Wikipedia:Kandidatsider
VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.
For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.
I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.
Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.
Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.
Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.
Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.
Kriterier for vurdering av artikler
[rediger kilde]Vurderingen av anbefalte artikler og gode lister og portaler varer minst én uke. Vurderingen av utmerkede artikler varer minst to uker.
- Anbefalte artikler
|
En anbefalt artikkel bør:
|
I tillegg bør den:
|
- Utmerkede artikler
Alle kriteriene for «anbefalt» gjelder også for «utmerkede artikler». I tillegg bør en utmerket artikkel:
|
|
Det er en fordel om de mest relevante underartiklene eksisterer, ihvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de befinner seg innenfor samme tema, men det er ikke noe krav om at artiklene skal være fri for røde lenker.
- Gode lister og portaler
Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler
- Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
- Gode lister skal være ryddig presentert, med godt språk, fyldig innledning, i tråd med stilmanualene og ha en stabil redigeringshistorie.
- De bør også være illustrert med relevante bilder. Disse må ha en korrekt utfylt bildelisens og en alternativ tekst for skjermlesere
- Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler. Lister med mange enheter kan ha kortere underartikler enn lister med få artikler, men alle enkeltartiklene bør være over stubbnivå.
- Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.
Hvordan foreslå artikler
[rediger kilde]For å foreslå en artikkel, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)
| I. | Rediger (sidenavn).
Skriv inn følgende tekst helt øverst på diskusjonssiden til artikkelen:
|
| II. | Lag avstemningssiden
|
| III. | Legg til en linje på diskusjonssiden.
Følg denne lenken og legg til en linje øverst blant forslagene slik:
Da er du ferdig! Du har nominert en artikkel til å bli anbefalt/utmerket. |
Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært nominert tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)
Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du legge inn en kort notis på Wikipedia:Torget. Du kan for eksempel bruke denne malen:
{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[Wikipedia:Anbefalte artikler|WP:AA]].
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}} På Wikipedia:Portal/Oppslagstavle kan du også legge inn en notis om kandidatvurderingen ved hjelp av Mal:La stå.
Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (Erstatt kode med en av disse kodene: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i selve artikkelen ({{anbefalt}}, {{utmerket}}, {{god liste}} eller {{god portal}}) og på dens diskusjonsside ({{anbefalt artikkel}}, {{utmerket artikkel}}, eller {{gode lister}}
Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket eller anbefalt artikkel, er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside med {{UA-vedlikehold}}, og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.
Kandidater og kommentarer
[rediger kilde]Anbefalte artikler
[rediger kilde]Her er Trygve W Nodeland tilbake med en ny og interessant artikkel om Tysklands historie. Som vanlig pent satt opp og godt beskrevet. Frankemann (diskusjon) 16. apr. 2026 kl. 21:39 (CEST)
Anbefalt
[rediger kilde]
For Frankemann (diskusjon) 16. apr. 2026 kl. 21:39 (CEST)- For Znuddel (diskusjon) 16. apr. 2026 kl. 21:48 (CEST)
- For 90sveped (diskusjon) 16. apr. 2026 kl. 22:37 (CEST)
- For Patandor (diskusjon) 17. apr. 2026 kl. 12:31 (CEST)
- For --Hilsen Erik d.y. 18. apr. 2026 kl. 09:43 (CEST)
- For --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. apr. 2026 kl. 11:17 (CEST)
- For Ulflarsen (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 21:23 (CEST)
Kommentarer
[rediger kilde]Interessant og viktig artikkel, som jeg vil forsøke å komme meg gjennom de nærmeste dagene. Et par raske anmerkninger, for det første er det litt påfallende at artikkelen ikke har noen interwiki-lenker. Det er mulig at det kommer av at tilsvarende artikler på andre språkversjoner av Wikipedia dekker både Tyskland og Østerrike, mens denne artikkelen synes å kun dekke Tyskland, uansett bør det undersøkes. Det andre er kobling til Overgangsoppgjør, transititional justice på engelsk, som synes å være standard term for dette. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2026 kl. 15:50 (CEST)
- Denne artikkelen er en underartikkel av artikkelen Avnazifisering, som har mange interwikilenker. Avnazifiseringen skjedde jo også i Østerrike, og vel også i Ungarn. Før jeg begynte på denne artikkelen var også begrepet anvendt for dagens Ukraina. Da er man imidlertid utenfor begrepet slik det ble definert i Potsdam-konferansen og senere av historikerne. Kort fortalt ville jeg gjerne gjøre artikkelen kortest mulig. Jeg konsentrerte meg om kjernebegrepet, og om Tyskland. Legg merke til at jeg også har laget en underartikkel om de konkrete prosessreglene. Det hadde også gått an å dele opp Avnazifiseringen i Tyskland i fire underartikler, en for hver av de fire sonene, men det ble nå ikke slik. 13000 bytes er ikke altfor langt.
