Alaskasnipe (Calidris melanotos, Pectoral Sandpiper)

Alaskasnipe på Nærlandstranda. Satt lenge å ventet på at denne snipa skulle vise seg, dessverre ble jeg ikke oppmerksom på den i mylder av andre sniper før den skulle til å forflytte seg. Fikk slengt av fire-fem skudd før den fløy.

Alaskasnipe kjennes på skarp grense mellom stripet bryst og hvit mage. Vadefugl som hekker på tundraen gjennom de arktiske deler av Nord-Amerika og Øst-Sibir. Forekommer ofte langs europeiske kyster i trekktiden. Arten påtreffes årlig i Norge, vesentlig på kysten av Vestlandet.

Alaskasnipe (Calidris melanotos, Pectoral Sandpiper)

Alaskasnipe på Nærlandstranda. Satt lenge å ventet på at denne snipa skulle vise seg, dessverre ble jeg ikke oppmerksom på den i mylder av andre sniper før den skulle til å forflytte seg. Fikk slengt av fire-fem skudd før den fløy.

Alaskasnipe kjennes på skarp grense mellom stripet bryst og hvit mage. Vadefugl som hekker på tundraen gjennom de arktiske deler av Nord-Amerika og Øst-Sibir. Forekommer ofte langs europeiske kyster i trekktiden. Arten påtreffes årlig i Norge, vesentlig på kysten av Vestlandet.

                  

Sotsnipe (Tringa erythropus, Spotted Redshank)

Sotsnipe fra Nærlandstranda på Jæren.

Sotsnipa er en fugleart i snipefamilien. Størrelse og bygning som gluttsnipe, kroppslengde 30 cm. Kullet består av 3–4 egg som legges på bakken i tørr vegetasjon. Eggene ruges av hannen i 22–24 døgn. Ungene er flygedyktige etter 25–27 dager. I Norge hekker sotsnipa nesten bare i Finnmark.  Bortsett fra i vårt nordligste fylke, sees sotsnipa vanligst på høsttrekket. Trekkfugl som overvintrer sør til tropisk Afrika.

Polarsnipe (Calidris canutus, Red Knot)

Polarsnipe ved Nærland på Jæren.

Polarsnipe er en fugleart i snipefamilien. Den største av de såkalte småvaderne (slektenCalidris m.fl.). Ca. 25 cm lang, litt mindre enn rødstilk. Polarsnipen bygger reiret på bakken ganske nær vann.  Hunnen legger 3-4 egg. Begge foreldrene ruger eggene. I vår- og sommerdrakt med kobberbrun underside og brunspraglet overside. Hekker i høyarktiske områder, bl.a. fåtallig på Svalbard. Opptrer langs norskekysten under trekket. Gruntvannsområder i enkelte nordnorske fjorder er viktige rasteplasser under vårtrekket for hekkefugler fra Grønland og Canada. Sees ofte på Jæren og Lista i flokker på sørtrekk fra juli til oktober.

Lappspove (Limosa lapponica, Bar-tailed Godwit)

Lappspove ved Hå-stranda på Jæren

Lappspove er en fugleart i snipefamilien. Kalles også langnebb og rødspove pga. det lange, svakt oppoverbøyde nebbet og den kobberrøde undersiden i sommerdrakt (hvit underside høst og vinter). Ryggen er spraglet i mørkebrunt og grått. Stor som en liten småspove, men betydelig lettere, ca. 160–300 g. Hekker på myrer i Øst-Finnmark og videre gjennom Sibir og Alaska. De 4 eggene ruges i 21 dager. Trekkfugl som overvintrer langs kysten av Vest-Europa.

Sandlo (Charadrius hiaticula, Common Ringed Plover)

Sandlo ved Kvassheim på Jæren


En liten vadefugl med brun overside, hvit buk og strupe med svart halsring. Hvit panne under svart hodebånd som går bakover gjennom øyet.  Hekker med to underarter rundt det meste av Arktis og sør til Mellom-Europa, I Nore langs det meste av kysten og dessuten i visse høyfjellsområder. Reiret er en grunn grop i bakken og består av fin grus. De fire olivengrå eggene med mørke flekker ruges av begge foreldrene i 23–25 dager. Ungene er reirflyktere og blir flygedyktige ca. 24 dager gamle. Trekkfugl som overvintrer langs kystene av Vest-Europa og middelhavsområdet.

Rødstilk (Tringa totanus, Common Redshank)

Rødstilk på Jæren i dag!!

Rødstilk er en vadefugl på størrelse med heilo. Spraglet i mørkebrunt og hvitt, rødt nebb og lange, ildrøde ben. Ruger i Nord- og Øst-Europa og gjennom store deler av Asia. I Norge har den tilhold på myrer eller nær vann langs hele kysten og til dels i fjellet. Det intense, stakkato varselpipet minner om grønnstilkens. Reir i en gresstue eller annen grop på bakken. De fire gulbrune eggene med mørkebrune flekker ruges av begge kjønn i 24 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. fire uker. Trekkfugl.

Avosett (Recurvirostra avosetta, Pied Avocet)

Så denne Avosetten på Jæren i dag, en fugl jeg så for første gang. Gøy med nye arter.

Avosett er en slank vadefugl med smalt, svart og oppoverbøyd nebb. Svart hette, hvite vinger med svarte spisser og svarte striper på oversiden. Reiret er en grop i bakken, ofte i kolonier på 10–70 par. Legger 3–4 egg som ruges i 23–25 dager. Lever hovedsakelig av små virvelløse dyr som den får tak i ved å bevege nebbet horisontalt frem og tilbake mens den går fremover på grunt vann med mudderbunn.

Avosetten er trekkfugl som hekker i Europa nord til Sør-Skandinavia, samt videre østover gjennom Sentral-Asia til Stillehavet og over store deler av Afrika. Påtreffes langs kysten her i landet. Den hekket med noen få par på Jæren i perioden 1973–94, men påtreffes bare tilfeldig i øvrige deler av landet.

  

Tjeld

I dag så jeg mye Tjeld langs Jærkysten, så våren er i anmarsj.

Tjeld er en fugleart i tjeldfamilien. En stor vadefugl med svart hode, hals og ryggside, hvit buk, røde ben og langt, rødt nebb. Tjelden er utbred langs kysten det meste av Europa.  I Norge hekker den langs hele kysten og har i økende antall i nyere tid begynt å hekke ved ferskvann. Legger oftest eggene direkte på grus og småstein. De oftest 3 eggene ruges av begge kjønn i 24–27 dager. Ungene blir flygedyktige etter 6–7 uker. Livlig fugl med skarpe skrik. Tjelder er hovedsakelig trekkfugler men spredte eksemplarer kan overvintre langs hele kysten.