Hopp til innhold

Iran-krigen 2026

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Irankrigen 2026»)
Iran-krigen 2026
Konflikt: Midtøsten-konflikten
Image
USS «Spruance» (DDG-111) avfyrer et missil
Dato2026
StedTeheran
Stridende parter
USAs flagg USA
Israels flagg Israel		Irans flagg Iran
Enheter involvert
USAs forsvar
Israels forsvar		Irans forsvar

Iran-krigen 2026[a] er en pågående krig som ble innledet den 28. februar 2026 med et koordinert militært angrep på Iran av Israel og USA.[7] Israels kodenavn på operasjonen var «Roaring Lion»,[8] mens det amerikanske var «Operation Epic Fury».[9] Irans leder Ali Khamenei ble drept i et angrep i Teheran første dag.[10] Det var første gang et lands leder har blitt drept i et luftangrep.[11] Det er første gang Israel og USA har samarbeidet fullt om etterretning, valg av mål og felles operasjoner. Utvalg av bombemål har blant annet blitt gjort med støtte av Claude, et KI-system utviklet av Anthropic AI.[12]

Iran svarte med å sende missiler og droner mot Israel og mot amerikanske baser i arabiske land. Iran stengte Hormuzstredet. Oljeprisen økte.

Det første angrepet

[rediger | rediger kilde]

CIA hadde i flere måneder overvåket Khamenei før angrepet, og etterretningen ble delt med Israel som brukte informasjonen til å gjennomføre et luftangrep. CIA hadde opplysninger om at Irans toppledelse skulle være samlet til møte lørdag formiddag i et regjeringsbygg i sentrum av Teheran; tidspunkt for angrepet ble endret for å utnytte situasjon ifølge The New York Times. Målene i Teheran ble truffet klokken 10:10 iransk standardtid (klokken 7:40 sentraleuropeisk tid) omkring 2 timer og 30 minutter etter at flyene tok av fra baser i Israel.[13][14] Khamenei brukte en underjordisk bunker under regjeringsbygget. President Masoud Pezeshkians kontor ble også truffet. Angrepet kom i dagslys på formiddagen og ikke midt på natten som kunne ventes.[15] Khameini oppholdt seg på kontoret om morgenen 28. februar, da han ble drept i angrepet.[16] Angrepene mot Iran fortsatte 1. mars på dagtid og kveldstid.[17][18][19]

Irans svar

[rediger | rediger kilde]
Image
Luftvern over Tel Aviv, 1. mars

Iranske myndigheter uttalte at de ville hevne Khameneis død.[20] Iran svarte med missilangrep mot flere mål i Midtøsten blant annet mot USAs flåtebase i Bahrain[21] og mot Israel der flere har blitt drept.[19][17] President Pezeshkian fremførte 7. mars 2026 en beklagelse til nabolandene som var truffet av iranske angrep og uttalte at angrepene skjedde ved en feil.[22] Unnskyldningen ble kritisert internt i Iran.[23] Pezeshkian uttalte at nabolandene ikke ville bli angrepet så lenge landets territorium ikke ble brukt som utgangspunkt for angrep på Iran. Andre aktører i regimet har ifølge The Guardian vært uenige med eller motarbeidet Pezeshkian.[24] Samtidig rapporterte medier at iranske droner og missiler fortsatte å bli brukt mot mål i regionen, blant annet mot amerikanske installasjoner og mål i flere naboland.[25][26] Russland skal ha forsynt Iran med etterretning om USAs styrker i området til bruk ved iranske angrep på USAs styrker.[27]

Image
Shahed-136-droner vist under en parade i Teheran, 2023. Foto Tasnim News Agency tilknyttet Revolusjonsgarden.

Iran har det største arsenalet av missiler i Midtøsten. Det er uklart hvor mye av Irans missiler, droner og andre luftbårne våpen som ble ødelagt i angrepet i juni 2025. Irans ballistiske missiler har en rekkevidde på omkring 2000 km og kan nå Israel og USAs baser i Midtøsten.[28] Etter angrepet i juni 2025 ble en god del av Irans forsvarsverker trolig ødelagt.[29] Iran har ingen forsvarsallianser, men støttes av blant annet av Hizbollah i Libanon og Houthi-militsen i Jemen, og hadde tidligere samarbeid med Syria.[30] Relasjonen mellom Iran og Russland ble styrket under borgerkrigen i Syria.[31] Iran har støttet Russland blant annet med droner av shahed-typen til krigen i Ukraina. Russland har trolig støttet Iran med etterretning og missiler. Russland har ikke gitt spesiell støtte til Iran etter angrepet som begynte 28. februar.[32] Det er lite som tyder på Iran kunne utvikle langtrekkende missiler som kunne ramme USA.[33]

Minst 14 personer var drept av iranske angrep mot Israel (per 18. mars).[34]

De billige iranske shahed-dronene har en hastighet på omkring 185 km/time og er teknisk enkelt å skyte ned for USA og gulfstatenes luftforsvar. De amerikanske luftvernmissilene er mye dyrere og USA har fått hjelp av Ukraina (som siden 2022 har erfaring fra å forsvare seg mot russiske angrep med shahed-droner). De ukrainske anti-drone-dronene koster mye mindre enn droner som skytes ned.[35][36][37] Under krigen i Ukraina har Russland har mottatt shahed-droner fra Iran og har satt opp fabrikker for selv å produsere samme type droner. Dronene er relativt billige å produsere ved hjelp av lett tilgjengelige komponenter. Både Iran og Russland har produksjonskapasitet på flere tusen droner i måneden. Shahed-136-dronen koster rundt 35.000 dollar å produsere per stykk. Patriot-missiler som brukes til luftvern koster over 10 millioner kroner hver. Tidlig i mars sendte Iran 400 angrepsdroner daglig, i slutten av mars omkring 70-90 daglig.[38]

Krig i Libanon

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Libanon-krigen 2026

2. mars 2026 angrep Hizbollah Israel som svar på likvideringen av Khamenei. Israel svarte med luftangrep, og 16. mars igangsatte de bakkeinvasjon.[39] Krigen har fortsatt etter våpenhvile med Iran ble inngått 8. april,[40] og har etterlatt omkring 2000 drepte og 1,2 millioner fordrevne i Libanon.[41][42]

Angrep fra Jemen

[rediger | rediger kilde]

Houthi-militsen innledet missil- og droneangrep mot Israel 28. mars 2026.[43] De har truet med å stenge Bab al-Mandeb-stredet og dermed Suezkanalen.[44]

Angrep utført av USA og Israel

[rediger | rediger kilde]
Image
De første 100 timene på plansje hos Pentagon, 4. mars 2026
Image
Røyk fra nedslag i Teheran. Foto fra den iranske bildetjenesten Avash, 4. mars.
Image
Mannskap arbeider i ruiner etter at Besat stadion sørøst i Teheran ble truffet, 5. mars 2026. Foto fra den iranske bildetjenesten Avash, ikke uavhengig verifisert.
Image
Forsvarsminister, general Aziz Nasirzadeh ble drept i angrepet 28. februar.[45]

Ifølge The Guardian er det per 1. mars meldt om luftangrep mot mål i Urmia, Tabriz, Qom, Teheran, Isfahan, Bandar Abbas, Minab, Ilam, Shiraz, Bushehr, Konarak (marinebase), Chabahar, Karaj, Khorramabad og Khermanshah.[18] Israelske militære myndigheter uttalte at omkring 200 kampfly har deltatt i aksjonen.[46] De første angrepene 28. februar ble utført med langdistansemissiler avfyrt fra krigsskip langt unna eller fra stealth-fly. The Economist beskrev 4. mars luftkrigen som militær suksess. Irans luftvernsystemet var sterkt svekket USA og Israel har i stor grad kunnet nå målene med egne fly og bruke relativt billige bomber.[47]

Israel har angrepet det vestlige og sentral Iran, inkludert Teheran, mens USA har angrepet mål i det sørlige Iran og Irans marine. USA har støttet Israels flyvåpen med tanking i luften og Israel har angrepet opp mot 1000 mål daglig. USA har tatt i bruk Low-cost Uncrewed Combat Attack System en type selvødeleggende angrepsdrone laget etter forbilde av den iranske shahed-136-dronen.[47] Ifølge Le Monde er dette den største operasjonen utført av Israels flyvåpen.[48] USAs militære ledelse hevdet 4. mars å ha nær full kontroll over Irans luftrom.[49][50] USA og Israel oppnådde i de første timene av angrepet kontroll over deler av luftrommet slik at deres fly kunne operere fritt over Irans territorium.[51] Per 11. mars hadde ikke USA bombet Irans atomanlegg, trolig fordi USA har prioritert å ødelegge missilsystemene først og det ikke hastet å ødelegge atomanleggene. I juni 2025 bombet USA atomanlegg i Fordow, Natanz og Isfahan.[52]

