Blåstrupe (Luscinia svecica, Bluethroat)

Blåstrupe er en fugl jeg lenge har ønsket meg på brikka, den er vanligvis ikke å se her i lavlandet i Rogaland. Stor ble iveren da jeg hadde rigget meg til for å ta bilde av noe jeg trodde var Rødstjert men viste seg å være en Blåstrupe. Tenk at den dukket opp her i Eigersund og ble værende nesten en uke. Selv om denne ungfuglen ikke har de kraftige sommerfargene, så synes jeg det er en flott fugl.

Blåstrupen som er en fugleart i trostefamilien finner vi i områdene rett over skoggrensa og helst i heier med mye vier og bjørkeskog. Hannen har et blått felt over strupe og bryst som avgrenses mot brystet av et svart, et smalt hvitt og et rødbrunt bånd. Den skandinaviske formen har en rødbrun flekk i det blå feltet, mens flekken er hvit hos den mellom- og søreuropeiske formen. Oversiden er brungrå og buken hvit. Hunnen mangler som oftest helt det blå og rødbrune i brystet, men har liksom hannen rustrødt felt på indre del av halen. Dette ses tydelig når den vipper med halen, som den har for vane å gjøre i sittende stilling. Blåstrupen er glimrende sanger, helst om natten eller i skumringen. Hekker vanligvis i bjørkeskog og vierkratt i våre fjellstrøk i Sør-Norge, og i Nord-Norge, reiret plasseres på bakken. Trekkfugl, skandinaviske fugler overvintrer trolig i det sørlige Asia.

Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus, Common Redstart)

Traff denne Rødstjerten på Løvås i Sokndal, en fugl som jeg lenge har hatt på ønskelisten.


Rødstjert er en fugleart i trostefamilien. Vekt ca. 15–17 g, litt mindre enn kjøttmeis. Hannen har svart strupe og ansikt med hvit panne. Brystet og halen, som stadig pendler fort opp og ned, er rødbrune. Hunnen er ellers nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk og høres ofte om natten. Ruger i hele Europa til Sentral-Asia, i Norge over hele landet fra byenes parker til opp i fjellskogen. Den norske bestanden synes å ha hatt en tilbakegang siden 1960-årene, særlig i lavlandet i Sørøst-Norge. Legger reiret i mange former for hull og til dels i fuglekasser. De 6–7 eggene er mørkeblå, mens den vanligste fuglekassearten, svarthvit fluesnapper, har mer lyseblå egg. Eggene ruges i 2 uker, og ungene forlater reiret etter 14–15 dager. Reirmaterialet er strå, mose og mer fjær enn hos svarthvit fluesnapper.

Buskskvett (Saxicola rubetra, Whinchat)

Denne Buskskvetten fant jeg på Lomeland i Eigersund.

Buskskvett er en fugleart i trostefamilien og omtrent på størrelse med en kjøttmeis. Isse, rygg og haledekkfjær er spraglet i svart og brunt. Undersiden er blek brungul til hvit. Hvit stripe over øyet og mørkebrune kinn hos hunnen, hos hannen svarte kinn og svarte og hvite vingetegninger. Den er vanlig som hekkefugl i Norge over mesteparten av Sør- og Midt-Norge. Holder til i åpent landskap fra kysten og opp til bjørkebeltet. Reiret har de på bakken. De 5–7 mørkt blågrønne eggene, som også kan ha enkelte brunaktige flekker, ruges av hunnen og klekkes ut etter 12–14 dager. Buskskvetten er trekkfugl.