- Overgangsoppgjør er et ukjent begrep for meg. Kanskje er det noe å koble til. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2026 kl. 16:06 (CEST)
- Jeg ser at overgangsoppgjør er noe som likner på det tyskerne kaller de:Vergangenheitsbewältigung. Det er en artikkel vi også bør ha. Men da taler man om den offentlig diskusjon, og et oppgjør med tankegodset i fortiden. Avnazifiseringen, på tysk Entnazifisierung, er altså et helt konkret tiltak, igangsatt - og formelt avsluttet - av de allierte. Det var ikke engang meningen at tyskerne skulle delta på dette. Overgangsoppgjør eller Vergangenheitsbewältigung oppfatter jeg er mer generelle begreper, og da skal det skje noe i «mindsettet» til befolkningen. Avnazifiseringen var noe helt konkret og tidsbegrenset. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2026 kl. 16:22 (CEST)
- Overgangsoppgjør er vel - slik jeg forstår det - en ganske bred kategori, som omfatter en rekke tiltak man kan ta etter et diktatur eller en totalitær statsledelse har falt. Begrepet dekker - igjen slik jeg overfladisk oppfatter det - hendelser etter andre verdenskrig, men synes utviklet på bakgrunn av det.
- Følgelig bør ikke overgangsoppgjør være noe sentralt emne i artikkelen, og jeg er usikker på om det i det hele tatt bør nevnes, men i såfall i ettervirkningene av avnazifiseringen i Tyskland, se artikkel på tyskspråklig Wikipedia om emnet. Muligens holder det å legge inn en lenke til overgangsoppgjør i seksjonen se også? Ulflarsen (diskusjon) 18. apr. 2026 kl. 13:20 (CEST)
- Det er mulig at avnazifiseringen er et overgangsoppgjør, men jeg vet ikke. Språklig er det vel det, for det var jo ikke meningen å være evigvarende oppgjør. Samtidig er dette i og for seg alminnelige uttrykk anvendt av samfunnsvitere på et så høyt nivå at jeg jo ikke kan være sikker på om jeg forstår dem. De som mener de forstår seg på kan vel skrive det under Se også, men jeg kommer ikke til å gjøre det. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2026 kl. 14:10 (CEST)
- Jeg ser at overgangsoppgjør er noe som likner på det tyskerne kaller de:Vergangenheitsbewältigung. Det er en artikkel vi også bør ha. Men da taler man om den offentlig diskusjon, og et oppgjør med tankegodset i fortiden. Avnazifiseringen, på tysk Entnazifisierung, er altså et helt konkret tiltak, igangsatt - og formelt avsluttet - av de allierte. Det var ikke engang meningen at tyskerne skulle delta på dette. Overgangsoppgjør eller Vergangenheitsbewältigung oppfatter jeg er mer generelle begreper, og da skal det skje noe i «mindsettet» til befolkningen. Avnazifiseringen var noe helt konkret og tidsbegrenset. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2026 kl. 16:22 (CEST)
Hei. Jeg har noen spørsmål og kommentarer til avsnittet "Særlig om den sovjetiske okkupasjonssonen". Kanskje det kan brukes til å klargjøre teksten noe:
«I den sovjetiske okkupasjonssonen var ombyggingen av nærings- og samfunnsliv i et sosialistisk perspektiv, en viktig del av prosessen. Frem til 1949 ble nærmere 520 000 personer fjernet fra sine stillinger og erstattet av kommunister.» Hva kvalifiserte for å være kommunist? Var det partitilhørighet i KPD/SED?
«Det hemmelige politiet fengslet et stort antall nazister samt andre politiske motstandere.[11]» Var dette sovjetisk politi av noe slag?
«I øst-sonen var det antifascistiske komiteer som på våren 1945 hadde ansvaret for utrenskningene, men disse oppgavene ble i løpet av sommeren overtatt av KPD.» Hvordan kom disse komitéene istand, og hvem satt i dem før KPD etter hvilken sommer? Jeg tror KPD ble SED allerede i 1946.
«For eksempel fremsatte en distriktsdommer ønske om at landet neste år måtte være «renset for nazister» («nazirein»).» Det er sikkert et verifiserbart utsagn, men jeg synes det virker anekdotisk med et tilfeldig utsagn fra en "disktriktsdommer".
«Tyskerne i Leipzig og Dresden diktet opp historier for å kunne ansette tidligere nazister,» Var dette noe som foregikk bare i disse byene - jeg tror det var et generelt fenomen. "Tyskerne" virker noe uspesifisert. Hvem skulle ellers ansette i Tyskland.
Hilsen ~2026-14540-57 (diskusjon) 19. apr. 2026 kl. 13:18 (CEST)
- Jeg skal svare IP-en så langt jeg kan fremkalle kildene idag som nb.no er stengt.
- Jeg har justert teksten noe i hht kildene. Det var okkupasjonsmaktene og her sovjetrusserne som ansatte, ikke tyskerne, og det har jeg nå fremhevet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 09:53 (CEST)
- «Kommunist». Jeg vet ikke hva som skulle til for å være «kommunist», men det var altså de sovjetiske myndighetene som frem til 1949 styrte, også formelt. Da var det vel noen de følte seg trygge på.