Ifølge CNN hadde Iran per 2. april omtrent halvparten av sine missiler intakt og et lager av tusenvis av angrepsdroner. En stor andel av kryssermissiler langs kysten beregnet for sjøforsvar var også intakt ifølge CNNs kilder i USAs etterretning.[53]

Nedskutt F-15

[rediger | rediger kilde]

Et amerikansk F-15 ble skutt ned over det sørvestlige Iran 3. april. Dette var det første amerikanske fly skutt ned over Iran i denne krigen. Det var to personer om bord og en leteaksjon ble igangsatt etter den ene som var savnet på iransk territorium.[54][55] De kom til skuddveksling med iranske styrker da amerikanske spesialstyrker hentet ut den savnede piloten.[56] Flere hundre soldater i spesialstyrker deltok i redningsoperasjonen ifølge amerikanske myndigheter. CIA bidro ved å lokalisere piloten og ved å spre desinformasjon. Iranske myndigheter tilbød en dusør på 60.000 dollar for den som fant piloten.[57]

USAs bruk av allierte baser

[rediger | rediger kilde]

USA har brukt Ramstein-basen i Tyskland til å koordinere angrep med missiler og droner.[58] USA har brukt Lajes-basen på Azorene til klargjøring av droner.[59] Italia har nektet amerikanske fly på vei til krigføring i Midtøsten å lande på Sigonella-basen på Sicilia fordi parlamentet ikke har fått tid til å vedta tillatelse (opplysninger 31. mars); ifølge en traktat fra 1950-tallet kan USA bruke base til øving og logistikk men ikke for transport av våpen til krigføring.[60][61][62] Frankrike tillot ikke bruk av fransk luftrom til fly med våpen og ammunisjon for angrep, men tillot bruk av franske baser til fylling av drivstoff (per 31. mars).[63][62]

Marineoperasjoner

[rediger | rediger kilde]
Image
Torpedering av «IRIS Dena».
Foto: United States Department of War

En amerikansk undervannsbåt senket 4. mars 2026 den iranske fregatten «IRIS Dena» sør for Sri Lanka. Dette var første gang siden andre verdenskrig at en undervannsbåt fra United States Navy senket et krigsskip med torpedo. Sri Lankas marine reddet 32 personer fra fregatten.[64][65]

Kharg

[rediger | rediger kilde]

USA angrep 13.–14. mars Kharg, og ifølge Trump var angrepet begrenset til militære anlegg på øya. På øya er blant annet Irans største oljeraffineri, og øya har de viktigste anleggene for Irans oljeeksport med omlag 90 % av eksporten. Øya har petrokjemisk industri.[66][67] Amfibiefartøy med 5000 marinesoldater var 14. mars på vei til Gulfen.[68]

Fremstående personer drept

[rediger | rediger kilde]

Ali Khamenei ble drept sammen med mange familiemedlemmer, toppledere i sikkerhetstjenesten og 40 andre ledende personer. Det avgjørende angrepet utført av israelske styrker varte i 1 minutt.[69]

Forsvarsminister, general Aziz Nasirzadeh ble drept i angrepet 28. februar.[45] Ali Shamkhani, leder for det nasjonale forsvarsrådet, ble drept 28. februar; han ble alvorlig såret i angrepet i juni 2025. Shamkhani fikk en offentlig begravelse i Teheran. Mohammad Pakpour, kommandant for revolusjonsgarden, ble drept 28. februar.[70][71] Mohammad Shirazi, leder for Khameneis militære kontor, ble drept 28. februar. Minister for etterretning Esmael Khatib ble drept i et israelsk angrep 18. mars. Han hadde vært sjef for etterretningen siden 2021.[70] Abdolrahim Mousavi (født 1960), leder for hærens generalstab, ble drept 28. februar; han hadde virket i embetet siden juni 2025 da forgjengeren ble drept Mohammad Bagheri.[70][72]

Sikkerhets­sjef Ali Larijani (født 1958) og sjefen for Basij-styrken Gholamreza Soleimani ble drept i et israelsk luftangrep 17. mars, og Irans militære ledelse lovet hevn. Larijani var en sentral person i toppledelsen, Ali Khamenei hadde delegert en god del myndighet til ham, og Larijani var sentral i Irans strategiske beslutninger. Han var sekretær for landets nasjonale sikkerhetssråd og satt midt i beslutninger om krig, utenrikspolitikk og nasjonal sikkerhet. Etter drapet på Khamenei la han opp til at Iran ikke skulle gi seg og ble samtidig regnet som en pragmatiker.[34][73] To andre ledende tjenestemenn ble drept sammen med Larijani. Ifølge The Economist var Larijani en person som kunne ha bidratt til en forhandlet løsning med USA og Israel, og han antas å ha vært reell leder av staten i den nye øverste leder Mojtaba Khameneis tilsynelatende fravær.[74] Mohammad Bagher Zolghadr, tidligere kommandant for Revolusjonsgarden og antatt "hardliner", ble utnevnt til Larijanis etterfølger.[75]

Alireza Tangsiri, kommandant for revolusjonsgardens marinestyrker, ble drept i et israelsk angrep mot Bandar Abbas 26. mars. Tangsiri var kjent som en "hardliner" med tøff retorikk. Han var opptatt av å bruke kontroll over Hormuzstredet som virkemiddel og sørget for å utvikle ukonvensjonelle våpen og fartøy til bruk i stredet og Persiabukta. Behnam Rezaei, etterretningssjef i marinen, ble drept i samme angrep.[76][77]

De målrettede angrepene har ifølge israelske myndigheter drept omkring 250 ledende personer (opplysninger 30. mars 2026). Angrepene har vært mulig ved hjelp av overvåkningsteknologi støttet av kunstig intelligens.[78]

Konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

Iran har angrepet amerikanske militærbaser i Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain med flere titalls missiler 28. februar.[79] Qatars luftvern har avverget et missil.[80] Frankrikes president Emmanuel Macron har innkalt FNs sikkerhetsråd til et hastemøte, mens Irans utenriksminister fordømte angrepet som han kalte ulovlig.[81][82] Araghchi uttalte dessuten at «Iran vil slå hardt tilbake».[82] Amerikanske myndigheter ba 2. mars sine borgere om å forlate alle land i Midtøsten.[83]

Image
Abdolrahim Mousavi (i midten; født 1960), leder for hærens generalstab, ble drept 28. februar.[72] Qasem Soleimani (t.v.; 1957-2020; drept i amerikansk angrep) og Khamenei (t.h.; drept 28. februar). Mohammad Bagheri (med briller bak Khamenei, leder for generalstaben til han ble drept i juni 2025).

