielle statistikk C 621: Kommunestyrevalget 1999». Statistisk sentralbyrå.
- 1 2 Tor Bjørklund og Jo Saglie (2000). «Lokalvalget i 1999 : rekordlav og rekordhøy deltakelse». Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo.
- ↑ «Statistikkbanken 04772: Ordførere, etter parti/valgliste ved kommunestyrevalget(F) 1945 - 2015». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 9. november 2018.