- Jeg har gjort noen presieringer i teksten med hensyn til hvem det var som arresterte.
- «Komiteenes etablering» Som det fremgår av artikkelen oppsto disse komiteene «på eget initiativ». Kilden forteller at « es waren vor allem Männer der Arbeiterbewegung, die sich zur kollektiven Selbsthilfe und mit dem Ziel, Schuldige der Gerechtigkeit zu überantworten, zusammenfanden. » Jeg har i andre sammenhenger sett henvisninger til såkalte «kameratdomstoler». Det kan ha dreid seg om noe liknende, men jeg har ikke villet trekke noen sammenlikning, da jeg mener det ville vært OR.
- Når det gjelder de to siste spørsmålene, må jeg vente til nb.no åpner.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2026 kl. 14:52 (CEST)
Hei igjen. Jeg har noen flere spørmsål:
- Under avsnitttet "Kulturpolitikk" heter det: «Kulturpolitikken ble formet med tanke på fremtiden, men det ble også ansett nødvendig å komme i kontakt med den voksne tyske befolkning.» Betyr det at dette var noe som først og fremst rettet seg mot barn og ungdom?
- Kringkasting er sparsommelig beskrevet som et ledd i de alliertes påvirkning. RIAS-Berlin spilte her en rolle.
Mvh ~2026-14540-57 (diskusjon) 19. apr. 2026 kl. 17:43 (CEST)
- «Kulturpolitikk» Nei, det hadde ikke noe med barn og ungdom å gjøre. Kulturpolitikken skulle bygge fremtidens demokrati, men det var også nødvendig å komme i kontakt med den voksne delen av befolkningen av andre hensyn, for eksempel for å passivisere dem gjennom underholdning. Jeg har forsøkt å tydeliggjøre teksten. Kilden sier «Die Bildungspolitik war im Rahmen der Demokratisierungsbemühungen ein Wechsel auf die Zukunft; es bestand aber zugleich die Notwendigkeit, möglichst sofort und unmittelbar auf die Erwachsenen in Deutschland einzuwirken.»
- Kulturpolitikken ligger strengt tatt utenfor temaet «avnazifiseringen», som billedlig talt dreier seg om «avskilting» av enkeltpersoner, men også i videre forstand av gateskilt. Avnazifiseringen dreide seg ikke om «påvirkning», men å «luke i bedet». Adenauers advarsel mot ikke å gå for langt, illustrerer dette: «man heller ikke ut det skitne vannet før man har fått et nytt og friskt et.» Kulturpolitikken og påvirkningen går over i en av de andre «D-er», altså det amerikanerne hadde kalt «Democratisation» , men det er vanskelig å sette en klar grense. Bundeszentrale für politische Bildung er en viktig institusjon i kultur- og demokratiseringsprosessen. Jeg synes ikke vi skal utvide dette avsnittet, for eksempel ved å vekte bestemte presseorganer mot hverandre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 10:11 (CEST)
- Nå skjønner jeg av kildesitatet at du har oversatt "Bildungspolitik" med "Kulturpolitikk". Dette er feil. "Bildung" betyr utdanning. Altså utdanningspolitikken ble utformet med tanke på framtiden, men man villr også nå de voksne osv. Da gir dette mening.Jeg trakk ellers fram RIAS fordi du spesifikt nevner NWDR som britene etablerte. Mvh ~2026-14540-57 (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 20:42 (CEST)
Denne setningen:
Håndteringen kunne være hardhendt, blant annet ved at tidligere medlemmer av NSDAP måtte bære hakekors på klærne sine.
-stusser jeg over. At en gruppe mennesker tvinges til noe slikt er selvfølgelig uhørt i dag, men gitt datidens situasjon (over 20 millioner døde i Sovjetunionen) synes det ikke særlig hardhendt. Foreslår at leddsetningen, altså fra "blant annet..." fjernes og/eller omskrives. Ulflarsen (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 15:36 (CEST)
Denne setningen:
Det var behov i Vesten for å knytte Vest-Tyskland til seg.
-Vesten er svært generelt, bør det ikke heller stå de vest-allierte? Ulflarsen (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 21:13 (CEST)
Artikkelen dekker et interessant og relativt lite behandlet tema i norsk kirke- og okkupasjonshistorie, med særlig vekt på to sentrale radioprekener og deres samtidige og ettertidige betydning. Ikke viste jeg at denne presten fikk så stor betydning for landssvikoppgjøret, så dette var meget interessant å lese om. Artikkelen er skrevet med nøytralitet, god kildebruk og tydelig struktur av Ulf Larsen. Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 22:25 (CEST)
Anbefalt
[rediger kilde]Kommentarer
[rediger kilde]Om det var mulig å finne noen flere illustrasjoner ville det vært kjærkommet. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2026 kl. 22:25 (CEST)