Iran var trolig forberedt på et slikt angrep og hadde planlagt hvem som skulle tre inn i tilfelle Khamenei eller andre toppledere ble drept.[15]

I løpet av mars avfyrte USA 850 tomahawk-missiler.[84]

Internett og telefon i Iran

[rediger | rediger kilde]

Internett i Iran ble helt ute av drift noen timer etter at angrepet begynte, dette kan delvis skyldes selve bombingen. Internett var i januar stengt i tre uker i forbindelse med protestene og var delvis gjenåpnet da angrepet begynte 28. februar.[85] Internett har for det meste vært utilgjengelig for vanlige folk siden angrepene begynte (opplysninger per 21. mars).[86][87] Internasjonale telefoni har stort sett vært utilgjengelig; stengingen har vært omgått av enkelte ved å oppholde seg nær grensen der det tyrkiske mobilnettet har dekning.[88] Noen har omgått stengingen ved å brukte teknologi for å sende meldinger direkte mellom telefonapparater uten å gå om internett eller telenett, og noen har tilgang til satelittforbindelser. Ifølge Newsweek har internettkapasiteten innenlands falt til 1 % av normalt og blir kanalisert gjennom en sentralisert statlig kontroll av hvem som får kommunisere med verden utenfor. Samtidig har myndighetene og statskontrollerte media viste pyntede videoer og uttalelser online. UNHCHR uttalte at nedstengingen gjør det vanskelig for sivile å få grunnleggende informasjon om sikkerhet og helsehjelp.[89]

Skipstrafikken

[rediger | rediger kilde]

Iran erklærte at Hormuzstredet var stengt, og revolusjonsgarden truet med å sette fyr på skip som forsøkte å passere. Iranske myndigheter sendte 1. mars radiomelding til skip i området om at ingen fikk passere. Skipstrafikken gjennom stredet stanset opp 2. mars etter at fartøy ble truffet av. Store rederier stanset sine skip blant annet av frykt for å bli angrepet og høye forsikringspremier. Omkring 30 % av verdens oljetransport på skip går gjennom stredet og 20 % av LNG.[90][91][92][93] Iranske militære uttalte 6. mars at stredet ikke er stengt, men at skip fra USA og Israel ikke fikk passere.[94]

Sjøfartsdirektoratet utstedte 12. mars et forbud for norskflaggede skip å seile inn Hormuzstredet. For skip som allerede befant seg i Persiabukten ville det fortsatt være opp til det enkelte rederi å vurdere hva som var tryggest av å bli liggende eller seile gjennom dersom det skulle bli trygt.[95]

Flytrafikk

[rediger | rediger kilde]

Flere lufthavner, som er mye brukte forbindelsespunkter for internasjonale langdistansefly, ble stengt. Dubai lufthavn er en av verdens mest trafikkerte for internasjonale forbindelser. Abu Dhabi internasjonale lufthavn kansellerte over 1000 flyvninger. Hamad internasjonale lufthavn i Qatar kansellerte 2000 avganger den første uken av krigen. Imam Khomeini internasjonale lufthavn i Teheran ble stengt.[83] Flyplassene i Dubai og Kuwait ble stengt de første dagene av krigen.[18] Kuwaits luftrom forble stengt etter droneangrep.[83] Tidligere krysset over 1000 sivile fly Persiagulfen daglig, i dagene etter angrepet var det nesten ingen og ble dirigert utenom.[96]

Politiske konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

FNs generalsekretær António Guterres kalte angrepene en «alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet». Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte at han var dypt bekymret og at: «Angrepet beskrives av Israel som et forebyggende angrep, men er ikke i tråd med folkeretten.» [97][98] I USA, der en lov for å begrense presidentens mulighet til å til krig mot Iran alt var foreslått, hevdet flere jurister at kun kongressen kan erklære krig, at angrepet på Iran var en krigserklæring og at angrepet er gunnlovsstridig. [99][100]

Omkomne

[rediger | rediger kilde]

Per 28. mars anslo Human Rights Activists News Agency antall døde sivile i Iran til 1464 (inkludert over 200 barn) og omtrent like mange soldater.[101][102] Internasjonale røde kors og røde halvmåne meldte 3. april at minst 1900 var drept og 20.000 såret i Iran; i Irak har 108 personer blitt drept ifølge irakiske myndigheter.[103] Ifølge UNICEF ble 340 barn drept i løpet av mars. Ifølge Human Rights Watch har Revolusjonsgarden brukt barn ned til 12 år som vakter ved kontrollposter.[104] Et missilangrep som traff en skole i Minab i Hormozgan-provinsen drepte 168 personer ifølge rapportene, de fleste jenter under 12 år.[105]

Flyktninger

[rediger | rediger kilde]

Ifølge UNHCR var mellom 600 000 og 1 million husholdninger midlertidig internt fordrevne i Iran (per 12. mars), tilsvarende opp til 3,2 millioner personer.[106] Dersom det blir flyktningestrøm ut av Iran, er Tyrkia og Irak de mest sannsynlige mål for flyktninger. Iran var før en av verdens største mottakere av flyktninger, med anslagsvis 3,8 millioner afghanere. Mange afghanere har oppholdt seg i Iran i tiår uten varig avklart juridisk situasjon.[107]

Økonomiske konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

Som en følge av at Hormuzstredet i praksis er stengt har oljeprisen økt kraftig,[108] og drivstoffprisene deretter.[109] Analysesjef i Clarksons, Erik Tønne, mente høyere oljepriser enn ellers ville vedvare i to år selv om krigen endte etter bare et par uker.[110] Økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved Økonomisk institutt, UiO uttalte 12. mars at dersom krigen blir langvarig ville det være på drivstoffprisene, som han ikke utelukket kunne bli så høye som 35 kroner per liter, nordmenn ville merke aller mest.[111] Iran advarte mot en oljepris som kunne nå 200 dollar for et fat.[112] Etter at bombingen begynte tjener Iran omtrent dobbelt så mye på oljesalg per dag sammenlignet med før bombingen.[113]

USAs rolle

[rediger | rediger kilde]
Image
Donald Trump erklærer at angrepet er i gang, 28. februar 2026
Image
Kister med omkomne amerikanske soldater ankommer med Dover Air Force Base, Donald Trump med flere i bakgrunn, 8. mars 2026.[114]

USAs president Donald Trump delte en video på Truth Social, hvor han sa «Vårt mål er å forsvare det amerikanske folket ved å eliminere overhengende trusler fra det iranske regimet.»[115] USA kaller angrepet for Operation Epic Fury.[116] Trump har gjentatte ganger truet med å angripe Iran hvis de ikke inngår en ny atomavtale med USA.[117] Trump kaller Iran for «Verdens største statlige sponsor av terror.»[118]

USA har militærbaser i Jordan, Saudi-Arabia, Kuwait, Irak, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman.[119]

USAs europeiske allierte var lite informert om det kommende angrepet. Italias forsvarsminister Guido Crosetto var på ferie i Dubai sammen med familien da angrepet begynte. Crosetto ble kjørt til Muskat med eskorte fra Emiratene og evakuert med fly.[120][121] Friedrich Merz skal ha blitt informert.[122] Storbritannia var trolig informert om at angrep ville komme, men ikke om de operative detaljene. Den britiske ambassaden i Teheran ble evakuert fredag 28. februar.[123]

Økonomiske følger

[rediger | rediger kilde]

Krigføringen de første dagene kostet USA anslagsvis opp mot 1 milliard dollar daglig.[124] Forbes anslo kostnaden de første tre dagene på til sammen 1 milliard dollar[125] mens Centre for American Progress anslo samlet kostnad de første 3 dagene til 5 milliarder dollar.[126] Professor Kent Smetters ved Wharton Business School (University of Pennsylvania) anslår at krigen kan innebære 65 milliarder dollar i økte utgifter for føderale myndigheter, avhengig av hvor lenge krigen varer. Smetters anslår at ringvirkningene for USAs økonomi samlet sett vil være negative i størrelsesorden 50 til 210 milliarder dollar.[127][128]

Forberedelser og planer

[rediger | rediger kilde]

Angrepet har trolig vært planlagt og forberedt i mange måneder.[17] Drøftinger mellom USA og Israel begynte ifølge The Economist etter angrepene sommeren 2025 og mer detaljerte felles angrepsplaner ble utarbeidet i forbindelse med at Israels forsvarssjef Eyal Zamir besøkte Pentagon i januar 2026.[47] Før angrepet hadde USA sendt hangarskipet USS «Abraham Lincoln» og tre jagere til havet sør for Iran, hvor det på forhånd var tre andre jagere.[129] Det forventes også at det er atomdrevne ubåter i samme hav, som kan beskyte Irans revolusjonsgarde.[129]

Image
Ali Larijani ble drept 17. mars, her sammen med Shinzo Abe (t.h.) i 2019.

Det vurderes at USA ikke har fått lov til å benytte sine militære kapasiteter som de har i de nærliggende arabiske landene.[129] Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater hadde på forhånd lovt den iranske presidenten, at de ikke ville la USA bruke deres luftrom til å angripe Iran.[129]

Mohammed bin Salman hadde flere telefonsamtaler med Donald Trump den siste måneden, der han argumenterte for et angrep på Iran.[130] I forbindelse med protestene i Iran 2025–2026 oppfordret Trump iranerne til å ta kontroll over landets institusjoner og å fortsette kampen. Cecilie Hellestveit antydet i januar 2026 at Trump forberedte regimeskifte.[29] Trump hadde flere uker før angrepet antydet at han var klar til å bruke militærmakt mot Iran, både på bakgrunn av voldelig reaksjon på protestene og Irans atomprogram.[131]

I ukene før angrepet ble det meldt om at USA drev overføring av marine og flyvåpen til Europa og Midtøsten; dette ble satt i forbindelse med resultatløse forhandlinger mellom USA og Iran om en atomavtale. Blant annet ble hangarskipet USS «Gerald R. Ford» observert i Middelhavet 20. februar på vei østover mens USS «Abraham Lincoln» var på plass utenfor Oman. Disse to hangarskipene følges av antall jagere med missiler. Kampfly ble stasjonert på en flybase i Jordan. Ifølge BBC ble et antall F-35, F-22, KC-135, KC-46 (tankfly), E-3, C-17, P-8 og C-5 overført til flyplasser i Europa og Midtøsten. Styrkeoppbyggingen ble anslått tilstrekkelig til å gjennomføre 800 flytokt daglig og langt på vei uten at Iran ville være i stand til å svare.[132][133] I januar 2026 var det omkring 20 amerikanske marinefartøy i området, mot 5 i oktober.[134]

Ifølge The Guardian var det særlig langvarig israelsk etterretning som gjorde det mulig å ramme Khamenei direkte, mens CIA og andre amerikanske ressurer ble satt inn de siste 6 månedene før angrepet. Israelske agenter skal over mange år ha bygget opp detaljert oversikt over Khameneis rutiner og livvaktens rutiner. Mossad har i flere tiår vært til stede i Iran med agenter, informanter og teknisk utstyr.[69] Ifølge Financial Times hadde Israel hacket trafikkameraer i Teheran og kunne følge bevegelser til sentrale personer og deres livvakter.[135]

Ifølge New York Times undervurderte den amerikanske regjeringen konsekvensene på energimarkedet. Noen militære rådgivere skal ha advart Trump om at Iran kunne svare aggressivt, andre rådgivere mente at Iran ville stanse krigføringen når den øverste leder var fjernet. Trump skal ha erkjent risikoen, men mente problemet var kortvarig.[136]

Motiver og mål

[rediger | rediger kilde]

Amerikanske myndigheter og Trump har gitt varierende begrunnelser for angrepet på Iran. Regimeskifte, stans i Irans atomprogram, stans i Irans landistansemissiler, forebygging av angrep på amerikanere og beskyttelse av Israel har vært nevnt.[33][137] Ifølge The Atlantic hadde USAs regjering til 6. mars oppgitt 10 mål og motiver for krigen blant annet umiddelbar trussel mot USA fra Irans regime.[138]

Trump la 28. februar ut en tale på sosiale media der stans i Irans atomprogram var vesentlig[33] samtidig som det fremgår at regimeendring er et mål.[139] Krigsminister Pete Hegseth uttalte 2. mars at målet med krigen er ødelegge Irans missiler og marine, og hindre at Iran utvikler atomvåpen. Hegseth fremholdt at krigen ikke handler om regimeskifte eller demokratibygging.[140] Utenriksminister Marco Rubio nevnte at USA måtte angrepe fordi Israel ville angripe noe som uansett ville slå tilbake på USA; Rubio gikk senere tilbake på denne begrunnelsen. Trump nevnte at han hadde på følelsen at Iran planla å angripe først.[33] Trump uttalte 7. mars at Iran måtte oppgi motstanden uten betingelser og utelukket ikke amerikanske styrker på bakken inne i Iran.[141]

Ifølge John Bolton forsøkte han selv og medlemmer av kongressen å overtale Trump til angrep i Trumps første periode. Bolton antar at det var Benjamin Netanyahu som til slutt overtalte Trump og at angrepet var dårlig forberedt fra amerikansk side.[142] Ifølge professor Jo Jakobsen ved NTNU har USA trolig et militært mål, men ikke klar politisk målsetting med krigen. USAs militære mål har vært å ødelegge Irans luftforsvar og kommandosentre, mens Israel har vært mest opptatt av missiler og utskytningsramper for missiler.[52]

Ifølge den pensjonerte israelske generalen Yaakov Amidror er Israels mål regimeskifte i Iran og eventuelt et sterkt svekket Iran om regimeskifte ikke lykkes.[12]

Presidents myndighet

[rediger | rediger kilde]

Etter USAs grunnlov kan bare Kongressen erklære krig. De første 150 årene i USAs historie ble denne bestemmelsen fulgt: Kongressen vedtok deltakelse i første og andre verdenskrig og ga en formell krigserklæring. Etter andre verdenskrig har USA deltatt i omkring 200 kriger eller militære operasjoner som regel uten vedtak i Kongressen og uten krigserklæring. I 1973 innskrenket Kongressen ved War Powers Resolution presidentens fullmakter på området blant at krav om militære aksjoner uten godkjenning fra Kongressen må avsluttes innen 60 dager. Blant annet George H.W. Bush og George W. Bush hadde godkjenning fra Kongressen i de to angrepene på Irak, henholdsvis i 1991 og 2003.[137][143]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]
Image
Markering i Düsseldorf, 1. mars 2026.

Politikere og stater

[rediger | rediger kilde]

Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte at angrepet er i strid med folkeretten og ikke oppfyller kravet til forkjøpsangrep (mot et umiddelbart forestående angrep).[144] Spanias utenriksminister José Manuel Albares uttalte at angrepet på Iran er i strid med folkeretten og FN-pakten, og fordømte samtidig Irans svar som uberettiget.[145] Australias utenriksminister, Penny Wong, uttalte støtte til å hindre Iran å få atombombe og true internasjonal fred og sikkerhet.[146]

Forbundskansler Friedrich Merz fordømte regimet i Iran og advarte om risikoen ved luftangrepene;[147] og sa at Tyskland og USA er på samme side når det gjelder å bli kvitt regimet i Iran.[148] Spanias regjering krevde respekt for folkeretten og advarte om at angrepet på Iran ville skape en mer fiendtlig og usikker internasjonal situasjon. Spania tillot ikke USA å bruke de felles basene i forbindelse med angrep på Iran.[149][150] Franske myndigheter tillot USA å bruke enkelte baser i Frankrike til defensive operasjoner og ikke til angrep på Iran. Italia, Hellas, Nederland og Frankrike sendte marinefartøyer til Kypros etter droneangrep. Mark Rutte, generalsekretær i NATO, uttalte at Iran utgjør en trussel både mot Israel og Europa.[151]

Statsminister Keir Starmer uttalte 2. mars at USA hadde tillatelse til å bruke britiske baser, blant annet på Kypros, for defensive angrep på iranske missilbaser, men Storbritannia ville ikke delta i angrep.[152] Storbritannia tillot i utgangspunktet ikke bruk av Diego Garcia i forbindelse med angrepene mot Iran på grunn av tvil om angrepene var lovlige. Senere fikk USA bruk basen til defensive operasjoner på grunn av Irans motangrep.[153]

FNs Antonio Guterres fordømte angrepet på Iran. Russlands regjering kalte angrepet en uansvarlig handling som undergraver stabilitet og fred.[122]

Kommentatorer

[rediger | rediger kilde]

The Economist mener angrepet var lite gjennomtenkt og bør stanses før det leder til kaos.[154]

Jurister spurt av The Guardian var jevnt enige om at angrepet er i strid med folkeretten, mens Iran har rett til å forsvare seg mot angrepet; angrep på land som ikke er del av konflikten og på sivile mål er ikke tillatt.[155] Jurister TIME snakket med uttalte at presidenten ikke hadde myndighet til å sette i gang angrepet og at angrep av denne typen bare kan gjøres i nødssituasjoner; bare Kongressen har myndighet til å sette i gang krig.[156] Et spørsmål er om aksjonen er omfattende nok til å bli regnet som krig.[157] Cecilie Hellestveit uttalte at Iran er den sterkeste motstanderen USA har utfordret siden 1950-tallet.[139]

Reaksjoner på Irans motangrep

[rediger | rediger kilde]

Hamas ba 13. mars Iran om å stanse angrep på Gulf-statene og understreket samtidig Irans rett til å forsvare seg.[158]

Våpenhvile

[rediger | rediger kilde]

Partene ble 8. april 2026 enige om en våpenhvile i to uker. USA vil stanse angrepene mot Iran og Iran skal tillate ferdsel i Hormuzstredet for skip som koordinerer med iranske militære og som betaler avgift til Iran. Våpenhvilen ble meglet av Pakistans regjering.[159][160] Det er uenighet og uklarhet om våpenhvilen også gjelder Libanon der Israel er i kamper med Hizbollah. Israel mener våpenhvilen ikke gjelder Libanon og gjennomført 8. april omfattende angrep flere steder i Libanon.[161][162][163][164] Amerikanske marinefartøyer skal 10. april ha begynte seile gjennom Hormuz-stredet.[165] Oljetankere begynte å seile gjennom stredet med last etter våpenhvilen. Iranske myndigheter har instruerte at skip som seilere uten tillatelse vil bli angrepet.[166][167]

Vurderinger og analyser

[rediger | rediger kilde]

Washington Post har vurdert Trump-administrasjonens måloppnåelse i fem punkter:[168]

  • Ødeleggelse av Irans missil-kapasitet: Irans kapasitet er redusert, men ikke utradert og landet kan fortsatte produsere og avfyre missiler.
  • Ødeleggelse av Irans marine: Mesteparten av Irans undervannskapasitet er ødelagt, og en stor del av overflatefartøyene i Gulfen.
  • Stanse Iran-støttede terrorgrupper i Midtøsten: Svekkelse av Irans militære kapasitet har indirekte svekket Hizbollah og Hamas.
  • Hindre Iran å skaffe seg atomvåpen: Anriket uran er fortsatt på lager i Iran, men anleggene er skadet.
  • Regimeskifte: Utnevnelsen av Mojtaba Khamenei til øverste leder betyr at regime er intakt.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen hos NRK mener at våpenhvilen var en seier for det iranske regimet som først og fremst ville overleve. Krigen viste at Iran kunne ta kontroll over Hormuz-stredet noe som gir Iran strategisk og økonomisk gevinst. Stengingen av stredet var en vesentlig grunn til at Trump ble presset til å inngå våpenhvile.[169]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ I tillegg til benevelsene Irankrigen[1] / Iran-krigen[2] omtales konflikten også blant annet som krigen mot Iran,[3] angrepet på Iran,[4] krigen i Midtøsten og krigen mellom Iran, USA og Israel.[5] Engelsk blant annet: Iran war[6] persisk: جنگ آمریکا و اسرائیل با ایران (USA-israelsk krig med Iran)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ NTB-AFP (10. mars 2026). «Merz: – Ingen felles plan for å få slutt på Irankrigen». adressa.no. Besøkt 14. mars 2026.
  2. ↑ Sollund, Adrian Frederic Bertsch (12. mars 2026). «Iran-krigen: USAs luftvern-lagre kan gå tom». NRK. Besøkt 14. mars 2026.
  3. ↑ NTB-AP (12. mars 2026). «Den første uken av krigen mot Iran kostet USA 11,3 milliarder dollar». adressa.no. Besøkt 12. mars 2026.
  4. ↑ Lindberg, Aksel (11. mars 2026). «Iran til verden: – Vær forberedt på en oljepris på 200 dollar fatet». DN.no. Besøkt 12. mars 2026.
  5. ↑ VG (3. mars 2026). «Krigen i Midtøsten: Dette må du vite». VG (på norsk). Besøkt 12. mars 2026.
  6. ↑ https://www.euronews.com/2026/03/12/iran-war-fuels-further-threats-to-europes-jewish-communities-experts-warn
  7. ↑ Oxenbøll, Emma Amalie (28. februar 2026). «USA og Israel indleder angreb på Iran». DR (på dansk). Besøkt 28. februar 2026.
  8. ↑ «Israel names operation against Iran “Roaring Lion”». CNN. 28. februar 2026.
  9. ↑ «U.S. Forces Launch Operation Epic Fury». U.S. Central Command (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  10. ↑ Svendsen, Christine (1. mars 2026). «Prinsipprytter og «hardliner»: Slik var Irans overhode Ali Khamenei». NRK. Besøkt 1. mars 2026.
  11. ↑ Gedde-Dahl, Martin (6. mars 2026). «(+) Den håpløse kunsten å skifte ut regimer». www.morgenbladet.no. Besøkt 6. april 2026.
  12. 1 2 Wikan, Vilde Skorpen (12. mars 2026). «Israel kan akseptere kaos i Iran, ifølge eksgeneral». NRK. Besøkt 12. mars 2026.
  13. ↑ Schmitt, Julian E. BarnesRonen BergmanEric; Pager, Tyler (1. mars 2026). «The C.I.A. Helped Pinpoint a Gathering of Iranian Leaders. Then Israel Struck.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2026.
  14. ↑ Hansen, Natalie Remøe (1. mars 2026). «Slik ble Irans leder drept». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2026.
  15. 1 2 «The months of planning behind US-Israeli mission to target Iran's supreme leader». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 1. mars 2026.
  16. ↑ Svendsen, Christine (1. mars 2026). «Prinsipprytter og «hardliner»: Slik var Irans overhode Ali Khamenei». NRK. Besøkt 1. mars 2026.
  17. 1 2 3 Egelandsdal, Pontus; Odiin, Amalie Nordbø (1. mars 2026). «Dette kan skje etter Iran-angrepet». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2026.
  18. 1 2 3 Burke, Jason (1. mars 2026). «US and Israel launch new wave of attacks on Iran amid threat of escalation». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2026.
  19. 1 2 Alnes, Espen (1. mars 2026). «Nye eksplosjoner i fire Midtøsten-byer». NRK. Besøkt 1. mars 2026.
  20. ↑ Fassihi, Farnaz; Bergman, Ronen; Kanno-Youngs, Zolan; Boxerman, Aaron (1. mars 2026). «Iran Vows to Avenge Supreme Leader's Death as U.S.-Israeli Strikes Continue: Live Updates». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2026.
  21. ↑ «Iran launches retaliatory strikes at targets across Middle East». www.bbc.com (på engelsk). 28. februar 2026. Besøkt 28. februar 2026.
  22. ↑ Einarsdóttir, Silja Björklund (7. mars 2026). «Presidenten beklagar til nabolanda – seier Iran ikkje vil gå til åtak mot dei igjen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 7. mars 2026.
  23. ↑ «Iran fires at Gulf neighbours as president’s apology draws criticism at home». France 24 (på engelsk). 7. mars 2026. Besøkt 8. mars 2026.
  24. ↑ Wintour, Patrick (7. mars 2026). «Offer from Iran’s president not to attack neighbours provokes internal backlash». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. mars 2026.
  25. ↑ «Pentagon acknowledges tough quest to counter Iranian drones». Defense News (på engelsk). 6. mars 2026. Besøkt 8. mars 2026.
  26. ↑ «Israel renews assault on Lebanon after Netanyahu promises 'many surprises' in next phase of war». AP News (på engelsk). 7. mars 2026. Besøkt 8. mars 2026.
  27. ↑ «Russia is providing Iran intelligence to target U.S. forces, officials say». The Washington Post (på engelsk). 6. mars 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 8. mars 2026.
  28. ↑ Boxerman, Aaron; Pager, Tyler; Fassihi, Farnaz; Bergman, Ronen (28. februar 2026). «Live Updates: U.S. and Israel Attack Iran as Trump Calls for Change in Government». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2026.
  29. 1 2 Hellestveit, Cecilie (16. januar 2026). «(+) Iran er i spel». Dag og Tid (på norsk nynorsk). Besøkt 1. mars 2026.
  30. ↑ «Iran and America are calling on allies amid escalating tensions. Who's in Tehran's corner?». ABC News (på engelsk). 9. januar 2020. Besøkt 5. mars 2026.
  31. ↑ «Russia sees chance it may benefit from Middle East war». The Washington Post (på engelsk). 5. mars 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 5. mars 2026.
  32. ↑ «Iran war: Why is Russia not coming to Tehran's aid?». dw.com (på engelsk). Besøkt 5. mars 2026.
  33. 1 2 3 4 Mikkelsen, Sigurd Falkenberg (5. mars 2026). «Går USA virkelig til krig på presidentens magefølelse?». NRK. Besøkt 7. mars 2026.
  34. 1 2 Sørli, Emma Sofie; Tvervaag, Ingvild; Steffensen, Håvard (18. mars 2026). «Varsler hevnangrep». Dagbladet. Besøkt 18. mars 2026.
  35. ↑ Tjønn, Halvor (13. mars 2026). «(+) Amerikanarane må be Ukraina om hjelp». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 21. mars 2026.
  36. ↑ https://www.finansavisen.no/samfunn/2026/03/06/8334318/wall-street-journal-ukraina-er-irans-treningsarena-for-droner
  37. ↑ «Iran-Krieg: Erstaunlicher Rollenwechsel – plötzlich bitten die USA die Ukrainer um Hilfe - WELT». DIE WELT (på tysk). Besøkt 21. mars 2026.
  38. ↑ Lien, Kyrre (27. mars 2026). «Våpenet har blitt USAs mareritt: – Farligere enn missiler». VG (på norsk). Besøkt 28. mars 2026.
  39. ↑ Fabian, Emanuel; Staff, ToI (16. mars 2026). «6 wounded after Hezbollah rocket impact sparks fire in northern Israel». The Times of Israel (på engelsk). ISSN 0040-7909. Besøkt 13. april 2026.
  40. ↑ Vassnes, Tora Alfsdotter (9. april 2026). «Hizbollah angriper – mener Israel har brutt våpenhvilen». NRK. Besøkt 13. april 2026.
  41. ↑ «Death toll in Lebanon surpasses 2,000». Middle East Eye (på engelsk). Besøkt 13. april 2026.
  42. ↑ Duggal, Hanna. «How Israel’s invasion of southern Lebanon created a humanitarian crisis». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 13. april 2026.
  43. ↑ Dahir, Abdi Latif; Beirut, Eve SampsonAbdi Latif Dahir reported from; Lebanon. (28. mars 2026). «Yemen’s Houthis Fire at Israel and Vow Further Attacks». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 13. april 2026.
  44. ↑ Aase, Kari Aarstad (5. april 2026). «Iran truer med å stenge enda et viktig farvann». VG (på norsk). Besøkt 13. april 2026.
  45. 1 2 Fabian, Emanuel (28. februar 2026). «IDF confirms killing top Iranian leaders, including top defense official Ali Shamkhani». The Times of Israel (på engelsk). ISSN 0040-7909. Besøkt 14. mars 2026.
  46. ↑ «Why has the US attacked Iran? What we know about the attack and Tehran response». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 1. mars 2026.
  47. 1 2 3 «The Iran war has been a stunning aerial success». The Economist. 4. mars 2026. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. mars 2026.
  48. ↑ «How Israel and the US are waging their most intense air war in decades on Iran» (på engelsk). 5. mars 2026. Besøkt 7. mars 2026.
  49. ↑ «US says it is nearing 'complete control' of Iran's airspace» (på engelsk). 4. mars 2026. Besøkt 7. mars 2026.
  50. ↑ https://thehill.com/policy/defense/5771138-petraeus-us-military-air-supremacy-iran/
  51. ↑ Epstein, Jake. «How the US and Israel weakened and blinded Iran to take control of its skies in the opening hours». Business Insider (på engelsk). Besøkt 7. mars 2026.
  52. 1 2 Kaalstad, Jørn E. (11. mars 2026). «Derfor har USA ikke bombet Irans atomanlegg: – Ikke tidskritisk mål». VG (på norsk). Besøkt 12. mars 2026.
  53. ↑ Shalev, Haley Britzky, Natasha Bertrand, Jim Sciutto, Tal (2. april 2026). «Exclusive: US intelligence assesses Iran maintains significant missile launching capability, sources say | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 3. april 2026.
  54. ↑ Brekke, Anja A. T.; Tobiassen, Markus; NTB (3. april 2026). «Amerikansk jagerfly ble skutt ned over Iran – én skal være reddet». VG (på norsk). Besøkt 4. april 2026.
  55. ↑ «Two U.S. warplanes shot down; search ongoing in Iran for 1 missing crew member». The Washington Post (på engelsk). 3. april 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 4. april 2026.
  56. ↑ Kjær, Didrik Søreide (5. april 2026). «USA har reddet savnet pilot». Dagbladet. Besøkt 5. april 2026.
  57. ↑ https://time.com/article/2026/04/05/-safe-and-sound-how-a-u-s-airman-shot-down-in-iran-was-rescued-from-a-mountain-crevice/
  58. ↑ «What role does the US base in Germany's Ramstein play in Iran war?». euronews (på engelsk). 10. mars 2026. Besøkt 1. april 2026.
  59. ↑ «US drones await clearance to land at Lajes after Portugal seeks more information». euronews (på engelsk). 26. mars 2026. Besøkt 1. april 2026.
  60. ↑ «Italy blocks US use of Sicily air base for Middle East war». POLITICO (på engelsk). 31. mars 2026. Besøkt 1. april 2026.
  61. ↑ Giuffrida, Angela (31. mars 2026). «Italy denies use of Sicily airbase to US planes carrying weapons for Iran war». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. april 2026.
  62. 1 2 «Trump slams allies as Europeans show reluctance to aid U.S. in Iran war». The Washington Post (på engelsk). 31. mars 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 1. april 2026.
  63. ↑ https://www.lemonde.fr/en/international/article/2026/04/01/arms-exports-flying-over-its-territory-france-faces-criticism-from-the-us-and-israel-amid-war-with-iran_6752007_4.html
  64. ↑ Andersrød, Benjamin Vorland (4. mars 2026). «Reuters: Tre amerikanske embetsfolk sier USA sto bak angrepet mot iransk krigsskip utenfor Sri Lanka». NRK. Besøkt 4. mars 2026.
  65. ↑ Beckhaug, Anette (5. mars 2026). «Norsk ekspert: - Direkte feil». Dagbladet. Besøkt 5. mars 2026. «Han lister opp flere tilfeller av krigsskip som har blitt torpedert av ubåter siden krigen tok slutt i 1945: Det indiske skipet INS Khukri ble torpedert av den pakistanske ubåten PNS Hangor i 1971 i forbindelse med den tredje indisk-pakistanske krigen. Den argentinske krysseren ARA General Belgrano ble torpedert av den britiske ubåten MS Conqueror under Falklandskrigen i 1982. Den sørkorenaske korvetten ROKS Cheonan ble torpedert av en nordkoreansk ubåt i 2010.»
  66. ↑ Hansen, Lasse; Varsi, Hege (14. mars 2026). «USA har angrepet Kharg-øya i Iran: – Big bang for oljeprisen». E24. Besøkt 14. mars 2026.
  67. ↑ Grasmo, Julie (14. mars 2026). «USA har angrepet sentral iransk oljeøy i Persiabukta». NRK. Besøkt 14. mars 2026.
  68. ↑ «Kharg Island: Why has it been targeted by the US?». www.bbc.com (på engelsk). 14. mars 2026. Besøkt 14. mars 2026.
  69. 1 2 Burke, Jason (1. mars 2026). «‘Sixty seconds, that’s all it took’: the clinical Israeli-US operation to kill Ali Khamenei». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2026.
  70. 1 2 3 «'Decimated'? The Iranian leaders killed in Israeli-US war». France 24 (på engelsk). 20. mars 2026. Besøkt 27. mars 2026.
  71. ↑ «Iranian security chief Ali Larijani killed in Israeli strike». www.bbc.com (på engelsk). 17. mars 2026. Besøkt 27. mars 2026.
  72. 1 2 https://www.aljazeera.com/news/2026/3/1/who-are-irans-senior-figures-killed-in-us-israeli-attacks
  73. ↑ «Death of Ali Larijani deepens crisis at heart of Iran's leadership». www.bbc.com (på engelsk). 18. mars 2026. Besøkt 18. mars 2026.
  74. ↑ «The killing of Ali Larijani weakens Iran—but at a cost». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 18. mars 2026.
  75. ↑ «Who is Mohammad Bagher Zolghadr? The hard‑line commander now shaping Iran’s security after Larijani’s death». The Times of India. 25. mars 2026. ISSN 0971-8257. Besøkt 25. mars 2026.
  76. ↑ Reuters (30. mars 2026). «Iran confirms death of IRGC Navy chief Alireza Tangsiri». The Times of Israel (på engelsk). ISSN 0040-7909. Besøkt 30. mars 2026.
  77. ↑ Burke, Jason (26. mars 2026). «IRGC naval commander killed in Israeli strike was hardliner who understood power of strait of Hormuz». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. mars 2026.
  78. ↑ «Israel targets Iran’s leaders with lethal expertise using new AI platform». The Washington Post (på engelsk). 30. mars 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 31. mars 2026.
  79. ↑ «Will Gulf states enter the Iran conflict?». dw.com (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  80. ↑ «Se kortet: Meldinger om angreb og eksplosioner i flere lande efter Iran-angreb». Politiken - Den levende avis (på dansk). 28. februar 2026. Besøkt 28. februar 2026.
  81. ↑ Jensen, Emil Vincent Sarrouw (28. februar 2026). «Khamenei vil holde tale inden længe, meddeler iransk stats-tv». nyheder.tv2.dk (på dansk). Besøkt 28. februar 2026.
  82. 1 2 Jensen, Emil Vincent Sarrouw (28. februar 2026). «Angreb er ulovlige, siger Irans udenrigsminister». nyheder.tv2.dk (på dansk). Besøkt 28. februar 2026.
  83. 1 2 3 Greene, Connor (6. mars 2026). «How Locked Down Is Travel in the Middle East?». TIME (på engelsk). Besøkt 7. mars 2026.
  84. ↑ Lillegård, Henning (1. april 2026). «- En politisk hengemyr». Dagbladet. Besøkt 2. april 2026.
  85. ↑ Down, Aisha (2. mars 2026). «Internet blackout is tool of desperate regime to isolate Iranians, say experts». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2026.
  86. ↑ Behrooz, Parin (18. mars 2026). «Iran Maintains Near-Total Internet Blackout Amid U.S.-Israeli Strikes». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. mars 2026.
  87. ↑ Mahoozi, Sanam; Dahir, Abdi Latif (21. mars 2026). «Internet Blackout Keeps Iranians From Reaching Loved Ones During Nowruz Holiday». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. mars 2026.
  88. ↑ «How Iranians are evading internet blocks to contact family abroad». www.bbc.com (på engelsk). 15. mars 2026. Besøkt 21. mars 2026.
  89. ↑ Iran War Exposes Civilian Risks in Internet Shutdowns  - Newsweek
  90. ↑ https://www.reuters.com/business/energy/iran-conflict-disrupts-global-shipping-tankers-are-stranded-damaged-2026-03-02/
  91. ↑ «Strait of Hormuz ship traffic slows to a crawl. Here's what to know about the key oil waterway. - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 2. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026.
  92. ↑ Ogre, Mathias; Vågen, Mikkel Rildå; Høgseth, Martin Hagh (2. mars 2026). «Oljeprisen stiger brått etter Iran-trussel: – De er presset opp i et hjørne». E24. Besøkt 2. mars 2026.
  93. ↑ Bø, Emma; Hansen, Lasse (6. mars 2026). «Hormuzstredet: Kun to passeringer siste døgn». E24. Besøkt 7. mars 2026.
  94. ↑ Brustad, Line (6. mars 2026). «Snur etter trussel om Hormuzstredet». Dagbladet. Besøkt 7. mars 2026.
  95. ↑ «Uakseptable angrep på sivile skip – endrer til forbud» (på norsk). Sjøfartsdirektoratet. 12. mars 2026. Besøkt 13. mars 2026.
  96. ↑ «How wars are adding hours to your flights». The Economist. 12. mars 2026. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. mars 2026.
  97. ↑ Utenriksdepartementet (28. februar 2026). «Uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide om angrepene i Iran». Regjeringen.no. Besøkt 2. mars 2026.
  98. ↑ Langset, Mona (28. februar 2026). «Eksperter: – Dette angrepet er ulovlig». VG (på norsk). Besøkt 2. mars 2026.
  99. ↑ Garrett, Luke (2. mars 2026). «Congress gears up for vote on Trump's war powers in Iran — after the battle began». NPR (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026.
  100. ↑ Cole, Dan Berman, Devan (28. februar 2026). «Are Trump’s strikes against Iran legal? Experts are skeptical | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026.
  101. ↑ «Why did US and Israel attack Iran and how long could the war last?». www.bbc.com (på engelsk). 1. april 2026. Besøkt 1. april 2026.
  102. ↑ «BBC Audio | Weekend | Iran war: Civilian death toll mounts». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 1. april 2026.
  103. ↑ «How many people have been killed in the US-Israel war on Iran?». The Independent (på engelsk). 3. april 2026. Besøkt 3. april 2026.
  104. ↑ Christou, William; Tondo, Lorenzo; Holmes, Oliver (4. april 2026). «Death, displacement and military duties: children plunged into crisis by Middle East war». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. april 2026.
  105. ↑ Christou, William; Tondo, Lorenzo; Holmes, Oliver (4. april 2026). «Death, displacement and military duties: children plunged into crisis by Middle East war». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. april 2026.
  106. ↑ Ito, Ayaki. «UNHCR: Up to 3.2 million Iranians temporarily displaced in Iran as conflict intensifies». UNHCR (på engelsk). Besøkt 12. mars 2026.
  107. ↑ https://www.forbes.com/sites/andyjsemotiuk/2026/03/05/how-the-iran-conflict-may--fuel-a-new-international-refugee-crisis/
  108. ↑ Grasmo, Julie (9. mars 2026). «Olje i kryssilden i Midtøsten: Hvordan vil det påvirke verdensøkonomien?». NRK. Besøkt 13. mars 2026.
  109. ↑ Størbu, Martin Kynningsrud; NTB (9. mars 2026). «Sier nei - griper ikke inn». DinSide. Besøkt 13. mars 2026.
  110. ↑ Njøsen, Frank Helge (12. mars 2026). «Selv om Iran-krigen skulle ende nå: Vil få to år med høyere oljepris». Finansavisen. Besøkt 13. mars 2026. «Selv om krigen i Iran skulle være over i dag, vil vi slite med høyere oljepris de neste to årene enn vi ellers ville ha hatt, mener Erik Tønne i Clarksons.»
  111. ↑ «Økonomi­professor spår bensinpriser opp mot 35 kroner literen». MN24. 12. mars 2026. Besøkt 13. mars 2026.
  112. ↑ Solli, Morten (12. mars 2026). «Skrekk-varsel: – Astronomiske priser». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. mars 2026.
  113. ↑ «How Iran is making a mint from Donald Trump’s war». The Economist. 29. mars 2026. ISSN 0013-0613. Besøkt 29. mars 2026.
  114. ↑ Stenvaag, Sigbjørn Lægdene (8. mars 2026). «Slakter Trump: – Din motbydelige lille mann». Nettavisen (på norsk). Besøkt 14. mars 2026.
  115. ↑ Tronstad, Live; Solberg-Power, Elise D. (28. februar 2026). «Trump: – Vårt mål er å forsvare det amerikanske folk». E24. Besøkt 1. mars 2026. «Vårt mål er å forsvare det amerikanske folket ved å eliminere overhengende trusler fra det iranske regimet»
  116. ↑ «Trump om Iran-angrepet: Amerikanske liv kan gå tapt». www.aftenposten.no. 28. februar 2026. Besøkt 1. mars 2026.
  117. ↑ NTB (22. februar 2026). «Trump ruster opp i Midtøsten: – Vurderer angrep». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 1. mars 2026.
  118. ↑ Jakobsen, Karl Martin; Jakobsen, Karl Martin (13. oktober 2017). «Trumps knallharde dom over Iran: - Verdens største statlige sponsor av terror». Dagbladet. Besøkt 1. mars 2026.
  119. ↑ «In maps: Second day of strikes across Iran and the Middle East». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026.
  120. ↑ Ekern, Simen (3. mars 2026). «Den italienske forsvarsministerens ferie viser hvor langt utenfor Europa var da krigen startet (+)». DN.no. Besøkt 7. mars 2026.
  121. ↑ Sauer, Pjotr; Tondo, Lorenzo; Connolly, Kate (2. mars 2026). «Private jet prices soar as wealthy scramble to leave Dubai». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2026.
  122. 1 2 «How the world has reacted to US and Israeli strikes on Iran». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 7. mars 2026.
  123. ↑ Mason, Rowena; Crerar, Pippa; Topping, Alexandra (5. mars 2026). «US did not share details with the UK before attacking Iran, sources say». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2026.
  124. ↑ Lally, Matthew (5. mars 2026). House Appropriations committee member says Pentagon has been ‘unresponsive’ over cost of Iranian operation | CNN (på engelsk). Besøkt 5. mars 2026.
  125. ↑ https://www.forbes.com/sites/alisondurkee/2026/03/03/how-trumps-war-with-iran-could-have-already-cost-over-1-billion/
  126. ↑ «The Trump Administration’s Reckless War in Iran Has Already Cost More Than $5 Billion». Center for American Progress (på engelsk). 3. mars 2026. Besøkt 5. mars 2026.
  127. ↑ «Staggering amount Trump’s Iran war is estimated to cost American economy». The Independent (på engelsk). 4. mars 2026. Besøkt 6. mars 2026.
  128. ↑ Bove, Tristan (4. mars 2026). «Despite a $200 billion price tag, Trump admits the Iran war could just swap one bad leader for another». Fortune (på engelsk). Besøkt 7. mars 2026. «Kent Smetters, director of the Penn Wharton Budget Model, recently told Fortune the total economic toll on the U.S. could reach as high as $210 billion. This figure accounts for direct military expenditures—estimated at up to $95 billion—alongside massive disruptions to trade, energy markets, and financial conditions around the globe.»
  129. 1 2 3 4 «»Det næste angreb vil blive langt værre«, advarer Trump. Afslører han også USA's begrænsninger?»Betalt abonnement kreves. Politiken - Den levende avis (på dansk). 2. februar 2026. Besøkt 28. februar 2026.
  130. ↑ Melanie Swan. Kieran Kelly. «Mohammed bin Salman ‘secretly lobbied Trump to attack Iran’». Besøkt 1. mars 2026. «Mohammed bin Salman, the Saudi crown prince, argued in favour of an attack during multiple phone calls with Donald Trump in the past month, sources told the Washington Post.»
  131. ↑ https://time.com/7358425/trump-iran-massive-armada-nuclear-deal/
  132. ↑ «Over 150 U.S. aircraft sweep into Europe, Middle East as Trump mulls strikes». The Washington Post (på engelsk). 24. februar 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 1. mars 2026.
  133. ↑ «US build-up of warships and fighter jets tracked near Iran». www.bbc.com (på engelsk). 20. februar 2026. Besøkt 1. mars 2026.
  134. ↑ Borger, Julian (28. februar 2026). «Trump’s unprovoked attack on Iran has no mandate – or legal basis». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. mars 2026.
  135. ↑ Gimse, Lars Martin; Halvorsen, Tharald (4. mars 2026). «Avslørt av kameraer». Dagbladet. Besøkt 5. mars 2026.
  136. ↑ Kinne, Kristina (13. mars 2026). «New York Times: Trump feilvurderte Iran». VG (på norsk). Besøkt 13. mars 2026.
  137. 1 2 Todal, Per Anders (6. mars 2026). «(+) Med rett til å drepe». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 1. april 2026.
  138. ↑ Ruehl, Marie-Rose Sheinerman, Isabel (6. mars 2026). «Six Days of War, 10 Rationales». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 1. april 2026. «So far, the Trump administration has offered at least 10 separate rationales in just six days. (...) The reason for war, he said, is to eliminate “imminent threats” from the Iranian regime—threats that “directly endanger the United States, our troops, our bases overseas, and our allies throughout the world.” (Let’s call this Rationale No. 1: the imminent threat.)»
  139. 1 2 Kværnes, Martin (28. februar 2026). «Hellestveit om Iran-angrepet: – Nå er det et fullstendig annet «ball game» (+)». DN.no. Besøkt 4. mars 2026.
  140. ↑ Mjaaland, Ola (2. mars 2026). «Hegseth: – Dette er ikke en krig for regimeskifte». NRK. Besøkt 2. mars 2026.
  141. ↑ Lowell, Hugo; One, Hugo Lowell aboard Air Force (8. mars 2026). «Trump vague on Iran’s ‘unconditional surrender’ as he refuses to rule out US troop deployment». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. mars 2026.
  142. ↑ Kvaale, Vegard Kristiansen (7. mars 2026). «- Trump har nesten aldri en plan». Dagbladet. Besøkt 8. mars 2026.
  143. ↑ Lepore, Jill (3. mars 2026). «Do U.S. Presidents Have the Power to Declare War?». The New Yorker (på engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 1. april 2026.
  144. ↑ NRK (28. februar 2026). «Eide: – Ikke i tråd med folkeretten». NRK. Besøkt 2. mars 2026.
  145. ↑ «'Unilateral' attack on Iran not backed by international law - Spain FM». euronews (på engelsk). 2. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026.
  146. ↑ McIlroy, Tom; editor, Tom McIlroy Political (1. mars 2026). «Supporting ‘illegal aggression’ against Iran ‘the worst thing’ Australia could do, international law experts say». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. mars 2026.
  147. ↑ «Iran war: Germany's chancellor strikes a cautious tone». dw.com (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026.
  148. ↑ NRK (3. mars 2026). «Trump om Iran: - Om noe, var det kanskje jeg som tvang Israel til å handle». NRK. Besøkt 4. mars 2026.
  149. ↑ Jones, Sam (2. mars 2026). «Spain denies US permission to use jointly operated bases to attack Iran». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2026.
  150. ↑ https://www.euronews.com/my-europe/2026/02/28/europe-reacts-to-us-and-israeli-attack-on-iran-as-military-operation-spills-into-wider-reg
  151. ↑ «Where does Europe stand on the US-Israel war with Iran?». dw.com (på engelsk). Besøkt 7. mars 2026.
  152. ↑ «UK will allow US to use bases to strike Iranian missile sites, says Starmer». www.bbc.com (på engelsk). 2. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026.
  153. ↑ Walker, Peter; correspondent, Peter Walker Senior political (2. mars 2026). «UK ‘took far too long’ to let US use its airbases to attack Iran, Trump says». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2026.
  154. ↑ «Donald Trump must stop soon». The Economist. 5. mars 2026. ISSN 0013-0613. Besøkt 7. mars 2026.
  155. ↑ Siddique, Haroon; correspondent, Haroon Siddique Legal affairs (2. mars 2026). «What is the legality of the US and Israeli attacks on Iran?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. mars 2026.
  156. ↑ Schneid, Rebecca (21. februar 2026). «Did Trump Have the Legal Authority to Strike Iran?». TIME (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026.
  157. ↑ Cole, Dan Berman, Devan (28. februar 2026). «Are Trump’s strikes against Iran legal? Experts are skeptical | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026.
  158. ↑ «Hamas urges key ally Iran to halt attacks on Gulf states». www.bbc.com (på engelsk). 14. mars 2026. Besøkt 18. mars 2026.
  159. ↑ Nyborg, Øyvind (8. april 2026). «USA hevder de har vunnet krigen». NRK. Besøkt 8. april 2026.
  160. ↑ «What we know about the US and Iran's ceasefire deal». www.bbc.com (på engelsk). 8. april 2026. Besøkt 8. april 2026.
  161. ↑ «At least 182 killed across Lebanon in large wave of Israeli strikes». www.bbc.com (på engelsk). 8. april 2026. Besøkt 10. april 2026.
  162. ↑ NTB (8. april 2026). «Barth Eide: Sharifs våpenhvile-kunngjøring gjaldt også Libanon». Nettavisen (på norsk). Besøkt 10. april 2026.
  163. ↑ Vassnes, Tora Alfsdotter (9. april 2026). «Hizbollah angriper – mener Israel har brutt våpenhvilen». NRK. Besøkt 10. april 2026.
  164. ↑ «Lebanon thought there was a ceasefire - then Israel unleashed deadly blitz». www.bbc.com (på engelsk). 9. april 2026. Besøkt 10. april 2026.
  165. ↑ Hütt, Maren Olava; Norman, Mona Grivi; Viland, Joakim Midtbø; NTB (11. april 2026). «Trump: – Vi er i gang med å rydde opp i Hormuzstredet». VG (på norsk). Besøkt 11. april 2026.
  166. ↑ «Majority of ships in Hormuz Strait linked to Iran amid ceasefire | The Jerusalem Post». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 10. april 2026. Besøkt 11. april 2026.
  167. ↑ «Strait of Hormuz: How many ships are getting through?». www.bbc.com (på engelsk). 10. april 2026. Besøkt 11. april 2026.
  168. ↑ «Trump started the Iran war with 5 goals. How far has he gotten?». The Washington Post (på engelsk). 10. april 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 11. april 2026.
  169. ↑ Mikkelsen, Sigurd Falkenberg (8. april 2026). «En seier for Iran». NRK. Besøkt 12. april 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iran-krigen_2026&oldid=25740842»